Arkiver for september, 2010

Litt mer om å lese PDF på Kindle

Jeg har tidligere uttalt meg litt syrlig om muligheten for å lese PDF på (eller i?) Kindle, pga. dårlig tilpasning til skjermen. Siden jeg ikke alltid er like snartenkt tenkte jeg ikke på at en enkelt og greit kan endre leseretningen. Dersom en endrer fra å lese i vanlig format til «landskapsformat» kommer stort sett hele teksten med på skjermen. En får da med mindre tekst i hvert skjermbilde og må bla en del, men det fungerer likevel bra.

Jeg prøvde i dag å laste ned en bok fra bokhylla.no til Kindle. Boka jeg lasta ned var «Korset» av Stavangers egen Sigbjørn Obstfelder. En positiv opplevelse! Boka kommer fint fram på skjermen, og den er så behagelig å lese som en skannet utgave av en mer enn 100 år gammel bok kan være.

Via en Twitter-melding fra en engasjert masterstudent fikk vi vite en metode for å lese dokumenter i .doc eller docx.-format på/i Kindle: «Sender inn filene til brukernavn@free.kindle.com. Så blir de sendt til kindelen. Så slipper jeg å skrive ut 250 sider». Bra tips, selv om det å lage en kopi i PDF-format kanskje er ennå enklere i Word 2007. Dersom en ikke bruker Word, og det tekstbehandlingsprogrammet en bruker ikke har en enkel funksjon for dokumentkonvertering, kan det å sende dokumentet til Kindle via e-post sikkert være en god løsning.

JDD

Advertisements

2 kommentarer

Seminar, Sølvberget 23. september 2010

Referat fra gårsdagens seminar på Sølvberget, basert på mine notater. Det som står i skarpe klammer er mine egne tanker og tilføyelser.

Svein Arne Tinnesand:

Bryne bibliotek er det siste i en bølge av nyåpnede bibliotek i Rogaland, 10 år etter Sandnes. Kommunene satser fortsatt på bibliotek, ved å åpne nye bibliotek og bibliotekbygg.

Alle forbinder bibliotek med et fysisk rom med bøker. Dette er en myte, de fleste gjør noe annet på biblioteket enn å låne bøker. Bøkene vil forsvinne, alt som kan digitaliseres vil bli digitalisert. Tinnesand har ingen oppfatning om NÅR bøkene vil være borte, men det vil skje. Finnes det da en framtid for det fysiske bibliotekrommet? Over halvparten av de som kommer til biblioteket gjør noe annet enn å låne bøker. HiOhar hatt sitt Place-prosjekt, for å finne ut hva bibliotekene brukes til. Konklusjon: Biblioteket er en møteplass. Møteplass for kunnskap, kultur og mennesker. Som oftest ikke organiserte møter, folk kommer frivillig.

Er det andre institusjoner som kan fylle bibliotekets funksjon når det er tømt for fysisk innhold? Er begrepet “møtested” nok for å legitimere biblioteket da? Bibliotekmeldingen, gjelder fram til 2014: Møtested og kulturarena. En må fylle begrepene kunnskapsallmenning og kulturarena med et innhold som legitimerer dem politisk. NBFs oppgave å begrunne hvorfor bibliotek skal opprettholdes som arena for kultur og kunnskap, en demokratisk institusjon for å danne befolkningen.

Vigdis Moe Skarstein:

NB digitaliserer flere dokumentformer, noe on demand fra norske bibliotek. Bibliotek kan søke om å få digitalisert materiale de selv har. NB er innholdsleverandør av digitalt materiale.

Skarstein bryr seg ikke om det som leses trykt eller digitalt. Google har “stjålet” bibliotekets forretningside, skapt en ny bibliotekforestilling hos folk. Skal framtidens bibliotek bli en oppdatering av det gamle i digitalisert form, eller noe helt nytt? Interface/ grensesnitt viktig, de som kan interface eier framtiden. For øyeblikket er dette Microsoft, før var det bibliotekarene. La oss ikke gi fra oss dette. Veiledning er viktig, digitalt og fysisk.

NBs oppdrag basert på pliktavleveringsloven, som er medieuavhengig og fortsatt moderne. Alt som er av offentlig interesse skal være i NB. Har nå også ansvar for en nasjonal bibliotekpolitikk og strategi for alle bibliotektyper. Det er viktig å ha en balanse mellom sikring og bevaring av materiale, i Rana og Oslo. NB har flere millioner enheter i sin samling, hvorav to millioner bøker. 450 000 boktitler er blitt gitt ut i Norge, 132 000 av disse er digitalisert for bevaring av NB. Det er lett å glemme det som ikke er digitalisert, det kan lett forsvinne.

NB er arkiv for NRK, 60% av alle radioprogrammer er nå digitalisert. NB får nå alt fra NRK og TV2 til digitalisering, kan leveres tilbake til dem på en time hvis de vil bruke det.

Bokhylla.no: Gjør tilgjengelig alt som er falt i det fri for nedlasting, ellers lesing på skjerm. Skal nå finne ut om det har innvirkning på salget å gjøre dette. Leser folk bøker på nettet når de ikke kan lastes ned? JA, store andeler av det som ligger inne blir brukt, over 8000 verk ble vist i august 2010. Stadig flere unike brukere, og mange leser sannsynligvis hele bøkene. 70% av bøkene i basen har vært brukt til nå. Det lenkes til bokhylla.no fra Wikipedia og de største biblioteksystemene.

Drøm: Alle bestillinger fra NB effektueres digitalt i stedet for å bruke post. I løpet av året: Felles nasjonalt biblioteksøk.

Ivar Tronsmo:

Startet bokhandel i 1973, da krevde dette 11 års læretid. Fikk derfor ikke kjøpt bøker fra de store forlaga, kjøpte bøker fra forfatterne personlig de første fem åra. Fikk bevilling i 1978. Dette førte til at de måtte motta plikteksemplarer, fikk ikke bestemme utvalget selv. Bestillingsplikt på disse i to år, vanskelig å lage en profilert bokhandel under slike forhold. De kastet bøker de ikke ville selge.

1976: Bokklubben Nye Bøker, solgte bøker 25% billigere bøker enn andre. Fikk 75% av det skjønnlitterære markedet i løpet av tre år. 2000: Nettbokhandler + bokklubbene mistet sine privilegier. Bokhandler styrket, i dag flere av dem enn noen gang.

Bokbransjen overdriver sin egen betydning. Tronsmo mener det i dag er overetablering, og for mange titler utgis i Norge. Bokavtalen hindrer konkurranse, holder tilbake e-bøker i Norge. Den handler om næringsinteresser, ikke kultur.

En bokhandel må kjøpe inn ca. 100 000 bøker for å ha et brukbart utvalg, har kanskje 20 000 titler. Nettbokhandler og e-bokhandler trenger ikke å kjøpe inn noe, har mye større utvalg. Bokhandler ligger ofte i de dyreste lokalene i byen, det er flere i Bogstadveien i Oslo som er helt like. Digitale bokhandler kan være hvor som helst. Distribusjon er den største utgiften til nettbokhandler. E-bokhandler har ingen utgifter med dette. Bokhandler har liten omsetning per ansatt, nettbokhandler større, e-bokhandler enda større. E-bøker bør i følge Tronsmo koste 1/3 av andre bøker. [Bjarne Buset er ikke enig, men det er kanskje regnestykker som det han her presterer som gjør at norske forlag er så digitalt trege] Fordi nettbokhandler har lavere kostnader bør de også ha lavere pris, dette tillater ikke bokavtalen. I dag skal bokhandlene ha 30%, Tronsmo mener de kunne klart seg med mindre.

Lesebrett: Omtrent like god lesbarhet som papirbøker, bøkene koster 1/3. En e-bokhandel er kun en varekatalog på nettet, litterær IKEA-katalog. En e-bokhandel kan være helt selvbetjent.

Lavere terskel for publisering. Blir gamle bøker gratis i framtida? Det vil bli solgt flere bøker, men omsetningen vil ikke gå opp. Bokbransjen vil ikke ha så mange ansatte som i dag, dette vil gå hardt utover bokhandlene. Forlagene vil også miste en del, fordi de er konserner med alle pengene sine i papir. Nye aktører vil komme inn i markedet, kanskje utenlandske, men ikke nødvendigvis. Det krever ikke mye ressurser å sette opp en digital bokhandel. Etablerte aktører klarer ofte ikke overgangen, for eksempel de store forlaga.

I dag får forfatterne 17% av bokprisen, i framtida bør de få mer. Billigere bøker, men høyere prosentdel av prisen. Digitale bokhandler selger mer backlist og smale bøker. Nettbokhandler er relativt sett en fiasko i Norge i dag, har liten andel av markedet i forhold til andre land.

Bibliotekarer er lenger framme enn resten av bokbransjen i dag, mer positive til det digitale. Større behov for bibliotek som møtested når bokhandler blir borte. Oppgaver for bibliotekarer i framtida: Katalogisering, organisering, få til “organiske treff” for å komme på forsida av for eksempel Google.

Trafikken på nett går fra www over mot betalte applikasjoner. Viser folks betalingsvilje. Big business stiller seg bak utviklingen, da skjer utviklingen fort. Småpengeøkonomi på nettet kommer stadig mer, at mange mennesker betaler små summer for tjenester og produkter. Selger en nok tjener en bra. Apple er gode på dette.

Morten Jørgensen:

[Denne mannen har skrevet en av mine favorittromaner]

Det er vanskelig å ta inn over seg at papirboka skal dø, pga. omstillingene det vil føre med seg. Ingen interesse for å låne e-bøker i Norge. Papirbokas død snart forestående, brorparten av nye bøker som selges i framtida vil være elektroniske. Norge er et lite språkområde, liten økonomi for e-bøker. De kommer her også, men andre aktører enn bokbransjen vil være bestemmende. E-boka må komme i et medium publikum vil ha, da vil den få sitt gjennombrudd i Norge. Jørensen har ingen tro på Kindle og det rene lesebrettet. Tablets vil dominere, som iPad og Samsungs nye.

Bokroboter kan skanne opp til 2400 sider i timen, så digitalisering kan gå raskt. Alle norske bøker kan etter hvert befinne seg i samme database, f.eks. bokhylla.no. Ingen ventelister, ingen IPP, eksemplarbegrepet går over i historien. Biblioteket som fysisk rom faller da sammen, hvis en ser på biblioteket som en fysisk boksamling. Jørgensen ser ikke for seg biblioteket som noen ren veiledningssentral i framtida. Det vil komme et generasjonsskille, der ungdom ikke lenger vil være interessert i papirbøker.

Bokhandler finnes ikke egentlig lenger, siden forlagene eier bokhandlene og bruker dem til å markedsføre seg selv. Grunnlaget for bokhandler faller bort ved e-bøker.

Radikal bibliotekreform: Bokhylla.no kan være en nasjonal base der alle bøker er samlet, et “Norsk sentralbibliotek”. Alle mellomleddene må bort, alle bibliotek må kunne bruke denne basen direkte. En administrasjon må opprettes som har ansvar for alle bøker i Norge, kanskje NB kan ta seg av dette?

Revolusjon i skoleboksektoren: I dag dyrt for Staten, sårbart hvis bøker ikke fungerer, bøker foreldes. I framtida: Skolebøkene revideres hvert år. Tettere forbindelse mellom tekst og bilde, dagens elever mer visuelle enn før. Bibliotekarens rolle blir styrket i skolen, har tilgang til alle bøker gjennom den sentrale basen.

Skillet mellom eie og leie blir flytende. Ikke så interessant å eie en fil. Mest interesse for abonnementer, tilgang mer viktig enn å eie. Kommer folk til å eie bøker i framtiden?

Jørgensen har liten tro på det separate bibliotek i framtiden, men tro på bibliotekaren. [Det virker som han ser for seg en slags litteraturhusmodell, å kun tilby et bibliotek vil i framtida ikke være nok.] Han har liten tro på at laptopen vil overleve, tablets vil overta. Stor utvikling på dette feltet de aller nærmeste år.

Bibliotekvederlaget fungerer etter Mortensens mening urettferdig i dag, flere utlån bør gi mer penger.  Forfattere lever på “trygd” i stedet for eget arbeid. [Hvis vi gjør slik Jørgensen her sier vil Jo Nesbø og Anne B. Ragde få mest penger fra bibliotekene. Får ikke de nok penger fra før? Hvor mange forfattere kan kun leve av inntektene fra forfatterskapet sitt i Norge?]

Jørgensen er optimistisk på bokas vegne. Digitalisering vil føre til mer lesing og høyere kunnskapsnivå i samfunnet. En vil få bedre tilgang til eldre bøker, i dag er det ofte kun på biblioteket en får tak i gamle bøker.

De som får de største problemene med e-bøker: Papirindustrien, transportbransjen, trykkeriene. De vil miste mye jobb, og arbeidsplasser kan gå tapt. Disse må en tenke mer på!

Heikki Marjomaa:

Library 10: Åpnet i 2005, åpent 78 timer i uka. 1000 kvm plass. 50 000 besøk i måneden. 60% av de besøkende er 15-30 år, 60% er menn. Gjennomsnittalderen i personalet er rundt 35 år. De har 28 ansatte, flest menn. Ikke alle jobber i bibliotekarstillinger, men de fleste har bibliotekutdannelse. De prøver å utnytte personalets personlige interesser. Synlig personale i biblioteket, de har en slags uniformering. For to måneder siden: Tok bort alt som ikke hadde vært lånt ut på et år fra hyllene.

Ikke så mange bøker i dette biblioteket, mye musikk og film. Utvikler applikasjoner som framhever deres fysiske materialer, har en egen lab som driver med dette. Har lagt ut sine katalogdata som åpne data, kan brukes av hvem som helst.

80% av alle arrangementer i biblioteket er på initiativ fra brukerne: Konserter og lignende. Har en person i full stilling som lager radioprogrammer. Har innspillingsstudio og øvingsrom, studio for å redigere lyd og film, studio for å overføre VHS til DVD. Alle funksjoner får en tilgang til med bibliotekkort, vil heller se på det som et “medlemskort”.

Folk vil ha “working roms”, ikke “living roms”.

Motto: “When other libraries try we have already made mistakes”.

Jonas Svartberg Arntzen:

Drammensbiblioteket bygger en egen portal for utlån av e-bøker, adskilt fra resten av bibliotekkatalogen. Låner ut selvdestruerende filer. Håper å snart kunne tilby direkte nedlasting til lesebrett og telefoner, slik det er i dag må en laste ned til PC og videre derfra. Vil ha bøkene søkbare i bibliotekkatalogen, og legge inn sosiale funksjoner. Bruker epub-format, med Adobes løsning for DRM. En må ha et system som støtter denne DRM for å kunne lese bøkene, stadig flere plattformer gjør det. En kan åpne bøkene opp til seks  steder samtidig.

De har brukt Sony, Cybook og Kindle. Kindle støtter ikke epub, men er en inspirasjon når det gjelder brukervennlighet. Følger også med på Nook fra den store kjeden Barnes & Nobles. En kan låne ut bøker til venner fra denne, og lese alle bøkene som er tilgjengelige i bokhandelen når en er i bokhandelen. Dett er interessant for bibliotek.

Alle ansatte i bibliotekene som er med i prosjektet skal lære å bruke lesebrett. De har en brukerserviceside for brukerne. Mange synes det er vanskelig å laste bøkene over på lesebrettet, dette må bli enklere. Flere sier de leser raskere på brett enn papirbok, for de fleste er det likt. Stor interesse, mange er interessert og vil være med på testingen.

Skal en betale for fila når den lånes ut, eller når den blir tilgjengelig på biblioteket? En bør unngå den gamle analoge modellen, med eksemplarbegrensning. I andre land er det betaling per utlån som er det mest vanlige.

Sverige: Elib. Bøker som lånes ut selges bedre. Bibliotek betaler 20 SEK per utlån. Ingen begrensing på antall parallelle utlån per bok, men begrensning på hvor mange bøker hver låner kan ha.

[Tankespinn: I fjor hadde vi 131 415 utlån på UBiS. Litt over en million av vårt innkjøpsbudsjett gikk til bøker og lignende, resten gikk stort sett til abonnementer og databaser av diverse slag. De utgiftene går allerede stort sett til digitalt materiale, så de vil så langt jeg kan se stå fast også i en mer digital framtid. Hvis vi skulle betalt 20 kroner per utlån hadde vi passert 2,6 millioner med god margin. En del av de utlåna vi hadde var nok av materiale vi abonnerer på, men selv når en trekker fra dette er det mye som tyder på at den svenske modellen hadde vært lite gunstig for oss. For at den ikke skal bety ruinering for oss må enten prisen per utlån cirka halveres eller abonnementer bli mye billigere.]

Arntzen tror at folk fortsatt vil kjøpe bøker, men dette kommer mye an på forlaga: Pris, DRM osv. Bibliotek må i alle fall kjempe for sine brukere, ikke for andre aktører i bransjen.

JDD

1 kommentar

Ny Kindle

Vi har fått inn den nye ugaven av Kindle, her avbildet svært uskarpt på bilde tatt med et webkamera av eldre modell. Det er først og fremst utseendemessig det er forandringer: Den er grå i stedet for hvit, litt mindre enn den eldre modellen og har noen knapper som er litt annerledes. Alt dette er klare forbedringer, det ser ut som Amazon kan lære av sine feil (hvorfor var originalutgaven HVIT av alle farger??), og det er jo alltid et bra utgangspunkt for verdensherredømme.

Den nye utgaven kan kobles til stikkontakt og lades i veggen i tillegg til å lades i USB-porten på PC, noe som utvilsomt kan være kjekt hvis du ikke har PC tilgjengelig.

Utenom det ytre er det ført og fremst nettleserfunksjonen som er sterkt forbedret med denne utgaven. Den «nettleseren» som var på den gamle utgaven fortjener å bli satt i både hermetegn og gåseøyne, den var ubrukelig og stort sett kun til irritasjon. På dette nye lesebrettet kan den faktisk brukes. Den er litt treg, og alt kommer i sort-hvitt, men hvis en ikke har noen annen mulighet tilgjengelig for å komme seg på nett kan den duge.

JDD

Legg igjen en kommentar