Archive for category Wikipedia

Lesegruppa, 25. februar 2013

Jeg hadde valgt ut denne artikkelen til lesegruppa denne gangen:

«You Just Type in What you are Looking for» : Undergraduates’ Use of Library Resources vs. Wikipedia

Som tittelen tilsier handler den om studenters bruk av Wikipedia i forhold til bibliotekets ressurser. I og for seg et viktig tema, som det vel er skrevet en del om før. Likevel er det andre aspekter ved denne artikklen som vi fant det mer interessant å diskutere. Det viste seg nemlig at når de jobbet kvalitativt med å spørre en studentgruppe om spørsmål i forhold til dette kom det fram mye overraskende og oppsiktsvekkende om hvordan de ser på biblioteket generelt sett. Det er store forskjeller balnt studentene, fra «avid users» helt ned til det som de kaller «library avoiders». Sistnevnte gruppe har «lidelsen» library anxiety. Å måtte forholde seg til biblioteket får dem til å føle seg bortkomne, dumme og mindreverdige. Det sier seg selv at dette er noe de helst unngår. Er det noen grunn til å tro at vi ikke også har noen av disse på UiS?

Vi snakket en del om hvordan vi møter studentene. Vi må for all del møte dem på deres nivå, samme hvor lavt det måtte være. Det er viktig at de ikke opplever det å gå på biblioteket som en avsløring av deres manglende kunnskaper. Alle må få likeverdig hjelp på det nivået de er, gjerne gjentatte ganger.

Kontant med de faglig ansatte er viktig, det understrekes både i artikkelen og av våre egne erfaringer. Det er de som er studentenes forbilder og autoritetspersoner, deres ord veier tungt.

Kurs er også viktig, det understrekes i artikkelen at «library anxiety» kureres ikke av digitale tjenester, inkludert fancy nettkurs. Personlig kontakt med levende mennesker er det som må til. For de fleste av oss bør vel akkurat det komme som en helt minimal overraskelse.

Ellers er det viktig at vi arbeider kunnskapsbasert for å videreutvikle våre tjenester, vi må spørre brukerne. Brukerundersøkelsen har vært positiv, og den har vi brukt godt. Den skal gjentas neste år, men det finnes andre måter å få kunnskap om hvordan vi ligger an. Evalueringsskjemaer, avgrensede brukerundersøkelser og intervjuer med en mindre gruppe brukere (f.eks. PhD) ble nevnt. Sistnenvnte metode er brukt i artikkelen vi gikk gjennom i dag, og det har de helt tydelig fått mye ut av.

JDD

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Wikipedia

Kurs i Wikipedia, Sølvberget 16. november 2012. Kurset ble arrangert av Stavanger Fortellerlaug, med foredragsholdere fra Norsk kulturråd.

Wikipedia inneholder til sammen 22 millioner artikler, fordelt på 285 språk. Det er 359 000 artikler på bokmål, 91 000 på nynorsk. Til sammenligning: Store Norske Leksikon har 210 000 artikler.

Norsk kulturråd mener at det er alt for lite kulturarv i Wikipedia. Museer og arkiver skal være “aktive og relevante samfunnsaktører”. De fant ut at det ble vanskelig å lage et eget oppslagsverk i Digitalt Museum: Det er ressurskrevende, og ville fort blitt utdatert. I tillegg ville det blitt litt «isolert», siden Digitalt Museum ikke er der folk flest først vil gå for å gjøre et oppslag. De vurderte, og vurderer fortsatt, Store Norske Leksikon, men Wikipedia er ofte mer omfattende og bedre illustrert. I tillegg er det mer brukt, det er et av verdens fem mest brukte nettsteder.

Mangler Wikipedia kvalitetssikring?

Informasjon kan legges ut i Wikipedia uten kvalitetssikring, men det finnes “patruljører” (150-200 i Norge) som sjekker alt som legges ut. Hærverk lukes som oftest ut i løpet av minutter. I tillegg kan alle som bruker Wikipedia bidra med rettelser og forbedringer. Kvalitetssikringen skjer altså i etterkant, i motsetning til tradisjonelle leksikon, der den skjer i forkant.

Bruk gjerne fanen “Vis historikk”: Her ser en alle endringer som er blitt gjort, og en ser forfattersignaturer på hvem som har gjort det. Anonyme endringer blir mindre lyttet til enn de med fullt navn. Det stemmer med andre ord ikke at en aldri kan se hvem som står bak artikler og artikkelendringer i Wikipedia, de mest seriøse skribentene er som oftest åpne om sin identitet. Alle som skriver kan opprette en egen brukerside, der en kan presentere seg selv og sine kvalifikasjoner,

Wikipedia er ofte betydelig bedre enn tradisjonelle leksika på nyere ting, mens tradisjonelle leksika ofte kan være bedre på “evig” kunnskap som ikke forandres.

Før: Det som står i leksikon er sant! Få stemmer slapp til, ressurskrevende, treg oppdatering.

Nå: Wikipedia er et utgangspunkt, en kan gå videre derfra til andre kilder. Et moderne leksikon er ikke slutten på informasjonssøket, det er begynnelsen.

Som en motvekt kan denne artikkelen fra Minerva leses, men legg merke til debatten i kommentarfeltet.

Bilder i Wikipedia

Bilder en skal bruke i Wikipedia må være lastet opp i Wikimedia Commons. Det er kun denne basen Wikipedia kommuniserer med. Det er ganske strenge regler for hva en kan laste opp der, Wikipedia er veldig redde for søksmål i forbindelse med copyright og lignende.

Resultater av kurset

Dette var et praktisk kurs, der vi lærte redigering og skriving i Wikipedia gjennom å redigere en eksisterende artikkel, og opprette en ny. Som et resultat av dette sørget jeg for at James Jamerson endelig fikk sin artikkel i norsk Wikipedia, mens artikkelen om den norske filmen X ble forbedret.

John David

Legg igjen en kommentar