Archive for category Emtacl10

Another look at personalization

Glenn Haya og Erik Stattin fra Karolinska Institutet snakket om utviklingen av bibliotekets nye nettside. De bestemete seg for å gjøre et forsøk på å tilpasse nettsiden til individuelle brukere, med login. Dette betyr at hver enkelt bruker selv kan tilpasse hvilke tjenester han eller hun vil ha fra bibliotekets nettside. Løsningen de valgte er svært inspirert av BBCs løsning. En kan velge hvilke databaser en er mest interessert i, slik at de kommer fram når en logger inn. En kan også legge inn RSS på tidsskrifter og lignende, slik at en holder seg oppdatert.

Undersøkelser i forkant av utviklingsperioden viste at det var stor brukerinteresse  for personalisering. Dersom en ikke logger inn får en likevel det mest nødvendige på bibliotekts side, men en går glipp av mange muligheter.

De bruker publiseringssystemet Drupal. Dette er et åpent og gratis system som inneholder tusenvis av brukerproduserte moduler. Disse kan variere i kvalitet. En slipper å legge inn kode, og kan raskt teste om det en gjør fungerer. Det har stort sett fungert bra å bruke dette systemet, selv om det har vært en bratt læringskurve.

Det kan være litt vanskelig å vite hvilke systemer en er logget inn på, og om en er sikkert logget ut. Dette er et visst sikkerhetsproblem.

Videre planer: Mer integrasjon med andre systemer, som grupperom og lignende. Ordning med innlogging for eksterne brukere.

John David

Legg igjen en kommentar

I’ve got Google, why do I need you?

Dette noe provoserende spørsmålet ble stilt av Ida Aalen, masterstudent i mediefag, under hennes keynoteforedrag på onsdag. Foredraget ble noe av en «snakkis» blant deltagerne, det var mange som fikk en del å tenke på når den ellers sjarmerende Ida svingte pisken over bibliotekets systemer.

Aalen brukte første delen av sitt foredrag til å legge ut om sine frustrasjoner som student: Det er vanskelig å finne brukbar informasjon om studier, kurs og lignende. Universitetenes nettsider er som oftest dårlige på dette, informasjonen er enten mangelfull eller utdatert eller begge deler. Er dette noe  biblioteket kan hjelpe med? [Min anmerkning: Jeg skjønner hennes frustrasjon, men dette er vel strengt tatt noen helt andre sin jobb, i alle fall så lenge vi har folk som er ansatt med lønn i fakultetsadministasjoner.]

Tungvint å finne fram til bøker: Vanskelig fordi en må sjekke mange steder for å finne fram til hvor en kan skaffe dem på best måte: Kjøpe på bokhandel eller nett, låne på biblioteket, kjøpe brukt? Er det noen mulighet for å lenke sammen slik informasjon, slik at en slipper å lete og klikke så mye rundt for å skaffe seg en bok?

Aalen betegner seg selv som en skikkelig nerd, og hun er nå en helt digital og papirløs student. Det er bare to år siden hun gjennomførte dette helt ut. Hvorfor ventet hun så lenge? Filorganiseringssystemer er ikke gode nok til å erstatte måter en kan organisere papirbasert materiale på, og det er uhyre lett å bli distrahert når en er på nettet. [Jeg sjekker nå innom Facebook, for å vise at dette har hun helt rett i.]

Hvorfor valgte hun likevel til slutt å bli en helt digital student? For det første: Hun skriver svært raskt på PC, 600 tegn i minuttet. Dette er det de færreste som tar etter henne, så det er en veldig individuell grunn. Mer interessant er det at hun viser til nyttige programmer hun bruker for å løse det som tidligere var et problem. For å organisere seg bruker hun Evernote. For å holde fokus og ikke bli distrahert bruker hun  Rescuetime. Google Docs bruker hun også mye, både til egne notater og når hun samarbeider med andre.

Hvorfor liker hun ikke Bibsys? Ingen liker å være nybegynnere, en vil komme opp på et visst nivå raskest mulig, hvis ikke gir en opp. Det blir for vanskelig, en går heller til noe enklere. Bibsys er for vanskelig, krever et mye høyere nivå enn de fleste søkekilder på nettet. Det samme gjelder for databaser, de er enda verre. Det er lett å heller bruke Google Scholar. Den har et enkelt grensesnitt, gir enkel tigang til kilder, viser hvor mye en artikkel er sitert og sorterer etter relevans. [Det gjør jo som kjent ikke Bibsys, noe som kanskje bør være et tankekors?]

Trenger hun i det hele tatt bibliotekarer? Ja, hun trenger hjelp til å finne ut om bøker og artikler er gode, hvordan en finner fram til gode søkeord og lignende. [Dette minner mistenkelig om enkelte av våre kjerneoppgaver, så vi trenger ikke å frykte arbeidsløshet].

Aalen har lagt ut foredraget sitt her:

John David

Legg igjen en kommentar

Clickers

En delegasjon fra Universitetsbiblioteket i Oslo gav en presentasjon av deres nye undervisningsredskap Clickers. Dette er rett og slett en slags mentomenterknapper som gir studenter mulighet til å besvare spørsmål fra den som underviser ved å velge et svaralternativ og trykke på tilhørende knapp. Clickers fungerer sammen med Powerpoint, så derfor kan en få opp resultatet fra kassen i form av grafer på få sekunder. Dette ble demonstrert i salen, og det fungerte meget bra.

Grunnen til at de begynte med dette var at de så lite studentaktivitet under bibliotekundervisningen. De ville engasjere studentene mer og få til mer kommunikasjon mellom underviser og studentene. Clickers har vært prøvd i USA med stort hell, så de gikk til innkjøp av 50 Clickers (kostet ca 30 000 kr) og satte i gang.

Første gang de brukte Clickers var i et undervisningsopplegg som tok for seg forskningsetikk etikk, plagiering, parafrasering og lignende. Det var et populært tiltak: Mange uttrykte seg positivt, og bare 3 % likte ikke det ikke. Det føltes oogså motiverende og nyttig for læreren med umiddelbar respons, slik Clickers gir store muligheter for.

John David

Legg igjen en kommentar

To face or not to face

Vihja Novosel fra University of Zagreb snakket om deres bruk av Facebook. Hun jobber på det humanistiske fakultetet der. Det er nesten like stort som hele UiS, med 6500 studenter.

Nettgenerasjonen [20-35 år?] begynner å bli voksne, nå kommer milleniumgenerasjonen [født etter 1990]. De driver multitasking, er så å si alltid på nett. Bruker mye sosiale nettverk.

I Zagreb legger de ut nyheter fra aviser og annet aktuelt stoff relatert til studiene på fakultetet. Første fem mnd: 1100 fans på FB. Stor interesse i begynnelsen, fra studenter og andre bibliotek. Har nå ca. 1400 fans. Ganske få hopper av. Fleste kvinnelige fans mellom 18 og 24 år. Rundt 1500 besøk per mnd. Legger stadig ut nyheter om kultur og lignende.

Skuffende lite interaksjon. En del ”likes” og lignende, men lite diskusjoner og mer aktiv interaksjon. Novosel tror at studenter er redde for å uttrykke sine meninger, det er det samme når det spørres etter spørsmål under forelesninger.

Mange bibliotekarer har opprettet profil på FB etter at de gjorde det i Zagreb, er blitt en viktig kilde for kommunikasjon mellom bibliotekarer i Kroatia.

Videre planer: Bibliotekkatalogen ut på FB, slik at studenter kan reservere og lignende via FB. [Denne muligheten har vi allerede i Norge, det er laget en Bibsys-applikasjon for FB].

John David

Legg igjen en kommentar

What will the network do to academic libraries?

Lorcan Dempsey fra OCLC startet konferansen Emtacl10 i Trondheim med et innlegg om dette temaet.

Bibliotekets struktur er en konsekvens av fysisk tenkning: Lagerplass hvor folk kan komme og se på fysiske objekter. Endret i dag. Biblioteket må tilpasse seg endringene i lærings- og forskningsmetoder. Mye av det biblioteket gjør i dag skulle blitt gjort av andre. I dag er det vanlig med spesialisering og outsourcing. En konsentrerer seg om å gjøre det en gjør best, og overlater andre ting til eksperter.

Content was king”, men nå er det lettere å få tak i materiale selv enn det var før. Nytt nå: ”Inside out”:  Tilby materiale ut mot verden, som institusjonsmateriale og lignende.

Søkemotorene lager normen i dag. Folk blir vant til å få alt som er tilgjengengelig, tjenester som ikke kan tilby dette er ikke relevante. Sergej Brin: Det hjelper ikke at bibliotek har all verdens materiale hvis det ikke blir gjort enkelt tilgjengelig for ”alle”. En må være til stede alle steder der folk faktisk er, det hjelper ikke å ha en søkemotor som ligger for seg selv. En må få tilbudet sitt ut i brukernes nettverk.

”Indirekte tilgang”, tilby sine tjenester gjennom andre nettverk enn sitt eget, for eksempel gjennom Google Books med lenke til Bibsys. Google Scholar er også et godt eksempel på dette, fører inn i bibliotekets baser. Det er viktig å nå inn til brukere gjennom andre tjenester enn de biblioteket selv utvikler, for eksempel Flickr, Wikipedia og Googles tjenester. Hva investerer en tid i for å få sine tjenester ut til brukerne? Hirst (Open University): “Your real homepage is the first result page of Google.”

Gavin Porter: Før var det viktig å tilby utvalg. Nå må en tilby det som det er interesse for. Eksempel: Amazons anbefalinger, Googles annonser. Managing demand.Hovedoppgaver i et firma / en institusjon:

*Infrastruktur
*Produktutvikling / Innovasjon
*Kundeforhold

Må biblioteket gjøre alt dette selv, for eksempel alt innen infrastrukter?

Framtiden: Store lager med fysisk materiale vil ikke finnes i alle bibliotek, men i store regionale lagre. 80% av bibliotekets ressurser vil bli brukt på lisensiert digitalt materiale fra et lite antall store tilbydere.Store og komplekse indre oppgaver må forenkles, en må bruke ressursene annerledes. Nettverkseffektiv infrastruktur, dele infrastruktur med andre  for å gjøre det mer effektivit. Det fysiske biblioteket vil gå fra å være infrastruktur til kundebehandling. Fra fysiske samlinger til sosial interaksjon.

Hvis biblioteket vil bli sett som en ekspert må dets ekspertise bli sett!

John David

Legg igjen en kommentar