Archive for category Litteratur

19th Century Historical Collections App

Samantha Tillett arbeider ved British Library. Det er et av verdens største bibliotek, med avdelinger i London og Yorkshire. Presentasjonen hennes finner dere her.

Hun presenterte applikasjonen med samme navn som foredraget. Den er blitt utviklet med grunnlag i deres arbeid med digitalisering av bøker som er «falt i det fri», altså ikke lenger omfattet av copyright. De samarbeider med kommersielle forlag i dette arbeidet, fra dem får de ofte en god plattform for publisering. I arbeidet med denne applikasjonen samarbeidet de med Microsoft. Dette gigantfirmaet gav dem generøst nok 65 000 allerede digitaliserte bøker, som de kunne gjøre hva de ville med. De aller fleste er fra 1800-tallet.

De bestemte seg for å lage en applikasjon der en får tilgang til alle disse bøkene via abonnement. Applikasjonen ble laget kun for nettbrett, de har ikke tatt noe hensyn til smarttelefoner. Dette er av estetiske hensyn: Deres må ler at leseopplevelsen skal være mest mulig lik den originale, det mener de en ikke kan oppnå på en liten telefonskjerm. De er også svært nøye med fargegjengivelser for illustrasjoner og annet, og har fått det til bedre enn det meste det er naturlig å sammenligne med.

Avgiften er tre Euro i måneden, så det er ikke avskrekkende for noen. For denne prisen kan en laste ned så mange bøker en vil, og en kan ha tilgang til 30 bøker om gangen offline. Applikasjonen har brukere i over 150 land. Norge er på tiendeplass, med over 1000 brukere. I Storbritannia og USA er det til sammen over 60 000 brukere.

Til slutt nevnte hun tjenesten Nuvique. Der kan bibliotek og andre lage sine egne applikasjoner for å gjøre litteratur tilgjengelig. Noe å ha i bakhodet?

JDD

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Å leke seg med teksten

Elise Seip Tønnesens foredrag hadde jeg i utgangspunktet moderate forventninger til, siden min interesse for barnelitteratur er relativt liten. Det var derfor en hyggelig overraskelse at dette ble et spennende innblikk i nye måter å formidle en tekst. Presentasjonen hennes finner dere her. (PDF)

Hver tredje barnefamilie i Norge har nå nettbrett, de med høy utdannelse har flest. Dett er de tradisjonelle bibliotekbrukerne. Høytlesning er ikke lenger så nødvendig som det var før.

Barnebokapplikasjoner er fine, men de krever ro. De bryter med barns forventninger til nettbrettet, det forventes interaktivitet. Enkelte applikasjoner driver det litt lenger og har lagt inn litt interaktivitet, men de er gjerne relativt lukkede tekster. De kan bare brukes på en måte. De kommersielle aktørene, som Disney, er flinkere med interaktivitet, men de har lagt inn irriterende reklame og lignende. De gjør dette for å tjene penger, det er det ingen tvil om. Forlagene kunne kanskje lært av dem og gjort sine apper mer interaktive, men er det da bøker eller rent leketøy de formidler?

Kulturer skaper praksis som medier går inn i. I vår kultur regnes bøker som bra, mens det å sitte foran en skjerm tidligere har blitt sett på med en viss skepsis. De digitale mediene bryter med en lineær tenkning, de kan kanskje være bedre for eksempel til assosiering? Lesekulturen er knyttet til en utholdenhetskultur, med utsatt behovstilfredsstillelse. I underholdningskulturen er normen umiddelbar behovstilfredsstillelse og sansepirring.

Caillois har satt opp et system for forskjellige typer lek, de passer med forskjellige medietyper. Konkurranse, tilfeldighet, simulering, vertigo. Gutter liker ofte konkurranse (actionspill), jenter liker simulering (f.eks. Sims). Terningspill er et eksempel på tilfeldighet, en gir seg over til skjebnen. Vertigo er ikke så vanlig, det handler om å skape en helt ny og ofte absurd virkelighet.

Nye literacies: Hardware, software, brainware.

JDD

Legg igjen en kommentar

250 000 bøker på et brett

Stig Bang fra Nasjonalbiblioteket holdt en kort presentasjon av de erfaringene de har gjort seg med Bokhylla, og planene framover. Det meste kan leses i presentasjonen hans (PDF), blant annet er det mye bra statistikk for hvordan Bokhylla brukes der.

Det er også noen hint om videre utvikling av tjenesten. Jeg synes det ser lovende ut. Brukergrensesnittet skal forbedres, og visningen av bøker skal bli bedre. Allerede i løpet av høsten skal 60 000 nye bøker inn i basen, og de neste fem år kan antallet bøker komme opp i 250 000. Da kan en virkelig begynne å snakke om en «nasjonal hukommelse».

Ellers viser brukerundersøkelser at 70 % av de som bruker Bokhylla via diverse nettbrett er fornøyd med leseopplevelsen. Bang synes selv dette er litt rart, siden han uten videre innrømmer at det fram til nå ikke har vært spesielt godt tilrettelagt for slik lesing. Dette er nok et bevis for at ofte er Godt Nok bra nok for de fleste.

JDD

Legg igjen en kommentar

Fremtidens bibliotekbrukere. Mobilbruk, trender og utvikling av det mobile økosystemet.

Siden jeg begynte med det første foredraget på APPetitt ser jeg det som helt logisk å fortsette med det siste. Det var det svenske Anders Mildner som stod for.

Høytlesning har gjennom hele historien vært en måte å dele erfaringer og skape enhet. Det er blant annet grunnsteinen i vårt utdanningssystem: En person snakker til en større forsamling. Å gå på kino eller høre på radio kan faktisk minne litt om å gå i kirken og høre på det som skjer, slik alle gjorde tidligere. Vi har skapt en tilhørerkultur, der publikum er passivt. Tidligere gjorde andre i stor grad valget om hvilken informasjon vi skulle få tilgang til.

Framveksten av internett forandrer dette. Vi kan nå velge selv, bli våre egne medier. Allmennheten er nå blitt det filteret for eksempel journalistene var før. Mindre elitestyrt. I gjennomsnitt ser vi på mobilen vår 150 ganger om dagen. Vi ønsker å dele det vi finner der. Sosiale medier består av sosiale objekter. Eksempel: I Flickr er bilder de sosiale objektene. Verdien av den delte erfaringen øker, den økonomiske verdien synker. Musikkbutikker sliter, bokhandlene kan følge etter. I Sverige og USA flytter nå bokhandlene til mindre attraktive adresser.

Vi går mot en delaktig og mer aktiv lesekultur: Lesing som delt erfaring, i realtid. Vi kan dele sitater og lignende fra bøker med en gang det er lest. Readmill er en ny tjeneste for slik deling. Bøker er identitetsmarkører. Hva er det sosiale objektet i en bok? Alle tanker, funderinger, markeringer osv. vi gjør oss når vi leser en bok. Vi må endre den måten vi ser på bøker: Hva hender når en leser får boken? En bok er ikke ferdig når den er ferdigskrevet. Åpner opp for interaksjon mellom forfatter og leser. Vi kan for all del fortsatt sitte for oss selv og lese i stillhet, her er ingen motsetning. Vi får et maktskifte: De som i dag har makt over hva vi leser mister makt. For eksempel får bokbloggere mer makt, på bekostning av anmeldere.

Bokens økonomiske verdi vil gå nedover. I dag har vi fortsatt få bøker, men det vil gå samme vei som musikk: Vi får en overflod av bøker, da går statusen nedover. Prisen Mildner i gjennomsnitt betaler for å spille en låt på Spotify: Sju øre. Hva når konkurransen blir større, og prisene enda lavere? Hva gjør dette med synet på musikk?

Hvor mye får en gjøre med en bok før en bryter opphavsretten? Verdien av delte litteraturopplevelser vil øke. Vi kan omdefinere hva lesing er, for første gang i historien. Våre samtaler om lesning kan gå mye dypere enn tidligere.

JDD

Legg igjen en kommentar

Om e-bøker og litteraturhus på Time bibliotek, 11. mai 2011

 NBF arrangerte bibliotekfagdag ved Time bibliotek/Garborgsenteret onsdag 11. mai. Tema for dagen var «E-bøker og litteraturhus«, to aktuelle og debatterte  tema den siste  tiden. E-bøkene kommer stadig nærere bibliotekhverdagen, ny teknologi åpner opp for både større utvalg titler og enklere tilgang. Mange store  byer har eller  planlegger SITT litteraturhus, mens bibliotekutdanningen og bibliotekmiljøet stiller spørsmålstegn ved hva kommunene skal med et litteraturhus  når de allerede  har det; biblioteket. NBF ser ikke på Litteraturhusene som noen trussel for bibliotekene, og mener de fint kan eksistere side om side.

E-bøker i biblioteket – blir det noe? Geir Karlsen, biblioteksjef Kongsberg bibliotek, presenterte Buskerud-prosjektet og deres erfaringer med e-bøker i de små  bibliotekene. Drammen bibliotek, Kongsberg bibliotek, Nore og Uvdal bibliotek og Buskerud fylkesbibliotek fikk støtte av daværende ABM-utvikling til å jobbe  fram en felles løsning for tilgang til og utlån av e-bøker og lesebrett. Bibliotekene kjøpte inn egne lesebrett som ble lånt ut til lånere med nasjonalt lånekort  utstedt på disse bibliotekene. De fikk laget en egen portal hvor lånerne kunne velge e-bøker og låne de/reservere utlånte titler. På sikt ønsket de e-bøkene inn i katalogen. Portalen tilbød norske bøker fra Cappelen/Damm og Digitalbok. 5 kunne låne samme tittel, lånetid 4 uker. De ønsket seg et mye bredere og mer allsidig utvalg, tilsammen 800 titler kunne velges innenfor alle kategorier. De fikk heller ikke utlånsstatistikk fra Digitalbok. Tilbudet er populært, lesebrettene var det ventelister på. De ønsket seg alikevel en tjeneste mer som Elib i Sverige hvor en betaler for de titlene som er utlånt, eventuelt en differensert løsning hvor en i en periode betaler mer for de nyeste bøkene og har flere eksemplarer tilgjengelig en periode. For rettighetshaverne skal kunne tjene på dette også. For å kunne lese bøkene måtte lånerne registrere seg på lesebrettene med en egen Adobe ID, noe som skapte mange problemer og unødvendige hindringer for lånerne. Det var rett og slett for komplisert i dag. Men de ihuga e-bok-tilhengerne fikk det fint til, og lesebrettene var populære i alle aldersklasser. Særlig glade var de for å se kategorien menn 25-40, som før ikke brukte bibliotekets tjenester.

«Rapport fra Ryfylkeprosjektet» ble presentert av Nina Olaussen, biblioteksjef i Forsand bibliotek.  Bibliotekene i Sauda, Suldal, Finnøy, Hjelmeland, Strand og Forsand har etablert Ryfylkebiblioteket, som er et samarbeidsprosjekt om felles utnyttelse av elektroniske ressurser. Ryfylkebiblioteket er underlagt Ryfylke interkommunale selskap, og det er søkt om regionale prosjektmidler til opprettelse av en utlånsmodul for elektroniske media og til et felles biblioteksystem. Det er utarbeidet kravliste til en e-bokløsning, og anbud fra leverandører er lagt ut på Doffin. I prosessen har Olaussen erfart viktigheten av å ha en fungerende prosjektgruppe samt å ha forankring i egen organisasjon. Når det gjelder styringen av Ryfylkeprosjektet, har det vært ønskelig å ha fokus på samarbeid og ikke for mye på teknologiutvikling. Erfaringen er videre at investeringsproblematikken ikke bør komme i veien for selve driften, i følge Olaussen. Hun mener for øvrig at gratisprinsippet er verd å beholde.

Inger Undheim, daglig leder ved  Nasjonalt Garborgsenter,  holdt et inspirerende innlegg om senteret, som er samlokalisert med Time bibliotek. Det ses på som en styrke at senteret er plassert sammen med biblioteket. Det skal skal åpne i 2012, og nå planlegges den faste utstillingen i lokalene.  I den forbindelse ønsker senteret seg bøker av og om Arne og Hulda Garborg, og utgivelser av og om andre forfattere som de hadde kontakt med.  Det har allerede kommet inn en god del bokgaver.  Etter orienteringen var det omvisning i lokalene til Garborgsenteret. 

Ingeborg Sanner, prosjekleder for Litteraturhus/Kiellandsenter i Stavanger, informerte om prosjektet. Ønsker mest fokus på innhold – har tidligere vært mest fokus på lokaliteter (dette skal vurderes videre). Prosjektet er i samarbeid med biblioteket på Sølvberget – viktig å utnytte de eksisterende ressursene. Et litteraturhusprosjekt skal ikke være en konkurrent til biblioteket, men utfylle og supplere eksisterende tilbud. Et veldig populært tilbud: forelesninger om ulike emner for barn.

Anne Beth, Anne Liv, Elise, Nina og Mona

, ,

Legg igjen en kommentar

E-bøker og bibliotekenes tilbud

Dag Erlend L. Mohn er prosjektleder for e-bokprosjektet til Buskerud fylkesbibliotek. Dette er et nasjonalt pilotprosjekt som nå har drevet på i nesten et år, med et spesielt fokus på norsk skjønnlitteratur. De er nå i gang med en evaluering av prosjektet så langt. Til nå har det vært en utvalgt gruppe lesere som har vært involvert, det som nå står for tur er at lån av lesebrett og e-bøker skal bli tilgjengelig for alle. Gjennom dette vil de teste ut ulike lisensmodeller for utlån av e-bøker. Dette med å kjøpe lisenser fører oss opp i en problemstilling: Hva vil det innebære å ikke eie en samling, men bare kjøpe tilgang? Hva vil dette ha å bety for vår styringsrett over egen samling, og evt. bevaringsperspektivet?

En e-bok i formatet epub er på ca. 0,5 MB. E-bøker kan leses på både PC og mobiltelefoner, men lesebrett er ment å være hovedformatet. Lesebrett kan ha plass til alt mellom 500 og 50 000 e-bøker, avhengig av lagringskapasitet.

E-bøkene i Buskerud lånes ut via bibliotekets nettside. Så dekrypterer låneren boka på sin egen PC og overfører til lesebrettet via en kabel. I Buskerud låner de også ut lesebrett, siden det er ganske få som ennå har kjøpt seg dette. På sikt er det snakk om at en skal få til utlån direkte til lesebrettet, uten at boka må innom lånerens egen PC.

I USA selger Amazon mye e-bøker til Kindle. I de tilfellene der både e-bok og vanlig papirutgave er tilgjengelig kjøpte i fjor 48 % e-bok. Med Kindle kan en kjøpe bøker fra Amazon direkte til lesebrettet, det tar under et minutt. For det samlede bokmarkedet i USA er det en sterk økning i e-boksalget. I 2008 utgjorde e-bøker 1,2 % av boksalget, i 2009 økte dette til 3,3 %. Dette viser i følge Mohn at e-bøkene absolutt blir et format å regne med, men vi vet ennå ikke når eller hvordan de virkelig vil ble en viktig faktor i de litterære kretsløp. iPad fra Apple kan bli en viktig faktor. Folk kommer ikke til å kjøpe denne først og fremst for å lese e-bøker, den har også mange andre funksjoner, men den har en god skjerm for e-boklesing. Bl. a. blir iPad den første e-bokleseren med fargeskjerm.

Nesten alle som låner e-bøker i Buskerud er fornøyd med leseopplevelsen. Overraskende mange benytter seg av muligheten til større skrift. En kan spørre seg om dette er et udekket behov i papirboka, eller om folk bare trenger litt større skrift for å lese på lesebrett. En del synes at utlån og nedlasting av e-bøker er litt kronglete, her er det behov for forbedring.

Det er viktig at bibliotekene tidlig sikrer sin posisjon i forhold til e-bøker, det blir vanskelig å hive seg på senere, når det allerede er et etablert produkt i markedet. Ved å låne ut lesebrett kan en motvirke en mulig teknologikløft, mellom de som har og de som ikke har. Dette er jo noe bibliotekene har lang erfaring med, og noe vi bør fortsette med.

E-bøker vil ikke erstatte den tradisjonelle papirboka, det vil sannsynligvis være et ganske marginalt produkt i mange år. Mohn ser for seg at hovedmålgruppene vil være storkonsumenter av bøker (pga. at e-bøker tar liten plass og er lette å ta med seg), svaksynte (pga. mulighet for større skrift) og «teknologifrelste».

Vil e-bøker føre til alternative tenkemåter i forhold til økonomi? Mohn mener at vi ikke bør betale for e-bøker før de faktisk lånes ut, slik vi gjør med papirbøker. Det er her lisenser kommer inn i bildet, en kan tenke seg flere alternativer ndg. betaling av e-bøker. Forfattere og andre involverte bør få like mye betalt som før, deres jobb blir ikke mindre selv om bøkene blir digitale. E-bøker bør likevel være billigere enn papirbøker, fordi trykkekostnader og distribusjonskostnader vil falle bort.

(Et lite spørsmål fra undertegnede: Kan prinsippet om at en ikke skal betale før e-bøker blir lånt ut komme i konflikt med prinsippet om at forfattere og andre involverte fortsatt skal få betalt? Innkjøpsordninger kan komme inn i bildet som et viktig element her, de er også noe som må tas med i bildet når en skal tenke høyt og lavt om e-bøker og bibliotek.)

Elib.se er interessant: De låner ut e-bøker til svenske offentlige bibliotek, og tar betalt per utlån. Flere kan låne samme bok samtidig, de legger ingen begrensninger på det. På tross av dette selger de også mange e-bøker, og de bøkene som er til utlån selger er enn de som ikke er det.

En liten problemstilling: Med nasjonalt lånekort og sømløst bibliotek, skal alle få låne e-bøker fra hvilket bibliotek de vil? Det vil i utgangspunktet ikke være noen tekniske begrensninger for dette, men hvis biblioteket skal betale per utlån kan det bli uforholdsmessig store belastninger på enkelte bibliotek.

Morten Harry Olsen har skrevet en rapport om e-boka og innkjøpsordningene, men på torsdag stilte han først og fremst som forfatter. Han hadde lest en del bibliotekblogger der det skrives om e-bøker, og han mente en del av del trekker noen feilslutninger. Det er forskjell på økonomi for forfattere av fag- og skjønnlitteratur. De som skriver fagbøker er ofte ansatt ved en eller annen institusjon og får sin lønn derfra. Som skjønnlitterær forfatter lever en først og fremst av slag. Norge er som kjent et lite land og et lite språklig marked. Olsen så ikke for seg at lisensavtaler kan gi nok penger til forfatterene. Han påpekte at John Irving kan tjene en krone per bok han selger og bli millionær, hvis Olsen skulle gjort det ville han tjent 4000 kroner per bok han gir ut… Bibliotekene må ikke true inntekstsgrunnlaget for de andre partene i bokbransjen! Vi må ta ansvar for vår del av det norske litterære systemet, vi må ikke melde oss ut. Hvis forfattere og forlag ikke får nok inntekter fra bibliotekenes e-boktilbudkan de nekte bibliotekene tilgang til e-bøker. Olsen mente at i verste fall kan gratisprinsippet stå i fare.

Jeg mener nok personlig at Olsen smurte litt tjukt på med ild og svovel i sitt innlegg, der han la ut om at både gratisprinsippet og norsk litteratur kan gå dit den blinde høna sparker hvis bibliotekene ikke låner ut e-bøker på forlagenes premisser. Likevel bør vi legge oss hans innvendinger på minne, det er mange problemstillinger knyttet til utlån av e-bøker, og en del av dem bør få sin løsning før vi begynner å låne ut e-bøker i stor stil.

John David

Legg igjen en kommentar

Bøker skulle vært gratis!

Det mener nok i alle fall de som står bak denne nettsiden. Her kan en laste ned tusenvis av lydbøker helt gratis. Det er selvsagt helt lovlig, siden alle bøkene er eldre enn 70 år eller av andre grunner er fritatt fra opphavsrett. Opplesningene er av det uoffisielle slaget og ikke regulert av diverse forlag eller andre rettighetshavere. Her er det bare å forsyne seg!

Les mer i denne artikkelen.

John David

Legg igjen en kommentar