Arkiver for november, 2014

Århus 10/11/14

Jeg ble anbefalt å lese:

”Citation analysis in research evaluation” av Henk F. Moed, 2005

Her leste jeg om ISI-basens dekningsgrad. Det er jo slik at artiklene som er registrert i ISI-basen refererer til mange kilder som ikke er registrert i ISI-basen. Dette kan være monografier, bok-kapitler, rapporter, foredrag og tidsskrifter som ikke finnes i ISI- citation index.

Det er blitt utarbeidet en tabell som viser:

1) Hvor viktig er vitenskapelige tidsskrifter som kommunikasjonsmedium? % av referanser til tidsskrifter i forhold til totalt antall referanser

2) Dekning i ISI basen, tidsskrifter? % av referansene til tidsskrifter i ISI basen i forhold til totalt antall referanser til tidsskrifter.

3) Hvor stor andel av som publiseres totalt finnes i ISI-basen? % av referanser til ISI-basen i forhold til totalt antall referanser

Tabellen er delt i 15 emner.

Fag 1 2 3
Molecular biology and biochemistry 96 97 92
Biological sciences related to humans 95 95 90
Chemistry 90 93 84
Clinical medicine 93 90 84
Physics and astronomy 89 94 83
Applied physics and chemistry 83 89 73
Biological sciences-animals and plants 81 84 69
Psychology and psychiatry 75 88 66
Geosciences 77 81 62
Other Social sciences-medicine and health 75 80 60
Mathematics 71 74 53
Economics 59 80 47
Engineering 60 77 46
Other social sciences 41 72 29
Humanities and arts 34 50 17

Forskjell mellom naturvitenskap, samfunnsfag og humanistiske fag: 

Bibliometriske indikatorer er med stor suksess brukt i en del naturvitenskapelige disipliner.

Data hentes fra ISI Citation Index.

Innen humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag møter man imidlertid utfordringer fordi kommunikasjonsformen for disse fagene er annerledes.

Naturvitenskapen er kvantitativ, har høy orden og ganske sikre funn. Kunnskapen endres raskt. De som forsker på naturvitenskap samarbeider og utveksler informasjon hele tiden.

Humanismen forholder seg til fundamentale, bestandige spørsmål og produserer ny kunnskap om dem. Humanister arbeider ofte alene.

Forskjellen mellom humanister og de som forsker på naturvitenskapene reflekteres i litteraturen.

Naturviterne siterer oftere nye publikasjoner enn det humanistene gjør.

Samfunnsfagene er svært sammensatt. Psykologer, psykiatere og økonomer siterer hverandre oftere enn andre samfunnsvitere.

Samfunnsvitere og humanister siterer hyppig monografier, bok-kapitler, rapporter, foredrag og tidsskrifter som ikke finnes i ISI- citation index enn naturviteren.

Konklusjonen er at man skal være forsiktig med å bruke ISI citation index som utgangspunkt for bibliometriske beregninger innen samfunnsfagene og humanistiske fag.

Reklamer

Legg igjen en kommentar