MOOC på Bibsyskonferansen

MOOC (Massive Open Online Courses) er noe det er mye snakk om nå for tida, og det var også et viktig tema under Bibsyskonferansen. et passet derfor bra at UiS lanserte sin første MOOC akkurat mens konferansen pågikk, det viser at vi henger med på dette.

Berit Kjeldstad er prorektor ved NTNU. Hun sitter i utvalg med 11 medlemmer som skal kartlegge utviklingen og sammenstille kunnskapen om MOOC i Norge. Dette utvalget er faktisk det eneste av sitt slag i Europa. De skal se på muligheter og utfordringer i framveksten av MOOC. Utvalget skal ha ferdig en NOU om dette i juni 2014.

Første MOOC i Norge kom høsten 2013, på NTNU. Nå utvikles kurs flere steder. Alle institusjoner bør ta dette inn i sitt tilbud. Det er ikke en «reserveløsning» når en ikke får studenter. Bibsys har en portal/plattform for MOOCs som kan brukes.

Hva er MOOC? Alle skal kunne melde seg på, uansett bakgrunn. En er ikke student, en er deltager. Det er ingen opptakskrav eller begrensninger. Dersom en skal ta eksamen blir en student, da må en tas opp på en institusjon som skal kunne godkjenne kurset. MOOCs roller: Styrke tilgangen til og kvaliteten på høyere utdanning. Alle kan få innsikt i hva det betyr å gjennomføre høyere utdanning. Kvalitetssikring er en utfordring. En må få en god forståelse av pedagogikken som brukes i sånne kurs.

Enorm utvikling siden april 2012, da var det tre kurs i USA. Nå er det blitt så mange at en ikke teller lenger, 2014 kan bli året der MOOC brukes for fullt i arbeidslivet. Det finnes flere portaler for MOOCs nå, som Coursera. Er det en god ide med en nasjonal portal i Norge?

Hva mener vi med generell studiekompetanse? Kan MOOC spille en rolle her, f. eks. ved å erstatte enkelte fag i videregående utdanning? Hva med studiestøtte, skal de som tar MOOCs være berettiget til det? Hva med finansiering, skal institusjoner få samme støtte til MOOCs som tradisjonell utdanning? Skal MOOCs sidestilles med fleksibel utdanning?

Ved UiO kan det bli spennende til høsten: Da skal en tilby Ex.phil. som MOOC. Det kan bli spennende å se hvordan det vil fungere.

Berit Kjeldstad sin presentasjon finner dere her, og dere kan se video av hele foredraget her.

Hugh Davis fikk ordet rett etter Berit Kjeldstad. At det ble brukt så mye plass på dette under de felles foredragene første dag sier litt om hvor mye dette blir vektlagt.

MOOCs varer ofte fire uker, to til tre timer i uka. Det finnes to typer MOOC:

  • xMOOCs: Her er detdefinert hva en skal gjøre og når en skal gjøre det. xMOOCS er ganske lærerstyrt, og kan sies å stå for en relativt tradisjonell pedagogikk.
  • cMOOCs: Nettverksstyrt, lite lærerstyrt. cMOOCS kan bli ganske kaotiske, med mange løse tråder i flere retninger. Dette minner om den nye nettverksmodellen som har vokst fram sammen med Web 2.0 og sosiale medier

MOOCSs består ofte av mange korte videoer, fem til 10 minutter. Det lenkes ofte til artikler, men ikke sa mange av de som er i biblioteket, pga. de lisensene vi må forholde oss til. En ser her at Open Access blir viktig for at våre ressurser skal kunne brukes i MOOCs, noe som sikkert vil bli veldig viktig i framtiden. Det vil vel også være viktig for forlagene å være på banen i denne plattformen? MOOCS inneholder også ofte små tester, og muligheter til å vurdere sitt eget eller andres arbeid.

Kritikk mot MOOC: Dominert av UK, og av de som har høyest utdannelse fra før. Undersøkelser viser at de fleste som gjennomfører en MOOC allerede har en høy utdannelse. Som Davis sa det: De tar en MOOC i stedet for å se på TV. MOOCs er dermed ikke så demokratiserende som en håpet, siden de som trenger det minst bruker det mest. Mange som melder seg på gjør aldri noe, og 20 % faller fra hver uke mens en MOOC pågår. Selv om MOOC ikke kan direkte sammenlignes med vanlig undervisning er dette høye tall.

En kan kreve penger fra brukere for ekstra tjenester, f.eks. betaling for ekstra veiledning eller kursbevis. Reklame og sponsorer er også en mulighet, enten ved reklame eller betaling for spesielt utarbeidede MOOCs.

På University of Southampton bruker de MOOC bevisst til å bygge opp sitt varemerke, og få studenter til å begynne å studere hos dem etter at de har gjennomgått en MOOC. Mye av budsjettene kommer fra universitetets markedsføringsbudsjett. MOOCs kan også brukes slik at studenter går gjennom forelesninger på nett, så kan de fysiske møtene brukes til diskusjoner og faglige samtaler ut fra den kunnskapen studentene selv har tilegnet seg.

Hugh Davis sin presentasjon finner dere her, og dere kan se video av hele foredraget her.

JDD

Advertisements
  1. #1 by omdal on mars 26, 2014 - 9:02 am

    Enig med JDD sine betraktninger/aao

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: