Archive for category Nettpublisering

Elektronisk sikring

Jan Engh fra UiO holdt dette foredraget, som muligens var et av konferansens mest oppsiktsvekkende. Dette fordi han til en viss grad gikk mot en herskende trend innen fagbibliotekmiljøet: Begeistringen for digital publisering. Det Engh er redd for er at kun digital publisering ikke vil sikre informasjon for ettertiden. En skal også ha tilgang om ti år og hundre år, hvordan går det da med digitale kilder?

Trussel: Dels ytre forhold, dels indre datatekniske forhold. Digitale lagringsmedier holder kortere enn papir, og lagringsformatet kan ende opp med en dag ikke å bli gjenkjent. Noe kan også skje med forlaget eller utgiveren, og tilgangen kan plutselig forsvinne.

Nye programutgaver og konverteringer kan skape feil, men den største trusselen er direkte endring av tekstene i ettertid. Det er enkelt å endre digitale tekster, og motivene kan være flere: Fusk, politisk motiverte endringer, sabotasje. Endringene skjer desentralisert, de gjøres utenfor biblioteket. Dersom biblioteket ikke selv forvalter teksten og har den liggende på sin egen server vil dette være vanskelig å kontrollere og hindre.

Digitale kilder må lagres flere steder, en ha egen backup. Digitalisering er bare begynnelsen på en prosess, en må stadig overføre innholdet fra en programvare til en annen (migrering). Hvis dette ikke gjøres vil innholdet bare være tilgjengelig så lenge programvaren og maskinen fungerer. Vi kan ikke unngå denne prosessen, vi kan ikke vite om de som kommer etter oss vil kunne bruke dagens programvare. Krever institusjonell, økonomisk og politisk stabilitet. Migrering gir adgang til å endre tekstene, forskjellige typer kodesett kan også føre til problemer ved migrering. En skal ikke ha jobbet mye med webpublisering før en oppdager at kodingen som ligger bak det en ser på skjermen kan oppføre seg på rare måter… Engh mener at en nå faktisk er tilbake til sikkerhetsnivået før boktrykkerkunsten.

Vi må ikke kjøpe inn eller abonnere på noe vi ikke har full kontroll over, eller kjøpe maskin- eller programvare som leverandøren beholder kontrollen over, for eksempel iPad. Vi må også sikre at de digitale kildene finnes oppbevart, helst flere steder og i flere eksemplarer. I tillegg må det trykte eksemplaret av alle publikasjoner finnes tilgjengelig.

Noen tanker fra min side: Jeg synes dette var et tankevekkende foredrag, og jeg er enig i mye av det Engh sier. Likevel mener jeg det blir en overdrivelse å gå tilbake til at alle bibliotek skal ha alt i trykt utgave, det tror jeg kanskje heller ikke Engh mener. Trykt materiale tar som kjent mye plass, og det har en sjelden for mye av… Det som er viktig er at vi har gode nasjonale rutiner for oppbevaring av trykte utgaver, og også for den originale digitale utgaven av dokumenter. Dette er noe som ikke bare kan overlates til utgiver eller en internasjonal aktør, vi bør ha nasjonale ordninger for dette.

Et problem når det gjelder Enghs tanke om at en bør oppbevare trykte utgaver er at stadig mer av det som gis ut sannsynligvis kun vil komme i digital utgave. Da blir det desto viktigere å ha gode rutiner for å ta vare på den originale og uendrede utgaven.

Engh mener at vi ikke bør kjøpe inn noe som vi ikke har full kontroll over. Dette gjelder en del tidsskriftabonnementer, og faktisk også mye av Apples produkter. I disse tilfellene beholder selger ganske mye av kontrollen over produktene de selger, også etter at de har mottatt betaling. Jeg er prinsipielt sett enig med Engh, men det kan oppstå en konflikt her: Vi vil kanskje trenge disse produktene for å tilby våre brukere en fullverdig bibliotektjeneste. Hva gjør vi da?

John David

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Another look at personalization

Glenn Haya og Erik Stattin fra Karolinska Institutet snakket om utviklingen av bibliotekets nye nettside. De bestemete seg for å gjøre et forsøk på å tilpasse nettsiden til individuelle brukere, med login. Dette betyr at hver enkelt bruker selv kan tilpasse hvilke tjenester han eller hun vil ha fra bibliotekets nettside. Løsningen de valgte er svært inspirert av BBCs løsning. En kan velge hvilke databaser en er mest interessert i, slik at de kommer fram når en logger inn. En kan også legge inn RSS på tidsskrifter og lignende, slik at en holder seg oppdatert.

Undersøkelser i forkant av utviklingsperioden viste at det var stor brukerinteresse  for personalisering. Dersom en ikke logger inn får en likevel det mest nødvendige på bibliotekts side, men en går glipp av mange muligheter.

De bruker publiseringssystemet Drupal. Dette er et åpent og gratis system som inneholder tusenvis av brukerproduserte moduler. Disse kan variere i kvalitet. En slipper å legge inn kode, og kan raskt teste om det en gjør fungerer. Det har stort sett fungert bra å bruke dette systemet, selv om det har vært en bratt læringskurve.

Det kan være litt vanskelig å vite hvilke systemer en er logget inn på, og om en er sikkert logget ut. Dette er et visst sikkerhetsproblem.

Videre planer: Mer integrasjon med andre systemer, som grupperom og lignende. Ordning med innlogging for eksterne brukere.

John David

Legg igjen en kommentar

Trekk inn brukerne for bedre markedsføring av biblioteket.

Else H. Norheim fra Høgskolen i Østfold holdt et lite foredrag med dette temaet. De innledet for en tuid siden et samarbeid med Studentparlamentet på HiØ om markedsføring av biblioteket, der parlamentsmedlemmene fikk uttale seg om bibliotekets nåværende markedsføring og komme med forslag til forbedringer. Et kanskje litt overrraskende forslag de kom med var at biblioteket burde lage egne roll-ups, altså slik reklame som en ser stående rundt i kantiner og korridorer og andre steder, også på UiS. Slike analoge markedsføringstiltak fungerer tydeligvis også i våre dager.

For nettsidene til biblioteket hadde de flere endringsforslag: Det måtte brukes mange færre faguttrykk, studentene har problemer med «bibliotekspråket». Språket må ellers være personlig og uformelt, en bør henvende seg direkte til leseren og bruke «du» og «din». Nettsidene burde også være mer visuelle enn de var, med mindre tekst, flere farger og tydelige bokser der en skal trykke seg videre, ikke bare små lenker. Lesetips var også noe studentene ønsket på bibliotekets nettsider. Resultatet av denne prosessen kan du se her.

John David

Legg igjen en kommentar

Findability – Nina Furu på Bibsys 2009

Tittel på Nina Furus foredrag var «Hvordan gjøre biblioteket synlig på nett?» Hun startet den 3 timers lange sesjonen med å si at det viktigste ordet for hennes virksomhet for tiden var Findability / «Finnbarhet» og at det hele skulle dreie seg om lukten av informasjon. Hvordan sidene våre ble funnet på nettet. Et konkret og matnytting foredrag for bibliotekarer som publiserer på nett.

Jeg har lyst til å trekke raskt ut de viktigste tingene for UBIS akkurat nå, når det gjelder synlighet på nett og gjenfinnbarhet av siden vår på Google:

1. Bruk triggerord – ord som er sentrale for innholdet og som også leseren vil bruke. Kjennetegn på triggerord er at de er enkle, beskrivende, konkrete, substantiver, løsningsorientert (ikke problemorientert), kjente ord, må beskrive det brukeren tror han trenger, må ikke beskrive brukeren selv (en student vil ikke søke etter student)

2. Triggerord bør dukke opp både i menyer og titler på sidene. Bruk meny-ordet som tittel, øker gjenfinnbarheten.

3. Unngå flash og tekst som bilde, blir ikke gjenfunnet

4. Få statistikk (Google Analytics)  på bruken av sidene dine, valg av menyer vil si litt om de har truffet som triggerord.

5. Det er innholdet det kommer an på, trigger-ordet bør forekomme tidlig i teksten. Tittel-tagen er viktig, det samme er hovedoverskrift og linker som linker til siden, så kommer ingressen. Sjekk utbredelse av ord. Legg ingressen i meta description-feltet.

6. Sjekk rangering av siden til organisasjonen hos Google(her UiS)

Mona

, , ,

Legg igjen en kommentar