Archive for category Organisasjonsutvikling

Emtacl 2015: Dag 3, 22. april

Alf Inge Wang: Why game-based learning?

Det er viktig for ham å engasjere studentene og få til en toveis kommunikasjon. Han vil gjerne ha tilbakemeldinger fra studenter, og gi dem mulighet til å vurdere sin egen læring. Wang mener at dataspill kan hjelpe med noe av dette: De introduserer økende kompleksitet gradvis, og gir tydlig tilbakemelding på om det du gjør er rett eller galt. De er «Learning machines».

Hva gjør det morsomt å lære?

  • Et klart mål med læringen.
  • Bruk av fantasien.
  • Tilpasset progresjon. Gradvis med kompleksitet og vanskelighetsgrad.
  • Usikre resultater, spenning, uforutsigbarhet.
  • Forskjellige måter å vinne.
  • Klart definert progresjon, med belønning for framgang.
  • Mulighet til å lage nytt innhold.
  • Ikke direkte svar, heller komme med hint om hva som er korrekt.

Wang mener at forskjellige typer dataspill oppfyller disse betingelsene, hver på sin måte.

En utfordring med utvikling og bruk av dataspill for å lære er å balansere læring og underholdning. Pedagoger og spillutviklere bør arbeide sammen om dette. Dersom de jobber hver for seg blir det ofte for mye av det ene eller det andre.

Kahoot! Et program Wang selv har utviklet for å engasjere studenter. Det fungerer som en quiz eller et «gameshow» en kan bruke i klasserommet. Det har til nå blitt brukt 35 millioner ganger i over 150 land. Det sørger for variasjon og repetisjon i læringen. I tillegg er det sosialt, og det gjør at en kan måle studenters kunnskap før og etter forelesningen.

Video av presentasjonen

Tiina Heino: Designing innovative and flexible library systems: Terkko Navigator on-demand and Terkko Kudos visibility services

Terkko Navigator er et søkesystem utviklet I Finland. Det kan minne mye om Oria, men det har en del funksjonalitet en ikke finner i Oria. Kanskje framstår det også noe mer oversiktelig? Systemet kan personaliseres, slik at en legger inn egne feeds, favoritter etc. Systemet har til nå vært spesielt etterspurt av små bibliotek med liten bemanning. Terkko Navigator er fritt tilgjengelig på nettet.

Terkko Navigator har en liste med fagpersoner innenfor ulike fagområder. De har også en liste over de mest siterte artiklene i systemet. Den er hentet fra Scopus, og listen over fagpersoner er også hentet fra en ekstern kilde. De benytter seg av teknologien som ofte omtales som mashups, eller nettfletting på norsk. En kan også hente ut altmetrics, som viser hvor mye en artikkel er blitt sitert, nevnt i sosiale medier, blogger etc.

Johanna Frelin: The gains of being adaptable to change in a disruptive world.

Frelin er CEO i Hyper Island. De utdanner innen digitale tjenester, og hjelper selskap og organisasjoner med å transformere seg til digitale arbeidsmåter. Åpent, brukersentrert, ikke hierarkisk. Frelin har ikke eget kontor eller fast arbeidsplass. Hun sitter blant studentene, fordi hun mener det er viktig å være nær brukerne.

Vi kommer fra en lineær verden, men har nå gått inn i en ikke-lineær og nærmest kaotisk verden. Teknologi driver fram forandring. Det tok bilen 75 år å nå 50 millioner brukere, TV 13 år, internett fire år, Angry Birds 35 dager…

Vi er inne i et paradigmeskifte som endrer alle våre verdier, sosiale omgangsformer etc. I dag kan vi ikke si hvordan vår oppførsel og verden vil være om fem år. Det kunne en på 50- og 60-tallet.

1. Forstå hvordan mennesker reagerer på forandring.
Vanlig spørsmål: Hva vil hende med meg? En føler ofte tristhet og har en følelse av tap, før en forhåpentligvis går over til en ny begynnelse. En må vise forståelse for at for en del kan dette ta litt tid.

2. Alle trenger en prosess.
Agile workflow: Produser –  Reflekter –  Lær av erfaring –  Anvend det du lærer
Gjør noe i liten skala. Se om det fungerer. Dersom det gjør det: Overfør til større skala.

3. Utfordre din egen organisasjonsmodell og organisasjonskultur daglig.
Ikke bli som Kodak! Ikke bygg «fakta» på de menneskene du møter til daglig som faktisk bruker dine tjenester.

4. Endring starter med deg selv.
Ofte må du lede deg selv. Andre ganger må du være en god «follower», for å ikke stå i veien for nødvendig forandring, men heller bidra til å drive endringen.

Ikke planlegg hele endringen fra begynnelse til slutt! Start med en ting om gangen. Hvordan spiser man en elefant? Bit for bit. Slik kan man også gjennomføre en «elefant» av en organisasjonsendring.

JDD

Legg igjen en kommentar

Emtacl 2015: Dag 2, 21. april.

Andrew Prescott: New Materialities

Conductive ink kan være den neste måten å drive formidling i bibliotek:

Tamara Pianos: EEXCESS: Toolbox for managing and disseminating digital library content

Mye godt innhold er fritt tilgjengelig på nettet, men det er ofte vanskelig å finne fram til. Det er ofte forskjell på hvordan vi i biblioteket prøver å gjøre det tilgjengelig, og hvordan studentene finner fram til det.

De som står bak EEXCESS vil knytte sammen frie databaser og andre ressurser innenfor kultur, utdanning og vitenskap. De gjør dette ved å bruke et felles søk, etter modell fra f. eks. Google og Oria. De vil ta innholdet ut til brukeren, brukeren skal ikke trenge å komme til innholdet. De gjør bl. a. dette ved å knytte seg opp mot en mye brukt kilde som Wikipedia, ved hjelp av et tillegg til Google Chrome. Tjenesten er ennå under utvikling, så flere løsninger kommer.

Video av presentasjonen

Philipp Conzett/ Leif Longva: UiT Open Research Data

Det foregår nå en utvidelse fra Open Access til Open Science. Alle forskningsdata og resultater blir gjort tilgjengelige, ikke bare artikkelen de leder fram til. Bibliotek har verdifull kunnskap å ta med seg inn i dette arbeidet, men foreløpig liten erfaring med åpne data. Vi bør bygge på erfaringer og nettverk vi har fått gjennom arbeidet med OA, og samarbeide tett med forskerne for å gjennomføre denne overgangen.

TROLLing (The Tromsø Repository of Language and Linguistics) ble lansert i juni 2014, med URL. Det er et arkiv for data og statistikk innen fagområdene språk og lingvisitikk. Kun åpne data legges inn i arkivet. Plattformen det bygger på er utviklet ved Harvard University.

For å videreutvikle arkivet er det viktig at de ser etter hvem ved universitetet som trenger og etterspør en slik tjeneste, og at de formidler suksesshistorier. Til nå har de fått bidrag fra 32 institusjoner. Hvem som helst kan bidra med datasett, så lenge det er innenfor de rette fagområdene. For å få til dette er det viktig med internasjonale standarder for metadata. Datasett som legges inn nå er i formatet .csv.

Før alle større prosjekter bør det settes opp en Data Management Plan, der det bestemmes hvordan en skal ta vare på alle data fra prosjektet. Biblioteket bør være i stand til å hjelpe med dette, det er en kompetanse vi på sikt bør tilegne oss.

Video av presentasjonen

Sponsorpresentasjon fra LM: Browzine

LM har aldri hatt et produkt som har hatt slik etterspørsel som appen Browzine, og de har heller aldri opplevd så gode tilbakemeldinger. I Norge brukes Browzine av universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø. Appen utvikles av selskapet Thirdiron i USA.

Opprinnelig var Browzine kun for mobile plattformer, men nå er også en desktopversjon på vei. En kan lage sitt eget private bibliotek, som kan brukes offline. I dette biblioteket kan en ha opp til 65 tidsskrifter. En kan også lagre artikler som en vil lese senere. En annen mulighet er å lage egne lenken til et tema, en samling tidsskrifter, en artikkelliste etc. Søkefunksjonaliteten er ganske enkel, selve søkingen går de ut fra at en gjør andre steder. Dersom en ikke har lisens får en tilgang til alt som er OA. Lisensen baserer seg på IP-gjenkjenning og proxy.

Høsten 2015 lanseres funksjonalitet som gjør at en skal kunne synkronisere mellom desktop og mobil versjon. Browzine fungerer allerede bra mot Zotero, og det jobbes med å tilpasse det til EndNote.

Video av presentasjonen


Daniel Forsman: So we should change the way we work?

Chalmers tekniska högskola: 55 ansatte i biblioteket. 9000 studenter og 3000 ansatte på hele universitetet.

Forsman ville når han ble bibliotekdirektør innføre arbeidsgrupper på tvers av avdelinger og avdelingsbibliotek, men fikk beskjed om at det var viktigere å forandre arbeidsmåter enn organisasjonsmåte. De måtte bevege seg fra å være isolert til å jobbe i nettverk.

Biblioteket kjøpte på et tidspunkt 98 % digitalt materiale, men tenkte fortsatt som om alt skulle vært i analog form. Bibliotekarer vet ikke hva brukerne trenger så lenge vi kun møter dem i det fysiske bibliotek.

I stedet for å lage en fin plan for store endringer: Prøv nye tiltak ut i liten skala, og gjør det større dersom det fungerer i liten skala. Evaluer konstant.

Scrum: Navnet kommer fra rugby. De bruker biter fra dette i alle sine prosesser. Ingen jobber lenger alene eller for seg selv, alle er med i et team. Gruppen deler også ansvaret, det ligger ikke hos en enkelt person. Gruppen velger måten å løse ting på, hvilke verktøy og arbeidsmåter de trenger. Leders jobb er å fjerne hindringer og ha kontakt med sentrale/ eksterne autoriteter. Eldre arbeidstagere er entusiastiske: De får jobbe med prosjekter de ikke tidligere har hatt anledning til. Ledelsen må hjelpe med å finne rett fokus til enhver tid.


Kyrre T. Laaberg/ Line N. Akerholt: A library’s experiences as partner for students of informatics that innovate new library services

12 bibliotek ved UiO ble til tre i 2009-2011. Startet et samarbeid med Institutt for Informasjonsteknologi i 2011. User driven innovation: Studenter utviklet tjenester for medstudenter, ikke for bibliotekarer. Bibliotekarene fikk ikke påvirke designet.

En må huske at studenter er nye i denne settingen, det er ikke lett for dem å komme med kreative ideer til biblioteket. Bibliotekarer kan være «eksperter» i workshops o.l.

Prosjekter fra studenter:

Search and Retrieve: Applikasjon med enkelt og begrenset søkegrensesnitt. Den viser hvor boka er i biblioteket. En kan scanne ISBN på bøker i bokhandelen og se om biblioteket har denne tilgjengelig. Har blitt lastet ned nesten 1000 ganger.

BookMotion: Lar deg velge e-bøker ved hjelp av håndbevegelser, leap motion. Bøker på storskjerm. Tilgjengelig til mobil via QR.

LibraryExplore: Bruker også leap motion. En beveger seg til rett samling, og får fram bøker i denne delen av biblioteket.

Beaconing: Bluetooth på lang avstand, opp til 70 meter. Brukes i utstillinger.

Viktig å ha klare avtaler med studentene ndg. rettigheter. Det er stor variasjon mellom studentgruppene, noen er mer dedikerte og erfarne fra før enn andre. En kan fullføre prosjekter selv, eller leie studentene eller andre til å fullføre. Biblioteket forplikter seg i forhold til studentene: De er avhengige av å fullføre dette for å få karakter. Biblioteket må være minst like motivert som studentene, og aller helst ha kompetanse innen programmering.
JDD

Legg igjen en kommentar

Emtacl 2015: Dag 1, 20. april

Peter Morville: The Architecture of Understanding

Peter Morville begynte med å fortelle om sitt arbeid med Library of Congress: Han ble kalt inn for å hjelpe dem med å strukturere sin tilværelse på nett. Hundrevis av nettsider tilhørte LC, det var helt umulig å finne fram. Dette viste seg å være vanskelig å få orden på, mest pga. organisasjonskultur og måten LC var organisert på. De måtte ha utallige møter med personer i hele organisasjonen for å kommen noen vei. De klarte etter hvert å oppnå eierskap på høyeste nivå til prosessen, samtidig som de hadde kontakt med lavere nivåer. Når flest mulig får delta i en prosess fører det til eierskap. En må forandre selve kulturen, ikke bare overflaten.

Dan Ward viser i sin bok «The Simplicity Cycle» at jo flere forbedringer som blir gjort, jo mer komplekst blir systemet. Etter hvert når en et «tipping point» der flere forbedringer fører til lavere kvalitet. Da må en gå tilbake og gjøre systemet enklere igjen, og ta bort en del av «forbedringene». Dette er ofte en utfordring for en organisasjons kultur, da en kan ha en «forbedringskultur», eller «kompleksitetskultur». Det er f. eks. pga. dette at det ofte kan være vanskelig å få til nødvendige endringer i programvare: De som utvikler programvaren er vant til å legge til forbedringer og mer kompleksitet, liten kultur for forenkling. Dette har med informasjonsarkitektur å gjøre: Vi må ofte ta veien innom kompleksitet før vi går tilbake til enkelhet.

Å klassifisere og sette alt i kategorier er ikke feil, men det kan være farlig. Det har sine fordeler og ulemper. Kategorisering kan gi et feil eller forenklet bilde av situasjonen. De modellene vi har er ofte for enkle, vi må gå dypere inn i situasjonen. Å sette alt inn i klare kategorier er enkelt og derfor appellerende, men kategorier er som oftest mer «fuzzy» enn et oppsatt bilde gir inntrykk av.

På nettsider er det ofte kategoriene «i midten» brukere faktisk søker etter og trenger, de må framheves mer enn toppmenyene. Vi må forstå den konteksten våre brukere er i: Hva gjør de faktisk, i motsetning til hva de sier til oss?

For å forstå en organisasjon må vi kjenne dens historie: Hva var det som gav suksess tidlig, og senere har blitt «sementert» inn i organisasjonen som «common practice»? De fleste kan være villige til å forandre sine handlinger og sin praksis, men hva med overbevisninger? Dette henger mye hardere i oss, og er vanskelig å endre selv når det er nødvendig.

En må designe for enkelhet. Morville mener at systemer som Oria kan være en god begynnelse, der en legger opp til en søkeinngang, med mulighet for mer avansert bruk. Vi må ikke overvelde våre brukere!

Video av presentasjonen

David Nicholas: Emerging reputational mechanisms and platforms for scholars

Omdømme er ALT for en akademiker og et universitet. Dette har alltid vært veldig smalt definert: Fagfellevurdering, sitering, H-indeks og noen få lignende indikatorer har vært definerende. Dette fører til at en rekke viktige aktiviteter ikke måles eller belønnes.

Open Science forandrer på dette. Flere forsker og underviser enn tidligere, på flere arenaer. De tradisjonelle institusjonene er ikke lenger enerådende. Hvordan skal en måle denne aktiviteten? Hvorfor er vitenskapelige tidsskrifter fortsatt enerådende?

En EU-finansiert studie Nicholas ledet kom fram til 58 aktiviteter som akademikere driver med, og som en kan tenke seg å måle. Hvorfor legger en f. eks. ikke mer vekt på undervisning og veiledning? Hva med engasjement i samfunnsdebatten og samarbeid med amatørforskere? Hvorfor belønnes ikke den formidlingen gjennomslag i sosiale medier gir?

En undersøkelse av hva forskere i dag regner som sin viktigste aktivitet viser at forskning settes høyest. Det bør kanskje forbli slik, men er det ønskelig at administrativt arbeid settes nest nederst, og sosiale medier aller nederst? Burde ikke undervisning komme høyere enn midt på lista, slik det gjør i dag? Det er liten tvil om at hvilket belønningssystem en har i stor grad bestemmer hvilke oppfatninger en får om ulike aktiviteters viktighet.

Nye plattformer viser en større bredde av vitenskapelige aktiviteter. ResearchGate er et godt eksempel, med seks millioner brukere. Kudos vokser veldig raskt. Det finnes en rekke lignende plattformer. Arbeidsgruppen Nicholas ledet fant 25, med til sammen 30 millioner brukere. Disse plattformene viser til sammen 22 av de 58 aktivitetene, noe som er mye mer enn det en får til innenfor det tradisjonelle systemet. Likevel legges det liten vekt på disse plattformene for formidling og samarbeid legges, det samme gjelder sosiale medier. Dette er noe som bør diskuteres, siden de nye plattformene legger vekt på et bredere spekter av indikatorer enn det som har vært vanlig.

Det er interessant at alle de som har startet disse plattformene står utenfor det tradisjonelle publiseringssystemet. Nicholas mener at bibliotek kan bidra på flere måter, bl. a. med bibliometri og statistikk som kan gi bakgrunnsmateriale for nye indikatorer. Dette med bibliometri er jo verdt å merke seg, her bør kanskje ledelsen ved UiS tenke seg om en gang til?

En utfordring ved overgang til Open Science og bruk av nye indikatorer: Kvalitetssikring og integritet. Selv om tradisjonell fagfellevurdering har møtt en del kritikk er det et etablert system, og et «ris bak speilet» for de som vil være uærlige. Dette må en også få til innenfor et nytt system, helst enda bedre og sikrere enn i dag.

Video av presentasjonen

Ros Bell: Digilab; Supporting and encouraging new tehnologies

Hun presenterte Digilab ved universitetet i Manchester. Det er en teknologilab som har som formål å få til samarbeid, diskusjoner og utvikling for studenter og ansatte, i tilknytning til bruk av ny teknologi. De har blant annet 3D-printer, og de utforsker ting som virtuell virkelighet og EEG-hodebånd. De er også opptatt av teknologi som kan hjelpe studenter med ting de sliter med, f. eks. å ta notater. 3D-printeren vekker stor interesse, noe som er lovende for oss.

Bell er ikke selv bibliotekar, men hun er glad for at Digilab er tilknyttet biblioteket. Hun framhever bibliotekets demokratiske natur og tilgjengelighet som en fordel. Slik situasjonen er i dag har de ikke ressurser til å holde Digilab åpen og i daglig drift. Fram til nå har de hatt enkelte «events» som har vært svært godt besøkt. Disse krever mye personale, og mye opplæring av personalet som skal være til stede. Det er altså ganske ressurskrevende å ha en slik lab. Å kjøpe inn avansert teknologisk utstyr er jo heller ikke gratis.

Bell fortalte meg at i dag går mye av hennes daglige jobb ut på å skrive søknader om finansiering, og argumentere for hvorfor Digilab i det hele tatt er nødvendig. Det kan virke som det er en del skepsis, og de har en jobb å gjøre i forhold til å legitimere sin eksistens.

Video av presentasjonen

UiT : Because you’re worth it: how to inspire academic integrity and critical thinking in students

Ved UiT lanserte de en MOOC med navnet iKomp tidligere i år. Den har som mål å lære studenter om informasjonskompetanse. De bruker plattformen edX. Målgruppen er spesielt nye studenter, men ellers kan alle som ønsker det ta kurset helt gratis. Kurset tar for seg ting som læringsstrategier, søking, evaluering av informasjon og akademisk etikk. Noe av bakgrunnen for kurset var at de ville bort fra den noe detaljerte og tekniske undervisningen som ellers ofte kjennetegner de kursene vi holder.

For å få studentene i gang passer de på å ha aktivitet tidlig i hver modul. Det er ellers et kort sett med spørsmål i slutten av hver modul. Når en har gått gjennom hele kurset kan en avlegge en litt større eksamen, og få ut et kursbevis.

Det er viktig å motivere studentene. De har satt opp følgende formel:
Engasjement = Aktivitet X Motivasjon
De prøver å holde seg til en personlig stil, og henvender seg til studentene på en personlig måte. De henvender seg direkte til hver enkelt student. De ser på det som en fordel at på nettet kan studentene være mer ærlige enn i en klasseromssituasjon: Når en sitter alene foran en PC mister en ikke ansikt dersom en svarer feil eller mangler kunnskap.

Ved bruk av MOOCs kan studentene forberede seg for seg selv og lære det grunnleggende på egen hånd. Dermed kan tiden sammen med andre brukes til diskusjoner og samtale, i stedet for enveis kommunikasjon fra kateteret. Dette er noe som ofte framheves som en fordel med MOOCs, det legger forholdene til rette for en mer interaksjonsbasert undervisning.

Til nå har de fått positive tilbakemeldinger på kurset. Både innholdet og den teknologiske løsningen som er valgt har fått mye skryt. De mer negative tilbakemeldingene de har mottatt går på at kurset har for mye tekst, og at oppgavene rett og slett er for enkle. Det er noe å ta med seg.

Video av presentasjonen

Jurgen Appelo: Manage yourself!

Jurgen Appelos hjemmeside

Appelo

Som dette bildet viser er det vanlig å stille spørsmål om hvordan andre kan forandre seg. Det er begrenset hvor mye en kan gjøre med det. Kanskje en heller bør begynne med å forandre seg selv?

Vi lærer av eksperimenter, ikke av å kun gjøre ting som vi på forhånd vet vil lykkes. Det er ikke kun «beste praksis» som bør oppmuntres, da lærer vi lite. Bør vi dermed «feire» når noe går galt? Bare dersom vi lærer av det!

Nettverk er gode til å drive utvikling, og lære av sine feil. Hierarkier er gode på daglig drift, å holde hjulene effektivt i gang. De er også gode til å gjøre de samme feilene flere ganger… Vi trenger kanskje begge.

OKR: Objective Key Results. Dette er en måte å sette klare mål for seg selv: OKR skal være lette å måle og tallfeste. Det er faktisk ikke ideelt å oppnå full måloppnåelse, da har en vært for lite ambisiøs. Mellom 60 og 70 % måloppnåelse regnes som ideelt. Vi er også bedre til å evaluere hverandre enn å evaluere oss selv. I selskapet Appelo leder tar de konsekvensen av dette, ved å la de ansatte bestemme hvordan bonuser skal fordeles, i stedet for å la ledelsen ha all makt.

Avsluttende råd:

1. Stjel gode ideer.
2. Lær av å eksperimentere.

Video av presentasjonen

JDD

Legg igjen en kommentar

Gjestfrihet

Tidligere i år hadde vi et personalseminar om gjestfrihet, med inspirasjon fra ideene til Vertskapet. For en tid tilbake overnattet jeg på First Hotel Kristiansand, i forbindelse med mitt besøk på Protestfestivalen. Det er tydelig at de har hentet inspirasjon fra samme kilde som oss, i alle fall hvis en skal dømme ut fra en stor roll-up de har stående godt synlig i foajeen:

                          service

Gode ord å ta med seg ned i skranken! Generelt sett tror jeg vi kan ha mye å lære om service fra næringer som er i en utsatt konkurransesituasjon. De har ofte «kniven på strupen», og for dem er det å tilby «det lille ekstra» i bunn og grunn et spørsmål om ren overlevelse. Vi skal være glade for at vi slipper akkurat det, men det kan være mye «attitude» å hente fra en slik konkurransepreget verden.

JDD

Legg igjen en kommentar

Erasmus+

På fredag var jeg på et informasjonsmøte om Erasmus+, med tanke på at noen fra vårt bibliotek muligens kunne tenke seg et studieopphold i utlandet før eller senere?

Prorektor Tor Hemmingsen informerte om UiS sin strategi fram mot 2020. Det er tre fagområder det skal satses spesielt på:

  • Petroleumsrelaterte fag
  • Risikostyring og samfunnssikkerhet
  • Utdanningsvitenskap

I forhold til sistnevnte fagområde kan det være praktisk at vi nylig har hatt besøk fra et polsk pedagogisk universitet, og har en stående invitasjon til å sende noen andre veien…

Digitale læringsmiljøer er et satsningsområde, med Universell utforming inkludert i dette. Det skal være høy mobilitet blant ansatte, med spesielt samarbeid med europeiske og nordamerikanske institusjoner. I forhold til studenter er målet i 2020 å ha 15 % internasjonale studenter, og 30 % av de norske studentene skal ha et utenlandsopphold i løpet av tiden de studerer.

Erasmus+ er en utvidelse av tidligere Erasmus, derfor har de lagt til en +. Flere programmer og et større geografisk område er inkludert. Erasmus+ går fram til 2020, og en regner med at fem millioner mennesker vil dra nytte av et eller flere av deres programmer fram til dette. Budsjettet til Erasmus+ er på 16,6 millirder Euro, en økning på 40 % i forhold til dagens situasjon. Dette er verdt å merke seg, siden det ellers kuttes i EU. Utdanning og forskning er noe en satser på i ellers trange tider.

63 % av budsjettet går til mobilitet, 43 % til høyere utdanning. Dette gjør høyere utdanning til den klart største budsjettposten. De fleste land i verden er inkludert, men hovedvekten er fortsatt på Europa.

Søknader til Erasmus+ skal kobles mot institusjonens planer og strategi. Målet er et mer globalt perspektiv. Fra 2014 er Norge 100 % delaktige i programmet, til tross for at vi ikke er med i EU.

Les mer om Erasmus+ på UiS sitt intranett.

JDD

 

Legg igjen en kommentar

Lesegruppa, 25. februar 2013

Jeg hadde valgt ut denne artikkelen til lesegruppa denne gangen:

«You Just Type in What you are Looking for» : Undergraduates’ Use of Library Resources vs. Wikipedia

Som tittelen tilsier handler den om studenters bruk av Wikipedia i forhold til bibliotekets ressurser. I og for seg et viktig tema, som det vel er skrevet en del om før. Likevel er det andre aspekter ved denne artikklen som vi fant det mer interessant å diskutere. Det viste seg nemlig at når de jobbet kvalitativt med å spørre en studentgruppe om spørsmål i forhold til dette kom det fram mye overraskende og oppsiktsvekkende om hvordan de ser på biblioteket generelt sett. Det er store forskjeller balnt studentene, fra «avid users» helt ned til det som de kaller «library avoiders». Sistnevnte gruppe har «lidelsen» library anxiety. Å måtte forholde seg til biblioteket får dem til å føle seg bortkomne, dumme og mindreverdige. Det sier seg selv at dette er noe de helst unngår. Er det noen grunn til å tro at vi ikke også har noen av disse på UiS?

Vi snakket en del om hvordan vi møter studentene. Vi må for all del møte dem på deres nivå, samme hvor lavt det måtte være. Det er viktig at de ikke opplever det å gå på biblioteket som en avsløring av deres manglende kunnskaper. Alle må få likeverdig hjelp på det nivået de er, gjerne gjentatte ganger.

Kontant med de faglig ansatte er viktig, det understrekes både i artikkelen og av våre egne erfaringer. Det er de som er studentenes forbilder og autoritetspersoner, deres ord veier tungt.

Kurs er også viktig, det understrekes i artikkelen at «library anxiety» kureres ikke av digitale tjenester, inkludert fancy nettkurs. Personlig kontakt med levende mennesker er det som må til. For de fleste av oss bør vel akkurat det komme som en helt minimal overraskelse.

Ellers er det viktig at vi arbeider kunnskapsbasert for å videreutvikle våre tjenester, vi må spørre brukerne. Brukerundersøkelsen har vært positiv, og den har vi brukt godt. Den skal gjentas neste år, men det finnes andre måter å få kunnskap om hvordan vi ligger an. Evalueringsskjemaer, avgrensede brukerundersøkelser og intervjuer med en mindre gruppe brukere (f.eks. PhD) ble nevnt. Sistnenvnte metode er brukt i artikkelen vi gikk gjennom i dag, og det har de helt tydelig fått mye ut av.

JDD

Legg igjen en kommentar

14.08: Designing a new concept of work in an academic library

(Lenke til sesjonen, med informasjon om foredragsholder)

Yrjö Engeström holdt denne presentasjonen. Han begynte med å trekke fram at det er ingen automatiske krefter som tvinger universitetsbibliotek til å måtte gi opp i møte med nye utfordringer. Bibliotek kan utvikles og forandres.

Forskere er blitt mindre synlige i biblioteket, de sitter mer på kontoret eller hjemme, og bruker ressurser online. Kan dette føre til at biblioteket blir redusert kun til en lånestasjon for studenter, som stort sett låner pensumlitteratur? Hva kan vi fortsatt tilby forskere?

Engeström foreslo Change labaratory som en løsning:

En begynner med å se på dagens situasjon, hva er bibliotekets og forskernes utfordringer? Så analyserer en dagens situasjon, hvorfor har vi dagens problemer? I bibliotekets strategiarbeid er det viktig med et stort «tomt område» for å komme med ideer og tanker.

Forskjellige typer bibliotek:

1. Et helt tradisjonelt bibliotek, tilhører fortiden.

2. Bokfokusert bibliotek, retter seg mot studenter som trenger bøker. Dette vil fortsatt være et viktig element, men det er ikke nok å bygge framtidens bibliotek på denne modellen. (En del i vår hjemlige debatt bør kanskje bite seg merke i at Engeström mener at det å låne ut bøker fortsatt vil være viktig for bibliotekene, også i framtiden)

3. Virtuelt bibliotek, gir tilgang til en rekke digitale tjenester som en kan få tilgang til også hjemmefra. De fleste universitetsbibliotek er i stor grad her i dag. Dette er bra, men det er en fare for at biblioteket blir anonymisert. Ofte vet ikke brukeren at biblioteket er involvert i de ressursene de jobber med, dermed kan biblioteket få et ufortjent rykte som en perifer tjeneste.

4. Knotworking library: Fellesskap, samarbeid. En knytter sammen personer og aktiviteter som vanligvis ikke har mye kontakt. Bibliotekarer jobber direkte sammen med forskergrupper. En må ofte jobbe innenfor flere forskjellige forskergrupper. Dette krever rask læring og tilpasning. En kontinuerlig læringsprosess.

De brukte to bibliotek i Helsinki for å prøve dette ut. Utviklet nye tjenester for forskergrupper, service trade.

Etter hvert begynte enkelte å stille spørsmål om en del mer standard bibliotektjenester ble ignorert, noe som førte til en litt ny arbeidsmodell. I tillegg er det en del usikkerhet ndg. ressurser, både for biblioteket og universitetet som helhet.

Tjenester forskningsgruppene ønsket fra biblioteket:

1. Hjelp til litteratur- og informasjonssøk.

2. Research data management. Hvordan arkivere og organisere forskningsdata? En quick reference guide ble utviklet. Dette er en stadig viktigere oppgave for bibliotek. Datamengdene er så store at de må lagres i store databaser, på en søkbar og sikker måte.

3. Gjøre forskningen synlig i samfunnet og globalt. Hjelp til å publisere på nettet, utenom vanlig publisering. Å publisere på den tradisjonelle måten, i vitenskapelige tidsskrifter, sprer som sagt kun forskningen til noen få «utvalgte». Derfor kan nok en del ønske seg alternative publiseringsmåter.

En kan sette opp en pyramide, der mer tradisjonelle og rutinemessige bibliotektjenester er nederst, nyere tjenester kommer lenger opp. (Dette er ikke en nedvurdering av tradisjonelle tjenester, tvert i mot er det en anerkjennelse av at de er grunnlaget for nyere og mer nyskapende tjenester. Ikke prøv å fjerne den nederste delen av en pyramide!)

Forskere trenger hjelp til å ta bedre vare på store mengder forskningdata. De må organiseres og lagres på et trygt sted. I følge Engeström har forskere ofte lite kompetanse for dette, her er noe biblioteket kan og bør bidra til!

De satte opp et nytt og flatere organisasjonskart i biblioteket. Mer fleksibelt, mindre spesialisert og hierarkisk. En enklere organisasjon som raskere kan tilpasses en ny situasjon. Når en utfordring dukker opp setter en ned midlertidige ekspertgrupper som å løse denne utfordringen.

Ny modell:

1. Nye tjenester for nye brukergrupper, forskergrupper.
2. Ny organisasjon og ledelsesmodell. Flere initiativ nedenfra, mindre vertikal og ledelsesstyrt modell.
3. Ressurser og fasiliteter er viktige, men en må ikke binde seg til dette. En må være fleksibel, ikke binde seg til f. eks. en bestemt bygning.

Forskere kommer tilbake til biblioteket når en bruker knotworking-modellen, men nå som partnere og kolleger, i stedet for kun brukere.

Legg igjen en kommentar