Arkiver for mars, 2008

Spennende og litt skremmende artikler om vitenskaplig publiserring

Det er spennende å følge med på debatten om vitenskaplig publisering for tida, dette er noe som engasjerer langt utenfor den ganske smale bibliotekverdenen. Denne artikkelen er et godt eksempel. Her hudflettes forlagene som seg hør og bør (Elsevier hadde sikkert overlevd med litt mindre enn to milliarder euro i overskudd), og det legges vekt på den håpløse situasjonen vi akkurat nå befinner oss i når det gjelder prisene på vitenskaplige tidsskrifter. Så langt så vel. Men så flesker forfatteren til med følgende:

«Kanskje er konsekvensen av dette at fagbibliotekene forsvinner i sin nåværende form og at midlene i stedet kan brukes på et system som kan bistå forskere med open-access publisering, både lokalt og nasjonalt.»

Hm, enkelte av oss trodde vel at bibliotekene hadde en rolle å spille i publisering og formidling av open access, men vi tok kanskje feil. Jeg får visst heller bli gulerotsbonde som min far, for i denne artikkelen kan en lese følgende sitat fra en produktiv og respektert forsker innen faget informatikk:

«Google er et fantastisk redskap. Nøkkelord er blitt overflødige, med Google finner du det du trenger». 

Han som sier dette har ikke vært på biblioteket på årevis, og ser heller ikke ut til å trenge dets elektroniske tjenester. Hvorfor skal en det når en har Google? Det er nesten så jeg hører ekkoet fra elevene på den yrkesfaglige videregående skolen jeg jobbet før.

John David

Legg igjen en kommentar

Hva leser våre kolleger? Og hva leser biskopen?

Våre kolleger på Sølvberget har denne bloggen der de kommer med sine personlige anbefalinger av skjønnlitterære bøker. Kan jo være nyttig nå når helga nesten nærmer seg.

De legger også ut bokprat som Mp3-fil her. Det er stort sett bibliotekpersonalet som bokprater, men det hender de får inn eksterne gjester. Den siste utlagte bokprateren er biskop Ernst Baasland som forteller om sine litterære favoritter.

John David

Legg igjen en kommentar

Bibliotekarenes rolle i det nye tellekantregimet

Sigbjørn Hernes fra Høgskolen i Lillehammer skrev i 2007 masteroppg. om «Resultatbasert finansiering av forskning». Les artikkel i Forskerforum: http://www.forskerforum.no/module_info/index.php?xid=374

Fra 2004 har Universitet og høgskoler fått publiseringspoeng etter hvor mange vitenskapelige dokument de produserer. Hernes oppdaga mange feilregistreringer, flere institusjoner har fått ufortjente poeng. Pga av alle feilregistreringene skal institusjonenes bibliotek ta seg av monografi- og antologiregistreringene. Kjedelig for oss: UIS hadde flest feilregistreringer for 2005. Ved Høgskolen i Lillehammer har de et publiseringsutvalg (faglig personale + hovedbibl. som sekretær) som tar avgjørelser når biblioteket er i tvil om innholdet er vitenskapelig. Publiseringspoeng gir prestisje og brukes både for å få penger til fakultet/institutt, i lokale lønnsforhandlinger, ansettelser. Hernes er motstander av «10 på topp-lister». Ofte er det feilregistreringer og bibliotekene opplever press ifm registeringer. Insitutsjonene «spiller hazard med sitt renomme» hvis de ikke tar publiseringsreglene på alvor. Riksrevisjonen kan sjekke rapportene. Hva skjer blant forskerne? Får nye utgaver bare nye titler? Artikler kan være publisert flere steder, f. eks. både som antologikapittel og tidsskriftartikkel. det er ikke aktulet med noe sentralt organ, institusjonene er selv ansvarlige for rapportering.

Anne Asserson ved Forskningsavd. UIB informerte om validering av vit. publ. (ISSN nivå 1 gir 1 poeng, nivå 2 gir 3 poeng, ISBN antologi nivå 1 gir 0,7 poeng, nivå 2 gir 1 poeng, ISBN monografi nivå 1 gir 5 poeng, nivå 2 gir 8 poeng). Forfatterne har ofte tilknytning til flere institusjoner, regelen er: Adressen som forfatter har oppgitt er bestemmende for hvilket sted som skal knyttes til referansen. UIB har selv invitert Riksrevisjonen. Utenlandske bøker er en utfordring, de må komme biblioteket i hende før 1. mars.

Fredrik Kavli fra bibl. ved NHH gav eksempler fra sin hverdag, spørsmålene han stilte ang. fagbøker/lærebøker var lett gjenkjennelig.

Kirsten Kårdal fra HIB savnet et formelt vedtak. Bibliotekarene har gått fra å være veiledere til å bli korrekturlesere. Hun spurte seg om regelverket er godt nok kjent blant forskerne? Hvordan skal det bli gjort kjent? Bør vi gi forskerne tips om publisering?

Heidi

Legg igjen en kommentar

Hvor går veien videre?

Etter fullendt bibliotekmøte er jo alltid det et aktuelt spørsmål. Neste år går veien til Fredrikstad, Høgskolen i Østfold inviterer til Bibsysmøte. Bibliotekmøtet i 2010 blir på Hamar.

Legg igjen en kommentar

Felles plattform for e-bøker og tidsskrifter

Dette foredraget var på fredag, og det bør vel ikke overraske at jeg personlig så fram til dette med spesiell interesse. Tore Nilsen fra Swets innledet med å si at han tror at innføringen av e-bøker vil gå raskere enn det gikk med e-tidsskrifter, rett og slett fordi tidsskriftene har gått foran. E-bøker står nå for mellom fem og ti % av den totale omsetningen av fagbøker. Enkelte utgivere venter at de i løpet av tre år vil stå for 50 %, men dette er like omstridt som de fleste andre spådommer. At e-bøker vil ta markedsandeler i løpet av de kommende år virker det derimot som de fleste er enige om.

Det er flere utgivere av e-bøker enn det er for e-tidsskrifter, der det er noen få store leverandører som dominerer markedet. Når vi ser hvordan disse driver på skal vi nok være glade for at det er større spredning i bokmarkedet. Aggregator-modellen er den vanligste, dvs. at en stor leverandør samler utgivelser fra flere utgivere og tilbyr dem enkeltvis eller i pakker. Ebrary er en kjent aggregator ILibrary er en annen. Swets har fått til et samarbeid med sistnevnte, slik at en kan kjøpe e-bøkene direkte fra Swets og forholde seg til samme kontaktperson og samme faktura som for tidsskrifter. I følge Nilsen vil Swets tilby felles søk på tidsskrifter og e-bøker fra juni dette året.

Etter Nilsens saklige innlegg skulle representanter for de store leverandørene Elsevier og Springer opplyse oss om sine tanker og visjoner for e-bøker. Det var meningen at de ikke skulle drive ren reklame for seg selv, men det er nok alt for mye å forvente fra de folka der. Spesielt Elseviers representant hadde en litt for klar agenda, og det han sa var ikke mye å skrive hjem om, derfor gjør jeg heller ikke det.

Springers mann var noe mer poengtert, selv om det var lettere tragikomisk å høre ham si med en viss medfølelse at mange bibliotek har fått dårligere råd pga. høyere tidsskriftutgifter. Snakk om å sette seg selv i gapestokken… Men utenom det kunne han fortelle at Springer i 2005 besluttet at alle bøker de gir ut i papir også skulle komme i e-utgave. De mener at det de kommende år vil skje en vridning i vår måte å tenke på ndg. fagbøker: I dag tenker en først i papir og ser på e-bøker som et tillegg og supplement til dette. Om noen år vil det være omvendt. Siden en leser e-bøker på en annen og muligens mer fragmentert måte enn en leser papirbøker vil en gå mot det han kalte «chapter approach», det vil bli mer vanlig å bare lese eller ta en utskrift av enkelte kapitler og behandle fagbøker mer som en i dag behandler tidsskrifter, en trenger ikke nødvendigvis å lese alt i alle bøkene en kjøper/ låner.

Springers representant viste oss en del grafer over salg av e-bøker i forhold til vanlige bøker. De viste noe interessant: Asia har en mye større andel av e-bokmarkedet enn de har for tradisjonelle medietyper. Det er tydelig at der har de kastet seg på dette og bruker det i større grad enn vi gjør. Det er noe en så allerede i denne artikkelen fra 2006:

«Still, demand remains small, with Asians the leading buyers, followed by Americans and then Europeans, in what is by some estimates a $75 million market.»

Markedet har nok blitt større siden den gang.

Legg igjen en kommentar

Nytt om søking og søkemaskiner

På lørdag morgen holdt søkeguru Even Flood en svært nyttig forelesning om det nyeste innen søking på nettet. Han snakket bl. a. om forskjellige søkemaskiner, nyheter fra Google, nye og nyttige nettsteder for å finne informasjon om diverse emner og mye mer. Han kom også litt inn på web 2.0 og web 3.0 (som nå faktisk også er et begrep). Det den mannen ikke vet om søking på nettet er ikke verdt å vite, og hele presentasjonen hans ligger som powerpoint her.

Legg igjen en kommentar

Åpne institusjonelle arkiv

Dette så jeg på som et viktig foredrag å være til stede på, siden vi jo nå er i en prosess med å komme oss opp og gå med Brage. Derfor var det spennende å høre hva representanter fra de andre universitetene som har kommet lenger med dette hadde å berette. Vi fikk først en innføring i NORA. Dette er et samarbeid mellom universitets- og høgskolesektoren og forskningsmiljøene med mål å gjøre åpne arkiver mer synlige og gi dem mer slagkraft. Alle universitetene er med i Nora utenom oss, vi er med i Brage. I dag er det 14 700 dokumenter i Nora, metadata høstes inn daglig.

Nora har mulighet både for enkelt og avansert søk. Dersom en velger enkelt søk kan en velge å kun få fram treff på fagfellevurderte dokumenter. Dette kan nok være nyttig siden alle masteroppgaver legges inn i Nora, og de kan jo som kjent være av noe varierende kvalitet. Når en gjør et søk i Nora kan en bruke dette som utgangspunkt for å sette opp en såkalt RSS-strøm, slik at en får beskjed om når det legges inn nye dokumenter som er av spesiell interesse.

På Universitetet i Tromsø bruker de et institusjonelt arkiv som heter Munin. De slet tidligere med å få alle studentene til å legge inn masteroppgaven sin her, siden det til å begynne med var noe de selv måtte gjøre etter å ha fått oppgaven godkjent. Det var det tydligvis ikke så mange som så hensikten med å gidde, kun 14 % la den inn selv i 2006. Da kom de på å gjøre Munin til selve kanalen for innlevering av masteroppgaver. De laget et skjema i Munin
for levering av oppgaven og gjorde det enklest mulig å levere den der. I dag kommer mer enn
70 % av alle masteroppgaver ut i fulltekst i Munin, det er jo der som hos oss en del som er konfidensielle. Dette illustrerer et viktig poeng: Det må i minst mulig grad være noe ekstra arbeid for studenter og forskere å gjøre sine publikasjoner tilgjengelige i åpne arkiver. Selv noen få tastetrykk ekstra vil være for mye for enkelte.

Av spesiell interesse for oss var den delen av foredraget som dreide seg om Bibsys Brage. Dette brukes av rundt 30 institusjoner som har lagt inn til sammen litt over 2000 dokumenter. En institusjon alene står for rundt halvparten av dokumentene, mens en del andre knapt har lagt ut noe i det hele tatt. Vi tilhører vel foreløpig den kategorien, men det har vi alle muligheter til å forandre på… Brage kommer i en ny versjon i april, tiden som betaversjon er over. I den nye versjonen blir det bl. a. mulighet til å avgrense på dokumnettype og fagfellevurdering.

Videre planer for framtidige versjoner av Brage er at en skal kunne registere inn i Brage direkte fra Forskdok, slik at en slipper dobbel registrering i disse. Det skal også gis mulighet for fulltekstsøk, slik at en kan søke i hele dokumentene og ikke bare metadata. Brage skal også integreres med læremiddelsystemene som brukes ved utdanningsinstitusjonene.

Institusjonelle arkiver er en del av det som kalles Open Access, som er blitt den reneste folkebevegelse i bibliotekene. Det er jo også uhyre viktig, det handler om bevaring og tilgjengelighet av dokumentene som produseres ved utdanningsinstitusjenene, og om allmennhetens rett til å få del i den forskningen som blir gjort. Ved Universitet i Oslo vil det fra 2010 bli obligatorisk for forskere å publisere sin forskning i åpne arkiver, og i USA er det innen en del av den helsefaglige forskningen fastsatt ved lov av en skal gjøre det. Hvis dere vil lese mer om det viktige temaet open Access kan dere kikke på det norske nettstedet Openaccess.no. I Beste 2.0-ånd er det lagt ut som en wiki.

John David

2 kommentarer