Arkiver for mars, 2012

Bibliotekmøtet 2012. Dag 1

For oss på UBiS er det selvsagt både hyggelig og praktisk at Bibliotekmøtet er like utenfor vår egen dør, og vi er godt representert. Her er mine inntrykk fra dag 1, onsdag 21. mars:

Åpningsmøte:

Etter trombonefanfarer var det tid for åpningstale fra statssekretær Elisabeth Dahle. Den tok hun på rutinen. Etter å ha startet med «Kjære bokfolk» snakket hun lenge og vel om regjeringens skolepolitikk, før hun snakket like lenge om skolebibliotek. Andre bibliotektyper ble ikke nevnt. Så gikk hun og satte seg.

Stavangers varaordfører Bjørg Tysdal Moe hadde i alle fall entusiasmen på plass. Hun skrøt av Sølvberget, Stavanger, kulturlivet i Stavanger, og alt annet vi kan være stolte av i regionen. Kanskje ikke direkte matnyttig, men litt lokalpatriotisme hører vel med i en åpningsseremoni.

Fra nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein burde en derimot forvente hardcore bibliotekprat, og hun har det med å levere fra talerstolen, i alle fall de gangene jeg har hørt henne. Hun var glad for å få prate om bibliotek NÅ, ikke i framtiden. Nøkkelord for bibliotek i dag: Dannelse, inkludering, lavterskeltilbud, gratis. Boka er ikke død, den eksisterer i forskjellige former. Vi er ferdige med paradigmeskiftet, det digitale er ikke lenger en nyhet! Vi må forstå hva som skjer i mediebildet, og vite hvor vi skal plassere oss i forhold til dette. Det digitale må brukes for å oppfylle vår opprinnelige ide og oppgave. Alle kan ikke gjøre alt, nettverk er viktig og nyttig. Vi må finne vår posisjon på nettet. Delta med egne tjenester, organisere det som finnes der fra før. Være kunnskaps- og kulturleverandører i hele landet. Tett sammenheng mellom kunnskap og kultur.

Aslak Sira Myhre var dagens hovedtaler, og han er uten tvil en retoriker av rang og et fyrverkeri på talerstolen. Han begynte med å slå fast at Norge skal ikke bli en kunnskapsnasjon, vi er det allerede. Han nevnte oljeindustrien som det fremste eksempelet på dette, etterfulgt av en ren hyllingstale til «oljå». Det var godt å endelig få høre noen helt ukritisk hylle den inntektskilden vi tross alt lever av her i landet, uten kjedelige motforestillinger. Å snakke om IT og lignende er bare vrøvl, det er naturressursene våre vi skal leve av i minst 100 år til.

Sira Myhre understreket at biblioteket går så det suser! Alle tall peker oppover, biblioteket vikrker faktisk! Det er viktig med tilstedeværelse der folk er. Biblioteket må være der folk er rent fysisk, med filialer og lignende. Vi forvalter kunnskap, som er en viktig ressurs i samfunnet. Biblioteket er ikke Amazon, det har et utdannet og kunnskapsrikt personale. Evnen til å systematisere og forvalte kunnskapen er viktigere enn noen gang før. Amazon og internett har gjort bibliotekaren viktigere. Biblioteket er et bredt tilbud, mye mer enn bøker, men alt har med kunnskap og kultur å gjøre.

Hvordan sikrer vi at vi forblir en kunnskapsnasjon? Den viktigste endringen er at vi har gått fra en følelse av mangel til en følelse av overflod. Dette påvirker biblioteket. Før kjente folk et sug etter å få noe å lese og kunnskap, nå har vi ikke dette suget lenger. Folk har så mye å lese som de vil, men likevel går leseevnen ned. Folk føler ikke at de trenger å lese lenger. Folk må lokkes/lures inn, de kommer ikke lenger av seg selv. Bibliotekaren må ut av biblioteket: Buss, båt, oppsøke forskjellige miljøer.

Minoritetene kommer av seg selv. Hvorfor? De utgjør den nye underklassen, de føler fortsatt det suget som nordmenn følte før. Dette viser at bibliotekets basisfunksjoner fortsatt virker.

Biblioteket skal ikke revolusjoneres, men reformeres. Mange bibliotek trenger nye lokaler, for å kunne være en møteplass. De store bevegelsene er ikke møteplasser lenger, en trenger nye plasser for folk å møtes. En trenger penger og kompetent personale for å få til gode arrangementer. Bibliotek trenger en redaktørplakat. Bibliotek må ha full redaksjonell frihet, må være uavhengig av politikere og andre. Biblioteket må frigjøre seg fra sitt fysiske rom, kan ha arrangementer utenfor sitt eget lokale. Biblioteket er det det gjør, ikke der det er.

Samfunnet blir mer delt enn vi er vant til, kulturelt og klassedelt. Delingen følger hudfarge og språk. Vi gjeninnfører tjenerskapet i Norge. I dette samfunnet er biblioteket viktigere enn før, som dannende og demokratisk institusjon.

Fra papir til digitalt pensum:

Håvard Kolle Riis fra UiO Kunne fortelle at det hadde kommet noen negative reaksjoner på innføring av digitalt pensum. Dette fordi studentene følte seg tvunget til å kjøpe pensum. De må betale en ny pensumavgift, initiert av Kopinor.

De har hatt et samarbeidsprosjekt mellom flere institusjoner, der de har gått gjennom hva som finnes av digitalt pensum. Pensumposter er ganske likt fordelt mellom, bøker, artikler og bokkapitler. Det er store variasjoner mellom institusjonene. BI: 70 % artikler.

42,5 % av pensum er elektronisk tilgjengelig i dag. Også her skiller BI seg ut, med 70 % tilgjengelig. For HiH er tilsvarende 25 %. Potensielt sett kan en få tilgang til 55 % i elektronisk form. Tallet for artikler er nesten 95 %, for bøker er tilsvarende tall 35 %. Av det som er trykt i kompendier er 53 % elektronisk tilgjengelig.

www.tinyurl.com/pensum-prosjekt

Siv Kristoffersen fra Fagbokforlaget fortlate at hun var med i forprosjektet til Bokskya, men ble uendelig skuffet når den kom. Hun uttalte seg kritisk om denne omstridte e-bokløsningen.

Forlagene har kompetanse på å utvikle et manus eller en ide til ferdig utgivelse: Vurdering, bearbeiding, fagfellevurdering, korrektur, kontrakter, layout, royalties osv. Nesten 1000 forlag i Norge, kanskje flere.

Emviem er Fagbokforlagets kanal for e-bøker. Får ikke selge for de tre største forlagene, slik at en må vite hvilket forlag en bok er kommet på for å kjøpe den som e-bok. Dette mener Kristoffersen er helt uholdbart

Det er dyrt å utvikle e-ressurser for fagbøker. Fagbokforlagene utvikler slike ressurser som et tillegg til sine bøker, og  legger det ut gratis for brukerne. Det blir lite brukt. Studenter har lite tid, forelesere mangler ofte kunnskap og interesse. [Er dette egentlig det vi vanligvis forbinder med e-bøker, eller blander de begrepene her? Elektroniske tilleggsressurser til papirbøker er ikke e-bøker!]

De trenger en standardavtale for forfattere for e-bøker. Vil gjerne tilby samlepakker med e-bok og papirbok sammen. Ofte er forfatteren også kunde, og de vil ikke ha e-bøker. Forlagene vil ta hensyn til studenter som ikke har lesebrett, og forfattere som er redd for å tjene mindre på e-bøker.

Papirbøker selger mye bedre enn e-bøker. Avanserte bøker egner seg ikke for e-bøker. En må betale mva for e-bøker.

De har lagt ut en e-bok gratis denne uka, i forbindelse med bibliotekmøtet: www.fagbokforlaget.no/selvik

[Generelt inntrykk: For forlagene er glasset mer halvtomt enn halvfullt. Her stod problemene tydeligvis i kø…]

Daniel Haug Nysted er historiestudent ved UiS, og en traver i studentpolitikken her oppe. Han holdt en underholdende og tankevekkende innlegg om studenters forhold til elektronisk pensum, og var en god vikar for Dagmar Langeggen.

Det er mange antagelser om hvordan studenten er, bl.a. at alle studenter er IT-kompetente. Dette stemmer ikke alltid. Nysted viste til innføring av nytt IT-system ved UiS. Det var ikke veldig vellykket, studentene forstod ingenting.

Det Nysted forbinder med begrepet elektronisk pensum er å få dagens pensum i elektronisk form. Studenter vil være positive til dette. Det vil være mer tilgjengelig, og rettferdiggjøre innkjøp av dyre elektroniske «dingser». Tilleggsfordeler: Universell utforming, miljø, økonomi.

Vil e-bøker slå funksjonaliteten til en trykt bok? Viser til løsningene utviklet av Nettop, en må nesten opp på det nivået for at det virkelig skal være interessant.

Med papirbøker blir en ikke distrahert! En bruker bøker på en annen måte enn andre medier. Nysted tror digitale bøker etter hvert vil dominere, men det vil ikke gå på samme måte som med musikk. Papirbøker har en kulturell kapital som er vanskelig å slå, bygd opp over hundrevis av år.

Nye blikk på bibliotekarers rolle og praksis:

Heidi Kristin Olsen:

Hvilken datakompetanse har forskeren? Hvilke digitale hjelpemidler skal vi tilby brukerstøtte i? Dette vil endre seg hele tiden.

Bibliotekaren bør gå fra ekspeditør til aktør. Fra å komme på bestilling til å bli en selvstendig partner i forskningsarbeidet.

Kan bibliotek gi merverdi i forskningsprosessen? Mange forskere blir overrasket over hva en bibliotekar kan hjelpe med. Vi har ikke hatt god nok markedsføring av hva vi kan. Hva vil og kan vi brukes til? For å komme i tettere kontakt med de vi vil nå må vi ut av skranken, og ut av biblioteket. Dette gjelder både fysisk og digitalt. Hvor skal vi da?

Vi bør ikke tenke lenger enn til 2015, hva som kommer etter det vi veldig lite om.

Jannicke Røgler:

Søkelys på kassering og samlingsutvikling. Kassering burde være en selvfølge, men for mange er det ikke det. Motstanden kan være et hinder for faglighet.  Å kassere øker kjennskapen til egen samling. Samlingen blir mer troverdig, bra for renommeet til biblioteket.  En bør føle mindre og diskutere mer ift. kassering. En må tenke en “livssyklus” når en kjøper inn en bok, fra innkjøp til kassering.

Crew  gir argumenter og støtte til egen kassering. Dette er en manual opprinnelig utviklet i Texas.

John David

Advertisements

1 kommentar

Forskerhjelp – en undersøkelse fra Nord Australia

Lesegruppa på UBIS hadde møte mandag 5. mars 2012. På strategiplanen for UBIS er et av satsningsområdene å oppruste hjelpen til de vitenskapelig ansatte. Denne artikkelen skulle være et utgangspunkt for å diskutere og tenke gjennom hvordan UBIS ligger an i løypa, hva vi kan bli bedre på, hva skal til for å det til….

I artikkelen «Thinking big picture: Meeting the needs of researchers in Northern Australia» vi får innblikk i hvor fornøyd forskerne er med bibliotekets service, opplæring og ressurser ved Charles Darwin University i Australia, og forslag til områder for forbedring og tiltak som er blitt iverksatt. Selv om undersøkelsen ikke er hentet fra «hjemlige» strøk, så er fokusområdene og utfordringene gjenkjennelige.

http://web.ebscohost.com/ehost/resultsadvanced?sid=714640ec-555c-4e93-bc16-1206e59a65c2%40sessionmgr14&vid=2&hid=10&bquery=TI+(thinking+AND+big+AND+picture+AND+meeting+AND+needs*)&bdata=JmRiPWVyaWMmY2xpMD1SViZjbHYwPVkmdHlwZT0xJnNpdGU9ZWhvc3QtbGl2ZSZzY29wZT1zaXRl

På grunn av økende forskeraktivitet, ansatte biblioteket en egen «Research Services Coordinator» for å imøtekomme forskernes behov. Etter ca. halvannet år, satte de i gang med en online undersøkelse for å måle suksessen av nye servicetilbud og ressurser, og for å karlegge hva de kunne bli bedre på. Undersøkelsen fokuserte på 4 hovedområder: workshops for forskere, forskerkonsultasjoner (Veiledninger), bibliotekets samling (trykt og elektronisk) og en mer generell oppfatning av biblioteks service og støtte. Resultatene viste at biblioteket er på rett spor, bla. når det gjelder fjernlån, generell service, workshops, men det er rom for forbedringer. Det ble opprettet egne fokusgrupper som jobbet videre med resultatene.  Flere av forslagene er tatt til etterretning og iverksatt.

Eks på områder for forbedring: reklamere mer for online tutorials, tilby flere avanserte og mer spesifikke søkekurs, kurs i EndNoteWeb, gjøre bibliotekets hjemmeside mer brukervennlig, behov for mer/bedre online ressurser innenfor enkelte fagområder. Mye av dette har de allerede satt i gang.

Lesegruppa var overrasket over hvor sammenfallende områdene og utfordringene er med våre erfaringer på UBIS. Vi syntes metoden for å kartlegge forskernes behov var spennende, men ser at det kan bli en utfordring å få nok forskere til å delta i en slik undersøkelse. Kanskje konsentrere oss om et fagmiljø først, eller evt. stipendiatene….IUndervisningsgruppa skal jobbe med å oppruste hjelpen til forskerne. Her kan de gjerne hente inspirasjon til både satsningsområder og metode for å kartlegge behov.

Neste møte blir mandag 4. juni.

Legg igjen en kommentar