Arkiver for april, 2010

I’ve got Google, why do I need you?

Dette noe provoserende spørsmålet ble stilt av Ida Aalen, masterstudent i mediefag, under hennes keynoteforedrag på onsdag. Foredraget ble noe av en «snakkis» blant deltagerne, det var mange som fikk en del å tenke på når den ellers sjarmerende Ida svingte pisken over bibliotekets systemer.

Aalen brukte første delen av sitt foredrag til å legge ut om sine frustrasjoner som student: Det er vanskelig å finne brukbar informasjon om studier, kurs og lignende. Universitetenes nettsider er som oftest dårlige på dette, informasjonen er enten mangelfull eller utdatert eller begge deler. Er dette noe  biblioteket kan hjelpe med? [Min anmerkning: Jeg skjønner hennes frustrasjon, men dette er vel strengt tatt noen helt andre sin jobb, i alle fall så lenge vi har folk som er ansatt med lønn i fakultetsadministasjoner.]

Tungvint å finne fram til bøker: Vanskelig fordi en må sjekke mange steder for å finne fram til hvor en kan skaffe dem på best måte: Kjøpe på bokhandel eller nett, låne på biblioteket, kjøpe brukt? Er det noen mulighet for å lenke sammen slik informasjon, slik at en slipper å lete og klikke så mye rundt for å skaffe seg en bok?

Aalen betegner seg selv som en skikkelig nerd, og hun er nå en helt digital og papirløs student. Det er bare to år siden hun gjennomførte dette helt ut. Hvorfor ventet hun så lenge? Filorganiseringssystemer er ikke gode nok til å erstatte måter en kan organisere papirbasert materiale på, og det er uhyre lett å bli distrahert når en er på nettet. [Jeg sjekker nå innom Facebook, for å vise at dette har hun helt rett i.]

Hvorfor valgte hun likevel til slutt å bli en helt digital student? For det første: Hun skriver svært raskt på PC, 600 tegn i minuttet. Dette er det de færreste som tar etter henne, så det er en veldig individuell grunn. Mer interessant er det at hun viser til nyttige programmer hun bruker for å løse det som tidligere var et problem. For å organisere seg bruker hun Evernote. For å holde fokus og ikke bli distrahert bruker hun  Rescuetime. Google Docs bruker hun også mye, både til egne notater og når hun samarbeider med andre.

Hvorfor liker hun ikke Bibsys? Ingen liker å være nybegynnere, en vil komme opp på et visst nivå raskest mulig, hvis ikke gir en opp. Det blir for vanskelig, en går heller til noe enklere. Bibsys er for vanskelig, krever et mye høyere nivå enn de fleste søkekilder på nettet. Det samme gjelder for databaser, de er enda verre. Det er lett å heller bruke Google Scholar. Den har et enkelt grensesnitt, gir enkel tigang til kilder, viser hvor mye en artikkel er sitert og sorterer etter relevans. [Det gjør jo som kjent ikke Bibsys, noe som kanskje bør være et tankekors?]

Trenger hun i det hele tatt bibliotekarer? Ja, hun trenger hjelp til å finne ut om bøker og artikler er gode, hvordan en finner fram til gode søkeord og lignende. [Dette minner mistenkelig om enkelte av våre kjerneoppgaver, så vi trenger ikke å frykte arbeidsløshet].

Aalen har lagt ut foredraget sitt her:

John David

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Clickers

En delegasjon fra Universitetsbiblioteket i Oslo gav en presentasjon av deres nye undervisningsredskap Clickers. Dette er rett og slett en slags mentomenterknapper som gir studenter mulighet til å besvare spørsmål fra den som underviser ved å velge et svaralternativ og trykke på tilhørende knapp. Clickers fungerer sammen med Powerpoint, så derfor kan en få opp resultatet fra kassen i form av grafer på få sekunder. Dette ble demonstrert i salen, og det fungerte meget bra.

Grunnen til at de begynte med dette var at de så lite studentaktivitet under bibliotekundervisningen. De ville engasjere studentene mer og få til mer kommunikasjon mellom underviser og studentene. Clickers har vært prøvd i USA med stort hell, så de gikk til innkjøp av 50 Clickers (kostet ca 30 000 kr) og satte i gang.

Første gang de brukte Clickers var i et undervisningsopplegg som tok for seg forskningsetikk etikk, plagiering, parafrasering og lignende. Det var et populært tiltak: Mange uttrykte seg positivt, og bare 3 % likte ikke det ikke. Det føltes oogså motiverende og nyttig for læreren med umiddelbar respons, slik Clickers gir store muligheter for.

John David

Legg igjen en kommentar

To face or not to face

Vihja Novosel fra University of Zagreb snakket om deres bruk av Facebook. Hun jobber på det humanistiske fakultetet der. Det er nesten like stort som hele UiS, med 6500 studenter.

Nettgenerasjonen [20-35 år?] begynner å bli voksne, nå kommer milleniumgenerasjonen [født etter 1990]. De driver multitasking, er så å si alltid på nett. Bruker mye sosiale nettverk.

I Zagreb legger de ut nyheter fra aviser og annet aktuelt stoff relatert til studiene på fakultetet. Første fem mnd: 1100 fans på FB. Stor interesse i begynnelsen, fra studenter og andre bibliotek. Har nå ca. 1400 fans. Ganske få hopper av. Fleste kvinnelige fans mellom 18 og 24 år. Rundt 1500 besøk per mnd. Legger stadig ut nyheter om kultur og lignende.

Skuffende lite interaksjon. En del ”likes” og lignende, men lite diskusjoner og mer aktiv interaksjon. Novosel tror at studenter er redde for å uttrykke sine meninger, det er det samme når det spørres etter spørsmål under forelesninger.

Mange bibliotekarer har opprettet profil på FB etter at de gjorde det i Zagreb, er blitt en viktig kilde for kommunikasjon mellom bibliotekarer i Kroatia.

Videre planer: Bibliotekkatalogen ut på FB, slik at studenter kan reservere og lignende via FB. [Denne muligheten har vi allerede i Norge, det er laget en Bibsys-applikasjon for FB].

John David

Legg igjen en kommentar

What will the network do to academic libraries?

Lorcan Dempsey fra OCLC startet konferansen Emtacl10 i Trondheim med et innlegg om dette temaet.

Bibliotekets struktur er en konsekvens av fysisk tenkning: Lagerplass hvor folk kan komme og se på fysiske objekter. Endret i dag. Biblioteket må tilpasse seg endringene i lærings- og forskningsmetoder. Mye av det biblioteket gjør i dag skulle blitt gjort av andre. I dag er det vanlig med spesialisering og outsourcing. En konsentrerer seg om å gjøre det en gjør best, og overlater andre ting til eksperter.

Content was king”, men nå er det lettere å få tak i materiale selv enn det var før. Nytt nå: ”Inside out”:  Tilby materiale ut mot verden, som institusjonsmateriale og lignende.

Søkemotorene lager normen i dag. Folk blir vant til å få alt som er tilgjengengelig, tjenester som ikke kan tilby dette er ikke relevante. Sergej Brin: Det hjelper ikke at bibliotek har all verdens materiale hvis det ikke blir gjort enkelt tilgjengelig for ”alle”. En må være til stede alle steder der folk faktisk er, det hjelper ikke å ha en søkemotor som ligger for seg selv. En må få tilbudet sitt ut i brukernes nettverk.

”Indirekte tilgang”, tilby sine tjenester gjennom andre nettverk enn sitt eget, for eksempel gjennom Google Books med lenke til Bibsys. Google Scholar er også et godt eksempel på dette, fører inn i bibliotekets baser. Det er viktig å nå inn til brukere gjennom andre tjenester enn de biblioteket selv utvikler, for eksempel Flickr, Wikipedia og Googles tjenester. Hva investerer en tid i for å få sine tjenester ut til brukerne? Hirst (Open University): “Your real homepage is the first result page of Google.”

Gavin Porter: Før var det viktig å tilby utvalg. Nå må en tilby det som det er interesse for. Eksempel: Amazons anbefalinger, Googles annonser. Managing demand.Hovedoppgaver i et firma / en institusjon:

*Infrastruktur
*Produktutvikling / Innovasjon
*Kundeforhold

Må biblioteket gjøre alt dette selv, for eksempel alt innen infrastrukter?

Framtiden: Store lager med fysisk materiale vil ikke finnes i alle bibliotek, men i store regionale lagre. 80% av bibliotekets ressurser vil bli brukt på lisensiert digitalt materiale fra et lite antall store tilbydere.Store og komplekse indre oppgaver må forenkles, en må bruke ressursene annerledes. Nettverkseffektiv infrastruktur, dele infrastruktur med andre  for å gjøre det mer effektivit. Det fysiske biblioteket vil gå fra å være infrastruktur til kundebehandling. Fra fysiske samlinger til sosial interaksjon.

Hvis biblioteket vil bli sett som en ekspert må dets ekspertise bli sett!

John David

Legg igjen en kommentar

Seminar om sosiale medier, UiS 23. april 2010

Referatet bygger på mine notater. Det som står i klammer er mine egne kommentarer og synspunkter, og ikke noe som kom fra foredragsholder.

Som seg hør og bør ble Twitter brukt aktivt under dette seminaret. Alle tweets fra seminaret kan du lese her, dersom du har konto på Twitter.

Arne Olav Nygard:

Stipendiat i lesevitenskap ved UiS.

I forbindelse med sitt doktorgradsarbeid om elevers forhold til sosiale medier har han drevet en del feltarbeid. Han sitter bakerst i klassen og observerer elevers bruk av digitale medier. Han har observert at en del er på Facebook hele dagen, også når det er undervisning. De går fram og tilbake mellom undervisning og Facebook. Enkelte brukte også digitale medier til direkte juks, som å klippe og lime inn svar på oppgaver, og bruke Google Translate for å oversette tekster i språkfagene. Det er her to kulturer som kolliderer: For elevene er dette helt naturlige måter å bruke nettet og finne fram til informasjon. [Spørsmålet blir vel kanskje om en skal se på dette som en ressurs eller et problem eller begge deler. Elevenes digitale ferdigheter er helt klart en ressurs, at de bruker denne ressursen til å jukse og velge minste motstands vei er det ikke.]

Web 2.0 ordnes etter såkalte folksonomiske prinsipper, det er brukerne som bestemmer hva som er viktig. Google og Amazon benytter seg av folksonomiske prinsipper, hvor mye en side brukes er viktig for hvordan den blir vektet av Google, og hvor høyt den dermed havner på deres trefflister.

Nytt begrep i norskfaget: “Sammensatte tekster”. Dette er tekster sammensatt av ulike elementer, ikke bare tradisjonell tekst, lyd, bilder og annet kan også være integrert, og selve teksten kan være hentet fra ulike kilder og «remixet» av den som skriver. Dette med remixing er et viktig fenomen i spesielt den yngre generasjonens nettbruk, en tar noe som allerede eksisterer og lager egen versjoner av det.

Ungdom har lært seg nettbruk selv, skolen er ikke så viktig når de skal forklare hvem som lærer dem dette.

Mobiltelefoner er stadig viktigere i den digitale kulturen. Gjør du en tabbe tar det ikke lang tid før det er på YouTube… Den populære læreren Ståle Ree fra Nærbø kan være et godt eksempel! [Siden han visst nok synes dette er kult selv er det jo mest morsomt, men det kan også få stygge konsekvenser.]

Generell holdning til digitale og sosiale medier: Får ofte skylden for mange problemer: Sosiale, språklige og andre. Dette er vanlig i overgangsfaser gjennom historien.

Tekster på nett er åpne og flytende, ofte kollektive.

(Arne Olav Nygards blogg)

Thor Bjarne Bore:

En av Norges mest erfarne mediefolk, bl.a. fra Stavanger Aftenblad og Vårt Land.

Det er viktig å være med i den offentlige debatten, skape engasjement. Han har skrevet 410 blogginnlegg, 4-5 i uka. Kan hvis han ønsker det være løsere i formen enn han var som redaktør. En kan bli en premissleverandør når en blogger. Papirkommentaren i avisene dør på et døgn, må også legges ut digitalt. VG har ikke gjort dette fram til nå fordi de er redde for å tape lesere, dette er bare tøv!

En bør gjøre bloggen så kjent som mulig. 6% er på Twitter, 60% på Facebook, men det er på Twitter en møter mediefolk og politikere. Bore har nå over 1500 følgere på Twitter, en av de mest populære i Stavanger. Bruker Facebook for å bruke bloggen kjent. En må yte og bidra når en er med i sosiale medier, ikke bare motta. Bore har lagt inn en rekke aviser og noen andre sider i Google Reader, henter lenker derfra som han legger ut på Twitter. Legger hver dag ut et sitat av Ivar Aasen. Bore opplever at det er mye ironi og sarkasme på Twitter, mange skarpe penner.

Vi trenger fortsatt journalister og redaktører, for å skille klinten fra hveten og sikre kvalitet og oversikt.

Mange politikere deltok i sosiale medier før valget, de er lite aktive nå. Dette slår negativt ut. Politikere må bestemme seg for hva de vil med sosiale medier.

Det sosiale mediet er bare en kanal, kanalen må fylles med innhold!

(Bores blogg)

Atle Løkken:Leder av Nettop.

Podcasting: Nedlasting av og abonnement på innhold tilpasset mobile avspillere. Ny kanal til studenter og ny arena for læring. Lyd, bilde, PDF.

iTunesU er den nyeste tjenesten fra Nettop. Det er faglærerne som leverer innholdet til det som legges ut på iTunesU, Nettop er tjenesteyter for fagpersonalet. De faglig ansatte garanterer fortsatt for den rent faglige kvaliteten. Nettop holder foreløpig en ganske streng  kontroll over UiS sin tilstedeværelse i iTunes pga. det rent juridiske, men kan muligens åpne opp mer for andre etter hvert. Det er enklere for studenter å bruke iTunes enn UiS sin egenprodusert podcast-side. Uis var tidlig ute med iTunesU, og har blitt en referanse for andre. Først ute med å søke i Norge, hadde Apple på besøk. Fikk beskjed om at det ville ta seks måneder å få en konto, men de klarte det litt raskere. iTunesU har over 600 universiteter, mer enn 200 000 filer tilgjengelig. Alt er gratis, dette er et krav fra Apple.

Podcast gir svært store muligheter for forskningsformidlig: En sending på NRK2 med Aslaug Mikkelsens foredrag fra Forskningsstandup på Sting hadde 44 000 seere en lørdag kl. 17.20! På UiS sin konto iTunesU har det siden september i fjor vært over 22 000  nedlastinger. så og si uten markedsføring. NTNU har hatt over 120 000 nedlastinger, med markedsføring. Open University har hatt over 15 millioner nedlastinger siden juni 2008.

Høgskolen i Dalarna: Live sendinger fra alle forelesningssaler, med chat! Har ført til rettsak, det svenske forskerforbundet er ikke spesielt fornøyde med dette stuntet.

Jus: Hvem har rettigheten til en forelesning, foreleser eller arbeidsgiver? Hva med innhold som er hentet fra et annet sted?

Visjon: «Et universitet i lomma.» Alle forelesninger på nett med en gang de er slutt.

Geir Søndeland:

Redaktør i SmiS.

Butt-saken i 2007 kom først på Facebook, som et tips til en journalist i Rogalands Avis. Han fikk tips om at en mann på Storhaug var savnet fra en av sine venner på Facebook, og det ble det første oppslaget i denne makabre saken.

Hvorfor er SmiS på Facebook? Merkevarebygging, kontakt med publikum, finne saker, trafikkutvikling på smis.no. Har mer enn tredoblet sidevisninger på smis.no i løpet av et år, Facebook kanskje medvirkende til dette? Har fått tak i flere forsidesaker via Facebook, som Kelland-saken, Schlåbroks-saken og andre saker.

”På Facebook er du på jobb døgnet rundt.” Hva publiserer du? Hvilke events er du med på, hvilke grupper melder du deg inn i? Hvilket inntrykk gir du med din profil? Eksempel: SIF-spillere var på fylletur en uke før en viktig nedrykkskamp mot Alta. La ut bilder fra dette på Facebook. Bildene kom ikke på trykk i avisen, men det ble en sak av det. Det var på deres private profiler, men likevel ble det helt naturlig koblet til deres karriere som fotballspillere. I Danmark er det fritt fram for å publisere bilder fra Facebook i media, i Norge er det litt mer restriktivt, men det en legger ut på Facebook eller andre sosiale medier kan skape rabalder. Bør det være kjøreregler fra arbeidsgiver for hvordan ansatte kan opptre på Facebook og andre sosiale medier? [Når er en privatperson og når er en yrkesutøver? Finnes det lenger noe skille når en beverger seg rundt i sosiale medier?]

John David

Legg igjen en kommentar