Archive for category Kompetanse

Erasmus+

På fredag var jeg på et informasjonsmøte om Erasmus+, med tanke på at noen fra vårt bibliotek muligens kunne tenke seg et studieopphold i utlandet før eller senere?

Prorektor Tor Hemmingsen informerte om UiS sin strategi fram mot 2020. Det er tre fagområder det skal satses spesielt på:

  • Petroleumsrelaterte fag
  • Risikostyring og samfunnssikkerhet
  • Utdanningsvitenskap

I forhold til sistnevnte fagområde kan det være praktisk at vi nylig har hatt besøk fra et polsk pedagogisk universitet, og har en stående invitasjon til å sende noen andre veien…

Digitale læringsmiljøer er et satsningsområde, med Universell utforming inkludert i dette. Det skal være høy mobilitet blant ansatte, med spesielt samarbeid med europeiske og nordamerikanske institusjoner. I forhold til studenter er målet i 2020 å ha 15 % internasjonale studenter, og 30 % av de norske studentene skal ha et utenlandsopphold i løpet av tiden de studerer.

Erasmus+ er en utvidelse av tidligere Erasmus, derfor har de lagt til en +. Flere programmer og et større geografisk område er inkludert. Erasmus+ går fram til 2020, og en regner med at fem millioner mennesker vil dra nytte av et eller flere av deres programmer fram til dette. Budsjettet til Erasmus+ er på 16,6 millirder Euro, en økning på 40 % i forhold til dagens situasjon. Dette er verdt å merke seg, siden det ellers kuttes i EU. Utdanning og forskning er noe en satser på i ellers trange tider.

63 % av budsjettet går til mobilitet, 43 % til høyere utdanning. Dette gjør høyere utdanning til den klart største budsjettposten. De fleste land i verden er inkludert, men hovedvekten er fortsatt på Europa.

Søknader til Erasmus+ skal kobles mot institusjonens planer og strategi. Målet er et mer globalt perspektiv. Fra 2014 er Norge 100 % delaktige i programmet, til tross for at vi ikke er med i EU.

Les mer om Erasmus+ på UiS sitt intranett.

JDD

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Hamskifte innen 2020?

Tittelen er direkte stjålet fra dette blogginnlegget fra UBA. Det gjorde meg oppmerksom på en meget spennende artikkel: From Stacks to the Web: the Transformation of Academic Library Collecting, av David W. Lewis. Det er en ganske ambisiøs artikkel, slik «spåkuleartikler» ofte er, men jeg er enig i mye av det han skriver. For de av oss som prøver å følge litt med er heller ikke alt helt nytt, mye av dette har naturlig nok vært framme i bibliotekdebattene en stund allerede.

En ting jeg reagerer litt på er at han muligens kan virke litt vel optimistisk i forhold til Open Access og muligheten for å få det aller meste av vitenskapelige publikasjoner ut i det fri. Han mener at OA vil være helt dominerende om 10 år. Jeg håper han har rett, men akademia er sendrektig og forlagene er grådige… Jeg tror på en fortsatt vekst for OA, men jeg frykter nok at en del av de problemene vi sliter med i dag vil forfølge oss litt lenger enn Lewis tror. Jeg håper jeg tar feil.

Jeg håper også han har rett i sine spådommer om at akademia vil bli en mer åpen bransje i de kommende år, med mer av det samarbeidet og delingen som kjennetegner web 2.0. Her er jeg kanskje noe mer optimistisk og enig med ham. Mye av strukturen i dagens akademiske system er ikke på noen måte tilpasset dette, men de som i dag vokser opp, og som er morgendagens akademikere, har dette nærmest i ryggraden. Jeg tror de ikke vil se poenget med å sitte mer eller mindre isolert på kontoret og stelle med sitt, når en hel verden av potensielle lekekamerater er noen tastetrykk unna. En akademisk delingskultur vil tvinge seg fram, og presset vil komme nedenfra.

Han sier også mye om samlingsutvikling de kommende år, bl. a. snakker han om såkalt PDA. Dette er det bare å lese, med markeringstusjen lett tilgjengelig. Jeg tror han treffer bra her.

Ellers virker det som bibliotekaryrket og bibliotekarrollen vil forandre seg ganske mye de kommende år, men jeg for meg virker det som dette fortsatt vil være en morsom jobb. Jeg tror jeg venter litt til med å bli aksjemegler eller fondsforvalter.

John David

Legg igjen en kommentar

Bibliotekarenes framtidige yrkeskompetanse – svensk rapport

Lesegruppa på UBiS hadde møte mandag 5. desember 2011 der vi diskuterte artikkelen «Rapport från arbetsgruppen om bibliotekariens framtida yrkeskompetens» . Rapporten kom til sommeren 2011 og er utarbeidet av den svenske fagforbund DIK, som er et forbund for akademikere innen kultur- og informasjonsyrkene i Sverige.

Arbeidsgruppen hadde deltagere fra både store universitetsbibliotek og bybibliotek. Fra universitetsbibliotekene deltok representanter for Uppsala universitetsbibliotek, Chalmers universitetsbibliotek og Stockholms universitetsbibliotek.

Oppdraget til arbeidsgruppen var å identifisere nøkkelkompetanse som bibliotek/bibliotekarer vil trenge med bakgrunn isamfunnsutviklingen. De ulike kompetansene skulle være gyldige for alle typer bibliotek. Kompetansene er viktig i et bibliotek, men ikke nødvendigvis hos alle bibliotekarer. Gruppen har ikke gjort vitenskapelige undersøkelser, men litteraturstudier og samtaler med personer.

Rapporten gir en god oversikt over nøkkelkompetanser for framtiden helt avslutningsvis. Nedenfor nevner jeg derfor kompetanseområdene arbeidsgruppen har identifisert og viser til rapporten for mer detaljer;

  • Digitalisering
  • Lesing
  • Vitenskapelig kommunikasjon (gjelder fremfor alt forskningsbibliotekene)
  • Deltagerkultur
  • Pedagogikk og veiledning
  • Markedsføring
  • Akademikerkompetanse

Vi diskuterte videre  i gruppa;
Hva er definisjonen av kompetanse, både formell og realkompetanse? Hva vil være viktig for oss som undervisningsbibliotek for framtiden, hvordan kartlegge eksisterende kompetanse og hvordan rekruttere den kompetansen en ønsker seg? Hva er viktig av formell kompetanse og realkompetanse? Hvordan utvikle kompetanse hos eksisterende arbeidstakere? Hva  vektlegger dagens og morgendagens bibliotekutdanning? Vi snakket også om hvordan en strategisk kan planlegge med kompetanse.

Neste møte blir mandag 5. mars.

1 kommentar

Test av Sony Reader (Touch edition)

På Universitetsbiblioteket i Stavanger har vi satt ned en liten gruppe som skal utforske diverse løsninger for e-bøker. Det første vi har gjort er å teste et par av de mest kjente leserne på markedet, Amazons Kindle og Sonys lesebrett med berøringsskjerm.

Sony ReaderLesbarhet: Grei nok, men ikke så bra som Kindle. Litt dårlig skjerm, en føler av og til at en leser gjennom et vindu, teksten kan bli litt utydelig. Likevel bra nok til at en ikke føler seg direkte hemmet i leseprosessen, men jeg lurer på hvordan det vil være å lese lenge og intensivt på denne.

Bærbarhet: Veldig bra, liten og lett. Har et praktisk lite trekk, og virker solid.

Daglig bruk: Sony Reader har berøringsskjerm, noe som gjør det enkelt å markere og understreke i teksten. En kan gjøre det både med fingeren og med den vedlagte pennen. Notater og markeringer er søkbare.

En ulempe med berøringsskjerm er at skjermen etter hvert blir skitten og får fingermerker, noe som gjør det vanskeligere å lese fram til en får vasket den. Å vaske skjermen er ikke noe problem, det gjør en med vanlig skjermrens for PC-skjermer.

Hvordan lager en egne bibliotek for lett å finne fram til forskjellige typer bøker? Det er sikkert mulig, men det forklares ikke og er ikke intuitivt. En kan søke i listen med bøker som er lagt inn, men det er ikke alltid en tilfredsstillende løsning.

Sony Reader fungerer tregere enn Kindle. Jeg opplevde flere ganger at den stod en stund og jobbet før jeg kom dit jeg ville, en gang hang den seg også helt opp.

Legge inn bøker: Like enkelt som på Kindle, fungerer greit med USB. Å kjøpe fra nett går også bra, en kan bl.a.  kjøpe norske bøker fra digitalbok.no.

Overføring av filer: Mye av det samme som sies om Kindle kan også sies om Sony Reader. Enkelt å overføre PDF-filer med USB, men det kan være litt vanskelig å finne fram til dem i en lang liste med bøker, hvis de ikke har en tittel eller forfatter som er lett å huske. Liten skriftstørrelse kan være et problem også på denne, selv om det faktisk fungerte å forstørre skriften på enkelte av de PDF-filene jeg la inn.

Musikk: Sony Reader har også mulighet for å legge inn musikk som en kan spille mens en leser. I motsetning til på Kindle kan en gå inn og se en liste over hvilke låter en har lagt inn og velge hva en skal spille. Jeg opplevde at musikken begynte å henge seg opp og hakke mens jeg prøvde å skifte skriftstørrelse. Det var tydeligvis en slags overbelastning.

KONKLUSJON:
Så fort som utviklingen på dette feltet går begynner denne nesten å virke litt gammelmodig allerede, selv om den vel knapt er mer enn et år gammel. Den diskvalifiserer seg egentlig ved å ha en såpass mye dårligere skjerm enn Kindle, her bør Sony gjøre noe med sine neste utgaver. Ellers har Sony Reader en del bra funksjonalitet, og er etter min mening faktisk bedre enn Kindle på enkelte ting. Berøringsskjermen er en fordel, og enkelte PDF-filer jeg overførte fikk jeg mer utbytte av på denne enn på Kindle, der det er vanskelig å få en behagelig lesestørrelse på det meste av det du overfører av personlige dokumenter.

John David

Legg igjen en kommentar

Test av Amazon Kindle

På Universitetsbiblioteket i Stavanger har vi satt ned en liten gruppe som skal utforske diverse løsninger for e-bøker. Det første vi har gjort er å teste et par av de mest kjente leserne på markedet, Amazons Kindle og Sonys lesebrett med berøringsskjerm.

Vi har hatt tilgang både til standardutgaven av Kindle og den større og dyrere DX-utgaven. Den følgende vurderingen baserer seg på brukertesting av begge disse utgavene.

Kindle, standardutgavenLesbarhet : Veldig bra. Jeg kan lese uten å tenke på at dette er noe annet enn en vanlig bok, jeg blir ikke mer sliten av å lese enn ved papirlesing. Jeg ser ingen grunn til at jeg ikke skal kunne lese lenge eller intensivt på denne.

Bærbarhet : DX-utgaven er litt stor, krever at jeg har med meg veske. Jeg ville ikke tatt denne med meg hvor som helst, slik jeg kan gjøre med en mobiltelefon eller en liten pocketbok. Med etuiet på er den også litt tung, kan det tas av? Likevel vil jeg si at denne vil fungere bra til lesing hjemme eller på en lesesal/ i biblioteket, men den er kanskje ikke direkte mobil. Det er nok Kindles standardutgave (6” skjerm) som er best for bruk på busser og annen daglig kollektivtrafikk.

Daglig bruk : En kan gjøre notater. De blir markert som nummererte fotnoter, som en kan finne ganske enkelt igjen ved å gå inn i menyen. En kan også gjøre understrekninger i teksten som en finner på samme måten, og en kan legge inn usynlige bokmerker som en også finner igjen i denne menyen.

Denne måten å gjøre det på er muligens noe av det bedre en kan gjøre med de begrensningene Kindle har, men det føles litt utilstrekkelig i forhold til de mulighetene vanlige bøker gir. En merker at mangelen på mulighet for fargebruk og berøringsskjerm er hemmende. Det er veldig bra at bruksanvisningen er lagt inn på selve lesebrettet, det forenkler bruken en god del, både for nybegynnere og viderekomne.

Bestilling og kjøp av bøker : Går veldig bra fra Amazon.com. Enkelt å søke fram bøker, enkelt å kjøpe. En registerer et betalingskort der, så går det nesten av seg selv. Bøkene en kjøper kommer inn på Kindle i løpet av sekunder. Dårlige søkemuligheter trekker ned, en kan nok savne muligheten for et mer sofistikert søk. Så vidt jeg ser er det kun mulighet for et ganske enkelt søk.

Overføring av egne filer: All filoverføring foregår ved bruk av USB-kabel. Å koble Kindle til PC og overføre PDF-filer fra eget område er ikke noe problem, det ordner en med vanlig kopier-og-lim. På denne måten kan en oerføre både personlige dokumenter og artikler fra våre databaser til lesebrettet, så lenge de er lagret i PDF-format på eget område.

Å lese PDF-filen en har lagt inn er mer probelmatisk: Det er vanskelig å få den i en passe skriftstørrelse som passer til skjermen. Skriften blir ganske liten etter overføringen, og når en forandrer den passer den ikke til skjermen, slik at en må bevege seg mye fram og tilbake under lesingen, noe som virker veldig forstyrrende. En ender derfor stort sett opp med å lese den størrelsen teksten ble overført med. Da varierer lesbarheten fra middelmådig til lav.

Jeg prøvde å legge inn en Word-fil (.doc), men den ble rett og slett ikke registrert av Kindle og viste ikke i menyen. Jeg ser ikke på dette som noe stort problem, da det i den nye utgaven av Word er svært lett å lagre en doc-fil som PDF.

Overføring fra Dawson: Jeg lånte en bok fra Dawson og prøvde å overføre PDF-filen av den til Kindle. Filen ble overført, men når jeg prøver å åpne den får jeg følgende melding: “This PDF cannot be opened due to embedded features not yet supported by Kindle.” Om det er Kindle eller Dawson som har skylda her kan sikkert diskuteres, men det er i alle fall alvorlig hvis vi velger Dawson som leverandør av e-bøker uten at bøkene kan leses på Kindle!

Overføring fra ebrary: Siden ebrary krever full tilgang til nett kan en ikke bruke bøker fra ebrary på Kindle, hvis en ikke på en eller annen måte får lastet dem ned i PDF, og det er vel i alle fall ikke mulig på lovlig vis…

Overføring fra tidsskriftdatabaser og Bibsys Brage: Heller ikke noe problem rent teknisk, en lagrer oppgaven fra sitt område og overfører den til Kindle med klipp-og-lim. Også her er en prisgitt originalformatet, å lese dokumentet med noen annen skriftstørrelse enn den som er tilpasset skjermen er meget upraktisk. Dette er litt problematisk når artikkelen eller oppgaven inneholder figurer og andre grafiske elementer, de vil ofte ikke vises så veldig godt på Kindles standardutgave. På DX blir det litt bedre pga. den større skjermen, men også her vil en se begrensninger.

Aviser og tidsskrifter: En kan laste ned et godt utvalg med aviser og tidsskrifter fra Amazon, og abonnere slik at en får nye utgaver rett inn på Kindle. Dette er praktisk og billig, men det er rene tekstutgaver det er snakk om. En får kun med et forsidebilde og ingenting mer. Det må da være flere enn meg som savner bilder når en leser tidsskrifter på Kindle? Denne løsningen kan ikke erstatte papir!

Andre muligheter:

Nettleser: En kan faktisk få tilgang til enkelte nettsider via Kindle. Ved å gå inn på Menu og videre inn på Experimental kan en åpne en nettleser. Denne har liten kapasitet og leser kun ren tekst. Å åpne VGs nettside ble for mye for den.

Musikk: En annen mulighet som ligger gjemt her er muligheten for å laste ned musikk fra PC inn på Kindle. Når en bruker øretelefoner er lydkvaliteten ikke så verst. Kun lydformatet Mp3 blir gjenkjent. Denne funksjonen er visst nok først og fremst for de som liker å høre på musikk mens de leser, det er ikke meningen at Kindle skal være en Mp3-spiller. Så vidt jeg kan se er det ikke mulig å få opp en liste i Kindle over hvilken musikk en har, en kan heller ikke slette spor direkte på lesebrettet, en må koble til PC for å kunne administrere musikken sin. Det er tydelig at dette er helt i eksperimentfasen.

Text to speech: En kan få lest opp teksten. “Oppleseren” er en slags talesimulator med litt robotaktig stemme, men det kan sikkert være en bra ting for synshemmede og andre med spesielle behov.

KONKLUSJON: Kindle har veldig bra lesbarhet for alt som kommer fra Amazon, og det er enkelt å skaffe seg bøker og overføre filer til lesebrettet. For det en selv overfører til Kindle som en ikke har hentet fra Amazon kan lesbarheten være varierende.
Når det gjelder annen funksjonalitet mener jeg personlig at det er en del som ikke kan sies å fungere optimalt, det er et stort forbedringspotensiale for neste utgave av Kindle. Den gir litt for mye et traust inntrykk, den er en solid dings for de av oss som allerede liker å lese bøker, helst uten for mange illustrasjoner og bilder.

John David

Legg igjen en kommentar

Fagreferenter – en truet art?

(Foredrag av Tove Knutsen fra NTNU, med avslutning av bibliotekdirektør Lisbeth Tangen.)

Knutsen fortalte om resultatene fra en utredning en arbeidsgruppe ved biblioteket på NTNU har kommet fram til, om fagreferentenes videre rolle. De kaller for øvrig fagreferenter for fagansvarlige.

Det finnes ulike løsninger for krav til kompetanse hos fagansvarlige. De krever i utgangspunktet mastergrad i det faget en skal ha ansvaret for, må ha vilje til å ta på seg tilgrensede fagområder. I de siste årene har de gitt fagansvar til bibliotekarer, ikke nødvendigvis med formalkompetanse innen fagområdet.

Arbeidsgruppe har gitt ganske detaljert beskrivelse av hva fagansvarlige skal jobbe med. Seks prioriterte satsningsområder:

  • Markedsføring
  • Utvalg og vedlikehold av ressurser
  • Tilgang til informasjonsressurser
  • Tjenesteutvikling
  • Brukerservice og brukeropplæring
  • Publiseringsstøtte

Behov for ny kompetanse, spisskompetanse. Vurdere en dypere kompetansekartlegging i organisasjonen. Dette er den kompetansen de mener må være på plass balnt de fagansvarlige:

  • Merkantil kompetanse
  • Formidlingskompetanse
  • Fagkompetanse
  • Juridisk kompetanse
  • Personlig egnethet
  • Bibliotekfaglig kompetanse

Bør ha personer med minimum mastergrad for å sikre forståelse av akademisk tenkning, forskning og metodikk. Rammebetingelser, som økonomi og personalressurser, er en utfordring. De vil ikke ha store endringer i organisasjonsstrukturen.

Mulige løsninger: Organisere fagansvarlige etter fag eller etter arbeidsoppgaver, delvis eller helt i team.

Elisabeth Tangen: Hvor skal vi møte våre brukere? De ser på seg selv som informasjonskompetente. Vi må gi fra oss definisjonsmakten for hva som er informasjonskompetanse. Vi må se framover slik Maradona spilte fotball. Han så ikke bare på hvor ballen var i øyeblikket, men hvor den snart ville være.

John David

Legg igjen en kommentar

What will the network do to academic libraries?

Lorcan Dempsey fra OCLC startet konferansen Emtacl10 i Trondheim med et innlegg om dette temaet.

Bibliotekets struktur er en konsekvens av fysisk tenkning: Lagerplass hvor folk kan komme og se på fysiske objekter. Endret i dag. Biblioteket må tilpasse seg endringene i lærings- og forskningsmetoder. Mye av det biblioteket gjør i dag skulle blitt gjort av andre. I dag er det vanlig med spesialisering og outsourcing. En konsentrerer seg om å gjøre det en gjør best, og overlater andre ting til eksperter.

Content was king”, men nå er det lettere å få tak i materiale selv enn det var før. Nytt nå: ”Inside out”:  Tilby materiale ut mot verden, som institusjonsmateriale og lignende.

Søkemotorene lager normen i dag. Folk blir vant til å få alt som er tilgjengengelig, tjenester som ikke kan tilby dette er ikke relevante. Sergej Brin: Det hjelper ikke at bibliotek har all verdens materiale hvis det ikke blir gjort enkelt tilgjengelig for ”alle”. En må være til stede alle steder der folk faktisk er, det hjelper ikke å ha en søkemotor som ligger for seg selv. En må få tilbudet sitt ut i brukernes nettverk.

”Indirekte tilgang”, tilby sine tjenester gjennom andre nettverk enn sitt eget, for eksempel gjennom Google Books med lenke til Bibsys. Google Scholar er også et godt eksempel på dette, fører inn i bibliotekets baser. Det er viktig å nå inn til brukere gjennom andre tjenester enn de biblioteket selv utvikler, for eksempel Flickr, Wikipedia og Googles tjenester. Hva investerer en tid i for å få sine tjenester ut til brukerne? Hirst (Open University): “Your real homepage is the first result page of Google.”

Gavin Porter: Før var det viktig å tilby utvalg. Nå må en tilby det som det er interesse for. Eksempel: Amazons anbefalinger, Googles annonser. Managing demand.Hovedoppgaver i et firma / en institusjon:

*Infrastruktur
*Produktutvikling / Innovasjon
*Kundeforhold

Må biblioteket gjøre alt dette selv, for eksempel alt innen infrastrukter?

Framtiden: Store lager med fysisk materiale vil ikke finnes i alle bibliotek, men i store regionale lagre. 80% av bibliotekets ressurser vil bli brukt på lisensiert digitalt materiale fra et lite antall store tilbydere.Store og komplekse indre oppgaver må forenkles, en må bruke ressursene annerledes. Nettverkseffektiv infrastruktur, dele infrastruktur med andre  for å gjøre det mer effektivit. Det fysiske biblioteket vil gå fra å være infrastruktur til kundebehandling. Fra fysiske samlinger til sosial interaksjon.

Hvis biblioteket vil bli sett som en ekspert må dets ekspertise bli sett!

John David

Legg igjen en kommentar