Archive for category Creating Knowledge

Teaching and learning in regard to higher information literacy and diversity – Creating knowledge VI

Ralph Catts (University of Stirling) var en av hovedtalerene på «Creating Knowledge VI«. Har arrangert en rekke workhops i Skandianvia og Europa om implementering, vurdering og evaluering av IK i høyere utdanning.

Snakket om utfordringer med IK sett i relasjon til det økende mangfoldet i høyere utdanning.

Har skjedd en revolusjon i informasjonsstrøm og tilgang: fra begrensa til enorme mengder informasjon, i løpet av en generasjon. Tilgang til informasjon er nøkkelen til høyere utdanning for massen i det 21. århundre, men det krever  studenter som effektivt kan orientere seg og søke på egen hånd + lære noe av dette ;»create knowledge out of complexity». Catts stiller spørsmål ved om vi skal bruke tid og krefter på å arrangere uttalige kurs for å fange opp flest mulig – hvor studentene skal møte opp til fastsatte tider – når tilgangen til informasjon er mulig å skaffe seg uavhengig av tid og sted.

Catts påpekte eks. på økende mangfold i høyere utdanning og hvordan ta hensyn til dette i utformingen av kursplaner:

1. Flere som tar utdanning generelt

2. Flere godt voksne studenter. Denne gruppen har ofte høyt utviklet kunnskap og ferdigheter når det gjelder kommunikasjon, teamarbeid og problemløsning fra lang livserfaring og jobb, samt emosjonell intelligens. Yngre studenter har gjerne med akademiske ferdigheter, inkludert IKT ferdigheter.

3. Svake grupper

4. Økende registrering av internasjonale studenter

5.  Må utarbeide kursplaner som tar hensyn til mangfoldet + ulike behov.

Dette er faktorer vi på UBIS også må ta hensyn til i våre planer/kurser.

Catts snakket videre om fordeler med informasjonskompetente studenter:

For studenten: høyner studiekvaliteten, raske avslutning

For lærere: bruker mindre tid på å rette oppgaver, bedre karakterer.

For bibliotekarer: er bidragsytere – høyner kvaliteten

Catts avluttet med noen refleksjonsspørsmål – også noe vi på UBIS bør diskutere:

1. Hvordan kan vi belønne lærere og bibliotekarer som utvikler ferdigheter i IKT og IK?

2. Kan vi designe/utforme undervisningsplaner som belønner informasjonskompetente studenter?

3. Kan vi overbevise universitetsledelsen om fordelene med et infromasjonskompetent universitet?

(ABV)

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Mer fra Creating Knowledge……

Mapping Staff Competencies for Information Literacy Intervention

Sheila Corrall, University of Sheffield

http://ck-vi.uib.no/

Et spennende foredag + workshop om behovet for informasjonskunnskap blant førstelinjepersonell i biblioteket.

I følge Corrall er informasjonskomeptanse et nøkkelbegrep for Universitetsbibliotekarer. Informasjonskompetanse har på enkelte universitet og høyskoler også blitt prioritert på institusjonsnivå – formalisert politikk og strategi for å integrere informasjonskompetanse i lære-/undervisningsplaner.

Hun mener at behovet for informasjonskompetanse også er aktuelt i mer uformelle sammenhenger, ved f.eks henvendelser i skranken, på telefon eller virtuelt. Det oppstår mange situasjoner hvor bibliotekansatte må hjelpe studenter der og da til å utvikle informasjonsferdigheter og forståelse mens de løser sine informasjonsproblemer. Dette er en viktig arena for formidling/opplæring i informasjonskompetanse; men slik førstelinjeopplæring er heller sjeldent innlemmet i bibliotekets undervisningsplaner. Opplæring av kollegaer og utvikling av IK har primært dreid seg om læringsrolle og pedagogiske kunnskap  til bibliotekarer som underviser – liten diskusjon om hvilken kompetanse som er nødvending for de som sitter i skranken eller assisterer på kurs. 

Hvilke ferdigheter, kunnskap og holdninger trenger ansatte i frontlinjetjenesten for å imøtekomme behovet til studentene – Corall mener følgende er viktig:

* Navigere i bibliotekets ressurser

* Foreslå/velge aktuelle databaser for oppgaver

* Formulere søkestrategier og effektive søkeord

* Søke i bibliotekkatalogen

* Bibliografiske siteringer

* Forstå resultat fra en database eller websøk.

Corrall støtter en holistisk (helhetlig) modell når det gjelder opplæring i IK hos bibliotekansatte. Viktig å ha kunnskap om hvordan veilede ulike typer studenter. Ta hensyn til ulike fagområder, sosial, etnisk og kulturell bakgrunn, ulike nivå, eldre/yngre studenter, studenter med ulike typer læringsproblemer.

Workshop:

Mål for worskhop: reflektere over hvilke ferdigheter, kunnskap og forståelse som trengs for bibliotekansatte i førstelinjetjenestern (skranke, telefon, chat….), og som bidrar til å følge opp bibliotekets politikk ang. opplæring i IK. Deltakerne skulle utveksle erfaringer og diskutere ulike typer sprørsmål eller problemer en må forholde seg til i skranken fra ulike brukergrupper.  På min gruppe var det deltakere fra svært ulike typer bibliotek, eks UBO, Botswana (kun 1 ansatt) og fra University West (Sverige). Organisert ulikt: på UBO svarer de ikke på mer enn det mest elementære, og viser studentene videre til fagansvarlige. Mens mindre bibliotek har enten generalister eller fagansvarlige i front – må kunne mer eller alt!

Hva med UBIS: Her sitter de fleste i skranke 1 eller har telefonvakt. Hva bør vi formidle, evt. ha mimimumkunnskap om? Hvor mye opplæring i informasjonskompetanse skal de som sitter i skr. 1 ha ansvar for å kunne tilby ulike brukere, hva skal de kunne veilede i? eks. de mest vanlige databasene? Vi sender vanligvis brukerne inn til skr. 2 dersom de har behov for veiledning, men i noen tilfeller (eks. på kveldsvakter) må de som sitter i skr 1 være forberedt på å håndtere ulike typer veiledninger. (ABV)

Legg igjen en kommentar