Arkiver for januar, 2011

Creating Knowledge VI

https://ck-vi.uib.no/

Creating knowledge er en internasjonal konferanse i regi av Nordinfolit som er et nordisk samarbeidsorgan for informasjonskompetanse i høyere utdanning. Årets konferanse skulle ha fokus på den økte diversiteten som utdanningsinstitusjonene nå opplever m.h.t internasjonalisering og utbredt tverrfaglig samarbeid.

 Diversitet blant studenter kan være:

  • Forskjellig sosial bakgrunn
  • Etnisk/kulturell bakgrunn
  • Aldersforskjeller
  • Motivasjon for å lære
  • Utdanningsbehov
  • Dette er noe universiteter og høgskoler bør ta hensyn til når undervisningen planlegges.

 *********************************************************************************

Kari Smith, professor ved institutt for pedagogikk UIB, snakket om diversiteten blant studentene i dag. Hun er opptatt av hvordan studenter med forskjellig bakgrunn vurderes. Hvordan går det med dem som for eksempel ikke får opplæring på sitt eget morsmål?

Hun stilte spørsmål ved hva som er rett og galt i et samfunn.

  • Hvem er det som bestemmer det?
  • Er det politiet?
  • Er det myndighetene?
  • Er det tradisjonen vår?
  • Eller kulturen vår? Det er jo slik at forskjellige kulturer har forskjellig moral.
  • Hva er rettferdighet?

I Norge er vi opptatt av at alle skal behandles likt. Det er en viktig del av vår kultur, men når vi behandler folk likt, bør vi da ta hensyn til at vi alle er forskjellige?

Kari Smith har gjort et studium av studenter som blir undervist på et annet språk enn deres eget morsmål. Det er et handikap for læringen:

  •      Språk er et hinder for å oppnå gode resultater.
  •       Er man fra en annen kultur oppstår det lett misforståelser og man blir usikker. Forskjellige kulturer har også forskjellige læringskulturer.
  •       Man føler seg lett dum fordi man ikke får sagt det man ønsker å si og man får identitetsproblemer.
  •       Får identitetsproblemer p.g.a. tap av egen kultur.
  •       Læringsutbytte blir dårligere fordi man må bruke tid på å lære seg et nytt språk.

Positive sider ved å studere i utlandet:

  •   Man får internasjonal kompetanse. Man lærer en annen kultur å kjenne og blir ofte oppmerksom på egen kultur også.
  •   De fleste blir mer tolerante mennesker.
  •   Studentene blir bedre i det nye språket, men dårligere i sitt eget (får ofte dårligere ordforråd).

Vi kan håndtere denne diversiteten ved og:

  •   Gi studentene egne språkkurs.
  •   Gi dem et sterkt nettverk som følger dem tett opp.
  •   Gi dem mer tid
  •    Sørge for at lærerne kjenner studentenes kultur

Vi må i alle fall passe på at noen ikke blir annenrangs studenter.

********************************************************************************

Teacher  -Librarian Collaboration (TLC) in Highly Diverse Branch – Supporting Information Literacy of Geography students.

Anne Kakkonen, Universitetsbiblioteket I Helsinki.

Anne Kakkonen arbeider ved det naturvitenskaplige fakultetsbiblioteket ved Universitetet i Helsinki og er subject libarian for faget Geografi.

Lærer og bibliotekar samarbeider om å lære geografistudentene ved universitetet i Helsinki informasjonskompetanse.

Geografi er et mangfoldig fag og det er derfor spesielt utfordrende å lære studentene informasjonskompetanse i faget.

Geografi er jo en vitenskap som beskriver og analyserer fenomener på jordoverflaten, særlig ulikheter fra område til område.

Geografi deles gjerne i to:

Naturgeografi (Physical geography)

Samfunnsgeografi (Human geography).

Faget spenner fra utbredelsen av isbreer, glasiologi, til Helsetilstanden i U-land.

Fagets mangfold betyr at bibliotekarene må mestre mange forskjellige databaser og kjenne til mange forskjellige måter å behandle vitenskaplig materiale på. Det å søke etter litteratur blir komplisert.

Det er stor forskjell på å søke etter naturvitenskaplig litteratur og på å søke etter samfunnsfaglig/humanistisk litteratur.

Naturvitenskaplig litteratur finnes mest i artikkelform og er stort sett tilgjengelig elektronisk.

Naturvitenskapen er eksakt og har eksakt terminologi. En spade er en spade (lenge) i naturvitenskapen. Dette gjør det lett å søke.

Samfunnsfaglig/humanistisk litteratur. Her er det mye monografier. Terminologien er innviklet. Et begrep kan ha mange utrykk. (A concept can have a handful expressions). Dette gjør søkeprosessen vanskelig og unøyaktig. Diskusjoner om definisjon av terminologier (noe som foregår innen naturvitenskapen også) pågår hele tiden. Hvordan brukes de i forskjellige tradisjoner, i forskjellige land til forskjellige tider?

Anna Kakkonen mener at effektivt samarbeid mellom lærer og bibliotekar for å lære studentene informasjonskompetanse må til. Hun mener at studentene kommer seg raskere igjennom studiene om de kan informasjonskompetanse. UI Helsinki begynte arbeidet med å integrere informasjonskompetanse på timeplanen i 2008. De lager seminarer hvor både bibliotekar og lærer er tilstede. 

–          Det er viktig at kursene er obligatoriske fordi studentene ellers ikke vet sitt eget beste og skulker kursene.

–          Viktig at vi finner den rette timingen for kurset. Nemlig når studentene skriver oppgave.

–          Bibliotekar må samarbeide med læreren fordi dagens informasjonsverden er så enorm og variert at et individ ikke kan mestre å lære studentene informasjonskompetanse alene.

–          Problemet er at bibliotekarens rolle ikke er fullt akseptert blant lærerne. Mange av lærerne i 2010 legger ikke opp undervisningen sin slik at studentene må søke, bruke og vurdere informasjon.

Anna Kakkonen refererer til en rapport skrevet av Lippincott i 2000 om faktorer som må være tilstede for at et teamwork skal fungere:

                Begge parter må være villig til å skape noe sammen.

                De må være villige til å lære av hverandre

                De må sette pris på at de er forskjellige

                Ikke kritisere eller forenkle andres profesjon.

                Man må med andre ord respektere hverandre

AK mener at bibliotekarene må bli flinkere til å markedsføre det de kan bidra med.

Tidligere har undervisningen i informasjonskompetanse ved UI Helsinki vært mer eller mindre tilfeldig. Nå har biblioteket som mål å tilby samme høykvalitets undervisning i informasjonskompetanse til alle studentene ved det naturvitenskaplige fakultetet. (Det er jo veldig ambisiøst ettersom de har 7000 studenter ved fakultetet!)

Biblioteket bruker studiet i geografi som et pilotprosjekt og håper at dette kan bli en modell for andre studier.

Kursene holdes i forbindelse med skriving av avsluttende bacheloroppgave i det 3. studieåret.

1)      Et kurs tidlig i skriveprosessen. Dette er et kurs i grunnleggende søking. Kurset holdes før studentene har bestemt hva de skal skrive om. Målet er å lære studentene å finne litteratur av høy kvalitet.

2)      Et kurs senere i prosessen. Nå har studentene laget en ramme for oppgaven og lest noen artikler. På dette kurset er faglærer til stede og studentene får individuell søkeveiledning. Både bibliotekar og lærer hjelper til med å finne søkeord.

Prøver å ha ca. 10 studenter pr. gruppe. Prøver å dele gruppene inn etter faglig retning og skreddersyr kursene etter det.

 

Utfordringer fremover:

How to get to the other departments

• How to get IL teaching into curricula

• Lack of resources

• Lack of pedagogical education and experience

among librarians

Attitudes of some teachers

• Do not see the importance of existence in the information seeking session

*****************************************************************************’

Getting your paper published

with minimum sweat and tears

Maurice B. Mittelmark

Department of Health Promotion and Development

Faculty of Psychology

University of Bergen

Maurice B. Mittelmark snakket om å skrive en artikkel. Han redigerer selv flere tidsskrifter innen psykologi.

Det første man må gjøre når man skal skrive en artikkel er å bestemme seg for hvilket tidsskrift man ønsker å publisere i. Bli kjent med tidsskriftet. Les artikler i tidsskriftet

Hvordan er disse bygget opp?

Hvor lang tid tar det å få vurdert artikkelen for publisering? (Det tar vanligvis veldig lang tid). Hvor mange ord har du lov å bruke? Hva er tidsskriftets Impact factor.

Når du skriver artikkelen så fortell leseren i artikkelens sammendrag hvilket utrolig bidrag til verdenslitteraturen denne artikkelen er.

Skriv enkelt. Ikke bruk komma når du skriver og kutt ut adjektiver for å korte ned teksten. Korte setninger uten komma gir bedre kommunikasjon enn lange setninger med tankestreker og komma.

Et eksempel:

Excerpted from Walt Whitman’s “The Assassination of President

Lincoln, Washington, America, 14 April, 1865. In Lewis JE (1998) The

Mammoth Book of How it Happened. Robinson, London, pp 224-228.

The acts and scenes of the piece — one of those singularly written

compositions which have at least the merit of giving entire relief to an

audience engaged in mental action or business excitements and cares

during the day, as it makes not the slightest call on either the moral,

emotional, aesthetic, or spiritual nature — a piece, (Our American Cousin)

in which, among other characters, so called, a Yankee, certainly such a

one as was never seen, or the least like it ever seen, in North America, is

introduced in England, with a varied fol-de-rol of talk, plot, scenery, and

such phantasmagoria as goes to make up a modern popular drama — had

progressed through perhaps a couple of its acts, when in the midst of this

comedy, or tragedy, or non-such, or whatever it is to be called, and to offset

it or finish it out, as if in Nature’s and the Great Muse’s mockery of

those poor mimes, comes interpolated that Scene, not really or exactly to

be described at all (for on the many hundreds who were there it seems to

this hour to have left little but a passing blur, a dream, a blotch) —

One sentence, the dash, comma and parenthesis used in punctuation

 

 

Edited by MB Mittelmark

It was that type of play meant to relieve the audience of the cares of the day. As

such it did not make demands of the audience of an emotional, aesthetic or

spiritual nature. The play was titled The American Cousin. One character was a

Yankee in England but not one that was typical in America. The play

progressed as plays do with plot and all that goes into modern drama. In the

midst of all this came the assassination. It is hard to describe since it seemed to

pass in a blur. It was like a  dream to all the hundreds who were there.

Eight sentences, only the ‘period’ used in punctuation.

Når du skriver:

–          Fortell leserne hva du skal fortelle dem

–           Fortell dem

–           Fortell dem hva du fortalte dem

–          Skriv til førsteårsstudenter. Lavt nivå.

–           Skriv for å lære andre, ikke for å vise hva du kan

–           Få hjelp fra kolleger

–           Få tak i medforfattere som virkelig bidrar

–           Betal for språkvask. Språkvak er viktig. Redaktører henger seg fort opp I språket og glemmer innholdet om de ser at papered kommer fra Norge.

–          Bruk sentrale ord ofte. Da får du treff på din artikkel oftere I databasene:

Getting noticed, getting read

The Long Yellow River

I.P. Freely

Abstract:

The long yellow river was the subject of an ecological investigation to discover the

source of the yellowish colour from which the river got its name. The primary

method was to swim the entire length of the river, and zig-zag from bank to bank,

requiring 36.5 years, working a 37.5 hour work week and taking all holidays off.

The temperature and speed of flow of the river varied greatly during data

collection, causing the observer no end of difficulty, and the source of the yellow

in the river was never discovered. An untoward side effect was noted, namely

the substantial wrinkling of the author’s skin, causing others to constantly

suggest that he stop smoking, a habit he had actually given up upon finding the

habit hard to maintain in the river.

Key words: Long, yellow, river, ecology

Inger

 

 

Legg igjen en kommentar