Archive for category Kunstig intelligens

OEB, dag 2: Tomorrow’s New World: Extending the Reach of Learning.

Lia Commissar: Representerte Wellcome Trust, en av de største forskningsfinansierende organisasjonene i Storbritannia.

Hun snakket i denne sammenhengen om noen prosjekter de har innen nevrovitenskap, og hvordan denne typen kunnskap kan brukes innen utdannelse. En kan bl. a. forbedre pedagogikken vi bygger opplæring på, ved å bekrefte eller avkrefte en del myter. Det stemmer faktisk ikke at vi kun bruker 10 % av hjernen vår. Mer overraskende er det kanskje at en lærer ikke bedre med sin foretrukne læringsmetode. Det at noen av oss lærer bedre ved bruk av f. eks. bilder eller lyd enn andre metoder stemmer ikke. En kan kanskje bli mer motivert ved å bruke de metodene en foretrekker, men rent fysisk eller biologisk utgjør det liten forskjell.

Mytene kommer ofte fra forskning som tolkes feil eller overtolkes. I Storbritannia ble det for noen år siden lagt mye vekt på læringsstiler, ute fra den myten som nå altså er avkreftet. Dette førte riktig nok til en mer variert opplæring, men også til at studenter begrenset seg selv. En del av dem trodde ikke at de kunne lære hvis de ikke kunne benytte sin «favorittmetode», og la derfor lite vekt på opplæring som avvek fra denne. Det er det ingen grunn til

Teensleep: Et program støttet av Wellcome Trust, som utforsker hva søvn har å si for tenåringer. Senere skolestart kan være hensiktsmessig, fordi tenåringer lærer dårlig tidlig om morgenen. Det vil selvsagt hjelpe om de legger seg tidligere og kutter ut sosiale medier etter leggetid, men tenåringer har også et annet søvnmønster enn voksne rent biologisk.

Det drives også forskning på hvorfor gaming er så motiverende. Kan denne kunnskapen overføres til utdannelse? Dersom en finner en måte å stimulere hjernens belønningssystem som kan ligne det gamere opplever er en kommet langt. Da vil sannsynligvis motivasjonen og mestringsfølelsen blant studenter stige betraktelig.

Det er viktig å ikke overtolke funn fra enkeltstudier, og overføre funn direkte til måten vi lærer på. Forskning tar tid! F. eks. finnes det ikke noen sterke bevis for at mye tid foran dataskjermen påvirker hjernen mer enn alt annet vi gjør, selv om en del kanskje forestiller seg at det er slik. Dersom vi skal gå ut fra at det er slik vil vi i alle fall trenge mer verifiserte forskningsfunn som støtter hypotesen.


Anka Mulder:
Hun har en ledende stilling på Universitetet i Delft i Nederland. 21 000 studenter på campus, i tillegg når de ikke mindre enn 670 000 studenter via nettet. Dette enorme antallet har de oppnådd i løpet av bare to år. De vil bruke erfaringene fra undervisning på nettet til å forbedre utdannelsen de tilbyr på campus. Jeg regner med at det vil være mulig å oppnå en vekselvirkning her, som bør være av interesse for flere.

Hva hvis studenter begynner å velge kurs fra hele verden, via nettet? Hva hvis arbeidsgivere slutter å bry seg om hvem som tilbyr kursene, om det er universiteter eller noen helt andre? Hva hvis Facebook eller LinkedIn overtar mye av hegemoniet innen utdannelse? Hva hvis utdannelse blir som Airbnb eller Uber, der de etablerte institusjonene har blitt utfordret av «amatører» som tilbyr samme tjeneste? Universitetene må være Uber innen høyere utdannelse! For å få til det må vi bli bedre til å bruke Big Data, for å skreddersy våre tilbud mer enn i dag.

Universitetene må satse på det de allerede er gode på, og forbedre servicen til studentene. Campus er en styrke. Den funksjonen en god campus har som møteplass er av stor betydning. Dette må bibliotekene fortsatt være seg bevisst! Møteplassfunksjonen vi har er kanskje viktigere enn vi ofte tror. Campus må være mest mulig åpen, for alle som vil drive læring gjennom hele livet. I dag er en ikke ferdig utdannet når en står med mastergraden i hånda, dette er noe universitetene må ta inn over seg. Jeg ser for meg at alumni f. eks. blir en viktig gruppe.

Innen luftfart starter flyselskaper allianser for å møte stadig tøffere vilkår. Kan universitetene la seg inspirere, f. eks. ved overføring av kompetanse en har fått fra MOOCs? En må få til et bedre system for credits for de som tar MOOCs, slik at også egne studenter kan bli interessert. Tillit og kvalitet er de viktigste verdiene. En må vite at en «flyr sikkert» når en student har tatt en MOOC ved et hvilket som helst universitet. En må kreve at universitetene står like mye for sine MOOCs som for sine tradisjonelle kurs. Kravene må være like strenge.

Toby Walsh: Professor i kunstig intelligens (AI) ved University of South Wales i Australia. Google bruker mye penger på AI, de ser en stor framtid i dette. Mye frykt for AI kommer fra forvirring. AI er ikke autonomt, og kan ikke reprodusere eller utvikle seg selv. En får ikke ut mer enn en mater inn. Med andre ord er vi ikke på vei mot noe sånt som vi ser i filmene om Terminator, eller evt. den glimrende Ex Machina.

De truslene disse filmene viser oss er lite realistiske. Derimot er det en helt realistisk trussel at AI kan ta over mange jobber. Enkelte snakker om at 50 % av alle jobber vil forsvinne. I en rapport fra Oxford snakkes det om 47 % i en tilsvarende rapport fra Australia nevnes tallet 40 %. I følge denne lista jobber nesten 1,5 millioner mennesker i USA som trailersjåfør. [Walsh sa at det var den vanligste jobben i USA, men jeg vet ikke hvor han henter det fra]. Hva når trailere og andre kjøretøy blir førerløse?

I motsetning til det en har trodd tidligere er det ingen økonomisk regel at teknologi alltid skaper minst like mange jobber som den tar bort. Den industrielle revolusjonen gjorde det, men AI gjør det kanskje ikke. Administrative jobber står i fare, «white collar jobs». Produktiviteten i USA har økt siden 2. verdenskrig, men det har blitt færre jobber.

For å forberede seg på framtiden kan en enten fokusere på teknologien, eller på sosiale og menneskelige egenskaper. Det er liten sjanse for at jobber innen utdannelse erstattes av AI, pga. «den menneskelige faktor».

Framtidens utdannelse må bli livslang. I dag utdannes vi til teknologi og jobber som kanskje ikke eksisterer om 20 år, da må en oppdatere seg. MOOCs bør bli POOCs, personaliserte i stedet for massive.

På spørsmål fra salen om det vil gå an å reprodusere bevissthet uttalte Walsh seg sterkt tvilende, pga. at bevissthet er noe vi ikke helt forstår, og kanskje aldri kommer helt til å forstå. Da blir det vanskelig å lage i kunstig utgave.

PS: I følge denne siden er det 52 % sjanse for en bibliotekar i Storbritannia blir erstattet av en robot innen 20 år, noe som plasserer oss cirka midt på risikolista. De som underviser er helt i bunnen av lista, med mellom 1 og 3 % sjanse til å bli erstattet. Dette er jo «helt logisk»: De jobber med mennesker, og det gjør som kjent ikke bibliotekarer…

Oppdatering, 21. desember: I følge Arne Krokan kan journalister i framtiden delvis erstattes av algoritmer bygd på kunstig intelligens. Det er tankevekkende.

JDD

Legg igjen en kommentar