Archive for category Ytringsfrihet

OEB, dag 1: Opening plenary

OEB (Online Educa Berlin) er en av de største konferansene for digital opplæring. Den har en over 20 år lang historie, og deltakere fra ca. 90 land. UiS pleier å sende en ganske stor gruppe til denne konferansen, og det var spennende å være «førstereisgutt» dette året.

David Price snakket om people-powered innovation. Dette brer om seg på alle områder i samfunnet. Vi vil kontrollere våre egne liv mer enn før, og deler kompetanse og kunnskap mer enn noen gang tidligere. Det som betyr noe er hva du kan gjøre, ikke hvordan du lærte det. En lager nye produkter, eller forbedrer de som allerede finnes. Det vi snakker om her er innovasjon drevet utenfor de tradisjonelle institusjonene, ofte av mennesker uten noen tilknytning til disse.

Fire faktorer driver fram denne innovasjonen:

  • Behov. Et godt eksempel er at 85% av innovasjonen bak mobilbanker kommer fra u-land. De trenger denne tjenesten, og driver den fram ut fra rent behov.
  • »Jugaad». Et ord som kommer fra hindi, og som ofte kjennetegner å gjør det beste ut av det du har, «godt nok». En driver innovasjon ut fra de fysiske forutsetninger en har tilgang til, med kreativitet og oppfinnsomhet som viktigste hjelpemidler. Ut fra tanken om «godt nok» kan en faktisk si at Google er kongene av jugaad. De har i alle år hatt stor suksess med en modell der det meste lanseres i betaversjon. De har sluppet tak i tanken om perfeksjon, og tillater seg selv å prøve seg fram til målet. Det er lov å feile, alt trenger ikke å være 100 % korrekt fra første dag.
  • »Hacker ethic». Strenge reguleringer stenger for innovasjon, f. eks. rettighetslovgivning som hindrer nyskapning og kun forsvarer det bestående. Price nevnte peer review som et eksempel, han mener det kan stå i veien for nye ideer fra mindre etablert hold.De som driver innovasjon «fra utsiden» vil ofte være i opposisjon til regler som dette, og konflikter kan oppstå.
  • Agency. Dette ordet kan bety byrå, kontor eller virksomhet. De som utdannes i dag trenger ikke de tradisjonelle institusjonene (f. eks. universitetene) på samme måte som før, reglene er endret. Vi kan derfor ikke drive på samme måte som før, og regne med å ha «monopol» på å gi folk kunnskap. Tiden for å åpne opp utdanning er NÅ. En må fjerne flest mulig stengler og restriksjoner. Vi må jobbe sammen med entusiastene, og ikke kaste bort tiden på de som ikke vil forandre på ting.

Et tankevekkende eksempel: Google bryr seg ikke lenger så mye om hvor lang utdannelse folk har, eller hvilken utdannelse. Det som gjelder er faktisk kunnskap og kompetanse, hvordan du har oppnådd den er mindre interessant. Vil denne holdningen spre seg? I så fall vil det være revolusjonerende! Tenk om den kunnskapen en har fått via MOOCs, intensiv søking i Google eller utallige timer på folkebiblioteket i realiteten teller like mye som det en har papir på fra et universitet? Hva gjør vi da?

Cory Doctorow snakket om overvåkning i dagens digitale samfunn. Strenge rettighetslover står i veien for innovasjon og sosial utvikling. Store selskaper bruker mulighetene til å «binde» forbrukerne til sine produkter, og overvåke dem. Vi trenger politisk endring, ikke bare bevisstgjøring og teknologisk kompetanse.

Dette var et veldig tankevekkende foredrag, jeg anbefaler alle å sette av en halvtime til å se det i sin helhet:

JDD

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Kapittel 2011: Internett og ytringsfrihet, Sølvberget 22. September

Møteleder: Aslak Nore
Deltagere: Birgitta Jonsdottir, Georg Apenes, Sven Egil Omdal

Jonsdottir:

En krise som den de har hatt på Island kan føre til positive endringer, men også negative, for eksempel Patriot Act i USA. Terrorhandlinger har også blitt misbrukt andre steder, for eksempel i Storbritannia. Der har det skjedd mer gradvis enn i USA, så folk vet ofte ikke at deres ytringsfrihet er blitt mer begrenset, men lovverket er ikke helt som det burde være. Sven Egil Omdal kom mer inn på dette.

Island: Når en skulle utforme et nytt lovverk så en etter de beste lovene fra hele verden i forhold til ytringsfrihet. De har bl.a. sett på lover fra Belgia, Norge og Sverige, og nå skriver de om på Grunnloven. Island skal bli en «frihavn» for ytrings- og informasjonsfrihet. Hun vil gjerne ha et skandinavisk samarbeid om dette, siden Norge og Sverige er langt framme ndg. ytringsfrihet. Land med sterk ytringsfrihet har mest likhet i samfunnet, for eksempel ndg. kvinners rettigheter. Jonsdottir mener at hvis de hadde hatt full informasjonsfrihet kunne kanskje noen varslet om hva som var i ferd med å skje med deres banker, og krisen de har gått gjennom kunne vært unngått eller begrenset.

Hennes parti ble dannet åtte uker før valget, men fikk til tross for dette 7,2 % av stemmene. De fikk til å endre 10 lover om ytringsfrihet og informasjonsfrihet, hele parlamentet var med på dette.

Når en legger ut personlig informasjon på nettet åpner en seg for forskjellige myndigheter. Vi har ikke samme rettsvern på nettet som ellers. En trenger ikke ransakingsordre for å få tilgang til personlig informasjon på Internett.

Wikileaks: En trygg måte å legge ut viktig informasjon, uten risiko. Trygg måte å varsle på, om brudd på lover og menneskerettigheter. Wikileaks har alltid klart å opprettholde all informasjonen de har tilgang til og holde den tilgjengelig, til tross for mye motstand. Noen av verdens beste advokater jobber gratis for dem.

Til tross for det hun har fått til gjennom Wikileaks virker Jonsdottir desillusjonert over utviklingen i Wikileaks. Det er en manglende vilje til å omstrukturere organisasjonen, den er et “one-man show”. [Hun har, i likhet med mange andre, fått erfare at Julian Assange er en meget spesiell person, med enkelte ganske usympatiske trekk.]

Apenes:

Han begynte med å sitere Shakespeares Othello, om viktigheten av et godt navn og rykte. Gjennom Datalagringsdirektivet (DLD) blir hele den norske befolkningen etter Apenes sin mening mistenkeliggjort. Lovlydige borgeres personlige kommunikasjon overvåkes uten at de er mistenkt for noe. Dette bryter med et 200 år langt prinsipp om at en ikke skal mistenkes for noe uten grunn, det er et paradigmeskifte i forhold til norsk rettstenkning. Før har en hatt oversikt over hva en har delt med andre, slik er det ikke lenger.

DLD går ut på at tilbydere av digitale tjenester skal føre register over hva og hvordan en kommuniserer på nett. Alle som formidler telekommunikasjon skal følge dette direktivet. Det er ca. 200 selskaper som tilbyr slike tjenester i Norge, noen av dem er svært små.

Norge har ikke plikt til å innføre DLD, vi kunne reservert oss. Ingen er unntatt fra dette direktivet. Hva da med kildevern? Hva med varslere?

Omdal:

Midt på 90-tallet: Pressen var  i en konsolidiseringsprosess. Det ble færre og større eiere, konglomerater som drev med stadig flere ting, som Telenor og Orkla. Så kom Internett, med nye muligheter til å uttrykke seg, men fører økt volum til mer ytringsfrihet? I dag er det også en konsolidisering på Internett, med sterke aktører som Google, Apple osv.

Ytringsfrihet skal føre til størst mulig frihet og trygghet, skape et bedre samfunn for flest mulig. Har nettet ført til dette?

1. Har nettet ført til mer kunnskap?
2. Har nettet utvidet rammen for politisk opposisjon?
3. Har nettet ført til mindre hat, trakassering og lignende?

1. Storbritannia har et nettverk av lover som hindrer tilgang til kunnskap: Terrorlover, lover som knebler ytringer og lignende. Guardian ble forsøkt presset til å gi sine kilder i avlyttingsskandalen rundt Rupert Murdochs selskaper. Har også opplevd å bli knebleti andre saker, men da ble disse sakene likevel spredt gjennom privatpersoner i sosiale medier. Det er blitt vanskeligere å kontrollere avsløringer, siden det er så mange aktører og kanaler å spre informasjon gjennom.

Chronos-effekten: Store firmaer sluker konkurrenter. Prøver å hindre utvikling som truer deres egen eksisterende forretningsvirksomhet. En må derfor bryte de tradisjonelle eierstrukturene.

2. Revolusjonene i Midtøsten er delvis drevet av sosiale medier. Det er naivt å tro at myndigheter vil overlate sosiale medier til opposisjonen. Vil begrense tilgang og bruk, manipulere på forskjellige måter.

3. Retten til å være anonym er viktig. Nettdebatten har en demokratisk funksjon, men kvinner og minoriteter er sterkt underrepresentert i norsk nettdebatt. Etter 22. juli har de største avisene blitt mye strengere i sine nettdebatter: Stenger debatten, krever registrering, modererer strengere.

Argumentene for anonymitet har blitt svakere. Hat fører til mer hat, hat fører til vold. Trollet sprekker ikke i lyset, det formerer seg. Omdal mener at den gamle teorien om at det å få spre sine dårlige holdninger anonymt skal være en slags måte å «lufte ut» ikke holder mål, det virker mest negativt.

Nettet har økt tilgangen til informasjon, men også ført til tilbakeslag. Fører til mer demokratisk debatt, men også spredning av hat. Viktig med frihet på nettet, men ikke anarki.

Innspill i debatten etterpå:

Omdal: Nettet vil bli lovregulert. Viktig med offensiv holdning til dette, for å sikre gode lover. Det vil bli mer overvåkning etter 22. juli, det skjer alltid etter slike hendelser. Vi må forholde oss til dette, sikre lover som ivaretar vår personlige frihet.

Apenes: Skjervheims liberale dilemma: I et fritt og liberalt samfunn må en også slippe til de som er imot det frie og liberale samfunn. Pressen må selv regulere hva de skal skrive, vi trenger ikke noe offentlig ombud for dette. Han mener at Pressens Faglige Utvalg gjr denne jobben godt nok.

Jonsdottir: Lovene om informasjons- og ytringsfrihet må stadig oppdateres, fordi dette feltet endrer seg så raskt. Canada har gått fra å ha de beste lovene for dette feltet til å ha noen av de dårligste, fordi de ikke er oppdatert etter Internetts framvekst. En må ikke basere lover på følelser, slik som hun mener de gjorde ved innføringen av Patriot Act i USA. Rett etter en krise eller katastrofe (som i Norge etter 22. juli) bør en ikke vedta noen nye lover, da blir en for styrt av følelser.

Omdal: Fengslingen av David Irving i Østerrike var et overgrep. Han burde også fått komme til Lillehammer, og blitt møtt i den offentlige debatt. Fjordmann skulle en også møtt med offentlig debatt. En skulle dissekert hans argumenter på lederplass i avisene, en må unngå “reservater” på nettet som er unntatt fra egentlig offentlig debatt. Konspirasjonsteorier må falsifiseres i den grad det er mulig.

Disse synspunktene fra Omdal var omdiskuterte i salen, da det var enkelte som ut fra personlig erfaring mente at det rett og slett ikke nytter å møte slike personer i debatt. Å motsi dem gjør dem bare mer sikre på at de har rett. Omdal spurte da hva som egentlig er alternativet, og han påpekte at i de ekstreme miljøenes randsone er det alltid en del som ikke er helt overbevist. Disse kan en kanskje få til fornuft ved å vise at de synspunktene de lefler med rett og slett er feil.

Oppsummering fra Omdal: Kjernen i dette spørsmålet er å finne en balanse mellom frihet og trygghet.

Avsluttende spissformulert sitat fra Apenes: «Hvis jeg skal forstå alt må jeg også vite alt». Han kunne fortelle at dette var et sitat fra en tidligere sjef for Stasi

JDD

Legg igjen en kommentar