Arkiver for mai, 2009

Bibsys presenterer seg selv

Under bibliotekmøtet i Bergen i fjor ble denne videoen vist. Den gir et bra blikk «bak kulissene» i Bibsys.

John David

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Forelesninger som podcast

Les her hva NRK beta skriver om podcasting, ITunes U og Universitetet i Stavanger, Høgskolen i Lillehammer og Universitetet i Oslo:

http://nrkbeta.no/forelesninger-som-podkast/

Her ved UiS er det NettOp som blir kontaktpunkt for disse tjenestene og vi holdes oppdatert gjennom e-læringsprosjektet for humanistiske fag.

Mona

Legg igjen en kommentar

UBA bruker LibQual

libqual_logoVåre kollegaer ved Universitetsbiblioteket i Agder har nå en brukerundersøkelse ute hvor de bruker undersøkelses-standarden LibQual. LibQual gir datagrunnlag for å sammenligne bibliotek fra ulike land.
Det ser også ut som om UBO og UBB gjennomfører lignende undersøkelser nå på våren i LibQual etter oppfordring fra UHR.

Les mer om LibQual på Agders blogg Bramseil

MH

Legg igjen en kommentar

UKSG Conference 2009

United Kingdom Serials Group (UKSG) er en organisasjon som er opptatt av utviklingen innen publisering og presentasjon av akademisk og forskningsbasert litteratur. Det er mange utfordringer ifm. overgang fra trykt til elektronisk publisering. Organisasjonen er for bibliotekarer som er involvert i å anskaffe og administrere både trykt og elektronisk litteratur til akademiske bibliotek. UKSG har innflytelse på avgjørelser som blir tatt av utgivere og leverandører

Konferansen har foregått årlig siden 1978. Den blir holdt et sted i Storbritannia på vårparten, rundt påske. Den skal være faglig interessant, men de satser også mye på sosiale arrangement slik at man blir kjent med kolleger og leverandører. Utstillingen er er en vesentlig del av konferansen og det er viktig for leverandørene å være med her.

 Årets konferanse handlet mye om e-bøker og e-tidsskrift – se innlegg. Men også andre emner ble tatt opp: Ved Universitetet i Edinburg bruker de Second life til å konstruere virtuelt syke dyr for veterinærstudentene. Studenter blir mer lik forskere angående behov for informasjon. Opptatt av å oppfordere forskere til å publisere i Open access, det må være teknisk enkelt. En amerikansk professor snakket om framtida: verden forandrer seg, framtida ligner, men er litt annerledes. F.eks. tidskkriftårganger kan vare i det uendelige (noen startet på 1600-tallet), men gamle hefter kan bli digitalisert og nye elektroniske hefter blir tillagt lyd, video osv. Forskning blir bedre presentert. Interaktivitet gir helt andre muligehter. Eks Store Norske Leksikon. Perspektiv fra UK på hva man får igjen for penger brukt på e-tidsskrift: økende bruk av elektroniske tidsskrift iforhold til bruk av trykte hefter, Google er bibliotekenes og forlagenes venn – treff i Google dobler bruken, høy bruk i helgene (når endel bibliotek er stengt). UK og USA opplever budsjettkutt. i UK har moms falt til 15 % . Bibliotek må redusere konsortieavtaler. Store konsortia er bra – størrelse gir bedre avtaler, bør bruke mer tid på evaluering

Brukerundersøkelse for e-bøker utført av JISC som er en nasjonal organisasjon i UK som bl.a forhandler fram lisensavtaler for bibliotek i sektoren høyere utdanning. Gjennom 2 år (2007-2008) har de sett på bruken av e-bøker, og som en del av prosjektet har de gjennom 1 år (jan 2008-jan 2009) observert hvordan 48 000 ansatte og studenter ved 127 universitet har brukt 36 elektroniske lærebøker som ble gjort gratis tilgjengelig via bibliotekene.

Brukerne er mest opptatt av at bøkene kan brukes 24 timer i døgnet, 7 dager i uka uavhengig av hvor de befinner seg -bare de har en PC tilgjengelig. Undersøkelsen viser høy bruk også utenfor campus (via proxyserver o.l.) Få leser bøkene fra perm til perm, men leser deler av boken eller sjekker referanser. Gjennomsnittlig bruk er 13 minutter pr innlogging, 8 sider pr innlogging. Marc’tager er viktig slik at bøkene blir del av bibliotekets katalog. Studentene kjøper eller låner fortsatt trykte utgaver av bøkene selv om de fins som e-bøker. Den trykte utgaven er ikke alltid tilgjengelig i motsetning til e-boken. Bibliotekenes konklusjon er at e-bøkene blir et tilbud i tillegg i til trykte utgaver særlig på mye brukte bøker. HK 

Universitetet i Toronto har en meget stor beholdning av e-bøker – 720 000. De har bøker fra mange forskjellige plattformer, men vil i framtida satse på Ebrary – alle Ontario universitetene har blitt enige om det. De digitaliserer også egne bøker. De har kjøpt utstyr og har til nå digitalisert 165 000 bind (eldre bøker uten copyright).

Fra januar til mars 2008 hadde de en brukerundersøkelse med 300 respondenter og 12 dybdeintervju. Flest studenter var med i undersøkelsen (80%), høyest svarprosent blant master og doktorgradstudenter. Høyest score på humanistiske fag. Fortsatt er elektroniske tidsskrift mye mer brukt enn elektroniske bøker. Brukerne leter ikke etter e-bøker fordi de er interessert i dem, de leter etter bøker og tar det formatet de får treff på. Bruken av e-bøker øker hele tiden, men de oppleves som vanskeligere å bruke enn andre e-ressurser. Derfor er det viktig å ha fokus på enkle løsninger. HK 

Hvordan ser framtida for e-bøker ut? Jill Jones, konsulent. E-bøker innen høyere utdanning er  et begrepsmessig dilemma og et praktisk problem for både utgivere, bokhandlere, studenter vitenskapelig ansatte og bibliotekarer. Hva er en e-bok? Er det en kopi av en trykt bok eller er det noe mere? Hvis det er noe mere, vil det påvirke læring og engasjement hos brukerne? Hvordan skaffer studenter og lærere seg e-bøker? Hvordan skal bøkene distribueres og selges? Skal brukerne betale for hele bøker eller nedlastede sider? E-bøker har spennende muligheter utover PDF-visninger somvideosnutter og lyd. Problemet for utgiverne fare for piratkopiering og deling av filer. HK

E-bøker i akademiske bibliotek. E-bøker blir kjøpt fordi de alltid er tilgjengelige også når trykte bøke er utlånt, man slipper å kjøpe flere trykte eksemplarer og sparer hylleplass, søkemulighetene er gode og det er en strategi ifm elektronisk tilgjengelighet til bibliotekenes ressurser. Tilvekstprosessen er annerledes: hvordan finne  ut hvilke e-bøker som er tilgjengelige?, kjøpe enkeltbøker eller pakker?, abonnere på nye utgaver?, utydelige grenser mellom tilvekst for bøker og periodika, utgivere foretrekker å selge direkte til studenter, mulighet for å kjøpe enkeltkapitler? De fleste bibliotek har tilgang på store pakker, men ønsker å kjøpe enkelttitler. Det er viktig for linking med separete el-ISBN nummer, men skal bøkene katalogiseres hver for seg? Kvaliteten på Marc’tagene kan variere veldig innen forskjellige pakker. Mange bibliotek har altfor mange plattformer, vanskelig for brukerne å orientere seg og mulighet for dubletter. Tilgangen må være så enkel at det ikke trengs opplæring. Fortsatt bruk av PC, lesebrett er foreløpig lite utbredt. ERM (Electronic Resource Management) til administrasjon av e-bøker: kan brukes til å passe på ved kjøp av enkelttitler at de blir bibliotekets eiendom, hvor oppdatert er basen, liste over titler fra agent. Studenter er interessert i innhold, ikke format – de bryr seg ofte ikke om treffene de får er artikler, bokkapitler osv. Fellesøk er viktig for å forenkle tilgang. E-bøkene må markedsføres! E-bøkene må være del av bibliotekets katalog.  Tips: dummy på bokhylla, korte småkurs i biblioteket ved søkemaskinene. HK

Bibliotek i det 21. århundre. De fleste bibliotek har altfor mange forskjelige e-løsninger, mye har skjedd på får år. Det er vanskelig å administrere og ha oversikt over kostnader. Brukerne har problemer med å finne de «elektroniske hyllene». Gruppering av databaser under emner kan gjøre det vanskelig for cross-over studenter og forskere. En sykepleiestudent lærer f.eks. å søke i Cinahl, men senere i studiet jobber hun med administrasjon og burde vite om Emerald. Bibliotek opplever at brukere har problemer med å forstå forskjellen på artikler og bøker. Anbefalinger: ha en plan! Se på bibliotekets e-løsninger med nye øyne, sjekk hva markedet har å tilby, men ikke la tilbyderne bestemme hva vi skal kjøpe. Kjøp forskjellige ting og sett dem sammen. Samsøk er viktig, prøv å samle flest mulig tjenester i 1 søkeboks. Unngå dubletter. Se på ERM-løsninger. Vis universitetsledelsen at e-ressurser koster penger. HK

1 kommentar

Enorm økning for Twitter i 2008

I følge denne artikkelen økte bruken av Twitter med 1382 % på verdensbasis i fjor. Dette er jo rimelig imponerende, for å si det mildt. Men vil det holde seg? Det sies jo at brukerne ikke er særlig lojale av seg.

John David

Legg igjen en kommentar