Archive for category Tidsskrifter

Emtacl 2015: Dag 2, 21. april.

Andrew Prescott: New Materialities

Conductive ink kan være den neste måten å drive formidling i bibliotek:

Tamara Pianos: EEXCESS: Toolbox for managing and disseminating digital library content

Mye godt innhold er fritt tilgjengelig på nettet, men det er ofte vanskelig å finne fram til. Det er ofte forskjell på hvordan vi i biblioteket prøver å gjøre det tilgjengelig, og hvordan studentene finner fram til det.

De som står bak EEXCESS vil knytte sammen frie databaser og andre ressurser innenfor kultur, utdanning og vitenskap. De gjør dette ved å bruke et felles søk, etter modell fra f. eks. Google og Oria. De vil ta innholdet ut til brukeren, brukeren skal ikke trenge å komme til innholdet. De gjør bl. a. dette ved å knytte seg opp mot en mye brukt kilde som Wikipedia, ved hjelp av et tillegg til Google Chrome. Tjenesten er ennå under utvikling, så flere løsninger kommer.

Video av presentasjonen

Philipp Conzett/ Leif Longva: UiT Open Research Data

Det foregår nå en utvidelse fra Open Access til Open Science. Alle forskningsdata og resultater blir gjort tilgjengelige, ikke bare artikkelen de leder fram til. Bibliotek har verdifull kunnskap å ta med seg inn i dette arbeidet, men foreløpig liten erfaring med åpne data. Vi bør bygge på erfaringer og nettverk vi har fått gjennom arbeidet med OA, og samarbeide tett med forskerne for å gjennomføre denne overgangen.

TROLLing (The Tromsø Repository of Language and Linguistics) ble lansert i juni 2014, med URL. Det er et arkiv for data og statistikk innen fagområdene språk og lingvisitikk. Kun åpne data legges inn i arkivet. Plattformen det bygger på er utviklet ved Harvard University.

For å videreutvikle arkivet er det viktig at de ser etter hvem ved universitetet som trenger og etterspør en slik tjeneste, og at de formidler suksesshistorier. Til nå har de fått bidrag fra 32 institusjoner. Hvem som helst kan bidra med datasett, så lenge det er innenfor de rette fagområdene. For å få til dette er det viktig med internasjonale standarder for metadata. Datasett som legges inn nå er i formatet .csv.

Før alle større prosjekter bør det settes opp en Data Management Plan, der det bestemmes hvordan en skal ta vare på alle data fra prosjektet. Biblioteket bør være i stand til å hjelpe med dette, det er en kompetanse vi på sikt bør tilegne oss.

Video av presentasjonen

Sponsorpresentasjon fra LM: Browzine

LM har aldri hatt et produkt som har hatt slik etterspørsel som appen Browzine, og de har heller aldri opplevd så gode tilbakemeldinger. I Norge brukes Browzine av universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø. Appen utvikles av selskapet Thirdiron i USA.

Opprinnelig var Browzine kun for mobile plattformer, men nå er også en desktopversjon på vei. En kan lage sitt eget private bibliotek, som kan brukes offline. I dette biblioteket kan en ha opp til 65 tidsskrifter. En kan også lagre artikler som en vil lese senere. En annen mulighet er å lage egne lenken til et tema, en samling tidsskrifter, en artikkelliste etc. Søkefunksjonaliteten er ganske enkel, selve søkingen går de ut fra at en gjør andre steder. Dersom en ikke har lisens får en tilgang til alt som er OA. Lisensen baserer seg på IP-gjenkjenning og proxy.

Høsten 2015 lanseres funksjonalitet som gjør at en skal kunne synkronisere mellom desktop og mobil versjon. Browzine fungerer allerede bra mot Zotero, og det jobbes med å tilpasse det til EndNote.

Video av presentasjonen


Daniel Forsman: So we should change the way we work?

Chalmers tekniska högskola: 55 ansatte i biblioteket. 9000 studenter og 3000 ansatte på hele universitetet.

Forsman ville når han ble bibliotekdirektør innføre arbeidsgrupper på tvers av avdelinger og avdelingsbibliotek, men fikk beskjed om at det var viktigere å forandre arbeidsmåter enn organisasjonsmåte. De måtte bevege seg fra å være isolert til å jobbe i nettverk.

Biblioteket kjøpte på et tidspunkt 98 % digitalt materiale, men tenkte fortsatt som om alt skulle vært i analog form. Bibliotekarer vet ikke hva brukerne trenger så lenge vi kun møter dem i det fysiske bibliotek.

I stedet for å lage en fin plan for store endringer: Prøv nye tiltak ut i liten skala, og gjør det større dersom det fungerer i liten skala. Evaluer konstant.

Scrum: Navnet kommer fra rugby. De bruker biter fra dette i alle sine prosesser. Ingen jobber lenger alene eller for seg selv, alle er med i et team. Gruppen deler også ansvaret, det ligger ikke hos en enkelt person. Gruppen velger måten å løse ting på, hvilke verktøy og arbeidsmåter de trenger. Leders jobb er å fjerne hindringer og ha kontakt med sentrale/ eksterne autoriteter. Eldre arbeidstagere er entusiastiske: De får jobbe med prosjekter de ikke tidligere har hatt anledning til. Ledelsen må hjelpe med å finne rett fokus til enhver tid.


Kyrre T. Laaberg/ Line N. Akerholt: A library’s experiences as partner for students of informatics that innovate new library services

12 bibliotek ved UiO ble til tre i 2009-2011. Startet et samarbeid med Institutt for Informasjonsteknologi i 2011. User driven innovation: Studenter utviklet tjenester for medstudenter, ikke for bibliotekarer. Bibliotekarene fikk ikke påvirke designet.

En må huske at studenter er nye i denne settingen, det er ikke lett for dem å komme med kreative ideer til biblioteket. Bibliotekarer kan være «eksperter» i workshops o.l.

Prosjekter fra studenter:

Search and Retrieve: Applikasjon med enkelt og begrenset søkegrensesnitt. Den viser hvor boka er i biblioteket. En kan scanne ISBN på bøker i bokhandelen og se om biblioteket har denne tilgjengelig. Har blitt lastet ned nesten 1000 ganger.

BookMotion: Lar deg velge e-bøker ved hjelp av håndbevegelser, leap motion. Bøker på storskjerm. Tilgjengelig til mobil via QR.

LibraryExplore: Bruker også leap motion. En beveger seg til rett samling, og får fram bøker i denne delen av biblioteket.

Beaconing: Bluetooth på lang avstand, opp til 70 meter. Brukes i utstillinger.

Viktig å ha klare avtaler med studentene ndg. rettigheter. Det er stor variasjon mellom studentgruppene, noen er mer dedikerte og erfarne fra før enn andre. En kan fullføre prosjekter selv, eller leie studentene eller andre til å fullføre. Biblioteket forplikter seg i forhold til studentene: De er avhengige av å fullføre dette for å få karakter. Biblioteket må være minst like motivert som studentene, og aller helst ha kompetanse innen programmering.
JDD

Legg igjen en kommentar

Launching and Managing Open Access Journals

Seminar ved UiA, 14. og 15. november 2012.

Deltakere : Representanter for arbeidet ved Universitet i Agder, Universitetet i Stavanger, Høgskolen i Telemark og Høgskolen i Vestfold. Det var også noen deltakere fra forskjellige institutter ved UiA, og representanter fra forlag. Rektor ved UiA åpnet seminaret.

Dag 1:

Caroline Sutton var foredragsholder første dagen. Hun jobbet tidligere i Taylor & Francis, nå i Co-Action Publishing. De gir ut 35 OA-tidsskrifter.

Gode råd når en vil starte et tidsskrift:

Finn en nisje. Ha oversikt over andre tidsskrifter innen ditt fagområde. Er det behov for flere? Det er færre OA-tidsskrifter innen humaniora enn f.eks. medisin. Tenk globalt. Hvordan skal ditt tidsskrift skille seg ut fra andre? Viktig å være klar på hvilket stoff en ønsker, kommunisere dette ut til lesere og forfattere. Tittelen på tidsskriftet er viktig! Den bør ikke være for lik noe som finnes fra før. En må sikre seg rett URL.

En trenger ikke å begrense seg kun til tekst, en kan også bruke lyd, video osv. Hvilken type redaksjon og kvalitetsvurdering vil en bruke? Det bør beskrives klart hvordan dette blir gjort. Hvilket format: HTML, PDF, XML eller noe annet? HTML lastes raskere ned enn PDF. Hva med Epub? Kan være nyttig å publisere i flere formater hvis det er mulig. DOI er bra, de er konstante og gjør at en alltid finner en artikkel. URL kan forandre seg, DOI er alltid lik. Informasjon om lisensforhold er viktig, leser må vite hva han har lov til å gjøre med artikkelen.

Å ha gode folk i redaksjonen er viktig, de er ambassadører for tidsskriftet. Det er spesielt viktig i begynnelsen, da kan de også gjøre fagfellevurdering. Viktig å ha en klar policy, klare regler for hvem som har ansvar for hva. En må også ha klare regler for lisenser, rettigheter o.l. Gode og klare instruksjoner til forfattere og reviewers sparer mye tid og arbeid. Det er viktig å klargjøre hva en tilbyr og ikke tilbyr¸ være streng. Pass på å ha et godt system for backup og arkivering, både for selve artiklene og korrespondanse med forfattere og andre.

Hva er finansielle mål for tidsskriftet? Skal en gjøre alt selv, eller hente noe hjelp utenfra? Hvilket omfang, hvor mange nummer og artikler? Skal en droppe å ha tradisjonelle nummer og heller publisere artikler fortløpende? Kan en få finansiell støtte noe sted?

Hvordan markedsfører en tidsskriftet mot forfattere og lesere? Hva kan en tilby som ikke andre har? «Word of mouth» er viktigere enn en ofte tror. Sosiale media er viktige. Twitter og LinkedIn fungerer bedre enn Facebook innen akademia. En kan «bytte» reklame i tidsskriftet mot markedsføring på konferanser o.l. Å nå de riktige leserne er viktigere enn å nå mange lesere, dette er noe forfattere ofte er opptatt av.

Foredraget, med mye ekstra informasjon, kan lastes ned HER.

Dag 2:

Caroline Sutton:

«The Long tail» kan være en viktig målgruppe for bibliotek, dvs. tidsskrifter med lite publikum. 88 % av alle forlag i DOAJ gir kun ut et tidsskrift. Viktig å tilby og formidle de smale tidsskriftene, som ofte overses av de store aktørene og forlagene i tidsskriftmarkedet.

Bibliotek kan bidra med:

*Infrastruktur: Open Journal Systems (OJS), arkivering, hosting, backup.
*Veiledning om hvor en kan finne praktisk informasjon: Formelle regler, finansiell støtte,  samarbeidspartnere, standarder, nye trender osv.
*Praktisk hjelp. Hva skal en hjelpe til med? Hvor mye skal en gjøre? Layout, design,     opplæring, sette opp OJS, viktige medlemskap, metadata. Kan en person hjelpe flere tidsskrifter, og dermed bli ekspert på dette? Flere universiteter kan dele en slik stilling.

Vær klar på hva biblioteket gjør og ikke gjør. Ha gjerne en avtale som regulerer forventninger fra begge sider.

Ingrid Cutler:

Jobber med BOAP. De står for drift, informasjon og opplæring, mens fagmiljøet er ansvarlig for administrasjon og publisering. Krever at tidsskriftet er OA, og minst på nivå 1. Driver på «minimumsnivå», men merker likevel et behov for tjenesten. Har fått mye positiv oppmerksomhet, mer enn for institusjonelt arkiv. Seks tidsskrifter er blitt etablert. Ikke alle tilhører UiB.

Bør driften være nasjonal? Lokal drift kan lett bli sårbart i forhold til personalressurser o.l. Usikre på veien videre: Skal de tilby mer, eller se til det nasjonale nivået?

Arthur Olsen:

OJS brukes av over 10 000 tidsskrifter. Dekker alle funksjoner for et tidsskrift, enkelt å begynne å bruke. Kan noen tilby konsulenttjenester for start av tidsskrifter? Er det egentlig klokt å ha lokal drift? Kan Bibsys hjelpe til med dette? Kan f.eks. UiA, UiS og HiT ha felles drift?  Mer samarbeid kan være klokt. Det vil derfor bli opprettet en liten arbeidsgruppe, med representanter fra UiA, UiS og HiT. Linda vil være vår representant i denne gruppen.

Mer informasjon om OJS fra UiA.

John David / Linda

Legg igjen en kommentar

Open Access Taskforce

(Lenke til sesjonen, med mer informasjon)

I 2010 IFLA utarbeidet et dokument og et statement om OA. OA ble et key initiative for IFLA, noe som førte til opprettelsen av Open Access Taskforce. Den skal jobbe for OA eksternt, internt i IFLA, og samarbeide med andre organisasjoner som jobber med OA.

Hvordan kan bibliotek fortsette å spille en viktig rolle i utviklingen av OA? OA modnes og blir mer vanlig, noe som fører til nye typer utfordringer. Prisen på tidsskrifter fortsetter å øke, så det er fortsatt store utfordringer å ta tak i.

Ellen Theis:

Hva skjer i dag?

1. Åpne institusjonelle arkiv. Har blitt en norm innen akademia, grønn OA.
2. Bibliotek gir ut publikasjoner som OA.
3. Bibliotek finansierer forskere så de kan betale for OA, eller publisere i OA-tidsskrifter.

OA har påvirket bibliotekenes budsjett lit. En kan i realiteten ende med å måtte betale to ganger for tidsskrifter: En finansierer OA, samtidig som en beholder alle sine abonnementer.

I vår del av dverden tenker vi på tekniske løsninger for det vi har tilgang til, i sør er det et problem å i det hele tatt ha tilgang, pga. økonomi.

Hvis alt innhold er tilgjengelig, trenger vi da budsjetter? Ja, fordi da må en fortsatt betale, men det utvikles nye betalingsmodeller. Tradisjonell modell: Vi betaler for å gi våre forskere tilgang. OA-modell: Vi betaler for å gi alle tilgang. En enormt viktig forskjell!

Lars Bjørnshauge:

OpenDoar: Grønn OA-modell. Har 2000 åpne arkiv i sin base. Over 80 % er institusjonelle. Nesten
70 % er i Europa og Nord-Amerika. Antallet har gått opp hele tiden fra 2006 til i dag, men har nå begynt å flate ut. 20 % av publiserte artikler blir nå gjort tilgjengelig OA.

DOAJ: Mer enn 8000 tidsskrifter, 900 000 artikler. 119 land, mer enn 50 språk. 29 % tar betalt for publisering. Det er færre enn mange tror, men det er et flersidig bilde: 60 % av tidsskriftene i Afrika tar betalt for åpen publisering, mot 23 % i Europa. Det er et paradoks, siden en vil tro at europeiske forskere og institusjoner har bedre råd til å betale.

OA-tidsskrifter har samme mangfold som andre tidsskrifter ndg. impact og lignende, men de har bedre geografisk spredning.

En stor andel av utgiverne i DOAJ gir kun ut et tidsskrift. Dette viser en viss svakhet i organiseringen, er det for få OA-utgivere som driver i større skala?

DOAB: OA-bøker og andre monografier. 1140 monografier per dags dato. Tilsvarer DOAJ.

Soft mandates: Institusjoner oppfordrer sine ansatte til OA-publisering og støtter det, men det pålegges ingen plikt. [UiS er vel her?] Hard mandates: Pålegg om å publisere OA. Mer enn 50 organisasjoner som finansierer forskning (funders) krever i dag OA, over 170 institusjoner har mandates. Myndigheter i en del land har begynt å komme på banen.

Det er en stadig utfordring å få til en bedre infrastruktur for OA. Publisering er lite standardisert. PLoS One har ført til en forandring, tradisjonelle utgivere begynner å følge etter

Misbruk av Journal Impact Factor er veldig ødeleggende, en del utgivere manipulerer JIF for å gjøre den høyere. Dette bør reformeres. Bjørnshauge er svært kritisk til hele konseptet JIF, en bør finne nye metoder for å måle kvalitet på tidsskrifter og forskning.

Jens Vigen
Jens Vigen: Snakket om SCOAP3. Startet ved CERN i 2007, med ambisjoner om at alt som publiseres ved CERN, og ellers innen fagfeltet high-energy physics, skal publiseres OA..

En tidlig studie viste at 89 % av forskere støtter OA, men kun 8 % av artiklene ble publisert OA. Finansiering og (påstått) manglende kvalitet på OA-tidsskrift oppgitt som grunner.

SCOAP3 betaler for peer-revier, det ser de på som det viktigste forlag bidrar med. De får forlag til å senke prisene, og bruker så disse pengene til å finansiere OA. SCOAPs budsjett: 10 millioner Euro i året.

Det har tatt tid fordi de måtte søke støtte fra mange aktører. De har reist rundt i hele verden, inkludert Norge. En betaler for å få en del i SCOAP3, etter hvor mye en publiserer innen high-energy physics.

Et fleksibelt format på artiklene var viktig, skal kunne reproduseres på mange nettsider. Har 12 tidsskrifter fra sju forlag, dette dekker de viktigste artiklene innenfor deres fagområde, high-energy physics. Ingen forsker skal være ekskludert fra å publisere i disse, eller lese dem. De gis full akademisk frihet, de kan publisere andre steder dersom de ønsker det.

Rick Luce: Det er ikke nok å stole på frivillighet, en må ha mandater. En må passe på hva en legger i selve begrepet OA, det må ikke legges for mye eller for lite i det. Enkelte tradisjonelle forlag bruker et språk som indikerer at deres artikler er mer åpne enn de egentlig er, de bruker begreper som «Universal Access», selv om deres artikler oppbevares bak høye betalingsmurer.

Strategisk tenkning: Vi begynner med å tenke på hvor vi vil være, så setter vi opp en strategi for hvordan vi kommer dit. Det budsjettet en har er viktig, en må investere strategisk. Hvor mye vil det koste å forandre abonnementsmodellen i biblioteket? Dagens modell er utrolig kostbar, med både direkte og indirekte kostnader. Sammenlign dette med det som brukes på OA. 95% vs. 5%? Hvis for eksempel 10% av det bibliotek i dag bruker på tidsskrifter brukes på OA kunne en gjort mye spennende.

Sett en grense på hvor mye du vil bruke på tidsskrifter, begrens lengden på kontrakter. Still krav til leverandører. Vi må komme ut av dagens paradigme. Vi jobber ut fra en gammeldags modell som ikke er bærekraftig. Denne modellen bestemmer også hvem vi ansetter og hva de gjør, dette er også et viktig strategisk valg.

I USA fikk de på to uker 30 000 underskrifter til støtte for at all offentlig forskning måtte gjøres offentlig.

JDD

Legg igjen en kommentar

How to get published

(Sesjonen i konferanseprogrammet)

Jeg tenkte at dette kunne være en nyttig sesjon å være med på, siden vi til daglig er i kontakt med faglig ansatte som lever med publiseringspresset hengende over seg. I panelet satt det representanter for bibliotektidsskrifter og akademiske forlag, personer som til daglig jobber med publisering av vitenskaplige artikler. Det kom fram at noen av dem også skriver artikler selv, så de har kjennskap til flere sider av dette.

I følge en av paneldeltagerne finnes det tre typer skribenter:

1. De som skriver fordi de må.
2. De som skriver, men ikke burde gjøre det.
3. De som burde skrive, eller skrive mer enn de gjør.

Til den siste gruppen hadde han følgende å si: Å skrive er et spørsmål om å være profesjonell, å drive fagområdet framover.  Flere bør skrive.

Det er svært viktig med korrektur og grammatikk. Dette burde være helt selvsagt, men det ble ikke lagt skjul på at en del faktisk presterer å synde mot dette, noe som virker helt uforståelig når en faktisk snakker om høyt utdannende mennesker. Les korrektur!

Følg de reglene for litteraturlister, henvisninger og referanser som forlaget bruker,og  pass på at alle lenker i dokumentet virker.

Unngå plagiat! Ikke kopier for mye fra andre tekster, skriv dine egne ord. Artikkelen skal ikke være publisert før. Ikke send til mer enn en utgiver om gangen! Pass på at du har tillatelse til å bruke materiale du henter fra andre forfattere, som figurer o.l.

Når du begynner å nærme deg tidspunktet når du føler at artikkelen er klar til å sendes til et forlag bør du tenke spesielt på tre ting:

1) Hva betyr egentlig resultatene i artikkelen din?Er de fornuftige?  Henger det hele sammen? Presenterer du dem på en god måte, og vil de stå seg mot kritikk og videre forskning?

2) Gå nøye gjennom artikkelen din, spesielt konklusjonen. Mange gode artikler kan visst nok ofte ha en tam konklusjon, fordi forfatteren begynner å få dårlig tid eller bli lei, og dermed snubler rett før målstreken.

3) Sjekk korrektur, kilder o.l.

Valg av tidsskrift: En artikkels suksess bestemmes mye av hvor den publiseres. Å velge feil tidsskrift kan «drepe» en artikkel og få den til å forsvinne i mengden, så dette er et uhyre viktig valg. Tilpass artikkelen til det tidsskriftet du velger, ndg. oppbygning, referanser, stil o.l.  Se gjennom flere tidsskrifter, og les instruksjonene til forfattere i det tidsskriftet du velger!

Peer review: Både forfatter og reviewer vil ofte være anonyme for hverandre, da den som vurderer artikkelen ofte får den uten forfatternavn. De som vurderer er som oftest profesjonelle fagpersoner med lang erfaring. Hvis de finner problemer med en artikkel vil sannsynligvis andre også gjøre det. Reviewers kommentarer sendes til forfatter, som så kan gjøre de nødvendige endringer.

Det er viktig å tilpasse artikkelen til det mediet den skal ha. Det er forskjell på et internasjonalt tidsskrift og en doktoravhandling, f.eks. når det gjelder
hvor mye plass en skal bruke på å beskrive metodene en har brukt. Dette bør ikke ta for mye plass i en vitenskapelig artikkel som skal leses av et
internasjonalt publikum.

Forlagene vil bruke en del tid på å hjelpe forfattere med engelsk språk dersom det ikke er deres førstespråk, men engelsken må ikke være så dårlig at det er håpløst å begynne en slik prosess. Husk på at publikum er internasjonalt, en kan ikke regne med at de vil forstå lokale forhold i ditt eget hjemland. Dette må forklares tydeligere enn hvis det var i et nasjonalt tidsskrift, dersom du henviser mye til lokale forhold. En artikkel du har publisert på ditt eget språk nasjonalt kan som oftest oversettes til engelsk uten at det regnes som «tidligere publisering», men da må tidligere kilde vises til.

         JDD

Legg igjen en kommentar

Dessverre ikke umulig likevel

Du har ikke lyst til å kjøpe avisen hos en kiosk, eller betale WallStreetJournal.com for tilgang til nyheter fra din bransje? Nå finnes det utallige kilder med samme informasjon. […] I dag er det umulig å opprettholde mangel på informasjon.

(Jarvis, Jeff: Hva ville Google gjort?, s. 73. Hegnar Media, 2010)

Dette høres fint og optimistisk ut, men de som driver med digitale tidsskrifter i bibliotek kunne nok dessverre fortalt ham en annen historie… Leverandørene av slike nødvendighetsartikler har faktisk klart å opprettholde en knapphetsøkonomi som en skulle tro var passè i våre dager. Det eneste som kan stoppe dem er sannsynligvis enten utstrakte og organiserte lovbrudd (piratkopiering) i stor stil (anbefales ikke), eller mer og bedre organsiert Open Access. Det anbefales.

JDD

Legg igjen en kommentar

Elektronisk sikring

Jan Engh fra UiO holdt dette foredraget, som muligens var et av konferansens mest oppsiktsvekkende. Dette fordi han til en viss grad gikk mot en herskende trend innen fagbibliotekmiljøet: Begeistringen for digital publisering. Det Engh er redd for er at kun digital publisering ikke vil sikre informasjon for ettertiden. En skal også ha tilgang om ti år og hundre år, hvordan går det da med digitale kilder?

Trussel: Dels ytre forhold, dels indre datatekniske forhold. Digitale lagringsmedier holder kortere enn papir, og lagringsformatet kan ende opp med en dag ikke å bli gjenkjent. Noe kan også skje med forlaget eller utgiveren, og tilgangen kan plutselig forsvinne.

Nye programutgaver og konverteringer kan skape feil, men den største trusselen er direkte endring av tekstene i ettertid. Det er enkelt å endre digitale tekster, og motivene kan være flere: Fusk, politisk motiverte endringer, sabotasje. Endringene skjer desentralisert, de gjøres utenfor biblioteket. Dersom biblioteket ikke selv forvalter teksten og har den liggende på sin egen server vil dette være vanskelig å kontrollere og hindre.

Digitale kilder må lagres flere steder, en ha egen backup. Digitalisering er bare begynnelsen på en prosess, en må stadig overføre innholdet fra en programvare til en annen (migrering). Hvis dette ikke gjøres vil innholdet bare være tilgjengelig så lenge programvaren og maskinen fungerer. Vi kan ikke unngå denne prosessen, vi kan ikke vite om de som kommer etter oss vil kunne bruke dagens programvare. Krever institusjonell, økonomisk og politisk stabilitet. Migrering gir adgang til å endre tekstene, forskjellige typer kodesett kan også føre til problemer ved migrering. En skal ikke ha jobbet mye med webpublisering før en oppdager at kodingen som ligger bak det en ser på skjermen kan oppføre seg på rare måter… Engh mener at en nå faktisk er tilbake til sikkerhetsnivået før boktrykkerkunsten.

Vi må ikke kjøpe inn eller abonnere på noe vi ikke har full kontroll over, eller kjøpe maskin- eller programvare som leverandøren beholder kontrollen over, for eksempel iPad. Vi må også sikre at de digitale kildene finnes oppbevart, helst flere steder og i flere eksemplarer. I tillegg må det trykte eksemplaret av alle publikasjoner finnes tilgjengelig.

Noen tanker fra min side: Jeg synes dette var et tankevekkende foredrag, og jeg er enig i mye av det Engh sier. Likevel mener jeg det blir en overdrivelse å gå tilbake til at alle bibliotek skal ha alt i trykt utgave, det tror jeg kanskje heller ikke Engh mener. Trykt materiale tar som kjent mye plass, og det har en sjelden for mye av… Det som er viktig er at vi har gode nasjonale rutiner for oppbevaring av trykte utgaver, og også for den originale digitale utgaven av dokumenter. Dette er noe som ikke bare kan overlates til utgiver eller en internasjonal aktør, vi bør ha nasjonale ordninger for dette.

Et problem når det gjelder Enghs tanke om at en bør oppbevare trykte utgaver er at stadig mer av det som gis ut sannsynligvis kun vil komme i digital utgave. Da blir det desto viktigere å ha gode rutiner for å ta vare på den originale og uendrede utgaven.

Engh mener at vi ikke bør kjøpe inn noe som vi ikke har full kontroll over. Dette gjelder en del tidsskriftabonnementer, og faktisk også mye av Apples produkter. I disse tilfellene beholder selger ganske mye av kontrollen over produktene de selger, også etter at de har mottatt betaling. Jeg er prinsipielt sett enig med Engh, men det kan oppstå en konflikt her: Vi vil kanskje trenge disse produktene for å tilby våre brukere en fullverdig bibliotektjeneste. Hva gjør vi da?

John David

Legg igjen en kommentar

Ting jeg har lest i det siste

Lederartikkelen i nyeste nummeret av Tidsskrift for Den norske legeforening brukes til å framheve betydningen av tilgang til medisinsk litteratur og gode bibliotek og bibliotekarer:

«Selv om jeg oppsøker fagbiblioteket mindre hyppig enn før, er det ikke blitt mindre vesentlig. Bibliotekarene sørger for tilgang til baser og til tidsskrifter. De får sjelden den oppmerksomhet de fortjener. Gitt den betydning de har for medisinsk forskning og praksis, kan de ikke overvurderes.»

Noe eldre er denne bloggposten om en lektors erfaringer med kildekritikk i vgs, men den er absolutt verdt å lese.

På UBO tester de leseplater. Det kan jo bli spennende å følge med på.

JDD

Legg igjen en kommentar