Arkiver for mars, 2009

Bibsys brukermøte 2009 – Fremtidens bibliotek

En utrolig inspirende og tankevekkende forestilling (ikke foredrag). Hans Christian Medlien, fantasiminister i fristaden Lucy Næroset, gav oss et innblikk i hvordan virkemidlene fantasi, humor, mot og galskap kan tas i bruk for å skape glede, begeistring, håp, kreativitet, handling etc. Medlien mener fantasifasen eller en «krussedull» hvor vi assosierer fritt er utganspunktet for å tenke videre, for å stake opp en linje. Skolen i Næroset var truet med nedleggelse og kommunekassen var skral – dette var utgangspunktet for en original redningsaksjon som skapte massiv oppmerksomhet: i stedet for å drive underskriftskampanje, satte de blant annet i gang med en overskriftskampanje, og forslagskasse ble til offerplass («offer» dialekt for å stille spørsmål). Andre kreative tiltak som som ga en kjærkommen inntekt: stubbestussing (sitte på en stubbe) , gråsteinkosing, maursafari, istedet for severdigheter; unike hørverdigheter – gledesfylte tiltak til en viktig sak som det var verdt å kjempe for. 

Hva har så dette med vår hverdag å gjøre? I siste sekvens ble vi delt inn i grupper og fikk utdelt en liten dings. Denne dingsen, en løper (sjakk), plasserte vi i midten på et stor ark, skrev bibliotek ved siden av og tegnet en ring rundt. Oppgaven var todelt: først skulle vi se på dingsen, tenke på den og assosiere fritt hva vi forbandt med den – vi skrev ned alle innspillene. Deretter skulle vi koble de ulike ordene med begrepet bibliotek – hvilke nye bibliotektjenester eller produkter kunne dette føre til? Dette var en arbeidsform og måte å tenke på som absolutt kan tas i bruk i vår virksomhet – hva med jevne fantasimøter for å utvikle et enda bedre bibliotek? (ABV)

Reklamer

1 kommentar

Findability – Nina Furu på Bibsys 2009

Tittel på Nina Furus foredrag var «Hvordan gjøre biblioteket synlig på nett?» Hun startet den 3 timers lange sesjonen med å si at det viktigste ordet for hennes virksomhet for tiden var Findability / «Finnbarhet» og at det hele skulle dreie seg om lukten av informasjon. Hvordan sidene våre ble funnet på nettet. Et konkret og matnytting foredrag for bibliotekarer som publiserer på nett.

Jeg har lyst til å trekke raskt ut de viktigste tingene for UBIS akkurat nå, når det gjelder synlighet på nett og gjenfinnbarhet av siden vår på Google:

1. Bruk triggerord – ord som er sentrale for innholdet og som også leseren vil bruke. Kjennetegn på triggerord er at de er enkle, beskrivende, konkrete, substantiver, løsningsorientert (ikke problemorientert), kjente ord, må beskrive det brukeren tror han trenger, må ikke beskrive brukeren selv (en student vil ikke søke etter student)

2. Triggerord bør dukke opp både i menyer og titler på sidene. Bruk meny-ordet som tittel, øker gjenfinnbarheten.

3. Unngå flash og tekst som bilde, blir ikke gjenfunnet

4. Få statistikk (Google Analytics)  på bruken av sidene dine, valg av menyer vil si litt om de har truffet som triggerord.

5. Det er innholdet det kommer an på, trigger-ordet bør forekomme tidlig i teksten. Tittel-tagen er viktig, det samme er hovedoverskrift og linker som linker til siden, så kommer ingressen. Sjekk utbredelse av ord. Legg ingressen i meta description-feltet.

6. Sjekk rangering av siden til organisasjonen hos Google(her UiS)

Mona

, , ,

Legg igjen en kommentar

Nettside der bibliotekarer deler kunnskap

En av hovedtankene bak web 2.0 er at kunnskap skal deles. Dette er noe det amerikanske nettstedet WebJunction tar på alvor. Her deler bibliotekarer kunnskap om mange forskjellige tema innenfor bibliotekfaget. Jeg er litt imponert over omfanget på denne siden, her virker det som en finner noe om det meste. Det er også diskusjonsforum tilknyttet de forskjellige temaene, og det virke faktisk som disse er aktive. Det ville vært fint å ha en sånn side i Norge, men det norske bibliotekmiljøet er vel kanskje for lite til at det kunne tatt helt av.

John David

1 kommentar

Er de nye bøkene våre i bruk?

Fremgangsmåte:

Jeg søkte frem bøker publisert fra 2007-2009 på deweynummer i BIBSYS og prøvde å finne ut hvor stor prosent av disse som var utlånt eller reservert i dag (07/03/09). Her er resultatene:

 

500  gruppen            39%

620 gruppen             37%

000  gruppen             44%

100 gruppen            41%

200 gruppen             23%

300 gruppen            31%

700 gruppen             28%

800 gruppen             15%

 

 

Jeg synes at dette ser bra ut. Det er tydelig at våre nyinnkjøpte bøker blir lest av flittige

bibliotekbrukere. Bøker skrevet for ingeniørfagene og ”databøkene” er ofte ferskvare og

mange går raskt ut på dato. Derfor er det hyggelig at utlånet på disse er stort.

Skjønnlitteraturen har vi i mange år, disse bøkene vil nok bli mye brukt over tid.

 

Inger

4 kommentarer

Thomas Bernhard

I dag skriver jeg mitt første innlegg i min nyopprettede blogg. Jeg har lært at en blogg bør ha en personlig stil eller stemme, og det får meg til å tenke på at jeg kunne ønske  å skrive litt om min yndlingsforfatter, østerrikeren Thomas Bernhard. Ingen forfattere jeg har lest  har en så intens, subjektiv og egenartet stil som Berhard. Det er paradoksalt at en forfatterstemme med et så intenst hat og inferno av skjellsord, kan være så underholdende og morsom. Forklaringen er at Bernhard er en genial overdrivelseskunstner; et tema utbroderes på ny og på ny med stadige gjentakelser, men med subtile nyanseforskyvninger som gjør at teksten utvikler seg. http://www.snl.no/Thomas_Bernhard

Stilen hans er suggererende og manisk, leseren suges inn i teksten og holdes fast gjennom sidelange setninger uten punktum eller avsnitt. Stilen har en musikalitet hvor et tema dukker opp stadig på ny, men med modifikasjoner som gjør at de mange gjentakelsene oppstår med en ny friskhet. Tekstene til Bernhard er ikke preget av handling, men av refleksjon. Refleksjon over all verdens hykleri og dårskap som beskives og analyseres på en gjennomtrengende, hatsk og ofte svært vittig måte. For at ikke denne anmeldelsen skal bli like lang og intens som Bernhards tekster, vil jeg bare slutte med å henvise til en passasje i Bernhards hovedverk “Utslettelse”, som jeg selv bare har begynt å kalle for “vitnemålspassasjen”. Over tre sider harsellerer Bernhard over menneskers snobberi og holdninger når det gjelder status og vitnemål. Jeg synes dette er en svært god og representativ smaksprøve på Bernhard stil og temperament. Les denne passasjen, og du vil aldri glemme det. (Fra nederst s. 56 “Mine søstre… og tre fire sider utover). Et gjennomgangstema hos Bernhard er utskjellingen av hans eget hjemland Østerrike, og i hans testamente (død 1989) forbød han enhver bruk av sine tekster i all fremtid. Dette er nå opphevet, og han er svært anerkjent hjemme som ellers i Europa. Bernhard er svært anerkjent også blant mange norske forfattere (Fosse, Solstad bl.a), og en rekke andre (epigoner)som mer eller mindre vellykket forsøker å etterlikne hans geniale stil. Bernhard skrev innenfor alle genrer, og svært mye er oversatt til norsk av den prisbelønte germanisten Sverre Dahl.

3 kommentarer

Hvor bør man søke etter litteratur?

Universitetsbiblioteket i Stavanger abonnerer på en rekke referansedatabaser. Noen dekker mange fag, mens andre er mer fagspesifikke.  Databasene som vi abonnerer på inneholder referanser til litteratur av høy kvalitet. Derfor anbefaler vi studenter og ansatte å bruke abonnementsdatabasene når de skal finne litteratur om et emne.

 Forskning viser imidlertid at 72% av forfatterne søker etter akademisk litteratur på Google (Swan & Brown, 2005). Vi vet at mange forskere ved UIS også søker etter litteratur i søkemotorer som f.eks. Google Scholar. Derfor prøver en gruppe ved UBIS nå å bli bedre kjent med Google Scholar. Kanskje vi bør anbefale studenter og ansatte å bruke Google Scholar som et supplement til de anerkjente databasene over akademisk litteratur?

Vi har selv prøvd å søke litt i Google Scolar og synes at vi finner en god del relevant litteratur innen de fagområdene vi kjenner (geologi og filosofi). Det er dumt at trefflisten ikke lar seg sortere, men Google sier at det  er de nyttigste referansene som vises øverst på listen. Er det det? Det er litt vanskelig å få begrep om Googles utvalgskriterier til Google Scholar og man må vel være litt kritisk og anvende det man kan om kildekritikk ved bruk av Google scholar. Det er flott at man via Google Scholar får tilgang til OA-dokumenter (Open access) og at dette fører til at disse blir mye sitert. Man får også treff på en god del stoff som er skrevet på norsk om man søker i Google Scholar.

Dette innlegget på bloggen er skrevet som en øvelse på kurs om blogging ved UBIS og er ikke nøye gjennomarbeidet. Har noen kommentarerer til bruk av Google Scholar som kilde til akademisk informasjon tas de i mot med takk. 

Inger Gåsemyr

2 kommentarer

Journal club/lesesirkler i biblioteket?

Dette var et nyttig tips på bibliotekkurset 8. og 9. desember 2008. Formålet med lesesirklene er å holde seg oppdatert og diskutere ny, aktuell bibliotekforskning – mål: å forbedre praksis. Dette kan f.eks gjøres internt på avdelingene, eller gjerne på tvers av avdelingene. På denne måten kan vi i fellesskap få en oversikt over forskningsbasert kunnskap over eget fagområde og få en diskusjon/refleksjon rundt egen praksis. Her kan du se erfaringer med Journal Club fra Høgskolebiblioteket i Bergen. Samlingsavdelingen er allerede godt i gang – kanskje dette kan inspirere flere kollegaer ved UBIS? (ABV)

dsc00064

2 kommentarer