Arkiver for juni, 2012

Delreferat fra Fagreferentkonferansen 2012

Referat fra Fagreferentkonferansen 2012

Kildekompasset – å navigere seg frem til riktig referansestil (SIV HOLT)

Siv Holt presenterte et prosjekt som Universitetsbiblioteket i Agder har hatt sammen med Høgskolen i Telemark som skal gjøre arbeidet med referanser og det å finne riktig referansestil lettere for studenter. Bakgrunnen for prosjektet var erfaringer fra skrankearbeid og veiledning som tydet på at studentene hadde vansker med å finne riktig referansestil og å bruke kilder riktig. Etter kartlegging av hva som fantes av nettressurser på feltet, bestemte man seg for et prosjekt om kildebruk hvor både de tekniske (referansestiler) og etiske (sitering, plagiering) sidene ved kildebruk ble tatt opp i prosjektet (ikke kildekritikk). Det ble viktig å forankre prosjektet i fagtradisjonene, og derfor ble det utviklet nært samarbeid med de vitenskapelig ansatte. En mer overgripende bakgrunn for prosjektet var den dokumenterbare (Atekst) økningen av dekningen av plagieringssaker i media. Det ble gjort en undersøkelse blant de vitenskapelig ansatte for å få informasjon om hvilke referansestiler som brukes innenfor de ulike fagområder. Svarprosenten fra de ansatte var ca 40, og avslørte mye forvirring blant de ansatte om bruk av referansestiler.
Studentene mener at de ikke får opplæring i kildebruk, mens lærerne forventer at studentene skal kunne dette. Bibliotekarene kan hjelpe til med å fylle dette tomrommet, men må vite hvilke referansestiler som faktisk brukes. Prosjektets hensikt var å finne en arbeidsdeling for å imøtekomme studentenes behov på dette området. Faktum er at det finnes en overveldende mengde stiler, og at tidsskriftene har sine egne krav til stiler. I svarene fra de vitenskapelige ansatte viste det seg imidlertid at det er noen få stiler som dominerer, APA, Chicago, Vancouver, Harvard og MLA. På bakgrunn av dette, ble det utarbeidet en oversikt over hvilke fag/emner som bruker hvilken stil. Denne oversikten blir så lagt ut på bibliotekets hjemmeside, under en overskrift som samler veldig mye og god informasjon om kildebruk. Ved å klikke på et fag (eks. religion) kan studentene få informasjon om hvilken referansestil man skal bruke og hvordan ulike referansetyper i denne stilen skal se ut ved henvisninger i den løpende tekst og i litteraturlisten.

Min kommentar:
Resultatet av prosjektet, Kildekompasset, er blitt en veldig informativ og praktisk ressurs som gjør det lett for studentene å finne riktig referansestil og å finne informasjon om hvordan man skal referere riktig til kilder. Biblioteket har laget 4 utfyllende eksempelsamlinger som skal gjøre det letter for studentene å se hvordan de skal henvise til kildene.
Kildekompasset er en imponerende ressurs som kan fungere som en slags one-stop-shop for de spørsmål om kildebruk som naturlig vil dukke opp hos en student ved skriving av kortere eller lengre oppgaver. En engelsk versjon av Kildekompasset er på gang.

Skriving og etisk kildebruk i høyere utdanning: utvikling av interaktive søke- og skrivemoduler i læringsverktøyet Søk og Skriv (Solveig Kavli, Peter Forras og Ingerid Straume )

Dette prosjektet er en videreføring av Søk og Skriv med den hensikt å tydeliggjøre hva som er godt akademisk håndverk ved å vise sammenhengen mellom søking, skriving, lesing og kildebruk. Det gamle Søk og Skriv, basis og avansert, er slått sammen. I tillegg er det lagt inn nye interaktive moduler om lesing, skriving og etisk kildebruk. En brukerundersøkelse (197 svar) har vist at Søk og Skriv ikke brukes som en helhet, men mer som et oppslagsverk , særlig mht. referanseteknikk og kildevurdering. Søkemodulene blir lite brukt (studentene mener de kan søke), mens disposisjonsdelen blir mye brukt. Mange har behov for å se konkret hvordan en akademisk oppgave skal se ut.
I skrivemodulen legges det vekt på å gi studenten hjelp til å lage struktur på oppgaven og å vurdere språk og stil. Modulen kan brukes til å finne svar på spørsmål om hva et metodekapittel er eller til å lære å skille mellom ulike begreper som drøfting, redegjørelse, analyse og tolkning.
I lesemodulen går man nærmere inn på det å forstå akademiske tekster og vurdere argumentasjon. Det blir ofte feilaktig tatt for gitt at studentene har disse ferdighetene, og derfor kan denne delen av Søk og Skriv være en støtte for studentene for å øve seg opp i det å lese og forstå akademiske tekster.
I modulen om kildebruk blir studentene gjort i stand til å vurdere kildene de bruker og å begrunne hvorfor de egner seg i akademiske tekster. Videre skal de øves opp i å bruke kilder på en etisk riktig måte i akademiske tekster.

Min kommentar:
Dette prosjektet er veldig lovende fordi det integrerer alle de ferdighetene som er del av det å gjøre akademisk arbeid på en seriøs og redelig måte. Hvis det er slik at det tas for gitt at studentene har ferdigheter som de faktisk ikke har, så kan det føre til mangel på grunnleggende opplæring i akademiske ferdigheter fra Universitetets side. Da er det viktig at det finnes alternative tilbud om opplæring i de grunnleggende akademiske ferdigheter som behøves i forbindelse med oppgaveskriving. Søk og Skriv ser ut til å bli et av de mest avanserte tilbudene i norsk sammenheng.
Prosjektet er et samarbeid mellom UIB, UIO og NHH, og får økonomisk støtte fra Nasjonalbiblioteket.
Prosjektet er ventet ferdigstilt i desember 2012

Terje Blåsternes

http://www.uia.no/no/div/konferanser/fagreferentkonferansen/program

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Ph.d.-kandidater og forskningsprosessen : bibliotekets bidrag

Lesegruppa ved UiS diskuterte på møtet 18. juni rapporten til Eystein Gullbekk, Tove Rullestad og Maria Carme Torras i Calvo

http://www.ub.uio.no/om/skrifter/hefte07.pdf

Rapporten er stor og omfattande, men vi  konsentrerte oss, etter leseråd frå forfattarane, om kap. 4: Anbefalinger til utvikling av bibliotekets kurs og veiledning.

I dette kapitlet blir det, med bakgrunn i ein omfattande litteraturstudie og ei brukarundersøking (fokusgruppestudien), gitt anbefalingar til korleis biblioteka kan utvikle gode kurs og veiledningar for ph.d.-studentar.

Eit av funna som blir trekte fram er at kandidatane har liten kunnskap om systematisk litteratursøking, samtidig som mange har relativt stor sjølvtillit til eigen kompetanse. Andre kan vere redde for å avsløre manglande kompetanse for medstudentar og veiledar. I møte med kandidatane er det viktig at vi som fagansvarlege bibliotekarar legg vekt på den kompetansen vi har, at vi er gode i søking og har kjennskap til dei aktuelle databasane, men at vi ikkje har inngåande kunnskap om det aktuelle fagområdet.  

Behovet for søking etter litteratur er spesielt stort i starten av ph.d.-løpet, og det er oftast i arbeidet med å skaffe seg oversikt over litteraturen at kandidatane føler seg mest usikre. Det er derfor viktig at biblioteket/den fagansvarlege kjem inn på eit tidleg tidspunkt. Første semester blir i rapporten anbefalt som eit godt tidspunkt for kurs.

Eit anna funn er at stipendiatar ikkje har biblioteket som førsteval når dei skal skaffe litteratur. Dei kontakter ofte kollegaer og gjerne også forfattaren, istadenfor å gå til biblioteket eller søke i biblioteket sine basar. Ein grunn dei oppgir for dette, er at det tek for lang tid å få tak i litteraturen gjennom biblioteket. Ein annan grunn kan vere at bøker blir purra og må leverast tilbake innan relativt kort tid. Er det muleg å gi stipendiatar ekstra lang lånetid og amnesty i travle skriveperiodar?

Gruppa bak rapporten har gjort ein stor jobb med å kartlegge behovet for bibliotektenester hos ph.d.-kandidatane, og vi meiner at mykje av det som blir omtala i rapporten er overførbart også til kontakt med andre tilsette og studentar på lågare nivå. For oss i lesegruppa og på UiS er rapporten svært aktuell og nyttig. Biblioteket har nedsett ei gruppe som bl.a. skal komme med anbefalingar til korleis vi kan jobbe med forskingsstøtte framover.

Neste møte: 24. september.

Legg igjen en kommentar

UKSG Glasgow 26-28. mars 2012

 

I år møttes 860 delegater fra 27 land i Glasgow. Tre dager fylt av foredrag, utstilling og erfaringsutveksling. Bibliotekarer, forleggere og agenter. Og det sosiale – quiz og konferansemiddag.  Vi  møtte bl.a kolleger fra BI, HiOA og UBA.

 

Sharing the foundation of social institutions – Stephen Abraham, Gale  Cengage Learning

Bibliotekarer er oftest ansatt i sosial institusjoner som offentlige bibliotek, skoler, universitet. Deling er biblioteket og bibliotekvirksomhetens  kjerne. Mange bekymringer er retta mot alle endringene som skjer med e-bøker, artikler, databaser, bygninger osv. Hva med teknologien? Sosiale medier og dens makt? Endringer skjer raskt. Hva vil være det neste? Men boka lever fortsatt. Lesing fortsatt viktig. Teknologien støtter sosiale handlinger for sosial institusjoner.

Vi leser via alt. ”Alle er nå interessert i selve artikkelen”, ikke den før eller etter. Google svarer på flere spørsmål på 10 min enn bibliotekene gjør på ”hundre år”.

Mange av våre databaser er som matbutikker – forvirrende organisert. Hvor er alt? Hva er logikken?

Vi må være opptatt av sammenhengen for å kunne dele på en god måte!

 

 Mobilising your e-content for maximum impact – Ruth Jenkins, Loughborough Universtity og Alison McNab, De Montfort University

De hadde gjort en undersøkelse for å se på bruken av elektronisk informasjon  og best utnyttelse av denne. Verden er full av mobiltelefoner. Undersøkelse gjort i 2011 viste at 98,5 % brukere har mobiltlf. 46 % av disse var smarttelefoner.

Mobile nettsider eller apps??

Brukerne er ”utgiver-blinde”. Bibliotekarene føler seg trua av utgiverne. Og utgiverne har mer direkte tilgang til brukerne nå enn før.

Vi ble vist eksempler på app’er fra American Institute of Physics og American Chemical Society.

App’er bra, men….. Vanskelig å vite om noe finnes som en app. Bruker må vite hvilken utgiver som publiserer tidsskriftet han ønsker å lese. Laste ned app’en. App’er ofte mest ment for browsing. ”Off-campus”-tilgang er begrenset (så er derfor egentlig ikke en mobil tjeneste). Brukerne må gå via web-sidene for å få tilgang til selve artikkelen. Vanskelig å bruke i forhold til for eksempel EndNote. Mobilvennlig versjon av en web-side er egentlig best. Og at det er uavhengig plattform (iPhone, Nokia osv). Foretrekker dette fremfor en app. App er ofte en fordel for utgiver som får nærere kontakt med brukerne. Kan se hva som lastes ned og statistikk.

Konklusjon – enkelt må det være for brukerne eller går de til Google!

http://www.slideshare.net/fullscreen/UKSG/1330-mon-alsh1-mc-nab-jenkins-12176355/1

 

The web-scale library – a global approach  – Marshall Breeding, Vanderbilt University

Breeding er  skaperen av Library Technology Guides ( http://www.librarytechnology.org/).

Vi driver bibliotek som midt på ’60-tallet. Samme type avdelinger. Har flotte system for trykte abonnement, men heller dårlig for de elektroniske. Bør ha service-orienterte system. Bibliotekene må gjøre mer med databasene sine. Et innholdsproblem mer enn et teknologiproblem. Før var det mange lokale system, nå er det flere globale og vi får muligheten til å dele data og tilnærmingen, uavhengig type materiale. Diskovery-tjenestene som nå finnes er viktige her. (UBiS skal vurdere anskaffelse av bla. Primo.

NÅ : Cloud-computing – informasjonsteknologisk hovedtrend i dag. Teknologien vi bruker i dag er i ferd med å endre seg kraftig. Han fokuserte på mulighetene dette vil føre med seg. Dele systemer. Drift av servere flyttes fra bibliotekene til leverandørene. Abonnementsbaser forretningsmodell.

http://www.slideshare.net/fullscreen/UKSG/1530-mon-lomond-breeding/1

 

 

On data and publications: who does what? – Kevin Ashely, Digital Curation Centre

“Data er nåtiden olje”. Framtiden tilhører selskaper og personer som omskaper info/data til produkter. Informasjon er en salgsvare som aldri før. Tradisjonelle publikasjoner krever stadig oftere tilgang til annet materiale som støtter publikasjonen. Forskningsfinansierte organer krever oftere at data skal beholdes og være mulig å gjenbruke etter avslutning av et prosjekt. Dette krever at data blir tatt vare på, på en riktig måte.

 

Jayne Marks, Wolters Kluwer. Journal usage factor

Økende tilgang til pålitelig bruksstatistikk har åpnet dørene for bruksbaserte målinger av et tidsskrifts anseelse. Siden 2002 har COUNTER vært en standard for bruksstatistikk.  Impact factor (siteringer av artikler publisert i vitenskapelige tidsskrift) har blitt vanlig akseptert som gyldig måling av innflytelse og status på vitenskapelige tidsskrift. Dette har vært brukt av forleggere, forfattere og bibliotekarer. Men impact factor alene er ikke godt nok som måleverdi, derfor er det bra at COUNTER-standarden har gjort det mulig å også måle bruk av tidsskrift. Fordeler med impact factor: veletablert, akseptert og forstått, vanskelig å misbruke, enkel og lett tilgjengelig, uavhengig, global, sammenlignbare data over flere tiår, reflekterer den vitenskapelige verdien av tidsskrift innen samme fagområde. Svakheter: slagside til amerikanske tidsskrift, ikke-engelske tidsskrift er lite representert, fungerer best innen biomedisin, ikke så bra på andre fagområder, høyt sitert artikkler kan gi for mye utslag for enkelttidskrift, selvsiteringer kan forekomme, vanskelig å etablere seg for nye tidsskrift. Usage factor (bruksstatistikk) kan kompensere for svakhetene til impact factor: vil være tilgjengelig for langt flere tidsskrift, dekker alle fagområder som har vitenskapelige tidsskrift, bruk blir rapportert umiddelbart etter publisering.

Prosjekt er satt i gang for å undersøke hvordan online tidsskrifts bruksstatistikk kan bli brukt for å måle kvaliteten på vitenskapelige tidsskrift. Undersøker følgende spørsmål: vil Usage factor være en statistisk meningsfull måleenhet, vil det bli akseptert blant forleggere, forfattere, bibliotekarer, vil det være troverdig? Markedsundersøkelse viste at de fleste forleggere, forfattere og bibliotekarer er positive til denne type måling. Sjekket bruk av 326 tidsskrift utgitt av 7 forskjellige forlag innen flere forskjellige emner gjennom 2 år. Få tidsskrift brukes mye. 25-30% av tidsskriftene er lest første år, ca 60% av tidsskriftene er lest i løpet av 2 år. Prosjektet vil fortsette, man er også interessert i å teste bruk på artikkelnivå.

 

Anne Murphy, sykehusbibliotek Dublin. Tidsskriftreduksjon pga budsjettkutt

Budsjettet ble kraftig redusert. Tidsskrift (papir) må sies opp. Satte i gang brukerundersøkelse for å finne ut hvilke tidsskrift som brukerne mente kunne sies opp. 36 % av ansatte responderte, høyest deltakelse blant legene. Brukerne ble bedt om å rangere tidsskrift etter følgende: helt nødvendig, kan sies opp hvis nødvendig, kan sies opp, sies opp. Sjekket også kostnad pr bruk. Biblioteket har redusert fra 300 til 186 titler på 2 år etter flere runder. Fornøyd med å involvere brukerne i stedet for at biblioteket foretar valgene selv.

 

Lene Stampe, Roskilde UB og Anette Schneider, Teknisk informasjonssenter DK. Statistical tool for Licence Acquisiton

Prosjekt: hvilke tidsskrift og lisensavtaler skal danske UB abonnere på for å støtte dansk forskning og utvikling. Forskeres publiserings-, siterings- og referansemetoder ble undersøkt. Bibliotekets abonnementsbudsjett ble lagt fram. Man ønsket å finne ut om de materialvalgene som var gjort dekket forskernes behov. Finne ut hvilke tidsskrift som burde være topp prioritert ved danske universitetsbibliotek. Prosjektet laget et eget verktøy- STOLA – for å finne fram til statistikk som ga svar. Brukte tall fra Ulrich, ISI, Scopus, impact factor, lister over ikke-brukte tidsskrift fra bibliotekene. UB’ene fant ut hvilke tidsskrift deres forskere publiserte i, hvilke tidsskrift ble forskerne sitert, hvilke tidsskrift refererte forskerne til + fjernlånsforespørsler.

 

Cameron Neylon, Science in the Open. Tidsskriftets framtid innenfor ny teknologi

Internett gir mulighet for å presentere informasjon og forskning på nye måter. Men likevel har lite endret seg. Forskere og forleggere er redde for forandringer.

Figshare (http://figshare.com) et åpent nettsted hvor forskere kan publisere, alle filformat aksepteres. Ikke fagfellevurdert. Via bloggstedet Word press er det veldig enkelt å lage tidsskrift selv, man er ikke avhengig av forlegger. Men forskere vil som regel publisere i prestisjetunge tidsskrift. De er mer opptatt av å nå andre forskere enn å formidle til allmennmarkedet.

 

Michael A Mabe, STM publishers. Hvorfor har ikke tidsskriftene endret seg mer etter internett?

Fundamentale behov hos forskerne: Forskerens rolle:  være først ute med å presentere sine funn, være sikker på at kommunikasjonen fungerer optimalt, overtale leserne om at forskningen holder vitenskapelig standard, funnene må være akseptert av fagfeller, publisering til riktig publikum, få anerkjennelse for sine funn. Leserens rolle: identifisere relevant innhold, stole på at innholdet er forskningsmessig fundert, lokalisere innholdet, sitere innholdet, være sikker på at artiklene ikke endrer seg.

Andre grunner: fundamentale behov hos forskerne er bemerkelsesverdig statiske, med noe endring pga digitalisering, nye verktøy endrer ikke på målet om å presentere forskning på en trygg måte.

Informasjonsinnholdet blir ikke forbedret selv om presentasjonsteknologien har endret seg.

Framtida: vitenskapelig publisering må utvikle seg for å tilfredsstille krav hos den nye kunnskapsgenerasjonen. Teknologien muliggjør mer effektiv presentasjon av forskning.

 

Grace Baynes, Nature Publishing group. Bruk og misbruk av statistikk for å måle verdien av tidsskrift

Hvordan bruke statstikk for å finne ut hvilke tidsskrift som er vesentlige innenfor de forskjellige fagområdene?  Måling av antall nedlastninger, kostnad pr artikkel, antall søk og siteringer gir oss viktig informasjon, men hva med artikler som ikke blir sitert eller nedlastet, kun lest? Sosiale medier gir mulighet til å dele informasjon på en ny måte, hvordan måle ”deling” og ”likes”? Vi må tenke gjennom hvilken statistikk som er nyttig for våre brukere.  Symplectic or Elsevier’s Scival er et verktøy som kan brukes. Neste versjon av COUNTER gir også nye målemuligheter. Men pga store forlagspakker kan bibliotekene ofte ikke velge hvilke tidsskrift de ønsker abonnement på.

 

 Heidi og Kjersti

 

Legg igjen en kommentar