Arkiver for november, 2007

Kvalitet og refleksivitet i det hyperkomplekse – bibliotekets rolle

Professor Lars Qvortrup, rektor ved Danmarks bibliotekskole, snakket om begrepet ”kvalitet” i et historisk perspektiv – og hvordan dette har påvirket bibliotekets rolle.

Hva er kvalitet:

Fra å være et målbart og mer statisk begrep med felles forståelse av hva dette innebærer -NORMATIVT

Til å være et mer komplekst, uforutsigbart og prosesslignende begrep som krever refleksjon – kvalitet er evnen til å mestre denne hyperkompleksiteten (kontekst, tid, sted, endringer..) – REFLEKSIVT

Bibliotekets definisjon av kvalitet og rolle:

Fra å levere kvalitet – servere svarene, levere varene…

Til å gi brukerne kompetanse i hvordan de selv kan mestre å bruke innholdet i verktøykassa – biblioteket som en sentral læringsarena

Fra taxonomi (forhåndsdefinerte kategorier)

Til folksonomi (mye større brukermedvirkning)

 

Qvortrups beskrivelse av den normative kvalitetsforståelsen henger nok stadig igjen i hvordan bibliotekene, inkludert UBIS, måler kvalitet også i dag. Vi fører statistikk over utlån, bibliotekbesøk, kursstatistikk, hvor mange som bruker databasene osv. Jo høyere score på statistikken, jo bedre kvalitet yter vi, eller….

Forteller f.eks godt oppmøte på våre kurser, flittig bruk av databaser eller gode karakterer den hele og fulle sannhet om hvilket læringsutbytte brukerne sitter igjen med?

De instrumentelle måleverktøyene er viktige, men kanskje kan vi bli enda mer bevisste på også å bruke andre måter å ”måle” kvalitet på:

         Brukermedvirkning – evalueringer

–    Brukerundersøkelser

 Anne Beth

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Kollegaveiledning – video og refleksjon

Marthe Bratseth Johansen, fra NTNU, seksjon for universitetspedagogikk presenterte ulike pedagogiske opplegg for kollegaveiledning, blant annet ved bruk av video som grunnlag for refleksjon rundt egen undervisning. Tilbudene «PEDUP» eller «Lille-PEDUP», gikk ut til både lærere og bibliotekarer som underviser.

Kursene gikk i korte trekk ut på:

– Forelesninger om læring- og presentasjonsteknikk og formidling

– Deltakerne holdt en miniforelesning (4 .min) som ble filmet

– Fikk tilbakemelding fra meddeltakere og kursholdere umiddelbart og etter en uke

Positive forhold som ble fremhevet:

– Tillit i gruppa var helt avgjørende

– Tverrfaglig gruppe – kvalitetssikring – de lærte av hverandre

– Lærings-/undervisningsteori i bunn viktig for å bli bedre – for å skape refleksjon

– Video: bidro til speiling, illustrasjoner, kvalitetssikring, dokumentasjon, konkretrisering

– Selvtillit

– Praksisendring: mange endret praksis som følge av kurset

Begrensede forhold:

tid: 4 min. miniforelesning stressfaktor, og ulikt ordinær forelesning m.h.t tid og innhold, godt utbytte av tilbakemeldinger, men noe knapt med tid

teknikk: rommet som ble benyttet vel «teknisk» og fremmed for enkelte – forstyrrende, utrygghet og angst ikke egnet for å skape refleksjon

– uklarhetmålsetning, teori, form på tilbakemelding 

les mer om presentasjonen her

Nyttig for oss på biblioteket?

Anne Beth

,

Legg igjen en kommentar

Evaluering av kvalitetsreformen

Professor Olga Dysthe gav et innblikk i hva kvalitetsreformen har lært oss om pedagogiske endringer i høyere utdanning og hvilke dilemmaer og utfordringer vi står overfor i framtida.

Eksempler:

  • Pedagogiske endringer som studentene oppfatter som positivt for læringsutbytte betyr ofte mer arbeid for lærerne.
  • Mål med KR: øke studentaktivitet. Funn viser at studenter ved Høgskolene studerer mindre, mens ved Universitetene er det som før. Lite tyder på at studentene får eller tar mer ansvar.
  • Økt krav til evidensbasert undervisning. Konsekvens: vanskelig å dokumentere læringsutbytte – hvordan måle kvaliteten?
  • Overbelastning: obligatoriske skriveoppgaver i alle emner, overfladisk læring?
  • Nedprioritering av ikke-obligatorisk arbeid
  • Mindre lesing

Du kan se hele presentasjonen her

Hva har dette å si for bibliotekets rolle:

  • Utfordring:  I hvilken grad vil studentene prioritere biblioteketets opplæringstilbud når det ikke er obligatorisk?
  • Det blir stilt krav til studentene om å løse mange oppgaver – her vil biblioteket spille en sentral rolle. Hvordan gjør vi dette på best mulig måte?
  • Læringsutbytte: hvordan måler vi kvaliteten?

,

Legg igjen en kommentar

E-bøker er nå definitivt på vei inn

I 2000 var de en flopp, men nå går selveste Newsweek ut med en forsideartikkel om fenomenet. Den alltid like teknologihungrige Thomas Brevik skriver også om dette i Blogg og Bibliotek. Teknologien er blitt bedre og leseplatene begynner nå å virke som noe en faktisk kan bruke… Foreløpig er de ganske dyre, nesten 3000 kroner for det billigste er ikke akkurat en brukervennlig pris. Bøkene er derimot mye billigere enn de trykte, og leseplatene blir nok også billigere etter hvert.

Når kjøper vi inn vår første leseplate med innlagt boksamling? 

    John David

Legg igjen en kommentar

Sitater

Først to av vår store guru Ranganathan (1892-1972):

«A library is a growing organism»

«Librarians must be like Krishna! And descend into the world to combat ignorance!» 
(Det han skrev på 20- og 30-tallet gjelder like mye for moderne bibliotekvirksomhet).

Introduksjonen og avslutningen av ILI2007 var blant de beste foredragene på konferansen etter min mening. Begge var tankevekkende og kan best formidles ved at man selv går igjennom lysbildene. Her er et sitat fra innledningen til Stephen Abram: «Libraries core skills is not delivering information. Libraries improve the quality of the question and the user experience. Libraries are about learning and buliding communities.»

I siste fordrag presiserte Phil Bradley at web 2.0 og bibliotek 2.0 ikke handler om teknologi. Det handler om å gjøre ting bedre; om sluttbrukere; om å gjøre livet enklere.  Ikke fokuser på 2.0, men på hvordan ting kan gjøres enklere for deg selv og for bibliotekets brukere.

Lenke til foredragene på konferansen

Kathrine

1 kommentar

Hvordan søker studentene?

Session B203 

Proquest har testet hvordan studenter søker. De ble rekruttert fra universiteter i USA via Facebook. Studentene hadde faktiske oppgaver som de trenger litteratur til. Proquest fikk koble seg opp til maskinene deres og følge informasjonssøkingen deres. Etter sesjonen fikk studentene spørsmål valgene de hadde tatt underveis. Undersøkelsen var anonym begge veier, dvs at studentene ikke visste hvilket selskap som sto bak undersøkelsen.

Resultater:

  • 95% valgte å bruke bibliotekressurser
  • De hadde lite problemer med søking og navigering når de først var i en database.
  • De bruker ofte flere ressurser samtidig.
  • Vanskelig å navigere på bibliotekenes nettsider for å finne de riktige e-ressursene.

Hvordan bruker de Google?

De som har den som sin primære søkekilde:

  • er fornøyd med «godt nok»
  • vet ikke om bibliotekets ressurser
  • har dårlige erfaringer med bibliotekets ressurser

Som oppslagsverk

  • For å finne organisasjoner, aviser etc
  • generell info om et tema
  • definisjoner

 Generelt stoler de fleste mer på det de finner i bibliotekets ressurser enn på Google, men Google er enklere å søke i og raskere når man skal finne raskt svar på noe.

Forslag fra Proquest til bibliotekene:

  • Gjør nettsidene så enkle som mulig
  • studentene skjønner ikke forskjell mellom «katalogen» og andre e-ressurser.
  • Markedsfør tjenestene til bibliotekene gjennom kurs, besøk i klassene og via kurssider
  • Gjør det enkelt å logge seg inn utenfor campus

Kathrine

Legg igjen en kommentar

Bibliotekene i Second Life

sl.gif «The virtual world is real people interacting in real time.»

Session A104 

Bibliotek bruker denne verdenen til:

  • Kommunikasjon
  • Undervisning
  • 24/7 service
  • Møte med nye brukere
  • Dialog

En rekke bibliotek verden over har filialer i SL der folk kan snakke med bibliotekarer, søke i katalogene og få hjelp med referansespørsmål. Spesielt de medisinske bibliotekene har tatt SL i bruk.

Et nederlandsk prosjekt har som mål å lage informasjon for ulike pasientgrupper i Second Life. På nettet finnes det støttegrupper for de fleste sykdommer og nå er disse i ferd med å etablere seg i SL også. Dermed har man funnet ut at helseinformasjon kan legges presenteres i SL for å nå disse gruppene med vitenskapelig og riktig informasjon.  Denne artikkelen fra Washington Post kan fortelle mer om pasientegrupper i SL.

kathrine

Legg igjen en kommentar