Archive for category Strategier

Gjestfrihet

Tidligere i år hadde vi et personalseminar om gjestfrihet, med inspirasjon fra ideene til Vertskapet. For en tid tilbake overnattet jeg på First Hotel Kristiansand, i forbindelse med mitt besøk på Protestfestivalen. Det er tydelig at de har hentet inspirasjon fra samme kilde som oss, i alle fall hvis en skal dømme ut fra en stor roll-up de har stående godt synlig i foajeen:

                          service

Gode ord å ta med seg ned i skranken! Generelt sett tror jeg vi kan ha mye å lære om service fra næringer som er i en utsatt konkurransesituasjon. De har ofte «kniven på strupen», og for dem er det å tilby «det lille ekstra» i bunn og grunn et spørsmål om ren overlevelse. Vi skal være glade for at vi slipper akkurat det, men det kan være mye «attitude» å hente fra en slik konkurransepreget verden.

JDD

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Erasmus+

På fredag var jeg på et informasjonsmøte om Erasmus+, med tanke på at noen fra vårt bibliotek muligens kunne tenke seg et studieopphold i utlandet før eller senere?

Prorektor Tor Hemmingsen informerte om UiS sin strategi fram mot 2020. Det er tre fagområder det skal satses spesielt på:

  • Petroleumsrelaterte fag
  • Risikostyring og samfunnssikkerhet
  • Utdanningsvitenskap

I forhold til sistnevnte fagområde kan det være praktisk at vi nylig har hatt besøk fra et polsk pedagogisk universitet, og har en stående invitasjon til å sende noen andre veien…

Digitale læringsmiljøer er et satsningsområde, med Universell utforming inkludert i dette. Det skal være høy mobilitet blant ansatte, med spesielt samarbeid med europeiske og nordamerikanske institusjoner. I forhold til studenter er målet i 2020 å ha 15 % internasjonale studenter, og 30 % av de norske studentene skal ha et utenlandsopphold i løpet av tiden de studerer.

Erasmus+ er en utvidelse av tidligere Erasmus, derfor har de lagt til en +. Flere programmer og et større geografisk område er inkludert. Erasmus+ går fram til 2020, og en regner med at fem millioner mennesker vil dra nytte av et eller flere av deres programmer fram til dette. Budsjettet til Erasmus+ er på 16,6 millirder Euro, en økning på 40 % i forhold til dagens situasjon. Dette er verdt å merke seg, siden det ellers kuttes i EU. Utdanning og forskning er noe en satser på i ellers trange tider.

63 % av budsjettet går til mobilitet, 43 % til høyere utdanning. Dette gjør høyere utdanning til den klart største budsjettposten. De fleste land i verden er inkludert, men hovedvekten er fortsatt på Europa.

Søknader til Erasmus+ skal kobles mot institusjonens planer og strategi. Målet er et mer globalt perspektiv. Fra 2014 er Norge 100 % delaktige i programmet, til tross for at vi ikke er med i EU.

Les mer om Erasmus+ på UiS sitt intranett.

JDD

 

Legg igjen en kommentar

Lesegruppa, 25. februar 2013

Jeg hadde valgt ut denne artikkelen til lesegruppa denne gangen:

«You Just Type in What you are Looking for» : Undergraduates’ Use of Library Resources vs. Wikipedia

Som tittelen tilsier handler den om studenters bruk av Wikipedia i forhold til bibliotekets ressurser. I og for seg et viktig tema, som det vel er skrevet en del om før. Likevel er det andre aspekter ved denne artikklen som vi fant det mer interessant å diskutere. Det viste seg nemlig at når de jobbet kvalitativt med å spørre en studentgruppe om spørsmål i forhold til dette kom det fram mye overraskende og oppsiktsvekkende om hvordan de ser på biblioteket generelt sett. Det er store forskjeller balnt studentene, fra «avid users» helt ned til det som de kaller «library avoiders». Sistnevnte gruppe har «lidelsen» library anxiety. Å måtte forholde seg til biblioteket får dem til å føle seg bortkomne, dumme og mindreverdige. Det sier seg selv at dette er noe de helst unngår. Er det noen grunn til å tro at vi ikke også har noen av disse på UiS?

Vi snakket en del om hvordan vi møter studentene. Vi må for all del møte dem på deres nivå, samme hvor lavt det måtte være. Det er viktig at de ikke opplever det å gå på biblioteket som en avsløring av deres manglende kunnskaper. Alle må få likeverdig hjelp på det nivået de er, gjerne gjentatte ganger.

Kontant med de faglig ansatte er viktig, det understrekes både i artikkelen og av våre egne erfaringer. Det er de som er studentenes forbilder og autoritetspersoner, deres ord veier tungt.

Kurs er også viktig, det understrekes i artikkelen at «library anxiety» kureres ikke av digitale tjenester, inkludert fancy nettkurs. Personlig kontakt med levende mennesker er det som må til. For de fleste av oss bør vel akkurat det komme som en helt minimal overraskelse.

Ellers er det viktig at vi arbeider kunnskapsbasert for å videreutvikle våre tjenester, vi må spørre brukerne. Brukerundersøkelsen har vært positiv, og den har vi brukt godt. Den skal gjentas neste år, men det finnes andre måter å få kunnskap om hvordan vi ligger an. Evalueringsskjemaer, avgrensede brukerundersøkelser og intervjuer med en mindre gruppe brukere (f.eks. PhD) ble nevnt. Sistnenvnte metode er brukt i artikkelen vi gikk gjennom i dag, og det har de helt tydelig fått mye ut av.

JDD

Legg igjen en kommentar

14.08: Designing a new concept of work in an academic library

(Lenke til sesjonen, med informasjon om foredragsholder)

Yrjö Engeström holdt denne presentasjonen. Han begynte med å trekke fram at det er ingen automatiske krefter som tvinger universitetsbibliotek til å måtte gi opp i møte med nye utfordringer. Bibliotek kan utvikles og forandres.

Forskere er blitt mindre synlige i biblioteket, de sitter mer på kontoret eller hjemme, og bruker ressurser online. Kan dette føre til at biblioteket blir redusert kun til en lånestasjon for studenter, som stort sett låner pensumlitteratur? Hva kan vi fortsatt tilby forskere?

Engeström foreslo Change labaratory som en løsning:

En begynner med å se på dagens situasjon, hva er bibliotekets og forskernes utfordringer? Så analyserer en dagens situasjon, hvorfor har vi dagens problemer? I bibliotekets strategiarbeid er det viktig med et stort «tomt område» for å komme med ideer og tanker.

Forskjellige typer bibliotek:

1. Et helt tradisjonelt bibliotek, tilhører fortiden.

2. Bokfokusert bibliotek, retter seg mot studenter som trenger bøker. Dette vil fortsatt være et viktig element, men det er ikke nok å bygge framtidens bibliotek på denne modellen. (En del i vår hjemlige debatt bør kanskje bite seg merke i at Engeström mener at det å låne ut bøker fortsatt vil være viktig for bibliotekene, også i framtiden)

3. Virtuelt bibliotek, gir tilgang til en rekke digitale tjenester som en kan få tilgang til også hjemmefra. De fleste universitetsbibliotek er i stor grad her i dag. Dette er bra, men det er en fare for at biblioteket blir anonymisert. Ofte vet ikke brukeren at biblioteket er involvert i de ressursene de jobber med, dermed kan biblioteket få et ufortjent rykte som en perifer tjeneste.

4. Knotworking library: Fellesskap, samarbeid. En knytter sammen personer og aktiviteter som vanligvis ikke har mye kontakt. Bibliotekarer jobber direkte sammen med forskergrupper. En må ofte jobbe innenfor flere forskjellige forskergrupper. Dette krever rask læring og tilpasning. En kontinuerlig læringsprosess.

De brukte to bibliotek i Helsinki for å prøve dette ut. Utviklet nye tjenester for forskergrupper, service trade.

Etter hvert begynte enkelte å stille spørsmål om en del mer standard bibliotektjenester ble ignorert, noe som førte til en litt ny arbeidsmodell. I tillegg er det en del usikkerhet ndg. ressurser, både for biblioteket og universitetet som helhet.

Tjenester forskningsgruppene ønsket fra biblioteket:

1. Hjelp til litteratur- og informasjonssøk.

2. Research data management. Hvordan arkivere og organisere forskningsdata? En quick reference guide ble utviklet. Dette er en stadig viktigere oppgave for bibliotek. Datamengdene er så store at de må lagres i store databaser, på en søkbar og sikker måte.

3. Gjøre forskningen synlig i samfunnet og globalt. Hjelp til å publisere på nettet, utenom vanlig publisering. Å publisere på den tradisjonelle måten, i vitenskapelige tidsskrifter, sprer som sagt kun forskningen til noen få «utvalgte». Derfor kan nok en del ønske seg alternative publiseringsmåter.

En kan sette opp en pyramide, der mer tradisjonelle og rutinemessige bibliotektjenester er nederst, nyere tjenester kommer lenger opp. (Dette er ikke en nedvurdering av tradisjonelle tjenester, tvert i mot er det en anerkjennelse av at de er grunnlaget for nyere og mer nyskapende tjenester. Ikke prøv å fjerne den nederste delen av en pyramide!)

Forskere trenger hjelp til å ta bedre vare på store mengder forskningdata. De må organiseres og lagres på et trygt sted. I følge Engeström har forskere ofte lite kompetanse for dette, her er noe biblioteket kan og bør bidra til!

De satte opp et nytt og flatere organisasjonskart i biblioteket. Mer fleksibelt, mindre spesialisert og hierarkisk. En enklere organisasjon som raskere kan tilpasses en ny situasjon. Når en utfordring dukker opp setter en ned midlertidige ekspertgrupper som å løse denne utfordringen.

Ny modell:

1. Nye tjenester for nye brukergrupper, forskergrupper.
2. Ny organisasjon og ledelsesmodell. Flere initiativ nedenfra, mindre vertikal og ledelsesstyrt modell.
3. Ressurser og fasiliteter er viktige, men en må ikke binde seg til dette. En må være fleksibel, ikke binde seg til f. eks. en bestemt bygning.

Forskere kommer tilbake til biblioteket når en bruker knotworking-modellen, men nå som partnere og kolleger, i stedet for kun brukere.

Legg igjen en kommentar

Hamskifte innen 2020?

Tittelen er direkte stjålet fra dette blogginnlegget fra UBA. Det gjorde meg oppmerksom på en meget spennende artikkel: From Stacks to the Web: the Transformation of Academic Library Collecting, av David W. Lewis. Det er en ganske ambisiøs artikkel, slik «spåkuleartikler» ofte er, men jeg er enig i mye av det han skriver. For de av oss som prøver å følge litt med er heller ikke alt helt nytt, mye av dette har naturlig nok vært framme i bibliotekdebattene en stund allerede.

En ting jeg reagerer litt på er at han muligens kan virke litt vel optimistisk i forhold til Open Access og muligheten for å få det aller meste av vitenskapelige publikasjoner ut i det fri. Han mener at OA vil være helt dominerende om 10 år. Jeg håper han har rett, men akademia er sendrektig og forlagene er grådige… Jeg tror på en fortsatt vekst for OA, men jeg frykter nok at en del av de problemene vi sliter med i dag vil forfølge oss litt lenger enn Lewis tror. Jeg håper jeg tar feil.

Jeg håper også han har rett i sine spådommer om at akademia vil bli en mer åpen bransje i de kommende år, med mer av det samarbeidet og delingen som kjennetegner web 2.0. Her er jeg kanskje noe mer optimistisk og enig med ham. Mye av strukturen i dagens akademiske system er ikke på noen måte tilpasset dette, men de som i dag vokser opp, og som er morgendagens akademikere, har dette nærmest i ryggraden. Jeg tror de ikke vil se poenget med å sitte mer eller mindre isolert på kontoret og stelle med sitt, når en hel verden av potensielle lekekamerater er noen tastetrykk unna. En akademisk delingskultur vil tvinge seg fram, og presset vil komme nedenfra.

Han sier også mye om samlingsutvikling de kommende år, bl. a. snakker han om såkalt PDA. Dette er det bare å lese, med markeringstusjen lett tilgjengelig. Jeg tror han treffer bra her.

Ellers virker det som bibliotekaryrket og bibliotekarrollen vil forandre seg ganske mye de kommende år, men jeg for meg virker det som dette fortsatt vil være en morsom jobb. Jeg tror jeg venter litt til med å bli aksjemegler eller fondsforvalter.

John David

Legg igjen en kommentar

Bibliotekarenes framtidige yrkeskompetanse – svensk rapport

Lesegruppa på UBiS hadde møte mandag 5. desember 2011 der vi diskuterte artikkelen «Rapport från arbetsgruppen om bibliotekariens framtida yrkeskompetens» . Rapporten kom til sommeren 2011 og er utarbeidet av den svenske fagforbund DIK, som er et forbund for akademikere innen kultur- og informasjonsyrkene i Sverige.

Arbeidsgruppen hadde deltagere fra både store universitetsbibliotek og bybibliotek. Fra universitetsbibliotekene deltok representanter for Uppsala universitetsbibliotek, Chalmers universitetsbibliotek og Stockholms universitetsbibliotek.

Oppdraget til arbeidsgruppen var å identifisere nøkkelkompetanse som bibliotek/bibliotekarer vil trenge med bakgrunn isamfunnsutviklingen. De ulike kompetansene skulle være gyldige for alle typer bibliotek. Kompetansene er viktig i et bibliotek, men ikke nødvendigvis hos alle bibliotekarer. Gruppen har ikke gjort vitenskapelige undersøkelser, men litteraturstudier og samtaler med personer.

Rapporten gir en god oversikt over nøkkelkompetanser for framtiden helt avslutningsvis. Nedenfor nevner jeg derfor kompetanseområdene arbeidsgruppen har identifisert og viser til rapporten for mer detaljer;

  • Digitalisering
  • Lesing
  • Vitenskapelig kommunikasjon (gjelder fremfor alt forskningsbibliotekene)
  • Deltagerkultur
  • Pedagogikk og veiledning
  • Markedsføring
  • Akademikerkompetanse

Vi diskuterte videre  i gruppa;
Hva er definisjonen av kompetanse, både formell og realkompetanse? Hva vil være viktig for oss som undervisningsbibliotek for framtiden, hvordan kartlegge eksisterende kompetanse og hvordan rekruttere den kompetansen en ønsker seg? Hva er viktig av formell kompetanse og realkompetanse? Hvordan utvikle kompetanse hos eksisterende arbeidstakere? Hva  vektlegger dagens og morgendagens bibliotekutdanning? Vi snakket også om hvordan en strategisk kan planlegge med kompetanse.

Neste møte blir mandag 5. mars.

1 kommentar

Elektronisk sikring

Jan Engh fra UiO holdt dette foredraget, som muligens var et av konferansens mest oppsiktsvekkende. Dette fordi han til en viss grad gikk mot en herskende trend innen fagbibliotekmiljøet: Begeistringen for digital publisering. Det Engh er redd for er at kun digital publisering ikke vil sikre informasjon for ettertiden. En skal også ha tilgang om ti år og hundre år, hvordan går det da med digitale kilder?

Trussel: Dels ytre forhold, dels indre datatekniske forhold. Digitale lagringsmedier holder kortere enn papir, og lagringsformatet kan ende opp med en dag ikke å bli gjenkjent. Noe kan også skje med forlaget eller utgiveren, og tilgangen kan plutselig forsvinne.

Nye programutgaver og konverteringer kan skape feil, men den største trusselen er direkte endring av tekstene i ettertid. Det er enkelt å endre digitale tekster, og motivene kan være flere: Fusk, politisk motiverte endringer, sabotasje. Endringene skjer desentralisert, de gjøres utenfor biblioteket. Dersom biblioteket ikke selv forvalter teksten og har den liggende på sin egen server vil dette være vanskelig å kontrollere og hindre.

Digitale kilder må lagres flere steder, en ha egen backup. Digitalisering er bare begynnelsen på en prosess, en må stadig overføre innholdet fra en programvare til en annen (migrering). Hvis dette ikke gjøres vil innholdet bare være tilgjengelig så lenge programvaren og maskinen fungerer. Vi kan ikke unngå denne prosessen, vi kan ikke vite om de som kommer etter oss vil kunne bruke dagens programvare. Krever institusjonell, økonomisk og politisk stabilitet. Migrering gir adgang til å endre tekstene, forskjellige typer kodesett kan også føre til problemer ved migrering. En skal ikke ha jobbet mye med webpublisering før en oppdager at kodingen som ligger bak det en ser på skjermen kan oppføre seg på rare måter… Engh mener at en nå faktisk er tilbake til sikkerhetsnivået før boktrykkerkunsten.

Vi må ikke kjøpe inn eller abonnere på noe vi ikke har full kontroll over, eller kjøpe maskin- eller programvare som leverandøren beholder kontrollen over, for eksempel iPad. Vi må også sikre at de digitale kildene finnes oppbevart, helst flere steder og i flere eksemplarer. I tillegg må det trykte eksemplaret av alle publikasjoner finnes tilgjengelig.

Noen tanker fra min side: Jeg synes dette var et tankevekkende foredrag, og jeg er enig i mye av det Engh sier. Likevel mener jeg det blir en overdrivelse å gå tilbake til at alle bibliotek skal ha alt i trykt utgave, det tror jeg kanskje heller ikke Engh mener. Trykt materiale tar som kjent mye plass, og det har en sjelden for mye av… Det som er viktig er at vi har gode nasjonale rutiner for oppbevaring av trykte utgaver, og også for den originale digitale utgaven av dokumenter. Dette er noe som ikke bare kan overlates til utgiver eller en internasjonal aktør, vi bør ha nasjonale ordninger for dette.

Et problem når det gjelder Enghs tanke om at en bør oppbevare trykte utgaver er at stadig mer av det som gis ut sannsynligvis kun vil komme i digital utgave. Da blir det desto viktigere å ha gode rutiner for å ta vare på den originale og uendrede utgaven.

Engh mener at vi ikke bør kjøpe inn noe som vi ikke har full kontroll over. Dette gjelder en del tidsskriftabonnementer, og faktisk også mye av Apples produkter. I disse tilfellene beholder selger ganske mye av kontrollen over produktene de selger, også etter at de har mottatt betaling. Jeg er prinsipielt sett enig med Engh, men det kan oppstå en konflikt her: Vi vil kanskje trenge disse produktene for å tilby våre brukere en fullverdig bibliotektjeneste. Hva gjør vi da?

John David

Legg igjen en kommentar