veimann07

This user hasn't shared any biographical information

Bournemouth 8.-10. april 2013

Badehus

Badehus

Open Access Storbritannia

Styresmaktene har vært lite positive til Open Access inntil nylig. Man var fornøyd med at alle hadde tilgang til litteratur via fjernlån. 2011 ble det holdt et møte med støttespillere (stakeholders) for universitetsbibliotek hvor det ikke ble stilt spørsmål om OA skulle bli tatt i bruk, men hvor fokus var når og hvordan. Finch group (ledet av Janet Finch) ble nedsatt for å jobbe mot et gjennombrudd. Finch anbefaler å gå for forlagenes løsning – gull. Forlag har god erfaring med publisering, ulempen er at det ofte vil være en tids embargo. Veldig vesentlig med støtte til finansiering. Forskere som får publiseringsstøtte må publisere OA. 45 % av alle artikler skal være open access i 2013-2014, men ikke begrenset til gull eller grønn (institusjonelle arkiv). Ideen om OA er så vesentlig at man ikke kan vente på en perfekt løsning.

Grønn: «Den grønne veien» innebærer at forskeren arkiverer en kopi av en artikkel publisert i et ordinært, abonnementsbasert tidsskrift i et åpent, digitalt arkiv, eks UiS Brage. En del tidsskrift opererer med sperrefrist for kopier, og en del utgivere tillater ikke egenarkivering overhodet.
Gull: «Gullveien» går ut på å publisere artikler i tidsskrift som er åpne for alle lesere på nettet. Disse tidsskriftene finansieres ofte gjennom en avgift artikkelforfatterne må betale.
Hybrid: En del utgivere tilbyr forfatterne å kjøpe fri artikkelen, slik at den er fritt tilgjengelig i ellers tilgangsbegrensede tidsskrift. Forskningsmeldingen åpner også for denne modellen, «så fremt de samlede tilgangskostnadene til hybridtidsskriftene ikke øker.»

Open Access USA
Omstridt avtale mellom National Institutes of health (NIH) og forlag i 2008 om grønn OA publisering innen fagområdet biomedisin med 12 mnd embargo. Etter rundebordskonferanse 2010 ble OA for vitenskapelige publikasjoner nedfelt i loven American Competes Act, undertegnet av Obama i 2011. Direktiv sendt til forlag med bestemte krav. Høring i kongressen 2012 – ledet til avtalen Public Access Memo i 2013 hvor forlag har må oppfylle bestemte krav i løpet av året ang statistikk, arkivering, bruke allerede eksisterende økonomiske midler

Bibliotekets oppgave er å forbedre samfunnet, de skal bryte barrierene av tid og rom, vi ser begynnelse på en ny storhetstid for bibliotek mener Jill Emery fra Portland State University. Bibliotekarer kan organisere all kunnskap som fins. En undersøkelse blant de store tidsskriftforlagene i 2012 spurte hvilken rolle bibliotekarene ville få hvis all vitenskapelige publisering ble OA om kort tid. Bibliotek er interessante i denne sammenheng fordi de kjenner institusjonenes utvikling og behov og har mye kunnskap om publisering. Bibliotekenes strategi må være å ta kontakt, ikke vent på invitasjon, søke økonomisk støtte, gjøre seg kjent med standarder og støttespillere.

Solveig Kavli fra UIB holdt foredrag om nettkurset «Søk og skriv». De har fokus på etikk, hvordan få studentene til å følge de etiske reglene som universitetet har bestemt i oppgaveskriving ? Det teoretiske grunnlaget er hentet fra pedagogen John Dewey: learning by doing. Kurset utfordrer studentene på hva som er ventet av en akademisk tekst. Google analytics ble brukt for å sjekke bruk, det viste seg at studentene ikke brukte søkesiden, dermed måtte kurset evalueres. Brukerne var fornøyde med delen om kilder og referering, men hadde problemer med at det var 2 nivåer for bachelor og master. Ny versjon er på plass med 4 hovedpunkt: søking, lesing skriving, kildebruk og referanser. Studentene må finne ut om informasjonen de har skaffet er brukbar. Stephen Toulmins modell for argumentering er brukt. Kurset lærer om hvordan skrive, strukturering, skriving som prosess, minner om å bruke vitenskapelig litteratur. Studentene må forklare hvorfor de velger sine kilder. Det blir oppfordret til å bruke tid på søking, ikke alle setter av nok tid til dette.

Et foredrag hadde tema om hvorfor forskningsevaluering, dvs måling av forskeres prestasjoner – er relevant for bibliotekarer. Institusjonelle arkiv og forskningsinformasjonssystem som CRIStin er ofte drevet fra fagbibliotekene, derfor er bibliotekarenes rolle økende på dette feltet. Forskere trenger å vite hvilke tidsskrift det er lurt å publisere i, hvilke som blir mest sitert, der har bibliotekene verktøyet, ISI Journal Citation Report. Særlig PhD studenter er uerfarne og trenger støtte. Bibliotekets framtid er å støtte forskere

The new digital student s, Lynn Silipigni, OCLC
http://www.youtube.com/watch?v=SjgzqAjq3Ew

Ho har gjort flere undersøkelser og sett på endringer i bruk av informasjon og informasjons-innhenting.

2006 og 2010. Mange studenter går kun elektronisk, aldri på biblioteket. Bruker google. Mye har endra seg – tidligere lokalt, nå globalt. Fra trykt til elektronisk. 84 % av brukeren starter sitt søk via en søkemotor, ofte google eller Wikipedia. Lettvint og behagelig! Biblioteket må bygge sin service i forhold til studentenes arbeidsmåte (tidligere motsatt). I undersøkelsen svarer studentene at de ikke ser på elektroniske ressurser som bibliotekets ressurser/»materiale». Vi assosieres med bøker. Ofte vanskelig å navigere i bibliotekets web-sider. Flere forskere har lært seg informasjonsinnhenting selv. Lærer dette videre til studentene. Dårlig! Vi må starte opplæring tidligere.

99.5 % av de spurte i undersøkelsen bruker e-tidsskrifter som sin hovedkilde. E-tidsskrifter besøkes kun noen få minutter, enkle søk, ser kun på noen få sider, ofte vanskelig med backfiles. Innholdet blir ofte oppdaget via google. Samtidig svarer 90 % at individuell, personlig ekspertise er en viktig ressurs!!!

«The learning black market» – for eksempel bruker studentene wikipedia, googl og lignende, men ikke legitimt. De velger derfor ikke å sitere derfra.

Hva kan vi endre! Mobil tilgang er viktig. Forbedre og forenkle tilgangen. Fulltekst. Vi må reklamere for oss selv. Være der studentene trenger oss. Ha brukeren i tankene hele tida når vi gjør noe. Treffe så mange som mulig.

University of Washington har de bibliotek-ansatte lagt inn stoff og lenker i wikipedia, som jo studentene bruker, selv om de ikke vil innrømme det. Da blir studentene vist videre til kvalitet.

The student-information relatonship: a perspective of its evolution
Joshua James Harding, Warwick Medical School (slide nr 9, 10, 12, 14)
http://www.slideshare.net/UKSG</a
Studerer medisin. Før bøker, nå bruker han kun Ipad. Bruker penn på Ipad’en og skriver inn notater (huske ved å skrive). Kan søke på tvers av alt ha har. Effektivt! Bruker Ipad’en hele tida; på sykehuset, sjekker notater, fakta, medisiner osv. Dropbox. Synkroniserer alle enheter.

Mange studenter han snakker med, synes måten han jobber på er lur og de har lyst selv, men vet ikke hvordan de skal gjøre det (kan ikke nok).

Han synes ikke forlagene enda har utnytta e-bokas potensiale fullt ut – interaktive lærebøker.

Barrierer og utfordrninger på veien for å bli en hel-digital student: bl.a bibliotekarer, forlag, veiledere, pris, ulike plattformer, gratis offline e-bøker inkl. med papir-utg., ulike app’er for å kunne lese.

Han ønsker interaktive lærebøker i pdf-format. Kunne ta notater i dem. Institusjonelle abon på ulike app’er, en plattform, en online butikk +++
Don’t look at needs: analyse the “jobs-to-be-done»
Ken Chad, konsulent med eget firma, (steppa inn på kort varsel)

Snakket om kundens behov – vårt tilbud – våre konkurrenters tilbud. OVERLAPPINGEN mellom disse. Vi må jobbe mot dette punktet hvor overlappingen er.

Studentene vil ikke ha biblioteket. De er på jakt etter «resultatet», ikke opptatt av de ulike søkeportalene de må via. Jakter kun på resultatet – som til sist er vitnemålet. Vi og andre bedrifter har brukt masse tid på å gjøre ting lettere for studentene.

Vi må stille flere spørsmål i forhold til studentene og vår jobb. Hva vil de, hvor, hvorfor…. Analysere muligheter og løsninger. Hvordan møter vi studentene og deres krav, barrierer, kostnader….. Hva er de viktige jobbene for oss? Vi må tenke «out of the box». Tørre tenke nytt og se på vår rolle i institusjonen. Hvorfor skal våre kunder/lånere bruk oss?
HK KKH

Legg igjen en kommentar

UKSG Harrogate 4.-6. april 2011

Årets konferanse samlet 843 deltakere fra 27 forskjellige land. Utstillingen er en viktig del av konferansen og er et viktig møtested for forleggere, agenter og bibliotekarer. Det var mye fokus på at bibliotek må være der brukerne er, internett har revolusjonert informasjonssøking. Brukerne søker informasjon selv istedet for å gå til biblioteket. Bibliotekressursene må være lett tilgjengelige og synlige på internett. Det var også mye snakk om e-bøker, mange universitet tilbyr pensum i form av e-bøker. E-bøker vil bli et nytt medium som ikke kun er kopier av papirbøker, men kan inneholde filmer, by på interaktivitet og endres etter 1. utgivelse. Åpne publiseringsarkiv (Open Access) var også et aktuelt tema, denne type publisering blir stadig mer aktuelt både fra institusjoner (Green OA) og forlag (Golden OA). Store nasjoner som USA og UK har enorme økonomiske problemer som gjør utslag i bibliotekbudsjettene. Da blir det vesentlig å utnytte de ressursene man har på best mulig måte.

John Naughton, professor ved Cambridge om bibliotekets framtid

Internett har forandret hverdagen for bibliotek og forlag. Folk er mer interessert i deler av informasjon som artikler, filmsnutter enn hele bøker og filmer. Trykte tidsskrift blir uaktuelle. Tidligere fikk vi nyheter via aviser, nå har vi fått vite siste nytt før avisene kommer ut.  Før kom brukerne til biblioteket for å spørre om hjelp til å finne informasjon, nå gjør brukerne ofte søkejobben selv. Studenter ønsker å bruke biblioteket til å lese, studere, skrive utskrifter, treffe venner og gjerne søke etter informasjon også, men det kan de gjøre via internett hvor som helst.  Studenter vil snart ikke trenge papirbøker eller papirtidsskrift. Hva skal bibliotekene gjøre når brukerne ikke lenger trenger å komme dit? Vi må forandre fokus fra romareale for bøker og tidsskrift til internett.  Bibliotekene må bygges rundt brukernes arbeidsflyt. Hvis bibliotekene ikke evner å fornye seg vil det snart ikke være bruk for dem.

David Prichard, forlegger om bokas framtid

Verden har blitt liten med de sosiale mediene. Skrevne tekster har gått utviklingen fra tegn/runer via trykkekunst til lesebrett. Vil papirboka overleve eller vil billige ebøker ta over? Ebøker vil bli en suksess, framtida er her nå! Facebook er mer brukt enn Google, verden rundt oss forandrer seg og det gjør også bokverden. Online-salg har tatt over for en del fysiske butikker. Ebøker har nå i 2011 8% av boksalget mot 3% i 2009. Mange har både Kindle og iPad. I 2020 vil 80% av tidsskrift og bøker i amerikanske universitetsbibliotek være elektroniske. Neste generasjon vil forvente mye mer elektronisk tekst. Ebøkene vil bety en revolusjon for bokinnholdet. Nå er de bare kopier av trykte bøker, de vil snart inneholde filmsnutter,  3D osv. Innholdet kan også endres. Framtidas bibliotek har begge typer bøker. Print on demand vil bli mer vanlig. Just in time i stedet for just in case. Ebøker kan gi brukerstatistikk.

Philip Bourne  forsker ved University of California om publisering av forskeres arbeid

Hvordan kan forskere og forlag samarbeide bedre? Viktig med samarbeid før artikkelen er ferdig. Forskeren vil gjerne klikke på en knapp og publisere artikkelen med en gang den er ferdigskrevet, tidsskrift er på vei ut. Forskere ønsker å publisere selv på internett.

Cameron Neylon forsker innen naturvitenksap om bibliotekets rolle

Som doktorgradsstipendiat i 1994 fikk han tips om å bruke ½ dag pr uke på biblioteket for å sjekke nye tidsskriftartikler, nå kan artiklene nås via internett. Kan være siste generasjon som  husker biblioteket som fysisk sted. Tenker snart ikke lenger på tidsskrift som fysiske gjenstander. Forskere og bibliotekarer deler et problem, vi sitter på masse informasjon, men har for lite ressurser til å utnytte den best mulig. Forskeren har ikke tid, biblioteket har ikke penger. Hvem skal filtrere informasjonen og hvordan skal det gjøres? Har bibliotekene riktig filter for forskerne? Det er enklere å søke i Google enn på bibliotekets nettsider fordi mye informasjon er gjemt. Alle bøker har en leser, men de må kobles. Søking er veldig viktig som verktøy for å finne informasjon. Forskeren vet hva som har verdi for ham, han må filtrere informasjonen, ikke biblioteket. Forskeren har mer info om sitt prosjekt på sin PC enn biblioteket har. Bygg plattformer, ikke fysiske steder. Selv service, ikke innhold. Ikke tenk på filtrering eller kontroll, legg til rette for å oppdage.

Bill Russell,  Emerald om effekten av Web 2.0, hvordan påvirker sosiale medier forskernes arbeid?

Internasjonal undersøkelse hvor 2000 forskere deltok. Bøker, tidsskrift og konferansepublikasjoner er fortsatt dominerende kanaler for forskerne både for å søke informasjon og publisere. Men åpne publiseringsarkiv blir stadig mer populært blant forskere fordi forskningen da kommer raskt ut til interesserte. Undersøkelsen viser at sosiale medier er viktige kanaler både for å gjøre forskningsfunn og formidle funnene. Unge forskere blir ikke fagfellevurdert eller sitert slik eldre forskere blir og søker mot sosiale medier for å fortelle om sin forskning. Bibliotek ble faktisk ikke nevnt av forskerne i denne undersøkelsen  som et sted hvor de søkte infiormasjon. Bibliotek og forlag må innse at sosiale medier spiller en stor rolle i forskeres arbeidsflyt. Bibliotek og forlag må analysere forskernes måte å arbeide på og finne ut hvordan vi best kan støtte dem. Vi må beherske teknologien.

Terry Bucknell fra Liverpool universitet ( 17000 studenter) om ebokpakker

Universitetsbiblioteket abonnerer på 19 ebokpakker, har alle emnepakkene fra Springer. Hvis biblioteket får ekstrabevilgninger på slutten av året bruker de pengene på slike pakker istedet for etidsskrift- backfiles. Har hatt egen undersøkelse om bruken. 90% av studentene likte dem, 87% starter søk på dem i bibliotekets katalog, 40 % av nedlastningene er fra Springer-pakkene. Mener det er en langtidsinvestering, cost pr download blir stadig billigere. 20% av pakkene er mest brukt, men pris pr bok blir likevel mye lavere enn enkeltkjøp. Statistikken viser at at mane leser gjennomsnittlig 11 sider pr innlogging. Kjøp pakker som gir mest verdi. Bruk mer penger på eressurser, ikke døde trær!

Ian Rowlands frra University college, London om Open access

OA vil øke de nærmeste årene, det bør jobbes aktivt med det for å spre forskning billig og raskt ut til et internasjonalt marked. Utgivere er åpne for Golden OA, dvs at forfattere må betale forleggere for å publisere på internett, men det er gratis for brukere å lese materialet. Det er vanskelig å komme utenom embargo, dvs at f.eks siste års utgivelse ikke er gratis. Green OA betyr at forskere kan publisere selv gratis på internett via et institusjonsarkiv slik som Brage. Forleggere har selvsagt angst for Green OA som gir mulighet for kostnadseffektiv publisering. Bibliotek kan spare penger.

Laura Cox, forlagskonsulent om tilgang til tidsskrift

Forskningsprosjekt fra 2008 som tok for seg forskjellig aspekter ved online-tidsskrift fra forlag, bibliotek og forskeres perspektiver. 91% av tidsskriftene som ble brukt var online, men veldig mange artikler ble skrevet ut. Forlag mente at OA ikke var relevant, akademia og bibliotek ville gjerne ha OA. Et lite mindretall forfattere, forlag og lesere ønsket fortsatt papirtidsskrift. Alle var opptatt av kvalitet og digitale rettigheter. Mange forlag tilbyr backfiles, men ikke alle tilbake til vol. 1. Det er få print-only tidsskrift, de fleste er kombinert papir/online. Rettigheter til fortsatt tilgang etter oppsigelse av abo. burde være standard. Problemer med moms på elektronisk materiale.

Momenter fra debatt om Open access

Tidsskriftartikler og konferansepublikasjoner er viktigst for forskere. Når tilgang ikke er tilgjengelig gir brukerne opp og prøver nye søk. Viktig med tilgang til alt elektronisk materiale kostnadsfritt – Open Access er svaret. I en tid hvor bibliotek har lave budsjetter vil OA presse seg fram. Også andre utenfor akademia har behov for tilgang til forskningsmateriale. Det blir vanskelig å gå tilbake til kun abonnementstidsskrift. Golden OA har kvalitetssiling siden publisering går gjennom forlag, sikrer at utgivelsene er vitenskapelig funderte.

Chris Keene og Jane Harvell, University of Sussex. “Vedlikehold” av det digitale biblioteket

De har laget en E-strategi plan for 2011-2015  Planen følger flere punkter i bibliotekets Strategiplan.

Den ble lagt ut på Facebook og Twitter bl.a. Også som eget innlegg på web-sida til biblioteket

Som forberedelse til denne planen gjorde de en undersøkelse blant studenter og ansatte. Stilte bl.a. disse spørsmålene:

  • Hvordan kan vi gjøre det lettere for dere å bruke våre e-ressurser?
  • Hvilke e-ressurser bruker du og hvordan finner du dem

Biblioteket ønsker å ha kontinuerlig fokus på forbedring og utvikling av verktøy og tilbud som brukerne tilbys for søk og bruk av de elektroniske tjenestene.

Søke –  oppdage – tilgang –  til bibliotekets ressurser skal følge:  enkelhet – åpenhet – tilgjengelighet

Biblioteket har en egen side for ”Elektronisk bibliotek”

Fordeler med e-strategi: vite hva våre lånere trenger, vite dette i kontakt med selgere og deres tilbud. Vi må vite hva vi vil og endre strategien om den ikke virker.

Heidi / Kjersti

Legg igjen en kommentar

Christin seminar 12.10.2010

Current Research Information System in Norway (Christin) skal bli et nasjonal system for forskningsinformasjon gjeldende for institusjoner i universitet- og høgskolesektoren, instituttsektoren og helseforetakene. Har ambisjon om å dekke alle norske forskningsmiljer på sikt. Skal samle Norge til ett forskningsrike. Formålet er å gjøre informasjon om norsk forskning tilgjengelig for alle. Man regner med økt samfunnsmessig utbytte ved å se på forskning i flere institusjoner i sammenheng. Christin skal ha en resultatmodul (NVI), en prosjektmodul og en kompetansemodul. Systemet skal også inneholde register og brukerinstitusjoner, personregister over norske forskere og register ogver fagområder det forskes ved. Det skal opprettes et tvisteorgan for publikasjonsdata. Bygger på et europeisk system: eurochris

Kunnskapsdepartementet styrer Christin, UiO er vertsorganisasjon. Det er avsatt 20 årsverk av dem er 6 årsverk overført fra ABM-utvikling til arbeid med konsortieavtaler og biblioteksoppgaver.

Norsk vitenskapsindeks (NVI) er Christins publiseringsdatabase. Formålet er å dokumentere vitenskapelig publisering og rapportere til finaniseringssystemene. Fra 1. 1. 2011 skal alle 3 sektorer bruke NVI for dokumentasjon av vitenskapelig publisering. Det er funksjonaliteten i Frida som videreføres, Frida er brukt av flere universitet tidligere, ForskDok fra Bibsys skal ikke brukes lenger. Adressen forfatterne har brukt på publikasjonen skal ligge til grunn for kreditering og registrering i ett felles system innebærer at hver publikasjon kun registreres en gang. Ingen kan rapportere publikasjoner uten at alle deltakende institusjoner har godkjent rapporteringen. Alt som er registrert i Frida og ForskDok skal konverteres til NVI.

Open access. Regjeringen sier at all offentlig finasiert forskning skal være åpent tilgjengelig. Det skal formuleres krav som sikrer at NVI bidrar til at en større del av vitenskapelige artikler blir åpent tilgjengelig ved hjelp av intergering mot åpne arkiv. Viktigste krav er at NVI skal inneholde funksjonalitet for innlevering av fulltekstdokumenter til institusjonelle arkiv og inneholde funsjonalitet for viderekopling til fulltekstdokumenter.

UHR’s publiseringutvalg har som oppgave å behandle prinsipielle spørsmål og tvilstilfeller ifm rapportering av publikasjoner og inkludering av publikasjonskanaler på nivå 1. Fagråd avgjør om publikasjoner oppgraderes til nivå 2, publiseringsutvalget koordinerer dette. Alle kan melde inn nye kanaler til NSD innen 31.12. Tilbakevireknde kraft for inneværende år. Nasjonale fagråd nominerer til nivå, har egen frist. Utvalget jobber særlig med kvalitetssikring ifm rapportering og publikasjonskanaler. HK

Legg igjen en kommentar

Ja, de penga… seminar om konsortieavtaler

Ian Rowlands, University College of London. Hvilken gevinst gir tilgang til e-ressurser for kvalitet i forskningen? 

112 universitet i Storbritannia har vært med på en undersøkelse hvor de har sett på hvordan de elektroniske tidsskriftene blir brukt av studenter og vitenskapelig personale. Nedlastninger  økte voldsomt fra 2003 til 2007, det fysiske bibliotek ble mindre brukt. Brukerne var veldig fornøyd med tilgjengeligheten. Raskt å søke opp en artikkel, sjekke en tabell osv. Brukerne leser innholdsfortegnelser og sammendrag for å se hva som er interessant. De «scanner» artiklene  raskt uten å lese nøye gjennom hele teksten.

Renear, A.H., Palmer, C.L. (2009). Strategic reading, ontologies, and the future of scientific publishing. Science, 325(5942), 828-832

Referansedatabaser er mye brukt eks. Pubmed, Web of science. Fra 1990-2007 har refereanselistene blitt lengre, referansene pr artikkel har økt. Referansene går også lenger tilbake i tid. Forskningen blir grundigere. E-tidsskrift spiller en stor rolle i undervisningen. Bachelor/master-studenter står for ca 20% av total e-tidsskrift-bruk. I UK bruker lærere vit. artikler fra 3. studieår for å øke kvaliteten på undervisningen. I 2009 var bruken av elektroniske tidsskrift fordelt slik: Akademikere: 44,8 %, stipendiater: 34,6 %, andre studenter 20,5 %. Hva får universitetene igjen for investeringene? Forskere som publiserer mye laster ned mange artikler og de skaffer penger til institusjonen sin. Høy bruk har stor betydning for god forskning. Uten å øke bibliotekets investeringer får vi ikke kvalitativ, god forskning. Det vil komme en artikkel om dette i Journal of information science sommeren 2010.

Ove Sundby. Status for konsortieavtalene

Finansdepartementet vil fortsatt ikke ha momsfritak på elektroniske ressurser. – Bibliotekene har dårlig økonomi, derfor kommer det få nye forslag til avtaler. Konsortiearbeidet i ABM flyttes til NVI (Norsk Vitenskapsindeks) under Kunnskapsdepartementet. Det er ønskelig at andre fagbibliotek som ikke tilhører undervisningsinstiusjoner blir invitert til å delta i konsortier. ABM-pakkene har betydd mye, særlig for mindre fagbibliotek. Den siste tiden har det vært en Big Deal-diskusjon på bibliotek.no-lista. Er det hensiktsmessig med pakker? ABM ønsker å fortsette med gode lisensavtaler i NVI. Årets forslag: Idunn, American Chemical society, SciFinder, Royal society of chemistry.

M’hamed Aisati, Elsevier. Article of the future

Prøveprosjekt på «life sciences». Elektronisk publisering av artikler gir mange flere muligheter enn papirpublisering. PDF gir kun lineær lesing, men teknologien gir mange flere muligheter med navigering, linker, supplerende datafiler, videosnutter. Men for mye informasjon kan forstyrre lesingen. Forlaget jobber mer med effektivt samarbeid med forfatteren. I tillegg til artikkelen blir det lagt inn «highlights» som øker muligheten for å sjekke om artikkelen er interessant. Artiklene blir utstyrt med «verktøylinje» med «mapper» hvor man kan klikke og komme direkte til figurer, diskusjon, introduksjon, referanser, konklusjon etc. Faglig kvalitet er forsatt viktig.  I løpet av 2010  og 2011 vil mye av dette bli mulig i Science Direct.

Vidar Røeggen, Universitetsforlaget. Hvordan overleve på norsk?

Universitetsforlaget utgir 40 norske/nordiskspråklige tidsskrift. Fra 1990-2005 kom det mange nye norske tidsskrift, det ble økt konkurranse om abonnenentene. Med utdanningseksplosjon ble det økt publiseringsbehov. Kraftig økning i abonnementspriser for utenlandske tidsskrift satte bibliotkenes budsjett under press. Tøffe kår for norske vitenskapelige tidsskrift. U-forlaget valgte å satse og etblerte Idunn 2004. Startet med 30 tidsskrift, i 2010 er det blitt 45. Samarbeid med ABM gjorde at utbredelsen av Idunn ble så stor. 500 000 brukere  har tilgang til Idunn, siste halvdel av 2009 ble 300 000 artikler lastet ned, gjennomsnittlig besøk hver dag er 1200. Mange bibliotek sier opp papirabonnement og siden Idunn er realisert på inntekt fra trykte abonnement går prosjektet med underskudd. Foreløpig løsning blir binding av papir/elektronisk ab., men kan Idunn bli økonomisk selvbærende. Er markedet villig til å betale? Elektronisk løsning er dyrt pga midler til drift, utvikling. Reduserte papiropplag sparer trykking, porto, men krever fortsatt forlagsarbeid. Andre forlag ønsker å publisere sine tidsskrift på Idunn, ingen andre norske forlag har satset slik. Norske publiseringskanaler er viktig for å holde norsk språk levende, økonomiske støtteordninger trengs, ønsker samarbeid med innkjøpssiden (bibliotekene), konsortieavtale er nødvendig.

Jørn Hurum, UiO. Forskeren og nye publiseringsmuligheter

Hvordan offentliggjøre fossilfunet «Ida»? Det vanlige er kongresser, høyt ansette vitenskapelige tidsskrift, invitere journalister, lage TV-dokumentar og senere utgi bok. Denne gangen ble det valgt å flytte perspektivet mot «vanlige» folk». Formidle funnet med en gang før forskningen er ferdig. TV-dokumentar følger forskningen, bok blir raskt utgitt. Hemmelige vitenskaplelige kongresser fungerer ikke lenger, alt blir kjent med en gang pga web.2.0. Amerikansk presekonferanse ble lagt ut som Open access, en versjon for hvert land. Artikler ble publisert på fagfellevurdert Open access. Alle uskrevne lover ble brutt. – Forlagene tar seg altfor godt betalt, leserne får ikke tilgang hvis ikke bibliotekene har råd til å betale. Samfunnet betaler flere ganger for artiklene. Forskerne jobber gratis som fofattere, redaktører av mindre tidsskrift, fagfeller. Hvorfor: forfengelighet, fagets beste, får noen ganger godt betalt. ved Open access jobber også forskerne gratis, men artiklene går direkte til leser. Artikkel om «Ida» ble publisert på PlusOne. Man må betale her også, men mye billigere enn f.eks. Elsevier. Man betaler for fagfellevurdering, editering. Forlagene kommer med beskyldninger mot OA: mangler impact-factor (Google scholar har), mangler peer-review (PlosOne , DOAJ har). Hurum mener forskerne må velge å publisere i OA og nekte å utføre review på artikler som ikke er OA. Forskningsrådet vurderer å kreve at artikler må publisereres i OA for å tildele penger. Universitetene bør kreve penger av forlagene for forskerenes arbeid.

Ingar Lomheim. Nasjonale lisenser på forhandlingsbordet

Etter initiativ fra UB’ene har ABM gitt oppdrag til en gruppe som ledes av Lomheim. Tilgang på informasjonsressurser til forskning og utdanning styres ikke av behov, men etter økonomisk evne. Støtter seg på Kristine Abelsnes anbefalinger i ABM-rapport fra 2008 og St.meld. 23 og 30 (2008/2009). UHRs bibliotekutvalg valgte i desember 2009 å satse på Science Direct som et 2 års pilotprosjekt. Basen er faglig viktig og kostbar – kostnad utgjør 55% av ABM-avtalene – og skal reforhandles i 2010. Lisensen skal omfatte alle offentlig finansierte utdannings- og forskningsinstitusjoner i Norge. Diskusjonen med Elsevier har gått på pris, tilgang, omfang, tidsramme. Kunnskapsdepartementet gir politisk støtte, men ingen lovnad om penger. Hvis piloten ikke gir gevinst for partene, kan konsortiemodellen gjeninnføres. Sannsynligvis vil ikke UBiS spare penger på dette, men mindre institusjoner får anledning til å være med. Det er behov for annen finansieringsmodell, nå betaler vi på grunnlag av tidligere papirabonnement. Tilbud fra Elsevier foreligger, forhandlinger i Amsterdam 1. juni, tilbud sendes ut juni/juli, avklaring september.  HK / KKE

Legg igjen en kommentar

UKSG Conference 2009

United Kingdom Serials Group (UKSG) er en organisasjon som er opptatt av utviklingen innen publisering og presentasjon av akademisk og forskningsbasert litteratur. Det er mange utfordringer ifm. overgang fra trykt til elektronisk publisering. Organisasjonen er for bibliotekarer som er involvert i å anskaffe og administrere både trykt og elektronisk litteratur til akademiske bibliotek. UKSG har innflytelse på avgjørelser som blir tatt av utgivere og leverandører

Konferansen har foregått årlig siden 1978. Den blir holdt et sted i Storbritannia på vårparten, rundt påske. Den skal være faglig interessant, men de satser også mye på sosiale arrangement slik at man blir kjent med kolleger og leverandører. Utstillingen er er en vesentlig del av konferansen og det er viktig for leverandørene å være med her.

 Årets konferanse handlet mye om e-bøker og e-tidsskrift – se innlegg. Men også andre emner ble tatt opp: Ved Universitetet i Edinburg bruker de Second life til å konstruere virtuelt syke dyr for veterinærstudentene. Studenter blir mer lik forskere angående behov for informasjon. Opptatt av å oppfordere forskere til å publisere i Open access, det må være teknisk enkelt. En amerikansk professor snakket om framtida: verden forandrer seg, framtida ligner, men er litt annerledes. F.eks. tidskkriftårganger kan vare i det uendelige (noen startet på 1600-tallet), men gamle hefter kan bli digitalisert og nye elektroniske hefter blir tillagt lyd, video osv. Forskning blir bedre presentert. Interaktivitet gir helt andre muligehter. Eks Store Norske Leksikon. Perspektiv fra UK på hva man får igjen for penger brukt på e-tidsskrift: økende bruk av elektroniske tidsskrift iforhold til bruk av trykte hefter, Google er bibliotekenes og forlagenes venn – treff i Google dobler bruken, høy bruk i helgene (når endel bibliotek er stengt). UK og USA opplever budsjettkutt. i UK har moms falt til 15 % . Bibliotek må redusere konsortieavtaler. Store konsortia er bra – størrelse gir bedre avtaler, bør bruke mer tid på evaluering

Brukerundersøkelse for e-bøker utført av JISC som er en nasjonal organisasjon i UK som bl.a forhandler fram lisensavtaler for bibliotek i sektoren høyere utdanning. Gjennom 2 år (2007-2008) har de sett på bruken av e-bøker, og som en del av prosjektet har de gjennom 1 år (jan 2008-jan 2009) observert hvordan 48 000 ansatte og studenter ved 127 universitet har brukt 36 elektroniske lærebøker som ble gjort gratis tilgjengelig via bibliotekene.

Brukerne er mest opptatt av at bøkene kan brukes 24 timer i døgnet, 7 dager i uka uavhengig av hvor de befinner seg -bare de har en PC tilgjengelig. Undersøkelsen viser høy bruk også utenfor campus (via proxyserver o.l.) Få leser bøkene fra perm til perm, men leser deler av boken eller sjekker referanser. Gjennomsnittlig bruk er 13 minutter pr innlogging, 8 sider pr innlogging. Marc’tager er viktig slik at bøkene blir del av bibliotekets katalog. Studentene kjøper eller låner fortsatt trykte utgaver av bøkene selv om de fins som e-bøker. Den trykte utgaven er ikke alltid tilgjengelig i motsetning til e-boken. Bibliotekenes konklusjon er at e-bøkene blir et tilbud i tillegg i til trykte utgaver særlig på mye brukte bøker. HK 

Universitetet i Toronto har en meget stor beholdning av e-bøker – 720 000. De har bøker fra mange forskjellige plattformer, men vil i framtida satse på Ebrary – alle Ontario universitetene har blitt enige om det. De digitaliserer også egne bøker. De har kjøpt utstyr og har til nå digitalisert 165 000 bind (eldre bøker uten copyright).

Fra januar til mars 2008 hadde de en brukerundersøkelse med 300 respondenter og 12 dybdeintervju. Flest studenter var med i undersøkelsen (80%), høyest svarprosent blant master og doktorgradstudenter. Høyest score på humanistiske fag. Fortsatt er elektroniske tidsskrift mye mer brukt enn elektroniske bøker. Brukerne leter ikke etter e-bøker fordi de er interessert i dem, de leter etter bøker og tar det formatet de får treff på. Bruken av e-bøker øker hele tiden, men de oppleves som vanskeligere å bruke enn andre e-ressurser. Derfor er det viktig å ha fokus på enkle løsninger. HK 

Hvordan ser framtida for e-bøker ut? Jill Jones, konsulent. E-bøker innen høyere utdanning er  et begrepsmessig dilemma og et praktisk problem for både utgivere, bokhandlere, studenter vitenskapelig ansatte og bibliotekarer. Hva er en e-bok? Er det en kopi av en trykt bok eller er det noe mere? Hvis det er noe mere, vil det påvirke læring og engasjement hos brukerne? Hvordan skaffer studenter og lærere seg e-bøker? Hvordan skal bøkene distribueres og selges? Skal brukerne betale for hele bøker eller nedlastede sider? E-bøker har spennende muligheter utover PDF-visninger somvideosnutter og lyd. Problemet for utgiverne fare for piratkopiering og deling av filer. HK

E-bøker i akademiske bibliotek. E-bøker blir kjøpt fordi de alltid er tilgjengelige også når trykte bøke er utlånt, man slipper å kjøpe flere trykte eksemplarer og sparer hylleplass, søkemulighetene er gode og det er en strategi ifm elektronisk tilgjengelighet til bibliotekenes ressurser. Tilvekstprosessen er annerledes: hvordan finne  ut hvilke e-bøker som er tilgjengelige?, kjøpe enkeltbøker eller pakker?, abonnere på nye utgaver?, utydelige grenser mellom tilvekst for bøker og periodika, utgivere foretrekker å selge direkte til studenter, mulighet for å kjøpe enkeltkapitler? De fleste bibliotek har tilgang på store pakker, men ønsker å kjøpe enkelttitler. Det er viktig for linking med separete el-ISBN nummer, men skal bøkene katalogiseres hver for seg? Kvaliteten på Marc’tagene kan variere veldig innen forskjellige pakker. Mange bibliotek har altfor mange plattformer, vanskelig for brukerne å orientere seg og mulighet for dubletter. Tilgangen må være så enkel at det ikke trengs opplæring. Fortsatt bruk av PC, lesebrett er foreløpig lite utbredt. ERM (Electronic Resource Management) til administrasjon av e-bøker: kan brukes til å passe på ved kjøp av enkelttitler at de blir bibliotekets eiendom, hvor oppdatert er basen, liste over titler fra agent. Studenter er interessert i innhold, ikke format – de bryr seg ofte ikke om treffene de får er artikler, bokkapitler osv. Fellesøk er viktig for å forenkle tilgang. E-bøkene må markedsføres! E-bøkene må være del av bibliotekets katalog.  Tips: dummy på bokhylla, korte småkurs i biblioteket ved søkemaskinene. HK

Bibliotek i det 21. århundre. De fleste bibliotek har altfor mange forskjelige e-løsninger, mye har skjedd på får år. Det er vanskelig å administrere og ha oversikt over kostnader. Brukerne har problemer med å finne de «elektroniske hyllene». Gruppering av databaser under emner kan gjøre det vanskelig for cross-over studenter og forskere. En sykepleiestudent lærer f.eks. å søke i Cinahl, men senere i studiet jobber hun med administrasjon og burde vite om Emerald. Bibliotek opplever at brukere har problemer med å forstå forskjellen på artikler og bøker. Anbefalinger: ha en plan! Se på bibliotekets e-løsninger med nye øyne, sjekk hva markedet har å tilby, men ikke la tilbyderne bestemme hva vi skal kjøpe. Kjøp forskjellige ting og sett dem sammen. Samsøk er viktig, prøv å samle flest mulig tjenester i 1 søkeboks. Unngå dubletter. Se på ERM-løsninger. Vis universitetsledelsen at e-ressurser koster penger. HK

1 kommentar

Portico

Portico er en elektronisk arkivtjeneste som sikrer tilgang til arkiv når tidsskriftleverandøren ikke lenger tilbyr tilgang. Man må betale en årlig avgift avhengig av størrelse på biblioteket. Tjenesten er opprettet for å avhjelpe bekymring for oppbevaring av elektroniske vitenskapelig tidsskrift. Den skal tilby et pålitelig arkiv som skal hjelpe bibliokene  ifm overgang til elektroniske tidsskrift. Jeg vet ikke om noe bibliotek i Norge som er medlem ennå, men Karolinska Institutet i Sverige er medlem. HK

Legg igjen en kommentar

KORG-dagene 2.2.09

Marshall Breeding fra Vanderbilt University Library i Nashville snakka om bibliotekkatalogens framtid. Åpne system hvor vi kan dele data er framtida. Åpent kildekodesystem slik som f.eks. Koha blir brukt endel utenfor Norge, men de krever høyt teknisk nivå for å få tilgang. Det har vært mest interesse for dette fra folkebibliotek, men det er generelt press på at tradisjonelle lisenserte produkter skal gi bibliotekene mulighet til å bruke dataene sine i åpne kataloger. API (Application Programming Interfaces) gir bibliotek tilgang til dette. Ex Libris tilbyr API via sitt «open platform program».

M.B var opptatt av hvordan bibliotek møter søkeprogram som Google og Amazon. Brukerne våre er blitt vant til veldig enkle søkegrensesnitt fra disse motorene. Vi må lage grensesnitt som brukerne vil foretrekke, nåværende søkesider er altfor innviklet. En søkeboks bør gi brukerne tilgang til bok, CD, DVD, artikkel i stedet for at brukeren må først definere hvilken type ressurs hun er interessert i. Det bør være stavesjekk slik at brukerne slipper å få beskjed om null treff og det bør være fulltekstsøk.

Ken Chad har sitt eget bibliotekkonsulentbyrå i England. Han satte spørsmålstegn ved om vi trenger program som Microsoft når «alt» er tilgjengelig via internett. Bokanbefaling: Everything is miscellaneous : the power of the new digital disorder / David Weinberger. Bibliotek må bruke den teknologien brukerne våre ønsker, slik som RSS, mobilmeldinger osv. Han anbefalte følgende bok ifm elektronisk læring: Disrupting class : how disruptive innovation will change the way the world learns / Clayton M. Christensen, Michael B. Horn and Curtis W. Johnson. Elektronisk læring er bedre enn ingenting selv om tradisjonell læring er best. Også han er imponert over hordan Amazon når fram til brukerne sine. «Library thing» har blitt populært (nå gir Bibsys mulighet til videresøk der). Vi er midt inne i en teknologisk revolusjon, biblioteket må bli en del av den nye teknologien og bruke den. Brukerne ønsker enkelhet.

Svein Arne Brygfjeld fra Nasjonalbiblioteket snakka om status og framdrift til Biblioteksøk. Dette har NB og ABM jobba med en stund. Man skal kunne bestille bøkene hvor man vil og få levert dem der man ønsker. Det skal lages over samme lest som Summa fra Statsbiblioteket i Århus http://www.statsbiblioteket.dk/summa. Problemer underveis: Summa blir lite utviklet, samkatalogen må fornyes, NB må bytte søkeplattform, prosjektet mangler penger, digitaliseringsprosjektet er godt i gang – kanskje utviklingen går raskere her. Hovedinnsatsen var planlagt høsten 2009, men blir foreløpig utsatt. Biblioteksøk skal erstatte dagens samkatalog, kanskje vi til slutt sitter igjen med en ny samatalog, men uten de ønskelige bestillings- og leveringstilbudene?

Kim Tallerås/ Unni Knutsen fra JBI demonstrerte søk i bibliotekkataloger fra et brukerperspektiv. Brukerne ønsker 1 søkeinngang til alle landets bibliotek med mulighet for bestilling og levering pr post eller til nærmeste bibliotek. Brukerne blir mer og mer vant til å søke etter alle slags tjenester på internett, også bibliotektjenester. Nå må de gå via hjemmesiden til sitt nærmeste bibliotek og får ofte ikke mange treff i små kataloger. Bibliofil har nylig lansert Samsøk som fungerer bra der bibliotekene bruker denne leverandøren. Det er fare for å miste brukerne. Det er kun 9% OPAC-bruk utenfor bibliotekene. Vi må slippe brukerne inn i katalogene. HK

 

 
 
 

 

1 kommentar