Archive for category IFLA 2012

Bibliotekbesøk

På onsdag benyttet vi anledningen til å besøke et par bibliotek i Helsinki. Først gikk turen til det svært ærverdige Nasjonalbiblioteket:

 Nasjonalbiblioteket  Nasjonalbiblioteket
 Den franske nasjonalencyclopedien  Nasjonalbiblioteket

Boksamlingen er intet mindre enn et utsnitt av den franske Encyclopêdien, utgitt mellom 1751 og 1772. Den står faktisk på åpen hylle, men er naturlig nok ikke til hjemlån. Klassikersamlingen i etasjen over var også et syn, her var de fleste store filosofene og forfatterne en har hørt om samlet, i komplette utgaver.

Nasjonalbiblioteket framstår som svært gammeldags: Det er brunt og stille og fullt av bøker. Med andre ord kommer det til å overleve oss alle, og fungere like bra om 100 år som i dag.

Universitetsbibliotekets campus i sentrum holder på å flytte inn i et helt nytt bibliotek (Kaisa House) som åpner i september, og vi var så heldige å få en omvisning. Det var imponerende. Biblioteket dekker til sammen 11 etasjer (inkludert fire etasjer med åpne kjellermagasin). Det som imponerer mest er at alt virker ekstremt gjennomtenkt, med et spesielt blikk for gode løsninger og detaljer. Jeg tok en del bilder som viser litt av dette:

Ellipseformede leseplasser

Ellipseformen går igjen i alle etasjer. Dette er noe av en kindereggløsning: Disse åpne ellipsene i biblioteket ser stilige ut, de sørger for at naturlig lys utnyttes på en god måte, og rundt hele ellipsen er det studieplasser for studenter.

Bøker på nederste hylle

Som sagt tenker de hele tiden detaljer: Å ta ut bøker på nederste hylle kan som kjent være litt slitsomt, så hvorfor ikke sette dem på en måte som gjør det enklere?

Traller

En del doktorander jobber som kjent med mange bøker på en gang, og de liker gjerne å jobbe i biblioteket. Derfor låner de ut egne låsbare boktraller til dem, som de kan hente ved behov. De låner dem på samme måte som de låner bøker og andre medier.

Stoler

Møblene er av beste finske design. De kombinerer estetikk og komfort på en god måte.

Klassifikasjon

Alt er ikke bare fryd og gammen, heller ikke i Helsinki. Når de skulle slå sammen flere samlinger i dette biblioteket viste det seg at de brukte flere forskjellige klassifikasjonssystemer, og de klarte ikke å bli enige om hvilket de skulle samle seg om. Derfor bruker de nå et system for hver etasje… Her er et eksempel. Dette er et lokalt system som ikke brukes så mange andre bibliotek.

Telefonboks

Mobiltelefoner som ringer i biblioteket kan som kjent være irriterende, så hvorfor ikke sende «synderen» inn i en velegnet telefonboks? I mobiltelefonlandet Finland kommer de stadig med innovative løsninger.

Terrasse

Når en har 11 etasjer er det naturlig å ha en terrasse på toppen.

Gyngestoler

Gyngestolene var på ingen måte vonde å sitte i, se også instruksjonsvideo på fellesområdet.

Dette er bare noen av de praktiske løsningene de har valgt, over det hele framstår dette biblioteket som smakfullt, moderne og praktisk.

Noen flere ting vi la merke til:

  • De har et moderne leveringssystem som automatisk legger bøkene i rett innleveringskasse.
  • I motsetning til hos oss er det kun noen få bibliotekarer som har eget kontor, de fleste deler med en eller flere andre.
  • De kjøper inn store pensumsamlinger: En pensumbok for hver tredje student. Det vil si at dersom 90 studenter tar et kurs kjøper de inn 30 eksemplarer av pensum.
  • De har en egen samling med bøker som blir mye utlånt. Disse lånes ut på korttidslån, dvs. to dager.
  • De har også en seksjon med ordbøker som er til utlån.
  • De har et ganske stort utvalg grupperom, med forskjellig utstyr. I tillegg har de stille lesesaler, og et godt utstyrt studierom for forskere. Dette rommet er spesielt rettet inn mot gjesteforskere som trenger «et sted å være».

Gyngestolene vises best med video. Den prisbelønnede filmer «Gyngestoler» finner dere her:

G:\UBiS\alle-bib\KURS, SEMINARER OG REISER\Referat fra kurs og seminarer\2012\IFLA\Bilder\Bibliotekbesøk\Universitetsbiblioteket

Legg merke til dialogen mellom Terje og vår finske (eller svenske?) kollega. Posteren vår ble lagt merke til!

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Postersession

PosterPoster

Legg igjen en kommentar

What is a national bibliography today?

(Lenke til sesjonen, med presentasjoner)

Pacek / Krynicka: Nasjonalbibliografien blir ofte sett på som noe som gjelder trykte dokumenter, en tradisjonell definisjon. Det er lite utfyllende informasjon om nasjonalbibliografier i Wikipedia, det bør informeres mer.

Nasjonalbibliografier har en historisk misjon: Skal dokumentere kreativ og vitenskapelig virksomhet i et land.

Oppgave og mulighet for nasjonalbibliografier i dag: Levere kvalitetssikrede data som kan brukes av mange. Informasjonen er til å stole på, offentlig finansiert, komplett og gratis å bruke. Det bør også legges vekt på at nasjonalbibliografier er noe stabilt og langsiktig. Det vil styrke deres posisjon i et metadatamarked som ellers er preget av mange flyktige og ustabile kilder

Nasjonalbibliografien må åpnes for nye typer ressurser og formater. En må finne måter å samle, beskrive og lagre nye dokumenttyper. Viktig: Standardiserte beskrivelser, utvelgelseskriterier, lisenser/ økonomi.

Framtiden for Nasjonalbibliografien kan være en delingskultur, levere metadata til de som trenger. Linked data kan være framtiden, og en ny mulighet.

Lars Svensson: Fram til nå har det vært vanskelig for folk utenfor bibliotekene å bruke våre metadata. Skjønner ikke Z39.50 og Marc… Bibliotekmetadata burde være en sentral del av www. Et søk på ”Kalevala” i Google: Første bibliotektreff på s. 7 eller 8…

Selve målemetoden for nasjonalbibliografiske data i dag bør være hvor mye de brukes på nettet. Dette vil gjøre at det er vanskelig å egentlig kontrollere hvordan data blir brukt.

Nasjonalbibliografier og internett:

1. En kan aldri vite om alle relevante publikasjoner er samlet.
2. Mye dårlige maskingenererte metadata, en får aldri tid til at bibliotekarer kan gjøre alt. Data bil ofte være dårlige, men ikke ubrukelige.
3. Katalogiseringsregler vil ikke være så viktige som i dag, lenking mellom relaterte dokumenter er viktigere (linked data).
4. Hvilken versjon jobber vi med nå? Metadata må finnes i forskjellige versjoner.

Framtiden: Nasjonalbibliografien vil være en del av www. Hva er da egentlig nasjonalbibliografien? Grensene vil være vanskelige å trekke. Nasjonalbibliografien vil i større grad bestå av data som ikke er egenprodusert, og nasjonalbibliografiske data vil i større grad bli brukt av andre. For å få data ut er linked open data veien å gå. DNB har valgt å publisere sine data som linked open data. En trenger ikke en gang å spørre om å få bruke dem, de er helt frie.

JDD

Legg igjen en kommentar

16.08: Empowering library users to solve problems

(Lenke til sesjonen, med presentasjoner)

Susan G. Archambault: Jobber Loyola Marymount University, et privat katolsk universitet i LA. Nesten 6000 studenter.

Case study: Brukte Gimlet (www.gimlet.us) til å samle data om transaksjoner i skranken. Hvor lang tid tar et spørsmål, hvem spør, når spør de, hva blir sagt, hvor vanskelig er det (skala 1 til 6). Grupperte alle spørsmålene i statistikker.

Endringer som følge av denne studien: Laget Powerpointer med forklaringer av hvor forskjellige ting i biblioteket er, la dem inn i digitale fotorammer. Publiserte en ny FAQ, la den inn i LibAnswers. Disse endringene som fordi det viste seg at en del studenter syntes det var vanslig å finne fram, og det var en del grunnleggende spørsmål som ofte gikk igjen.

Ny teknologi: Skanner var nødvendig. De laget en undersøkelse, der 87 studenter svarte på hvilke skannebehov de hadde. Enkel, kun for dokumenter, ikke bøker. Kjøpte Epson GT-2500, den er avansert nok.

Online Computer Availability Map: Viser hvilke Pcer i biblioteket som er ledige.

La inn et nytt forsidebilde på alle Pcene, med grunnlag i tekniske spørsmål studentene ofte spør om: Hvordan finne programvare, lagre arbeid, skifte operativsystem.

De laget en oversikt over hvilke databaser som oftest brukes for å svare på spørsmål, Jstor var mest brukt. Begynte så med kurs i de mest brukte basene.

Doug Suarez: Hvor får studentene informasjon fra?

Social marketing: Bruke markedsføringsmetoder mot ikke-kommersielle tjenester. Brukerfokusering, finne ut hva som er vårt marked og hva som er våre produkter, hvilke andre produkter som kan brukes. Brukes mye av helsevesenet, hvordan får en folk til for eksempel å ta vaksiner?

Viktig for studentene på internett: Enklest mulig (covenience). Med andre ord: Google. Bruker kun bibliotekets nettside når de må. Bruker ikke så mye sosiale medier til studier, det er til fritidsbruk.

Blogger brukes en del, de ble sett på som troverdige. Suarez, som er en middelaldrende mann med grått hår og dress, opprettet derfor sin egen blogg (dougsuarez.com). Korte bloggposter, konsist innhold, minst mulig fagspråk. Handler om sykepleie. Bruker bilder i alle poster, for å få det til å virke mer interessant. Bruker alltid keywords, for å få gjennomslag i Google. Nevner alltid bloggen på kurs han holder.

Etter seks måneder: Gikk over til WordPress, leide en proff designer til å få siden til å se bedre ut, det kostet ikke så mye.

Han bruker WordPress sin statistikk for å evaluere om det har fungert. Han har en del treff og får en del gode tilbakemeldinger, men synes likevel det å gi en sikker evalurering er vanskelig. På tross av dette mener han dette har vært en så positiv erfaring at han fortsetter, og det virket som det er noe han også kan anbefale andre å gjøre.

JDD

Legg igjen en kommentar

15.08: The Human Knowledge Project

(Lenke til sesjonen, med informasjon om foredragsholder)

Siva VaidhyanathanSiva Vaidhyanathan har blant annet skrevet følgende bøker: ”Googlization of Everything”, ”Anarchist in the library”, ”Copyright and Copywrong”.

Førstnevnte bok tok seks år å skrive. Siva skyldte humoristisk på sin lille datter, som krever både mat og annet stell, men også på at Google var vanskelig å skrive om. De kommer hele tiden med nye tjenester og forandrer seg ofte.

Han begynte å skrive sent i 2004. Det var da Google annonserte at de ville begynne med skanning av bøker. Han ville delta i debatten, men oppdaget at bibliotekene var et skritt foran ham. De stilte spørsmål om privatisering, personvern, metadata, kvalitet av skanning og lignende. Siva var mer opptatt av copyright. Han oppdaget at Google var ikke det rette selskapet for et slikt oppdrag.

I 2004 hadde Google ennå ikke møtt de beskyldningene de har fått mot seg i dag, de hadde gjort Internett mer brukervennlig. Før 1998 var Internett mindre brukervennlig og sikkert. Google ble på kort tid ”manager” på Internett. De driver ikke sensur, men gjør det lettere å unngå uønskede nettsider. Denne endringen er ønskelig, men det konsentrerer mye makt i et selskap. Siva oppdaget at det var lite kritikk av Google, de ble nærmet dyrket, en tenkte lite på at Google er et selskap som skal tjene penger som alle andre selskap.

Googles visjon: ”To Organize the World’s Information and Make it Universally Accessible”. Er ikke dette bibliotekenes jobb? Hvorfor skal et reklamefinansiert selskap gjøre dette?

Sergej Brin svarte dette på hvordan han så for seg den perfekte søkemotor ”It would be like the mind of God”. Siva påpeker at dette er blasfemi, personlig mener jeg «stormannsgalskap» er et bedre ord…

Googles sak i Kina i 2010 handlet om Gmails sikkerhet, selv om Google fikk det til å virke som det handlet om sensur. Slagordet ”Don’t be evil” er viktig for å rekruttere både ansatte og brukere. De brukte også dette som et slags argument når det ble kontroverser rundt for eksempel Google Streetview: ”Vi vil ikke skade dere”.

Sergej Brins argument for Google Books: Sikrere bevaring enn tradisjonelle bibliotek. Ellers er tanken bak Google Books mye av den samme som ligger bak opprettelsen av bibliotek: Tilgang til informasjon, opplysning, samle all informasjon. Er Google de beste til å gjøre dette?

Google er i dag et forskjellig selskap i forhold til 1998 eller 2002. Det vil nok også være helt forskjellig i 2022. Bibliotek er stabile.

Human Knowledge Project: Et langvarig prosjekt, der all kunnskap i bibliotek skal bli tilgjengelig for alle. Det er dette Google vil gjøre, men vi kan ikke stole på dem for å gjøre dette. Google gjør naturlig nok det som er godt for Google. Vi bør gjøre dette over tid, kvalitet bør være viktigere enn tempo. Bør involvere flere enn bibliotek, også for eksempel UNESCO, forlag osv. Kan modelleres etter The Human Genome Project på 90-tallet. Selskapet Solera ville da overta forskningsdata på vegne av dette prosjektet, men forskere var mot at et privat selskap skulle få så mye makt. De gikk til sine respektive myndigheter og fikk avverget dette. Siva la vel ikke akkurat skjul på at han så en viss overføringsverdi til dagens situasjon, med Google i samme rolle som Solera.

Legg igjen en kommentar

Open Access Taskforce

(Lenke til sesjonen, med mer informasjon)

I 2010 IFLA utarbeidet et dokument og et statement om OA. OA ble et key initiative for IFLA, noe som førte til opprettelsen av Open Access Taskforce. Den skal jobbe for OA eksternt, internt i IFLA, og samarbeide med andre organisasjoner som jobber med OA.

Hvordan kan bibliotek fortsette å spille en viktig rolle i utviklingen av OA? OA modnes og blir mer vanlig, noe som fører til nye typer utfordringer. Prisen på tidsskrifter fortsetter å øke, så det er fortsatt store utfordringer å ta tak i.

Ellen Theis:

Hva skjer i dag?

1. Åpne institusjonelle arkiv. Har blitt en norm innen akademia, grønn OA.
2. Bibliotek gir ut publikasjoner som OA.
3. Bibliotek finansierer forskere så de kan betale for OA, eller publisere i OA-tidsskrifter.

OA har påvirket bibliotekenes budsjett lit. En kan i realiteten ende med å måtte betale to ganger for tidsskrifter: En finansierer OA, samtidig som en beholder alle sine abonnementer.

I vår del av dverden tenker vi på tekniske løsninger for det vi har tilgang til, i sør er det et problem å i det hele tatt ha tilgang, pga. økonomi.

Hvis alt innhold er tilgjengelig, trenger vi da budsjetter? Ja, fordi da må en fortsatt betale, men det utvikles nye betalingsmodeller. Tradisjonell modell: Vi betaler for å gi våre forskere tilgang. OA-modell: Vi betaler for å gi alle tilgang. En enormt viktig forskjell!

Lars Bjørnshauge:

OpenDoar: Grønn OA-modell. Har 2000 åpne arkiv i sin base. Over 80 % er institusjonelle. Nesten
70 % er i Europa og Nord-Amerika. Antallet har gått opp hele tiden fra 2006 til i dag, men har nå begynt å flate ut. 20 % av publiserte artikler blir nå gjort tilgjengelig OA.

DOAJ: Mer enn 8000 tidsskrifter, 900 000 artikler. 119 land, mer enn 50 språk. 29 % tar betalt for publisering. Det er færre enn mange tror, men det er et flersidig bilde: 60 % av tidsskriftene i Afrika tar betalt for åpen publisering, mot 23 % i Europa. Det er et paradoks, siden en vil tro at europeiske forskere og institusjoner har bedre råd til å betale.

OA-tidsskrifter har samme mangfold som andre tidsskrifter ndg. impact og lignende, men de har bedre geografisk spredning.

En stor andel av utgiverne i DOAJ gir kun ut et tidsskrift. Dette viser en viss svakhet i organiseringen, er det for få OA-utgivere som driver i større skala?

DOAB: OA-bøker og andre monografier. 1140 monografier per dags dato. Tilsvarer DOAJ.

Soft mandates: Institusjoner oppfordrer sine ansatte til OA-publisering og støtter det, men det pålegges ingen plikt. [UiS er vel her?] Hard mandates: Pålegg om å publisere OA. Mer enn 50 organisasjoner som finansierer forskning (funders) krever i dag OA, over 170 institusjoner har mandates. Myndigheter i en del land har begynt å komme på banen.

Det er en stadig utfordring å få til en bedre infrastruktur for OA. Publisering er lite standardisert. PLoS One har ført til en forandring, tradisjonelle utgivere begynner å følge etter

Misbruk av Journal Impact Factor er veldig ødeleggende, en del utgivere manipulerer JIF for å gjøre den høyere. Dette bør reformeres. Bjørnshauge er svært kritisk til hele konseptet JIF, en bør finne nye metoder for å måle kvalitet på tidsskrifter og forskning.

Jens Vigen
Jens Vigen: Snakket om SCOAP3. Startet ved CERN i 2007, med ambisjoner om at alt som publiseres ved CERN, og ellers innen fagfeltet high-energy physics, skal publiseres OA..

En tidlig studie viste at 89 % av forskere støtter OA, men kun 8 % av artiklene ble publisert OA. Finansiering og (påstått) manglende kvalitet på OA-tidsskrift oppgitt som grunner.

SCOAP3 betaler for peer-revier, det ser de på som det viktigste forlag bidrar med. De får forlag til å senke prisene, og bruker så disse pengene til å finansiere OA. SCOAPs budsjett: 10 millioner Euro i året.

Det har tatt tid fordi de måtte søke støtte fra mange aktører. De har reist rundt i hele verden, inkludert Norge. En betaler for å få en del i SCOAP3, etter hvor mye en publiserer innen high-energy physics.

Et fleksibelt format på artiklene var viktig, skal kunne reproduseres på mange nettsider. Har 12 tidsskrifter fra sju forlag, dette dekker de viktigste artiklene innenfor deres fagområde, high-energy physics. Ingen forsker skal være ekskludert fra å publisere i disse, eller lese dem. De gis full akademisk frihet, de kan publisere andre steder dersom de ønsker det.

Rick Luce: Det er ikke nok å stole på frivillighet, en må ha mandater. En må passe på hva en legger i selve begrepet OA, det må ikke legges for mye eller for lite i det. Enkelte tradisjonelle forlag bruker et språk som indikerer at deres artikler er mer åpne enn de egentlig er, de bruker begreper som «Universal Access», selv om deres artikler oppbevares bak høye betalingsmurer.

Strategisk tenkning: Vi begynner med å tenke på hvor vi vil være, så setter vi opp en strategi for hvordan vi kommer dit. Det budsjettet en har er viktig, en må investere strategisk. Hvor mye vil det koste å forandre abonnementsmodellen i biblioteket? Dagens modell er utrolig kostbar, med både direkte og indirekte kostnader. Sammenlign dette med det som brukes på OA. 95% vs. 5%? Hvis for eksempel 10% av det bibliotek i dag bruker på tidsskrifter brukes på OA kunne en gjort mye spennende.

Sett en grense på hvor mye du vil bruke på tidsskrifter, begrens lengden på kontrakter. Still krav til leverandører. Vi må komme ut av dagens paradigme. Vi jobber ut fra en gammeldags modell som ikke er bærekraftig. Denne modellen bestemmer også hvem vi ansetter og hva de gjør, dette er også et viktig strategisk valg.

I USA fikk de på to uker 30 000 underskrifter til støtte for at all offentlig forskning måtte gjøres offentlig.

JDD

Legg igjen en kommentar

14.08: Designing a new concept of work in an academic library

(Lenke til sesjonen, med informasjon om foredragsholder)

Yrjö Engeström holdt denne presentasjonen. Han begynte med å trekke fram at det er ingen automatiske krefter som tvinger universitetsbibliotek til å måtte gi opp i møte med nye utfordringer. Bibliotek kan utvikles og forandres.

Forskere er blitt mindre synlige i biblioteket, de sitter mer på kontoret eller hjemme, og bruker ressurser online. Kan dette føre til at biblioteket blir redusert kun til en lånestasjon for studenter, som stort sett låner pensumlitteratur? Hva kan vi fortsatt tilby forskere?

Engeström foreslo Change labaratory som en løsning:

En begynner med å se på dagens situasjon, hva er bibliotekets og forskernes utfordringer? Så analyserer en dagens situasjon, hvorfor har vi dagens problemer? I bibliotekets strategiarbeid er det viktig med et stort «tomt område» for å komme med ideer og tanker.

Forskjellige typer bibliotek:

1. Et helt tradisjonelt bibliotek, tilhører fortiden.

2. Bokfokusert bibliotek, retter seg mot studenter som trenger bøker. Dette vil fortsatt være et viktig element, men det er ikke nok å bygge framtidens bibliotek på denne modellen. (En del i vår hjemlige debatt bør kanskje bite seg merke i at Engeström mener at det å låne ut bøker fortsatt vil være viktig for bibliotekene, også i framtiden)

3. Virtuelt bibliotek, gir tilgang til en rekke digitale tjenester som en kan få tilgang til også hjemmefra. De fleste universitetsbibliotek er i stor grad her i dag. Dette er bra, men det er en fare for at biblioteket blir anonymisert. Ofte vet ikke brukeren at biblioteket er involvert i de ressursene de jobber med, dermed kan biblioteket få et ufortjent rykte som en perifer tjeneste.

4. Knotworking library: Fellesskap, samarbeid. En knytter sammen personer og aktiviteter som vanligvis ikke har mye kontakt. Bibliotekarer jobber direkte sammen med forskergrupper. En må ofte jobbe innenfor flere forskjellige forskergrupper. Dette krever rask læring og tilpasning. En kontinuerlig læringsprosess.

De brukte to bibliotek i Helsinki for å prøve dette ut. Utviklet nye tjenester for forskergrupper, service trade.

Etter hvert begynte enkelte å stille spørsmål om en del mer standard bibliotektjenester ble ignorert, noe som førte til en litt ny arbeidsmodell. I tillegg er det en del usikkerhet ndg. ressurser, både for biblioteket og universitetet som helhet.

Tjenester forskningsgruppene ønsket fra biblioteket:

1. Hjelp til litteratur- og informasjonssøk.

2. Research data management. Hvordan arkivere og organisere forskningsdata? En quick reference guide ble utviklet. Dette er en stadig viktigere oppgave for bibliotek. Datamengdene er så store at de må lagres i store databaser, på en søkbar og sikker måte.

3. Gjøre forskningen synlig i samfunnet og globalt. Hjelp til å publisere på nettet, utenom vanlig publisering. Å publisere på den tradisjonelle måten, i vitenskapelige tidsskrifter, sprer som sagt kun forskningen til noen få «utvalgte». Derfor kan nok en del ønske seg alternative publiseringsmåter.

En kan sette opp en pyramide, der mer tradisjonelle og rutinemessige bibliotektjenester er nederst, nyere tjenester kommer lenger opp. (Dette er ikke en nedvurdering av tradisjonelle tjenester, tvert i mot er det en anerkjennelse av at de er grunnlaget for nyere og mer nyskapende tjenester. Ikke prøv å fjerne den nederste delen av en pyramide!)

Forskere trenger hjelp til å ta bedre vare på store mengder forskningdata. De må organiseres og lagres på et trygt sted. I følge Engeström har forskere ofte lite kompetanse for dette, her er noe biblioteket kan og bør bidra til!

De satte opp et nytt og flatere organisasjonskart i biblioteket. Mer fleksibelt, mindre spesialisert og hierarkisk. En enklere organisasjon som raskere kan tilpasses en ny situasjon. Når en utfordring dukker opp setter en ned midlertidige ekspertgrupper som å løse denne utfordringen.

Ny modell:

1. Nye tjenester for nye brukergrupper, forskergrupper.
2. Ny organisasjon og ledelsesmodell. Flere initiativ nedenfra, mindre vertikal og ledelsesstyrt modell.
3. Ressurser og fasiliteter er viktige, men en må ikke binde seg til dette. En må være fleksibel, ikke binde seg til f. eks. en bestemt bygning.

Forskere kommer tilbake til biblioteket når en bruker knotworking-modellen, men nå som partnere og kolleger, i stedet for kun brukere.

Legg igjen en kommentar