Spennende og litt skremmende artikler om vitenskaplig publiserring

Det er spennende å følge med på debatten om vitenskaplig publisering for tida, dette er noe som engasjerer langt utenfor den ganske smale bibliotekverdenen. Denne artikkelen er et godt eksempel. Her hudflettes forlagene som seg hør og bør (Elsevier hadde sikkert overlevd med litt mindre enn to milliarder euro i overskudd), og det legges vekt på den håpløse situasjonen vi akkurat nå befinner oss i når det gjelder prisene på vitenskaplige tidsskrifter. Så langt så vel. Men så flesker forfatteren til med følgende:

«Kanskje er konsekvensen av dette at fagbibliotekene forsvinner i sin nåværende form og at midlene i stedet kan brukes på et system som kan bistå forskere med open-access publisering, både lokalt og nasjonalt.»

Hm, enkelte av oss trodde vel at bibliotekene hadde en rolle å spille i publisering og formidling av open access, men vi tok kanskje feil. Jeg får visst heller bli gulerotsbonde som min far, for i denne artikkelen kan en lese følgende sitat fra en produktiv og respektert forsker innen faget informatikk:

«Google er et fantastisk redskap. Nøkkelord er blitt overflødige, med Google finner du det du trenger». 

Han som sier dette har ikke vært på biblioteket på årevis, og ser heller ikke ut til å trenge dets elektroniske tjenester. Hvorfor skal en det når en har Google? Det er nesten så jeg hører ekkoet fra elevene på den yrkesfaglige videregående skolen jeg jobbet før.

John David

Hva leser våre kolleger? Og hva leser biskopen?

Våre kolleger på Sølvberget har denne bloggen der de kommer med sine personlige anbefalinger av skjønnlitterære bøker. Kan jo være nyttig nå når helga nesten nærmer seg.

De legger også ut bokprat som Mp3-fil her. Det er stort sett bibliotekpersonalet som bokprater, men det hender de får inn eksterne gjester. Den siste utlagte bokprateren er biskop Ernst Baasland som forteller om sine litterære favoritter.

John David

Bibliotekarenes rolle i det nye tellekantregimet

Sigbjørn Hernes fra Høgskolen i Lillehammer skrev i 2007 masteroppg. om «Resultatbasert finansiering av forskning». Les artikkel i Forskerforum: http://www.forskerforum.no/module_info/index.php?xid=374

Fra 2004 har Universitet og høgskoler fått publiseringspoeng etter hvor mange vitenskapelige dokument de produserer. Hernes oppdaga mange feilregistreringer, flere institusjoner har fått ufortjente poeng. Pga av alle feilregistreringene skal institusjonenes bibliotek ta seg av monografi- og antologiregistreringene. Kjedelig for oss: UIS hadde flest feilregistreringer for 2005. Ved Høgskolen i Lillehammer har de et publiseringsutvalg (faglig personale + hovedbibl. som sekretær) som tar avgjørelser når biblioteket er i tvil om innholdet er vitenskapelig. Publiseringspoeng gir prestisje og brukes både for å få penger til fakultet/institutt, i lokale lønnsforhandlinger, ansettelser. Hernes er motstander av «10 på topp-lister». Ofte er det feilregistreringer og bibliotekene opplever press ifm registeringer. Insitutsjonene «spiller hazard med sitt renomme» hvis de ikke tar publiseringsreglene på alvor. Riksrevisjonen kan sjekke rapportene. Hva skjer blant forskerne? Får nye utgaver bare nye titler? Artikler kan være publisert flere steder, f. eks. både som antologikapittel og tidsskriftartikkel. det er ikke aktulet med noe sentralt organ, institusjonene er selv ansvarlige for rapportering.

Anne Asserson ved Forskningsavd. UIB informerte om validering av vit. publ. (ISSN nivå 1 gir 1 poeng, nivå 2 gir 3 poeng, ISBN antologi nivå 1 gir 0,7 poeng, nivå 2 gir 1 poeng, ISBN monografi nivå 1 gir 5 poeng, nivå 2 gir 8 poeng). Forfatterne har ofte tilknytning til flere institusjoner, regelen er: Adressen som forfatter har oppgitt er bestemmende for hvilket sted som skal knyttes til referansen. UIB har selv invitert Riksrevisjonen. Utenlandske bøker er en utfordring, de må komme biblioteket i hende før 1. mars.

Fredrik Kavli fra bibl. ved NHH gav eksempler fra sin hverdag, spørsmålene han stilte ang. fagbøker/lærebøker var lett gjenkjennelig.

Kirsten Kårdal fra HIB savnet et formelt vedtak. Bibliotekarene har gått fra å være veiledere til å bli korrekturlesere. Hun spurte seg om regelverket er godt nok kjent blant forskerne? Hvordan skal det bli gjort kjent? Bør vi gi forskerne tips om publisering?

Heidi

Hvor går veien videre?

Etter fullendt bibliotekmøte er jo alltid det et aktuelt spørsmål. Neste år går veien til Fredrikstad, Høgskolen i Østfold inviterer til Bibsysmøte. Bibliotekmøtet i 2010 blir på Hamar.

Felles plattform for e-bøker og tidsskrifter

Dette foredraget var på fredag, og det bør vel ikke overraske at jeg personlig så fram til dette med spesiell interesse. Tore Nilsen fra Swets innledet med å si at han tror at innføringen av e-bøker vil gå raskere enn det gikk med e-tidsskrifter, rett og slett fordi tidsskriftene har gått foran. E-bøker står nå for mellom fem og ti % av den totale omsetningen av fagbøker. Enkelte utgivere venter at de i løpet av tre år vil stå for 50 %, men dette er like omstridt som de fleste andre spådommer. At e-bøker vil ta markedsandeler i løpet av de kommende år virker det derimot som de fleste er enige om.

Det er flere utgivere av e-bøker enn det er for e-tidsskrifter, der det er noen få store leverandører som dominerer markedet. Når vi ser hvordan disse driver på skal vi nok være glade for at det er større spredning i bokmarkedet. Aggregator-modellen er den vanligste, dvs. at en stor leverandør samler utgivelser fra flere utgivere og tilbyr dem enkeltvis eller i pakker. Ebrary er en kjent aggregator ILibrary er en annen. Swets har fått til et samarbeid med sistnevnte, slik at en kan kjøpe e-bøkene direkte fra Swets og forholde seg til samme kontaktperson og samme faktura som for tidsskrifter. I følge Nilsen vil Swets tilby felles søk på tidsskrifter og e-bøker fra juni dette året.

Etter Nilsens saklige innlegg skulle representanter for de store leverandørene Elsevier og Springer opplyse oss om sine tanker og visjoner for e-bøker. Det var meningen at de ikke skulle drive ren reklame for seg selv, men det er nok alt for mye å forvente fra de folka der. Spesielt Elseviers representant hadde en litt for klar agenda, og det han sa var ikke mye å skrive hjem om, derfor gjør jeg heller ikke det.

Springers mann var noe mer poengtert, selv om det var lettere tragikomisk å høre ham si med en viss medfølelse at mange bibliotek har fått dårligere råd pga. høyere tidsskriftutgifter. Snakk om å sette seg selv i gapestokken… Men utenom det kunne han fortelle at Springer i 2005 besluttet at alle bøker de gir ut i papir også skulle komme i e-utgave. De mener at det de kommende år vil skje en vridning i vår måte å tenke på ndg. fagbøker: I dag tenker en først i papir og ser på e-bøker som et tillegg og supplement til dette. Om noen år vil det være omvendt. Siden en leser e-bøker på en annen og muligens mer fragmentert måte enn en leser papirbøker vil en gå mot det han kalte «chapter approach», det vil bli mer vanlig å bare lese eller ta en utskrift av enkelte kapitler og behandle fagbøker mer som en i dag behandler tidsskrifter, en trenger ikke nødvendigvis å lese alt i alle bøkene en kjøper/ låner.

Springers representant viste oss en del grafer over salg av e-bøker i forhold til vanlige bøker. De viste noe interessant: Asia har en mye større andel av e-bokmarkedet enn de har for tradisjonelle medietyper. Det er tydelig at der har de kastet seg på dette og bruker det i større grad enn vi gjør. Det er noe en så allerede i denne artikkelen fra 2006:

«Still, demand remains small, with Asians the leading buyers, followed by Americans and then Europeans, in what is by some estimates a $75 million market.»

Markedet har nok blitt større siden den gang.

Nytt om søking og søkemaskiner

På lørdag morgen holdt søkeguru Even Flood en svært nyttig forelesning om det nyeste innen søking på nettet. Han snakket bl. a. om forskjellige søkemaskiner, nyheter fra Google, nye og nyttige nettsteder for å finne informasjon om diverse emner og mye mer. Han kom også litt inn på web 2.0 og web 3.0 (som nå faktisk også er et begrep). Det den mannen ikke vet om søking på nettet er ikke verdt å vite, og hele presentasjonen hans ligger som powerpoint her.

Åpne institusjonelle arkiv

Dette så jeg på som et viktig foredrag å være til stede på, siden vi jo nå er i en prosess med å komme oss opp og gå med Brage. Derfor var det spennende å høre hva representanter fra de andre universitetene som har kommet lenger med dette hadde å berette. Vi fikk først en innføring i NORA. Dette er et samarbeid mellom universitets- og høgskolesektoren og forskningsmiljøene med mål å gjøre åpne arkiver mer synlige og gi dem mer slagkraft. Alle universitetene er med i Nora utenom oss, vi er med i Brage. I dag er det 14 700 dokumenter i Nora, metadata høstes inn daglig.

Nora har mulighet både for enkelt og avansert søk. Dersom en velger enkelt søk kan en velge å kun få fram treff på fagfellevurderte dokumenter. Dette kan nok være nyttig siden alle masteroppgaver legges inn i Nora, og de kan jo som kjent være av noe varierende kvalitet. Når en gjør et søk i Nora kan en bruke dette som utgangspunkt for å sette opp en såkalt RSS-strøm, slik at en får beskjed om når det legges inn nye dokumenter som er av spesiell interesse.

På Universitetet i Tromsø bruker de et institusjonelt arkiv som heter Munin. De slet tidligere med å få alle studentene til å legge inn masteroppgaven sin her, siden det til å begynne med var noe de selv måtte gjøre etter å ha fått oppgaven godkjent. Det var det tydligvis ikke så mange som så hensikten med å gidde, kun 14 % la den inn selv i 2006. Da kom de på å gjøre Munin til selve kanalen for innlevering av masteroppgaver. De laget et skjema i Munin
for levering av oppgaven og gjorde det enklest mulig å levere den der. I dag kommer mer enn
70 % av alle masteroppgaver ut i fulltekst i Munin, det er jo der som hos oss en del som er konfidensielle. Dette illustrerer et viktig poeng: Det må i minst mulig grad være noe ekstra arbeid for studenter og forskere å gjøre sine publikasjoner tilgjengelige i åpne arkiver. Selv noen få tastetrykk ekstra vil være for mye for enkelte.

Av spesiell interesse for oss var den delen av foredraget som dreide seg om Bibsys Brage. Dette brukes av rundt 30 institusjoner som har lagt inn til sammen litt over 2000 dokumenter. En institusjon alene står for rundt halvparten av dokumentene, mens en del andre knapt har lagt ut noe i det hele tatt. Vi tilhører vel foreløpig den kategorien, men det har vi alle muligheter til å forandre på… Brage kommer i en ny versjon i april, tiden som betaversjon er over. I den nye versjonen blir det bl. a. mulighet til å avgrense på dokumnettype og fagfellevurdering.

Videre planer for framtidige versjoner av Brage er at en skal kunne registere inn i Brage direkte fra Forskdok, slik at en slipper dobbel registrering i disse. Det skal også gis mulighet for fulltekstsøk, slik at en kan søke i hele dokumentene og ikke bare metadata. Brage skal også integreres med læremiddelsystemene som brukes ved utdanningsinstitusjonene.

Institusjonelle arkiver er en del av det som kalles Open Access, som er blitt den reneste folkebevegelse i bibliotekene. Det er jo også uhyre viktig, det handler om bevaring og tilgjengelighet av dokumentene som produseres ved utdanningsinstitusjenene, og om allmennhetens rett til å få del i den forskningen som blir gjort. Ved Universitet i Oslo vil det fra 2010 bli obligatorisk for forskere å publisere sin forskning i åpne arkiver, og i USA er det innen en del av den helsefaglige forskningen fastsatt ved lov av en skal gjøre det. Hvis dere vil lese mer om det viktige temaet open Access kan dere kikke på det norske nettstedet Openaccess.no. I Beste 2.0-ånd er det lagt ut som en wiki.

John David

Bibliotek og læremiddelsystemer (LMS)

Dette var første foredraget jeg var på fredag. Jen Erik Koefod innledet med å fortelle litt om hvordan Bibsys stiller seg til LMS. Han fortsatte med slagordene fra brukermøtet dagen før, det som gjelder er integrasjon i sømløse systemer ved hjelp av klare standarder for grensesnitt og en klar systemarkitektur. Han kunne også fortelle at det er flere grader av integrasjon mellom systemer. Liten grad er når de kun velvillig lenker til hverandre, stor grad er når de har felles grensesnitt og en ikke vet helt når det ene slutter og det andre begynner.

UiS bruker som kjent læremiddelsystemet It’s Learning. Fronter er det største og mest brukte systemet. Et spennende nytt innslag er systemet Moodle. Dette er i beste web 2.0-ånd gratis og har åpen kildekode. Høgskolen i Nesna benytter seg av dette systemet.

Bibsys har et prosjekt på gang for å utforske mulighetene i LMS. De som deltar utenom Bibsys er Fronter og biblioteket på Universitetet i Agder og Universitetet i Tromsø. Det snakkes om å tilby bibliotektjenester der brukerne befinner seg, og en regner da med at LMS er et av de stedene. Fronter jobber med å integrere bibliotektjenester, ting som kan være aktuelt er f.eks. søk i bibliotekbasen direkte fra LMS, administrasjon av lån og bestillinger og RSS-strøm av nye dokumenter i biblioteket. Som dere vil se er dette tjenester vi i dag tilbyr vi vår hjemmeside, LMS kan da væreet supplement til denne, og muligens en måte å nå flere studenter.

På Universitetet i Agder har de integrert Fronter med «Min side» i Bibsys og fått lagt inn søkebokser for Ask og Mime direkte fra Fronter. I Tromsø virker det som de har gått lenger, der har biblioteket et eget rom i Fronter som kalles UB-info. Der kan en bl.a. finne lenker til de viktigste basene biblioteket gir tilgang til og videoforelesninger biblioteket har laget om websøk og databasesøk. Dette kan jo være spesielt velegnet for studenter som ikke har anledning til å møte opp på bibliotekets kurs, f.eks. fjernstudenter.

Bibsys brukermøte

Selv om dette møtet faktisk tok en hel time mindre enn planlagt var det likevel svært innholdsrikt med en rekke punkter og presentasjoner. Den følgende framstillingen er basert på mine egne notater, og kan dermed virke noe usammenhengende og forvirret.

Bibsys har hatt en intern omorganisering for å bedre kunne møte utfordringen i at et mål kan forandre seg mens en er midt i prosessen med å oppnå det en i utgangspunktet trodde var målet. I følge sin nye metode deler de prosessen opp i mindre enheter med en kortere tidsperiode, i stedet for å sette i gang med en stor prosess som gjerne kan ta flere år. Mye kan endre seg på denne tiden, og når en kommer fram kan verden være et helt annet sted enn den var når en satte i gang. I våre dager må en alltid være klar til å endre både mål og metoder på kort varsel. Det virker som Bibsys har tatt dette inn over seg.

En ny type stilling hos Bibsys er det de kaller for «produkteiere». Dette er ansatte som har hovedansvaret for et eller flere av Bibsys’ produkter og tjenester. De er kontaktpersoner både for ledelsen og brukerne i forhold til «sine» produkter og skal komme med ideer og korreksjoner i forhold til dem, både på eget initiativ og ikke minst som følge av kontakt med de som faktisk bruker produktene, det vil si oss og andre bibliotekarer.

Bibsys har helt siden starten i 1972 blitt drevet etter følgende overordnede prinsipper:

*Brukermedvirkning
*Samarbeid
*Internasjonal vinkling

Integrasjon er viktig i systemet, Bibsys skal være mest mulig sømløst. Dette vil si at de forskjellige delene og tjenestene i Bibsys skal fungere som et enhetlig system, en skal kunne jobbe på tvers av systemet uten å føle at en jobber med helt forskjellige ting. For å få til dette er det viktig med klare standarder for brukergrensesnitt, slik at brukergrensesnittet er mest mulig likt f.eks. i Forskdok og Ask.

I det hele tatt er integrasjon noe som ble mye nevnt under møtet. I 2008 vil de prøve å få til en bedre integrasjon mellom Bibsys og institusjonelle arkiv, slik at en mye lettere kan overføre data fra universitetenes institusjonelle arkiver til Bibsys og dermed gjøre dem søkbare for andre bibliotek som bruker Bibsys. Brage skal integreres med Forskdok, det som legges inn i Brage skal også komme inn i Forskdok.

En felles registreringsklient er en av de store nyhetene fra Bibsys i 2008. Målet er at det skal bli enda enklere å gjenbruke data. En skal kunne hente data fra flere eksterne kilder enn før (f.eks. basene til andre bibliotek i Norden) og lett kunne legge dem inn i egen base. For å lette katalogiseringen skla det legges inn katalogiseringsmaler for forskjellige dokumenttyper, inkludert elektroniske ressurser. Det skal bli mulig å skanne inn f.eks. abstracts eller innholdsfortegnelse fra et dokument å gj øre dette søkbart. I registreringsklienten skal en kunne søke opp en post og kun legge inn lokale felt og eksemplarer hvis den finnes fra før i basen. Den vil med andre ord i første omgang være et supplement til den tradisjonelle Telnet-basen, muligens vil den erstatte den etter hvert? Det ble det ikke sagt noe om, men det er jo lov å spekulere. Registreringsklienten skal ha et moderne grensesnitt, det kan vel ingen påstå at «blåskjermene» har…

Bibsys har som kjent sentral drift for alle sine ca. 100 kunder. I 2007 var systemet oppegående over 99,95 % av tiden, noe som vel må sies å være bra. Fra 2008 har de døgnkontinulerlig vakt over systemet, med SMS-varsling ved feil. Hele systemet drives fra to store maskinhaller i Trondheim, med en rekke sikkerhetstiltak hvis noe skulle gå galt der, som strømaggregater og diverse backupløsninger.

I Bibsys Ask skal en nå automatisk søke i alle baser, en skal ikke lenger trenge å krysse av hvilke baser en vil søke i. I tillegg til de basene en søker i fra før skal en nå også søke i NORA og Bibsys Galleri. Det er også planer om å lage en funksjon der en tilbys videre søk i eksterne kilder, som f.eks. Wikipedia eller Google Scholar. Hvis en altså ikke finner noe tilfredsstillende i Bibsys kan en bli sendt videre til andre eksterne kilder. I Telnet skal det komme en ny kommando som skal se slik ut: Ask, Ved å skrive den blir en tatt direkte fra posten i Telnet til den samme posten i Ask. Dersom en f.eks. har en treffliste med 14 treff kan en skrive Ask,5 og da bli sendt direkte videre til denne posten i Ask. En annen ny kommando som vil komme er en WWW-kommando. Den vil fungere slik at dersom en søker opp et webdokument i Telnet, f.eks. et elektronisk tidsskrift, kan en skrive inn denne kommandoen og da komme rett inn på dette tidsskriftet. En trenger da altså ikke å gå veien om Ask slik en må i dag.

Det var vel mer enn nok i denne omgang. Jeg tar forbehold for at jeg har misforstått eller hørt feil under de forskjellige presentasjonene, i så fall får de andre av oss som var der korrigere meg.

John David

Åpningsarrangment

Dette var ikke jeg på, men det var tydeligvis festlig nok til at Trond Giske møtte opp, og han var visst nok flink. Det var også noe musikk der som alle syntes var flott og gripende. Det er vel alt jeg kan si siden jeg ikke var til stede.

John David