Arkiver for november, 2012

Wikipedia

Kurs i Wikipedia, Sølvberget 16. november 2012. Kurset ble arrangert av Stavanger Fortellerlaug, med foredragsholdere fra Norsk kulturråd.

Wikipedia inneholder til sammen 22 millioner artikler, fordelt på 285 språk. Det er 359 000 artikler på bokmål, 91 000 på nynorsk. Til sammenligning: Store Norske Leksikon har 210 000 artikler.

Norsk kulturråd mener at det er alt for lite kulturarv i Wikipedia. Museer og arkiver skal være “aktive og relevante samfunnsaktører”. De fant ut at det ble vanskelig å lage et eget oppslagsverk i Digitalt Museum: Det er ressurskrevende, og ville fort blitt utdatert. I tillegg ville det blitt litt «isolert», siden Digitalt Museum ikke er der folk flest først vil gå for å gjøre et oppslag. De vurderte, og vurderer fortsatt, Store Norske Leksikon, men Wikipedia er ofte mer omfattende og bedre illustrert. I tillegg er det mer brukt, det er et av verdens fem mest brukte nettsteder.

Mangler Wikipedia kvalitetssikring?

Informasjon kan legges ut i Wikipedia uten kvalitetssikring, men det finnes “patruljører” (150-200 i Norge) som sjekker alt som legges ut. Hærverk lukes som oftest ut i løpet av minutter. I tillegg kan alle som bruker Wikipedia bidra med rettelser og forbedringer. Kvalitetssikringen skjer altså i etterkant, i motsetning til tradisjonelle leksikon, der den skjer i forkant.

Bruk gjerne fanen “Vis historikk”: Her ser en alle endringer som er blitt gjort, og en ser forfattersignaturer på hvem som har gjort det. Anonyme endringer blir mindre lyttet til enn de med fullt navn. Det stemmer med andre ord ikke at en aldri kan se hvem som står bak artikler og artikkelendringer i Wikipedia, de mest seriøse skribentene er som oftest åpne om sin identitet. Alle som skriver kan opprette en egen brukerside, der en kan presentere seg selv og sine kvalifikasjoner,

Wikipedia er ofte betydelig bedre enn tradisjonelle leksika på nyere ting, mens tradisjonelle leksika ofte kan være bedre på “evig” kunnskap som ikke forandres.

Før: Det som står i leksikon er sant! Få stemmer slapp til, ressurskrevende, treg oppdatering.

Nå: Wikipedia er et utgangspunkt, en kan gå videre derfra til andre kilder. Et moderne leksikon er ikke slutten på informasjonssøket, det er begynnelsen.

Som en motvekt kan denne artikkelen fra Minerva leses, men legg merke til debatten i kommentarfeltet.

Bilder i Wikipedia

Bilder en skal bruke i Wikipedia må være lastet opp i Wikimedia Commons. Det er kun denne basen Wikipedia kommuniserer med. Det er ganske strenge regler for hva en kan laste opp der, Wikipedia er veldig redde for søksmål i forbindelse med copyright og lignende.

Resultater av kurset

Dette var et praktisk kurs, der vi lærte redigering og skriving i Wikipedia gjennom å redigere en eksisterende artikkel, og opprette en ny. Som et resultat av dette sørget jeg for at James Jamerson endelig fikk sin artikkel i norsk Wikipedia, mens artikkelen om den norske filmen X ble forbedret.

John David

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Launching and Managing Open Access Journals

Seminar ved UiA, 14. og 15. november 2012.

Deltakere : Representanter for arbeidet ved Universitet i Agder, Universitetet i Stavanger, Høgskolen i Telemark og Høgskolen i Vestfold. Det var også noen deltakere fra forskjellige institutter ved UiA, og representanter fra forlag. Rektor ved UiA åpnet seminaret.

Dag 1:

Caroline Sutton var foredragsholder første dagen. Hun jobbet tidligere i Taylor & Francis, nå i Co-Action Publishing. De gir ut 35 OA-tidsskrifter.

Gode råd når en vil starte et tidsskrift:

Finn en nisje. Ha oversikt over andre tidsskrifter innen ditt fagområde. Er det behov for flere? Det er færre OA-tidsskrifter innen humaniora enn f.eks. medisin. Tenk globalt. Hvordan skal ditt tidsskrift skille seg ut fra andre? Viktig å være klar på hvilket stoff en ønsker, kommunisere dette ut til lesere og forfattere. Tittelen på tidsskriftet er viktig! Den bør ikke være for lik noe som finnes fra før. En må sikre seg rett URL.

En trenger ikke å begrense seg kun til tekst, en kan også bruke lyd, video osv. Hvilken type redaksjon og kvalitetsvurdering vil en bruke? Det bør beskrives klart hvordan dette blir gjort. Hvilket format: HTML, PDF, XML eller noe annet? HTML lastes raskere ned enn PDF. Hva med Epub? Kan være nyttig å publisere i flere formater hvis det er mulig. DOI er bra, de er konstante og gjør at en alltid finner en artikkel. URL kan forandre seg, DOI er alltid lik. Informasjon om lisensforhold er viktig, leser må vite hva han har lov til å gjøre med artikkelen.

Å ha gode folk i redaksjonen er viktig, de er ambassadører for tidsskriftet. Det er spesielt viktig i begynnelsen, da kan de også gjøre fagfellevurdering. Viktig å ha en klar policy, klare regler for hvem som har ansvar for hva. En må også ha klare regler for lisenser, rettigheter o.l. Gode og klare instruksjoner til forfattere og reviewers sparer mye tid og arbeid. Det er viktig å klargjøre hva en tilbyr og ikke tilbyr¸ være streng. Pass på å ha et godt system for backup og arkivering, både for selve artiklene og korrespondanse med forfattere og andre.

Hva er finansielle mål for tidsskriftet? Skal en gjøre alt selv, eller hente noe hjelp utenfra? Hvilket omfang, hvor mange nummer og artikler? Skal en droppe å ha tradisjonelle nummer og heller publisere artikler fortløpende? Kan en få finansiell støtte noe sted?

Hvordan markedsfører en tidsskriftet mot forfattere og lesere? Hva kan en tilby som ikke andre har? «Word of mouth» er viktigere enn en ofte tror. Sosiale media er viktige. Twitter og LinkedIn fungerer bedre enn Facebook innen akademia. En kan «bytte» reklame i tidsskriftet mot markedsføring på konferanser o.l. Å nå de riktige leserne er viktigere enn å nå mange lesere, dette er noe forfattere ofte er opptatt av.

Foredraget, med mye ekstra informasjon, kan lastes ned HER.

Dag 2:

Caroline Sutton:

«The Long tail» kan være en viktig målgruppe for bibliotek, dvs. tidsskrifter med lite publikum. 88 % av alle forlag i DOAJ gir kun ut et tidsskrift. Viktig å tilby og formidle de smale tidsskriftene, som ofte overses av de store aktørene og forlagene i tidsskriftmarkedet.

Bibliotek kan bidra med:

*Infrastruktur: Open Journal Systems (OJS), arkivering, hosting, backup.
*Veiledning om hvor en kan finne praktisk informasjon: Formelle regler, finansiell støtte,  samarbeidspartnere, standarder, nye trender osv.
*Praktisk hjelp. Hva skal en hjelpe til med? Hvor mye skal en gjøre? Layout, design,     opplæring, sette opp OJS, viktige medlemskap, metadata. Kan en person hjelpe flere tidsskrifter, og dermed bli ekspert på dette? Flere universiteter kan dele en slik stilling.

Vær klar på hva biblioteket gjør og ikke gjør. Ha gjerne en avtale som regulerer forventninger fra begge sider.

Ingrid Cutler:

Jobber med BOAP. De står for drift, informasjon og opplæring, mens fagmiljøet er ansvarlig for administrasjon og publisering. Krever at tidsskriftet er OA, og minst på nivå 1. Driver på «minimumsnivå», men merker likevel et behov for tjenesten. Har fått mye positiv oppmerksomhet, mer enn for institusjonelt arkiv. Seks tidsskrifter er blitt etablert. Ikke alle tilhører UiB.

Bør driften være nasjonal? Lokal drift kan lett bli sårbart i forhold til personalressurser o.l. Usikre på veien videre: Skal de tilby mer, eller se til det nasjonale nivået?

Arthur Olsen:

OJS brukes av over 10 000 tidsskrifter. Dekker alle funksjoner for et tidsskrift, enkelt å begynne å bruke. Kan noen tilby konsulenttjenester for start av tidsskrifter? Er det egentlig klokt å ha lokal drift? Kan Bibsys hjelpe til med dette? Kan f.eks. UiA, UiS og HiT ha felles drift?  Mer samarbeid kan være klokt. Det vil derfor bli opprettet en liten arbeidsgruppe, med representanter fra UiA, UiS og HiT. Linda vil være vår representant i denne gruppen.

Mer informasjon om OJS fra UiA.

John David / Linda

Legg igjen en kommentar