Arkiver for mars, 2014

Open data

Geoffrey Boulton hadde to foredrag om dette temaet i løpet av konferansen..

Dag 1: På grunn av de enorme datamengdene i dagens forskning er vitenskapen ikke lenger selvkorrigerende. Selv når data kan være korrekte kan de være vanskelige å gjenta, pga. mangel på tilgjengelige forskningdata. I tillegg er forskningsjuks et økende problem.

Innen enkelte fagområder er nå det å dele sine data selve normen. Dette bidrar til viktig samarbeid som kan drive forskningen framover mye mer effektivt enn enkelte forskere hadde klart alene. Forskere bør ikke se på sine data som sin eiendom, det er offentlig eiendom så lenge forskningen er offentlig finansiert.

Tim Gowers ble nevnt som eksempel: Han fikk løst «uløselige» matemastiske oppgaver ved å spørre på bloggen sin. Hva hindrer at andre gjør lignende? «problemet» er at alle er ute etter å få anseelse ved å publisere på den tradisjonelle måten i lukkede tidsskrifter. En må rive ned muren mellom profesjonell forskning og det offentlige, vanlige mennesker kan bidra i stor grad til forskningen.

Det er ikke nok å bare gjøre data åpne, det må være tilgjengelig, søkbart og lett å gjenbruke. «Intelligent åpenhet». Likevel trenger ikke alt å bli åpent for alle, en må se på hva offentligheten faktisk er interessert i. En må også tenke på sikkerhet, privatliv o.l.

Dag 2: De selskapene som har vokst mest de siste 30 årene er selskaper som driver med kunnskap og informasjon. Hva er bibliotekets rolle når en ikke lenger MÅ gå dit? Det er en trussel, fordi andre deler av universitetet kan levere rent sosiale tjenester på samme måte som biblioteket, kanskje billigere. Dersom bibliotekets eneste rolle er å betale for tidsskrifter er ikke det nok i en tid med presset økonomi. Vi er ikke lenger alene om å samle, organisere og ta vare på informasjon.

Bibliotekets viktigste rolle i dag: Gjøre kunnskap tilgjengelig, som en motsetning til rent kommersielle aktører. Gode metadata er sentralt, lett å få tak i og bruke forskningsdata. Hjelpe forskere å gjøre sine data lett tilgjengelige for publikum. Ordne med lisenser, standarder o.l. Dette er ikke noe en kan ta lett på, det er noe en må spesialisere seg på og bygge opp spesialisert kunnskap om. En må ansette flere dataspesialister i biblioteket! Boulton sa rett ut at han mener at bibliotekene ansetter feil folk. Sentralisering av bibliotek, slik det ble gjort på UiS i 2006, er ikke løsningen lenger. Vi trenger bibliotekarer som er oppdatert på ny teknologi og ytre forhold i forhold til bruk av data. Databaser må være dynamiske. Data er ikke fakta, de kan bli motbevist eller forbedret hele tiden.

Universitetets rolle er i fare, det trues av effektive private aktører. Kan disse levere gode tjenester, eller tenker de mest på aksjeeierne sine? Hva gjør en med tjenester som blir overflødige, når det faktisk er mennesker involvert som utfører disse tjenestene?

Det må være klare incentiver for forskere om å gjøre sine data tilgjengelige. Bibliotek kan ikke endre forskeres tankesett, det må de på høyere nivåer gjøre. Open Access er viktig for utviklingen av forskning. Dette må komme på plass, for å oppveie for en del svakheter ved dagens systemer.

Boultons presentasjon finner dere her.

JDD

Reklamer

1 kommentar

MOOC på Bibsyskonferansen

MOOC (Massive Open Online Courses) er noe det er mye snakk om nå for tida, og det var også et viktig tema under Bibsyskonferansen. et passet derfor bra at UiS lanserte sin første MOOC akkurat mens konferansen pågikk, det viser at vi henger med på dette.

Berit Kjeldstad er prorektor ved NTNU. Hun sitter i utvalg med 11 medlemmer som skal kartlegge utviklingen og sammenstille kunnskapen om MOOC i Norge. Dette utvalget er faktisk det eneste av sitt slag i Europa. De skal se på muligheter og utfordringer i framveksten av MOOC. Utvalget skal ha ferdig en NOU om dette i juni 2014.

Første MOOC i Norge kom høsten 2013, på NTNU. Nå utvikles kurs flere steder. Alle institusjoner bør ta dette inn i sitt tilbud. Det er ikke en «reserveløsning» når en ikke får studenter. Bibsys har en portal/plattform for MOOCs som kan brukes.

Hva er MOOC? Alle skal kunne melde seg på, uansett bakgrunn. En er ikke student, en er deltager. Det er ingen opptakskrav eller begrensninger. Dersom en skal ta eksamen blir en student, da må en tas opp på en institusjon som skal kunne godkjenne kurset. MOOCs roller: Styrke tilgangen til og kvaliteten på høyere utdanning. Alle kan få innsikt i hva det betyr å gjennomføre høyere utdanning. Kvalitetssikring er en utfordring. En må få en god forståelse av pedagogikken som brukes i sånne kurs.

Enorm utvikling siden april 2012, da var det tre kurs i USA. Nå er det blitt så mange at en ikke teller lenger, 2014 kan bli året der MOOC brukes for fullt i arbeidslivet. Det finnes flere portaler for MOOCs nå, som Coursera. Er det en god ide med en nasjonal portal i Norge?

Hva mener vi med generell studiekompetanse? Kan MOOC spille en rolle her, f. eks. ved å erstatte enkelte fag i videregående utdanning? Hva med studiestøtte, skal de som tar MOOCs være berettiget til det? Hva med finansiering, skal institusjoner få samme støtte til MOOCs som tradisjonell utdanning? Skal MOOCs sidestilles med fleksibel utdanning?

Ved UiO kan det bli spennende til høsten: Da skal en tilby Ex.phil. som MOOC. Det kan bli spennende å se hvordan det vil fungere.

Berit Kjeldstad sin presentasjon finner dere her, og dere kan se video av hele foredraget her.

Hugh Davis fikk ordet rett etter Berit Kjeldstad. At det ble brukt så mye plass på dette under de felles foredragene første dag sier litt om hvor mye dette blir vektlagt.

MOOCs varer ofte fire uker, to til tre timer i uka. Det finnes to typer MOOC:

  • xMOOCs: Her er detdefinert hva en skal gjøre og når en skal gjøre det. xMOOCS er ganske lærerstyrt, og kan sies å stå for en relativt tradisjonell pedagogikk.
  • cMOOCs: Nettverksstyrt, lite lærerstyrt. cMOOCS kan bli ganske kaotiske, med mange løse tråder i flere retninger. Dette minner om den nye nettverksmodellen som har vokst fram sammen med Web 2.0 og sosiale medier

MOOCSs består ofte av mange korte videoer, fem til 10 minutter. Det lenkes ofte til artikler, men ikke sa mange av de som er i biblioteket, pga. de lisensene vi må forholde oss til. En ser her at Open Access blir viktig for at våre ressurser skal kunne brukes i MOOCs, noe som sikkert vil bli veldig viktig i framtiden. Det vil vel også være viktig for forlagene å være på banen i denne plattformen? MOOCS inneholder også ofte små tester, og muligheter til å vurdere sitt eget eller andres arbeid.

Kritikk mot MOOC: Dominert av UK, og av de som har høyest utdannelse fra før. Undersøkelser viser at de fleste som gjennomfører en MOOC allerede har en høy utdannelse. Som Davis sa det: De tar en MOOC i stedet for å se på TV. MOOCs er dermed ikke så demokratiserende som en håpet, siden de som trenger det minst bruker det mest. Mange som melder seg på gjør aldri noe, og 20 % faller fra hver uke mens en MOOC pågår. Selv om MOOC ikke kan direkte sammenlignes med vanlig undervisning er dette høye tall.

En kan kreve penger fra brukere for ekstra tjenester, f.eks. betaling for ekstra veiledning eller kursbevis. Reklame og sponsorer er også en mulighet, enten ved reklame eller betaling for spesielt utarbeidede MOOCs.

På University of Southampton bruker de MOOC bevisst til å bygge opp sitt varemerke, og få studenter til å begynne å studere hos dem etter at de har gjennomgått en MOOC. Mye av budsjettene kommer fra universitetets markedsføringsbudsjett. MOOCs kan også brukes slik at studenter går gjennom forelesninger på nett, så kan de fysiske møtene brukes til diskusjoner og faglige samtaler ut fra den kunnskapen studentene selv har tilegnet seg.

Hugh Davis sin presentasjon finner dere her, og dere kan se video av hele foredraget her.

JDD

1 kommentar

Nytt om Oria fra Bibsyskonferansen

På konferansens andre dag holdt Asbjørn Risan foredrag om hva som er nytt i utviklingen av Oria. Presentasjonen hans finner deres her, og hvis dere vil se hele foredraget er det lagt ut video her.

Oria blir oppdatert gjennom en eksport som skjer hver natt. Materiale en legger inn blir dermed blir søkbart dagen etter indeksering. Det er en tilsvarende ukentlig eksport av e-tidsskrifter og søkekilder Oria skal søke i. Vi kan finne ut hvilken dag dette skjer for UiS hvis det er interessant, de ulike institusjonene er fordelt på ulike dager.

Bibsys har månedlige møter med ExLibris der de koordinerer hva som skal gjøres og kommer med ønsker. Asbjørn uttrykte tilfredshet med rask svartid på saker med høyt prioriteringsnivå som de sender inn. Han la likevel ikke skjul på at det å måtte forholde seg til et eksternt firma er en ny og litt ukjent utfordring for Bibsys, siden de tidligere alltid har utviklet det meste selv. Hver gang vi melder inn en sak til dem angående Oria må det vurderes om dette er noe vi selv kan gjøre med bistand fra Bibsys brukerservice, om dette er noe Bibsys må ta seg av, eller om Bibsys må sende videre til ExLibris. I tillegg må det vurderes om eventuelle endringer skal gjøres kun for den institusjonen som kom med forespørselen, eller om det er noe som bør implementeres for hele konsortiet.

Nye funksjoner etter siste systemoppgradering:
*Virtuell bokhylle. Denne gir foreløpig kun tilgang til trykte bøker, pga. at den baserer seg på hyllesignatur.
*Mulighet til å definere en egen side ved null treff, i stedet for den standard siden som nå ligger ute.
*Flere materialtyper i avansert søk.
*Hjelp-lenken i Oria skal gå til en ressursside hos Bibsys.

Audiovisuelt materiale skal fjernes som overordnet gruppe, en skal i stedet kunne velge mellom Audio og Video. Det vil bli mulig å søke på bibliotekavdeling. Det vil også komme mulighet for å bestille enkelte hefter av et tidsskrift.

Brukere i kategori 7 (privatpersoner, ikke tilknyttet noen utdanningsinstitusjon) vil legges inn i en felles Feide-instans tilknyttet Bibsys. Alle lånere som ikke har vanlig tilgang til Feide er lagt inn i en fil i Bibsys-cloud. Vi kan se på denne, og legge til nødvendig informasjon for å få brukere på plass i Feide.

Angående søkeboks: Det er meldt inn sak på at filtrering i SFX ikke fungerer, slik at en får treff på artikler institusjonen ikke har tilgang til. Dette skal rettes fram mot sommeren.

Bibsys tok selvkritikk på at det hadde vært lite informasjon og opplæring fram til nå. Dette skal bli bedre, ikke minst når Oria etter hvert skal knyttes opp mot det helt nye systemet Alma. Oria vil da fylle den funksjonen Bibsys Ask har i dag. Hva trenger vi kurs i, og hvilken informasjon mangler? Det vil bli tilbudt et grunnleggende kurs i SFX. En vil gå fra en felles SFX-instans til at hver institusjon skal få sin egen instans. Dette vil øke våre muligheter til institusjonell tilpasning og vedlikehold av grensesnittet og funksjonaliteten i Oria.

Til slutt var det en runde med spørsmål fra salen. Jeg vil våge å påstå at det var en del flere spørsmål enn det ellers pleier å være under diverse foredrag. Den pinlige stillheten som ellers kan oppstå under slike seanser var ikke noe problem denne gangen. Selv bragte jeg videre den bekymringen Bjergsted har uttrykt for at Oria er dårlig tilpasset søking i musikk, og spurte om de jobber med dette. Asbjørn svarte at det er lagt inn noen flere muligheter for musikk, som besetning o.l., men han innrømmer at det fortsatt er en del å gå på. Det er noe som jobbes med, så vi får håpe at Oria etter hvert også blir et godt verktøy også for musikkbibliotek. Bibsys er klar over at det ikke er det i dag, det er et godt utgangspunkt.

JDD

1 kommentar