Arkiver for oktober, 2014

Århus 23/10-14

I dag prøvde jeg ut WOS, Scopus og InCites selv.

WOS viser seg å holde kortene tettere til brystet enn Scopus som gir tilgang til flere analyseverktøy uten ekstra kostnader. WOS er mye brukt i forhold til helse og naturvitenskap. Er ikke særlig god mht til samfunnsvitenskapelige fag og humaniora.  Jeg gjorde et søk i WOS på:

((univ SAME stavanger) or (stavanger SAME univ SAME coll) or (stavanger SAME coll) or (stavanger SAME univ) or (hogskolen SAME stavanger) or (rogaland SAME distriktshoyskole) or (rogaland SAME distriktshgsk) or (hogskolesenteret SAME rogaland) or (int SAME res SAME inst SAME stavanger) or (rf SAME rogaland SAME res) or (iris) or (rogaland SAME res) or (rogaland SAME res SAME inst) or (rogaland SAME res SAME rf) or (stavanger SAME laererhogskole) or (stavanger SAME laererhojskole) or (stavanger SAME laererhgsk) or (museum SAME stavanger SAME arc*)) NOT hosp*

Og avgrenset på NORWAY.

2511 treff

Det er ikke sikkert at søket er helt som det skal være, men basert på dette søket så laget jeg følgende emneanalyse over postene UIS har i WOS:

 

Research Areas records % of 2885
ENGINEERING 829 28.735
BUSINESS ECONOMICS 250 8.666
COMPUTER SCIENCE 234 8.111
ENERGY FUELS 207 7.175
OPERATIONS RESEARCH MANAGEMENT SCIENCE 201 6.967
MATHEMATICS 185 6.412
ENVIRONMENTAL SCIENCES ECOLOGY 172 5.962
GEOLOGY 171 5.927
PSYCHOLOGY 160 5.546
SOCIAL SCIENCES OTHER TOPICS 108 3.744
CHEMISTRY 106 3.674
NURSING 101 3.501
PHYSICS 98 3.397
PUBLIC ENVIRONMENTAL OCCUPATIONAL HEALTH 87 3.016
EDUCATION EDUCATIONAL RESEARCH 81 2.808
MARINE FRESHWATER BIOLOGY 80 2.773
PSYCHIATRY 66 2.288
GENERAL INTERNAL MEDICINE 64 2.218
MATERIALS SCIENCE 58 2.010
FISHERIES 58 2.010
BIOCHEMISTRY MOLECULAR BIOLOGY 56 1.941
EMERGENCY MEDICINE 52 1.802
TOXICOLOGY 50 1.733
SOCIOLOGY 50 1.733
PLANT SCIENCES 50 1.733
NEUROSCIENCES NEUROLOGY 48 1.664
SCIENCE TECHNOLOGY OTHER TOPICS 41 1.421
HEALTH CARE SCIENCES SERVICES 41 1.421
MATHEMATICAL METHODS IN SOCIAL SCIENCES 38 1.317
CARDIOVASCULAR SYSTEM CARDIOLOGY 38 1.317
GEOCHEMISTRY GEOPHYSICS 36 1.248
TELECOMMUNICATIONS 33 1.144
AGRICULTURE 33 1.144
WATER RESOURCES 31 1.075
MECHANICS 31 1.075
ASTRONOMY ASTROPHYSICS 31 1.075
AUTOMATION CONTROL SYSTEMS 29 1.005
REHABILITATION 25 0.867
IMAGING SCIENCE PHOTOGRAPHIC TECHNOLOGY 24 0.832
HISTORY 24 0.832
METALLURGY METALLURGICAL ENGINEERING 19 0.659
LIFE SCIENCES BIOMEDICINE OTHER TOPICS 19 0.659
SURGERY 18 0.624
CELL BIOLOGY 18 0.624
FOOD SCIENCE TECHNOLOGY 17 0.589
ONCOLOGY 16 0.555
ELECTROCHEMISTRY 16 0.555
RESEARCH EXPERIMENTAL MEDICINE 15 0.520
LINGUISTICS 15 0.520
GOVERNMENT LAW 15 0.520
BIOTECHNOLOGY APPLIED MICROBIOLOGY 15 0.520
RADIOLOGY NUCLEAR MEDICINE MEDICAL IMAGING 14 0.485
OCEANOGRAPHY 14 0.485
NUTRITION DIETETICS 14 0.485
ZOOLOGY 13 0.451
PHYSIOLOGY 12 0.416
OPTICS 12 0.416
MATHEMATICAL COMPUTATIONAL BIOLOGY 12 0.416
CRYSTALLOGRAPHY 12 0.416
BEHAVIORAL SCIENCES 12 0.416
PUBLIC ADMINISTRATION 11 0.381
GENETICS HEREDITY 11 0.381
CONSTRUCTION BUILDING TECHNOLOGY 11 0.381
ARTS HUMANITIES OTHER TOPICS 11 0.381
TRANSPORTATION 10 0.347
THERMODYNAMICS 10 0.347
SOCIAL WORK 10 0.347
POLYMER SCIENCE 10 0.347
MINING MINERAL PROCESSING 10 0.347
EVOLUTIONARY BIOLOGY 10 0.347
BIOPHYSICS 10 0.347
ARCHAEOLOGY 10 0.347
SPORT SCIENCES 9 0.312
PHYSICAL GEOGRAPHY 9 0.312
OTORHINOLARYNGOLOGY 9 0.312
HEMATOLOGY 9 0.312
GERIATRICS GERONTOLOGY 9 0.312
GEOGRAPHY 9 0.312
FAMILY STUDIES 9 0.312
ACOUSTICS 9 0.312
PHARMACOLOGY PHARMACY 8 0.277
LITERATURE 8 0.277
INTERNATIONAL RELATIONS 8 0.277
INSTRUMENTS INSTRUMENTATION 8 0.277
URBAN STUDIES 7 0.243
PHILOSOPHY 7 0.243
MICROBIOLOGY 7 0.243
METEOROLOGY ATMOSPHERIC SCIENCES 7 0.243
SOCIAL ISSUES 6 0.208
INFORMATION SCIENCE LIBRARY SCIENCE 6 0.208
ANESTHESIOLOGY 6 0.208
PEDIATRICS 5 0.173
GASTROENTEROLOGY HEPATOLOGY 5 0.173
ORTHOPEDICS 4 0.139
MEDICAL INFORMATICS 4 0.139
IMMUNOLOGY 4 0.139
ENDOCRINOLOGY METABOLISM 4 0.139
ANTHROPOLOGY 4 0.139
VETERINARY SCIENCES 3 0.104
RELIGION 3 0.104
OBSTETRICS GYNECOLOGY 3 0.104
NUCLEAR SCIENCE TECHNOLOGY 3 0.104
MICROSCOPY 3 0.104
HISTORY PHILOSOPHY OF SCIENCE 3 0.104
DEMOGRAPHY 3 0.104
CRIMINOLOGY PENOLOGY 3 0.104
COMMUNICATION 3 0.104
BIOMEDICAL SOCIAL SCIENCES 3 0.104
AUDIOLOGY SPEECH LANGUAGE PATHOLOGY 3 0.104
WOMEN S STUDIES 2 0.069
TRANSPLANTATION 2 0.069
RESPIRATORY SYSTEM 2 0.069
PALEONTOLOGY 2 0.069
ETHNIC STUDIES 2 0.069
ENTOMOLOGY 2 0.069
DEVELOPMENTAL BIOLOGY 2 0.069
CULTURAL STUDIES 2 0.069
ARCHITECTURE 2 0.069

Tilsvarende i Scopus:

Søkte kun på University of Stavanger, avgrenset på country, tok bort hosp*

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Mer fra Inger i Århus

I dag hadde jeg møter med Ditte, Nicolaj og Pernille.

Ditte:

Utarbeider rapporter for Rektor, Dekaner og Prodekaner.

Til rektor utarbeides det rapporter om universitetsranking. Hvordan klarer Århus universitet seg i forhold til andre universitet. Rapportene brukes bl.a. om rektor skal besøke et universitet eller om rektor mottar besøk fra et annet universitet.

Dekaner, prodekaner spør etter årlige statusrapporter for å finne ut om forskningeintensiteten går opp eller ned på fakultetsnivå. Hvor høy imapctfaktor tidsskriftene det publiseres i har. Det er også interessant å se hvem forskerne samarbeider med.

Instituttleder spør etter rapporter til bruk i utviklingssamtaler. De ber om rapporter på personer.

I Danmark utgjør BFI (bibliografisk forskningsindikator) 25% av statlig tildeling til universitetene. Ved AU er det rektor som fordeler disse midlene til universitetets fire fakulteter: Arts, Science and technology, Health og Business and Social Sciences.

Ve AU arbeides det med å utarbeide en ”Ydelseskatalog”. Formålet er å formidle hva biblioteket kan hjelpe brukerne med m.h.t bibliometri. Det er ikke alltid at brukerne forstår det. Man må intervjue brukerne på samme måte som man gjør i skranken for å formidle hva man kan tilby og for å forstå hva brukeren  ønsker.

AU bibliotek bruker Article Influence Score istedet for Impact faktor ved vurdering av tidsskrifters kvalitet. AIS beregnes ut fra hele ISI WOS, og ikke ut fra  emnegrupper slik som Impact factor. Et gjennomsnittstidsskrift har verdien 1. En AIS på over 1 indikerer at et tidsskrift ligger over gjennomsnittet. En AIS på under 1 at tidsskriftet ligger under gjennomsnittet i ISI WOS. (AIS kan være svært høy, over 20). AIS er en komplisert beregningsmodell som tar hensyn til mange faktorer bl.a. selvsiteringer og lengden på referanselistene. Vi kan finne AIS i ISI Journal Citation Report.

PURE/Nicolaj

PURE brukes til å generere opplysninger om publiseringsproduksjon, på samme måte som Cristin i Norge. Fra PURE hentes informasjon til BFI (bibliografisk forskningsindikator).

For å få gode resultater er det viktig at riktige poster registreres. For eksempel en forskers arbeidsplass (her gjøres det visst mye feil).

Biblioteket kvalitetssikrer at innførslene i PURE er riktige.

PURE generere opplysninger til ansattes hjemmesider.

Pernille

Arbeider i en ”Forskningsstøtte enhet” . Dette er en egen avdeling som støtter forskere med å søke fondsmidler fra EU og nasjonalt.

Pernille arbeider med å lage bibliometri om søkerne. Finne forskernes impact. Hva er forskerens fordel? Hvor har forskeren publisert og ikke minst blir forskningen brukt (sitert av andre).

Hvordan  kan forskeren vurderes i forhold til andre forskere innen samme fagområde?

Søknader til European Research Council (ERC) er krevende og forskere som skal søke bør vurderes på forhånd, rett og slett for å se om de er gode nok. Noen beskjedne forskere er blitt pushet til å søke etter at de har blitt vurdert. Det viste seg at de var bedre enn de selv trodde. Andre blir bedt om å la være. Det er ingen vits, de er ikke gode nok.

Pernille er også blitt bedt om å vurdere impact til personer som er innstilt til priser. Disse er blitt vurdert opp mot tidligere prisvinnere.

Hun vurderer også hele avdelinger. Da prøver hun å finne ut hva denne avdelingens styrke er. F.eks hvor mange nivå 2 tidsskrifter publiseres det i?

Hun har mange oppgaver fra fakultetene Health og Science. Humanistiske fag har få sieringer.

Når Pernille vurderer en forsker, så er hennes rådata:

  • Poster i ISI WOS
  • Siteringer
  • H-indeks

Hun lager grafer over årlige publiseringer og siteringer. Grafene bør ikke gå nedover. Det indikerer at forskeren har gått i stå.

Hvilke impact tidsskriftene forskeren har publisert i har også betydning. Hvor mange av en forskers artikkel er publisert i de 20% av tidsskriftene innen et emne som har høyest impact? Hvor mange artikler i de 50% mest betydningsfulle tidsskriftene?

Hva siteres? Kun en av publikasjonene til forskeren, kun eldre artikler eller er dette en forsker som fremdeles er produktiv og aktuell. Dvs-også nye artikler publiseres.

H-index/antall forskningsår bør være >1. 2 er en god forsker.

Antall siteringer pr. dokument beregnes også.

Pernille understreker at bibliometriske resultater aldri må stå alene, men sees i kontekst.

Pernille bruker ISI WOS, Scopus og verktøyet InCites for å vurdere personer. Vi har ikke InCites et verktøy som brukes mye ved AU. Jeg vil i dag og i morgen prøve ut InCites for å se om det kan brukes ved UIS, men jeg tror ikke vi er stor nok. Det blir spennende å se.

Ditte:

Fortalte om akkrediteringsrapporter som ”AU Business and Social Sciences fakultet” må utarbeide for å oppnå de tre akkrediteringene som må til for å være blant verdens ledende handelshøyskoler

I Norge ser det ut til at kun BI tilfredsstiller disse kravene:

http://www.dn.no/talent/2014/05/12/Utdannelse/n-norsk-skole-med-i-eksklusiv-klubb

Biblioteket bidrar med informasjon om fakultetets publisering til disse søknadene. Informasjonen hentes fra PURE.

Inntil 700 personer blir vurdert m.h.t

  • CV
  • Forskningsaktiviteter
  • Undervisningsaktiviteter

Ditte fortalte at man i Danmark har et nasjonalt nettverk innen bibliometri som har jevnlige møter. Jeg innser at dette er et stort fag, og tror nok dette er svært nyttig.

Ditte fortalte også om the DORA declaration, som er en rapport som er svært kritisk til bibliometri. (Jeg har ikke lest den enda.)
Hilsen

Inger (fremdeles i Århus)

Legg igjen en kommentar

Besøk ved Århus Universitetsbibliotek

Da jeg kom til AU i dag ble jeg tatt godt imot av Ditte Schjødt Svensson. Jeg har fått egen arbeidsplass og har det bra. Alle er svært hyggelige. Jeg ble til og med tilbudt å låne en sykkel. (Noe jeg takket nei til, jeg tør ikke å bevege meg ut på sykkelveiene her.)

En kollega som hadde hatt bursdag i helgen ble feiret med rundstykker og ost til kaffen som de har hver dag kl. 9.30. Det var koselig.

Ved kaffebordet lærte jeg at Århus Universitet har 40000 studenter, og at det jobber 100 stykker ved biblioteket.

Vi snakket litt om bibliometri:

  • om at bibliometri kan brukes for å finne ut hvordan en forsker eller en institusjon har utviklet seg over tid.
  • Jeg lærte at det danske systemet PURE tilsvarer våres Cristin.
  • Om at utvelgelse av fakta til bibliometriske analyser påvirker bibliometrien og at den som arbeider med dette, må stå for det utvalget som blir gjort.
  • ISI Web of Science brukes mye, men har store begrensninger innen mange fagområder. Databasen bør ha en faglig dekning på rundt 50% for å kunne brukes i bibliometrisk sammenheng.
  • Cristin kan brukes for alle fag

Jeg ble gjort oppmerksom på at det ikke er lett å søke opp en institusjon verken i WOS eller i Scopus fordi institusjonsnavnene er registrert på forskjellig måte og fordi de har endret navn over tid.

Det kan vi jo lage en konkurranse om på UIS. Hvem finner flest UIS navn i ISI basen? Jeg fant disse:

  • UNIV STAVANGER
  • STAVANGER UNIV COLL
  • STAVANGER COLL
  • STAVANGER UNIV
  • HOGSKOLEN STAVANGER
  • ROGALANDS DISTRIKTSHOYSKOLE
  • ROGALAND DISTRIKTSHGSK
  • HOGSKOLESENTERET ROGALAN
  • ROGALAND COLL
  • INT RES INST STAVANGER
  • RF ROGALAND RES
  • IRIS
  • ROGALAND RES
  • ROGALAND RES INST
  • ROGALAND RES RF
  • STAVANGER LAERERHOGSKOLE
  • STAVANGER LAERERHOJSKOLE
  • STAVANGER LAERERHGSK

Hvor mange finner du?

Tips: bruk SAME for å få treff på termer som finnes i samme adresse.

Så var det kurs i InCites som leveres av Thomson og som bruker WOS´s siste 10 år som datagrunnlag for bibliometriske analyser.

InCites kan utarbeide rapporter om enkeltforskere, om institusjoner, hvem samarbeider med hvem? En oversiktlig, flott resurs som var lett og bruke.

Et problem i WOS er at der er registrert mange forfattere som heter nøyaktig det samme. Fra 2008 har men derfor prøvd å linke forfatternavn til institusjon for å greie å skille dem fra hverandre.

Jeg ble i løpet av kurset usikker på om InCites kan brukes i Stavanger. Kanskje vi rett og slett er for små. Jeg tror AU har 10 ganger så mange poster i WOS som UIS har. Vi har likevel noen forskere som utmerker seg, men jeg er som sagt usikker.

Hilsen

Inger på besøk ved AU.

Legg igjen en kommentar

Gjestfrihet

Tidligere i år hadde vi et personalseminar om gjestfrihet, med inspirasjon fra ideene til Vertskapet. For en tid tilbake overnattet jeg på First Hotel Kristiansand, i forbindelse med mitt besøk på Protestfestivalen. Det er tydelig at de har hentet inspirasjon fra samme kilde som oss, i alle fall hvis en skal dømme ut fra en stor roll-up de har stående godt synlig i foajeen:

                          service

Gode ord å ta med seg ned i skranken! Generelt sett tror jeg vi kan ha mye å lære om service fra næringer som er i en utsatt konkurransesituasjon. De har ofte «kniven på strupen», og for dem er det å tilby «det lille ekstra» i bunn og grunn et spørsmål om ren overlevelse. Vi skal være glade for at vi slipper akkurat det, men det kan være mye «attitude» å hente fra en slik konkurransepreget verden.

JDD

Legg igjen en kommentar