Archive for category ABM konsortieseminar 2010

Ja, de penga… seminar om konsortieavtaler

Ian Rowlands, University College of London. Hvilken gevinst gir tilgang til e-ressurser for kvalitet i forskningen? 

112 universitet i Storbritannia har vært med på en undersøkelse hvor de har sett på hvordan de elektroniske tidsskriftene blir brukt av studenter og vitenskapelig personale. Nedlastninger  økte voldsomt fra 2003 til 2007, det fysiske bibliotek ble mindre brukt. Brukerne var veldig fornøyd med tilgjengeligheten. Raskt å søke opp en artikkel, sjekke en tabell osv. Brukerne leser innholdsfortegnelser og sammendrag for å se hva som er interessant. De «scanner» artiklene  raskt uten å lese nøye gjennom hele teksten.

Renear, A.H., Palmer, C.L. (2009). Strategic reading, ontologies, and the future of scientific publishing. Science, 325(5942), 828-832

Referansedatabaser er mye brukt eks. Pubmed, Web of science. Fra 1990-2007 har refereanselistene blitt lengre, referansene pr artikkel har økt. Referansene går også lenger tilbake i tid. Forskningen blir grundigere. E-tidsskrift spiller en stor rolle i undervisningen. Bachelor/master-studenter står for ca 20% av total e-tidsskrift-bruk. I UK bruker lærere vit. artikler fra 3. studieår for å øke kvaliteten på undervisningen. I 2009 var bruken av elektroniske tidsskrift fordelt slik: Akademikere: 44,8 %, stipendiater: 34,6 %, andre studenter 20,5 %. Hva får universitetene igjen for investeringene? Forskere som publiserer mye laster ned mange artikler og de skaffer penger til institusjonen sin. Høy bruk har stor betydning for god forskning. Uten å øke bibliotekets investeringer får vi ikke kvalitativ, god forskning. Det vil komme en artikkel om dette i Journal of information science sommeren 2010.

Ove Sundby. Status for konsortieavtalene

Finansdepartementet vil fortsatt ikke ha momsfritak på elektroniske ressurser. – Bibliotekene har dårlig økonomi, derfor kommer det få nye forslag til avtaler. Konsortiearbeidet i ABM flyttes til NVI (Norsk Vitenskapsindeks) under Kunnskapsdepartementet. Det er ønskelig at andre fagbibliotek som ikke tilhører undervisningsinstiusjoner blir invitert til å delta i konsortier. ABM-pakkene har betydd mye, særlig for mindre fagbibliotek. Den siste tiden har det vært en Big Deal-diskusjon på bibliotek.no-lista. Er det hensiktsmessig med pakker? ABM ønsker å fortsette med gode lisensavtaler i NVI. Årets forslag: Idunn, American Chemical society, SciFinder, Royal society of chemistry.

M’hamed Aisati, Elsevier. Article of the future

Prøveprosjekt på «life sciences». Elektronisk publisering av artikler gir mange flere muligheter enn papirpublisering. PDF gir kun lineær lesing, men teknologien gir mange flere muligheter med navigering, linker, supplerende datafiler, videosnutter. Men for mye informasjon kan forstyrre lesingen. Forlaget jobber mer med effektivt samarbeid med forfatteren. I tillegg til artikkelen blir det lagt inn «highlights» som øker muligheten for å sjekke om artikkelen er interessant. Artiklene blir utstyrt med «verktøylinje» med «mapper» hvor man kan klikke og komme direkte til figurer, diskusjon, introduksjon, referanser, konklusjon etc. Faglig kvalitet er forsatt viktig.  I løpet av 2010  og 2011 vil mye av dette bli mulig i Science Direct.

Vidar Røeggen, Universitetsforlaget. Hvordan overleve på norsk?

Universitetsforlaget utgir 40 norske/nordiskspråklige tidsskrift. Fra 1990-2005 kom det mange nye norske tidsskrift, det ble økt konkurranse om abonnenentene. Med utdanningseksplosjon ble det økt publiseringsbehov. Kraftig økning i abonnementspriser for utenlandske tidsskrift satte bibliotkenes budsjett under press. Tøffe kår for norske vitenskapelige tidsskrift. U-forlaget valgte å satse og etblerte Idunn 2004. Startet med 30 tidsskrift, i 2010 er det blitt 45. Samarbeid med ABM gjorde at utbredelsen av Idunn ble så stor. 500 000 brukere  har tilgang til Idunn, siste halvdel av 2009 ble 300 000 artikler lastet ned, gjennomsnittlig besøk hver dag er 1200. Mange bibliotek sier opp papirabonnement og siden Idunn er realisert på inntekt fra trykte abonnement går prosjektet med underskudd. Foreløpig løsning blir binding av papir/elektronisk ab., men kan Idunn bli økonomisk selvbærende. Er markedet villig til å betale? Elektronisk løsning er dyrt pga midler til drift, utvikling. Reduserte papiropplag sparer trykking, porto, men krever fortsatt forlagsarbeid. Andre forlag ønsker å publisere sine tidsskrift på Idunn, ingen andre norske forlag har satset slik. Norske publiseringskanaler er viktig for å holde norsk språk levende, økonomiske støtteordninger trengs, ønsker samarbeid med innkjøpssiden (bibliotekene), konsortieavtale er nødvendig.

Jørn Hurum, UiO. Forskeren og nye publiseringsmuligheter

Hvordan offentliggjøre fossilfunet «Ida»? Det vanlige er kongresser, høyt ansette vitenskapelige tidsskrift, invitere journalister, lage TV-dokumentar og senere utgi bok. Denne gangen ble det valgt å flytte perspektivet mot «vanlige» folk». Formidle funnet med en gang før forskningen er ferdig. TV-dokumentar følger forskningen, bok blir raskt utgitt. Hemmelige vitenskaplelige kongresser fungerer ikke lenger, alt blir kjent med en gang pga web.2.0. Amerikansk presekonferanse ble lagt ut som Open access, en versjon for hvert land. Artikler ble publisert på fagfellevurdert Open access. Alle uskrevne lover ble brutt. – Forlagene tar seg altfor godt betalt, leserne får ikke tilgang hvis ikke bibliotekene har råd til å betale. Samfunnet betaler flere ganger for artiklene. Forskerne jobber gratis som fofattere, redaktører av mindre tidsskrift, fagfeller. Hvorfor: forfengelighet, fagets beste, får noen ganger godt betalt. ved Open access jobber også forskerne gratis, men artiklene går direkte til leser. Artikkel om «Ida» ble publisert på PlusOne. Man må betale her også, men mye billigere enn f.eks. Elsevier. Man betaler for fagfellevurdering, editering. Forlagene kommer med beskyldninger mot OA: mangler impact-factor (Google scholar har), mangler peer-review (PlosOne , DOAJ har). Hurum mener forskerne må velge å publisere i OA og nekte å utføre review på artikler som ikke er OA. Forskningsrådet vurderer å kreve at artikler må publisereres i OA for å tildele penger. Universitetene bør kreve penger av forlagene for forskerenes arbeid.

Ingar Lomheim. Nasjonale lisenser på forhandlingsbordet

Etter initiativ fra UB’ene har ABM gitt oppdrag til en gruppe som ledes av Lomheim. Tilgang på informasjonsressurser til forskning og utdanning styres ikke av behov, men etter økonomisk evne. Støtter seg på Kristine Abelsnes anbefalinger i ABM-rapport fra 2008 og St.meld. 23 og 30 (2008/2009). UHRs bibliotekutvalg valgte i desember 2009 å satse på Science Direct som et 2 års pilotprosjekt. Basen er faglig viktig og kostbar – kostnad utgjør 55% av ABM-avtalene – og skal reforhandles i 2010. Lisensen skal omfatte alle offentlig finansierte utdannings- og forskningsinstitusjoner i Norge. Diskusjonen med Elsevier har gått på pris, tilgang, omfang, tidsramme. Kunnskapsdepartementet gir politisk støtte, men ingen lovnad om penger. Hvis piloten ikke gir gevinst for partene, kan konsortiemodellen gjeninnføres. Sannsynligvis vil ikke UBiS spare penger på dette, men mindre institusjoner får anledning til å være med. Det er behov for annen finansieringsmodell, nå betaler vi på grunnlag av tidligere papirabonnement. Tilbud fra Elsevier foreligger, forhandlinger i Amsterdam 1. juni, tilbud sendes ut juni/juli, avklaring september.  HK / KKE

Advertisements

Legg igjen en kommentar