Arkiver for september, 2011

En bibliotekrettet sammenligning av to nettbrett

Foran meg på pulten har jeg nå to nettbrett: Markedslederen iPad 2 og Asus EeePad Transformer, en av de som gjerne vil utfordre Apples foreløpige hegemoni innen nettbrettmarkedet. Jeg har i det siste testet sistnevnte en del. Det har flere positive sider: Tastaturet fungerer bra og er en veldig praktisk løsning. E-bøker lastes ned og lagres på en hensiktsmessig måte, og de er gode å lese. Office-programmet Polaris Office fungerer svært bra. Til generelt nettbruk fungerer brettet ganske tilfredsstillende. Førsteinntrykket var derfor ikke så verst, men det var før jeg bestemte meg for å prøve hvordan dette brettet fungerer i forhold til våre digitale bibliotektjenester… Jeg bestemte meg for å teste det mot iPad 2.

Når jeg åpner forsiden vår på de to brettene ser jeg med en gang en forskjell: iPad 2 har en lysere og klarere skjerm, mens Asus er litt mørkere og mer matt. Dette gjør at en får et litt bedre førsteinntrykk av iPad, men en mattere skjerm kan sikkert også være en fordel i noen sammenhenger. Jeg legger derfor ikke så mye vekt på akkurat dette.

Jeg prøver så et søk i basen Academic Search Elite. Den leveres av Ebsco. Flere av våre viktigste baser, som sykepleiebasen Cinahl, leveres av Ebsco, så det er viktig at dette fungerer bra. Det gjør det på iPad 2. Både søking og nedlasting av artikkel går helt fint. Jeg registerer at det er tungt for brettet å laste ned PDF-filen, den laster ned side for side. Dette tar en stund, men hvis en begynner å lese på side 1 og lar nedlastingen gå sin gang mens en leser tror jeg ikke en vil bli nødt til å ta så mange uønskede pauser.

Jeg prøver det samme på Asus Eee Pad. Det går rett i dass, for å si det på en høytravende akademisk måte. Selve søkesiden er bare rot på dette brettet, og søkeknappen fungerer rett og slett ikke! Jeg får dermed ikke brukt denne viktige basen i det hele tatt. Om det er selve brettet eller operativsystemet Android som er problemet skal jeg ikke uttale meg om, men dette gikk i alle fall rett på trynet.

Jeg prøver så en annen viktig base, nemlig ScienceDirect. iPad 2 håndterer også denne på en god måte. Asus klarer å utføre et søk i denne basen, men å laste ned fulltekst i PDF er tydligvis litt for mye forlangt. Dessverre nok et mageplask for den tapre utfordreren.

Trenden fortsetter når jeg prøver å lese e-bøker fra DawsonEra og Ebrary: Det går helt fint på iPad 2, mens på Asus kommer jeg ingen vei. Jeg begynner jo selvsagt å lure på om det er noe programvare som mangler eller om det er noen innstillinger som er feil på vårt nyinnkjøpte brett. Jeg tar svært gjerne mot tips om dette, men likevel: Hvor vanskelig bør dette være å få til på et moderne nettbrett?

Vi har også lagt ut et par nettbaserte kurs, og flere er på vei. Her kommer iPad til kort. Kursene er basert på Flash, og det liker som kjent ikke Apple. Derfor kommer jeg ikke inn på disse på iPad. På Asus kommer jeg inn i kurset, og det begynner som det skal. Dessverre stopper det ganske fort, siden alle muligheter for navigering i kurset ikke virker. Når jeg prøver å klikke meg videre virker det som brettet/operativsystemet ikke registrerer at det er en lenke jeg trykker på, forøvrig noe av det samme som skjedde når jeg prøve å komme inn i en bok i Ebrary.

Oppsummering: Denne lille testen er basert på en kort utprøvingsperiode, så det er mulig at det går an å løse noen av disse problemene på Asus. Selv om det skulle være tilfelle vil jeg i stor grad opprettholde min kritikk, da det burde være unødvendig å måtte finne ut av slikt gjennom prøving og feiling. Det Apple er gode på er at «ting bare fungerer». Det må konkurrentene forholde seg til.

Hvis noen vet noe jeg ikke vet om dette er kommentarfeltet åpent og klart til bruk. Vi vil sette pris på all informasjon og alle inntrykk andre måtte ha etter bruk av disse brettene.

JDD

Advertisements

1 kommentar

Kapittel 2011: Internett og ytringsfrihet, Sølvberget 22. September

Møteleder: Aslak Nore
Deltagere: Birgitta Jonsdottir, Georg Apenes, Sven Egil Omdal

Jonsdottir:

En krise som den de har hatt på Island kan føre til positive endringer, men også negative, for eksempel Patriot Act i USA. Terrorhandlinger har også blitt misbrukt andre steder, for eksempel i Storbritannia. Der har det skjedd mer gradvis enn i USA, så folk vet ofte ikke at deres ytringsfrihet er blitt mer begrenset, men lovverket er ikke helt som det burde være. Sven Egil Omdal kom mer inn på dette.

Island: Når en skulle utforme et nytt lovverk så en etter de beste lovene fra hele verden i forhold til ytringsfrihet. De har bl.a. sett på lover fra Belgia, Norge og Sverige, og nå skriver de om på Grunnloven. Island skal bli en «frihavn» for ytrings- og informasjonsfrihet. Hun vil gjerne ha et skandinavisk samarbeid om dette, siden Norge og Sverige er langt framme ndg. ytringsfrihet. Land med sterk ytringsfrihet har mest likhet i samfunnet, for eksempel ndg. kvinners rettigheter. Jonsdottir mener at hvis de hadde hatt full informasjonsfrihet kunne kanskje noen varslet om hva som var i ferd med å skje med deres banker, og krisen de har gått gjennom kunne vært unngått eller begrenset.

Hennes parti ble dannet åtte uker før valget, men fikk til tross for dette 7,2 % av stemmene. De fikk til å endre 10 lover om ytringsfrihet og informasjonsfrihet, hele parlamentet var med på dette.

Når en legger ut personlig informasjon på nettet åpner en seg for forskjellige myndigheter. Vi har ikke samme rettsvern på nettet som ellers. En trenger ikke ransakingsordre for å få tilgang til personlig informasjon på Internett.

Wikileaks: En trygg måte å legge ut viktig informasjon, uten risiko. Trygg måte å varsle på, om brudd på lover og menneskerettigheter. Wikileaks har alltid klart å opprettholde all informasjonen de har tilgang til og holde den tilgjengelig, til tross for mye motstand. Noen av verdens beste advokater jobber gratis for dem.

Til tross for det hun har fått til gjennom Wikileaks virker Jonsdottir desillusjonert over utviklingen i Wikileaks. Det er en manglende vilje til å omstrukturere organisasjonen, den er et “one-man show”. [Hun har, i likhet med mange andre, fått erfare at Julian Assange er en meget spesiell person, med enkelte ganske usympatiske trekk.]

Apenes:

Han begynte med å sitere Shakespeares Othello, om viktigheten av et godt navn og rykte. Gjennom Datalagringsdirektivet (DLD) blir hele den norske befolkningen etter Apenes sin mening mistenkeliggjort. Lovlydige borgeres personlige kommunikasjon overvåkes uten at de er mistenkt for noe. Dette bryter med et 200 år langt prinsipp om at en ikke skal mistenkes for noe uten grunn, det er et paradigmeskifte i forhold til norsk rettstenkning. Før har en hatt oversikt over hva en har delt med andre, slik er det ikke lenger.

DLD går ut på at tilbydere av digitale tjenester skal føre register over hva og hvordan en kommuniserer på nett. Alle som formidler telekommunikasjon skal følge dette direktivet. Det er ca. 200 selskaper som tilbyr slike tjenester i Norge, noen av dem er svært små.

Norge har ikke plikt til å innføre DLD, vi kunne reservert oss. Ingen er unntatt fra dette direktivet. Hva da med kildevern? Hva med varslere?

Omdal:

Midt på 90-tallet: Pressen var  i en konsolidiseringsprosess. Det ble færre og større eiere, konglomerater som drev med stadig flere ting, som Telenor og Orkla. Så kom Internett, med nye muligheter til å uttrykke seg, men fører økt volum til mer ytringsfrihet? I dag er det også en konsolidisering på Internett, med sterke aktører som Google, Apple osv.

Ytringsfrihet skal føre til størst mulig frihet og trygghet, skape et bedre samfunn for flest mulig. Har nettet ført til dette?

1. Har nettet ført til mer kunnskap?
2. Har nettet utvidet rammen for politisk opposisjon?
3. Har nettet ført til mindre hat, trakassering og lignende?

1. Storbritannia har et nettverk av lover som hindrer tilgang til kunnskap: Terrorlover, lover som knebler ytringer og lignende. Guardian ble forsøkt presset til å gi sine kilder i avlyttingsskandalen rundt Rupert Murdochs selskaper. Har også opplevd å bli knebleti andre saker, men da ble disse sakene likevel spredt gjennom privatpersoner i sosiale medier. Det er blitt vanskeligere å kontrollere avsløringer, siden det er så mange aktører og kanaler å spre informasjon gjennom.

Chronos-effekten: Store firmaer sluker konkurrenter. Prøver å hindre utvikling som truer deres egen eksisterende forretningsvirksomhet. En må derfor bryte de tradisjonelle eierstrukturene.

2. Revolusjonene i Midtøsten er delvis drevet av sosiale medier. Det er naivt å tro at myndigheter vil overlate sosiale medier til opposisjonen. Vil begrense tilgang og bruk, manipulere på forskjellige måter.

3. Retten til å være anonym er viktig. Nettdebatten har en demokratisk funksjon, men kvinner og minoriteter er sterkt underrepresentert i norsk nettdebatt. Etter 22. juli har de største avisene blitt mye strengere i sine nettdebatter: Stenger debatten, krever registrering, modererer strengere.

Argumentene for anonymitet har blitt svakere. Hat fører til mer hat, hat fører til vold. Trollet sprekker ikke i lyset, det formerer seg. Omdal mener at den gamle teorien om at det å få spre sine dårlige holdninger anonymt skal være en slags måte å «lufte ut» ikke holder mål, det virker mest negativt.

Nettet har økt tilgangen til informasjon, men også ført til tilbakeslag. Fører til mer demokratisk debatt, men også spredning av hat. Viktig med frihet på nettet, men ikke anarki.

Innspill i debatten etterpå:

Omdal: Nettet vil bli lovregulert. Viktig med offensiv holdning til dette, for å sikre gode lover. Det vil bli mer overvåkning etter 22. juli, det skjer alltid etter slike hendelser. Vi må forholde oss til dette, sikre lover som ivaretar vår personlige frihet.

Apenes: Skjervheims liberale dilemma: I et fritt og liberalt samfunn må en også slippe til de som er imot det frie og liberale samfunn. Pressen må selv regulere hva de skal skrive, vi trenger ikke noe offentlig ombud for dette. Han mener at Pressens Faglige Utvalg gjr denne jobben godt nok.

Jonsdottir: Lovene om informasjons- og ytringsfrihet må stadig oppdateres, fordi dette feltet endrer seg så raskt. Canada har gått fra å ha de beste lovene for dette feltet til å ha noen av de dårligste, fordi de ikke er oppdatert etter Internetts framvekst. En må ikke basere lover på følelser, slik som hun mener de gjorde ved innføringen av Patriot Act i USA. Rett etter en krise eller katastrofe (som i Norge etter 22. juli) bør en ikke vedta noen nye lover, da blir en for styrt av følelser.

Omdal: Fengslingen av David Irving i Østerrike var et overgrep. Han burde også fått komme til Lillehammer, og blitt møtt i den offentlige debatt. Fjordmann skulle en også møtt med offentlig debatt. En skulle dissekert hans argumenter på lederplass i avisene, en må unngå “reservater” på nettet som er unntatt fra egentlig offentlig debatt. Konspirasjonsteorier må falsifiseres i den grad det er mulig.

Disse synspunktene fra Omdal var omdiskuterte i salen, da det var enkelte som ut fra personlig erfaring mente at det rett og slett ikke nytter å møte slike personer i debatt. Å motsi dem gjør dem bare mer sikre på at de har rett. Omdal spurte da hva som egentlig er alternativet, og han påpekte at i de ekstreme miljøenes randsone er det alltid en del som ikke er helt overbevist. Disse kan en kanskje få til fornuft ved å vise at de synspunktene de lefler med rett og slett er feil.

Oppsummering fra Omdal: Kjernen i dette spørsmålet er å finne en balanse mellom frihet og trygghet.

Avsluttende spissformulert sitat fra Apenes: «Hvis jeg skal forstå alt må jeg også vite alt». Han kunne fortelle at dette var et sitat fra en tidligere sjef for Stasi

JDD

Legg igjen en kommentar

Dessverre ikke umulig likevel

Du har ikke lyst til å kjøpe avisen hos en kiosk, eller betale WallStreetJournal.com for tilgang til nyheter fra din bransje? Nå finnes det utallige kilder med samme informasjon. […] I dag er det umulig å opprettholde mangel på informasjon.

(Jarvis, Jeff: Hva ville Google gjort?, s. 73. Hegnar Media, 2010)

Dette høres fint og optimistisk ut, men de som driver med digitale tidsskrifter i bibliotek kunne nok dessverre fortalt ham en annen historie… Leverandørene av slike nødvendighetsartikler har faktisk klart å opprettholde en knapphetsøkonomi som en skulle tro var passè i våre dager. Det eneste som kan stoppe dem er sannsynligvis enten utstrakte og organiserte lovbrudd (piratkopiering) i stor stil (anbefales ikke), eller mer og bedre organsiert Open Access. Det anbefales.

JDD

Legg igjen en kommentar