Archive for category Nettbrett

19th Century Historical Collections App

Samantha Tillett arbeider ved British Library. Det er et av verdens største bibliotek, med avdelinger i London og Yorkshire. Presentasjonen hennes finner dere her.

Hun presenterte applikasjonen med samme navn som foredraget. Den er blitt utviklet med grunnlag i deres arbeid med digitalisering av bøker som er «falt i det fri», altså ikke lenger omfattet av copyright. De samarbeider med kommersielle forlag i dette arbeidet, fra dem får de ofte en god plattform for publisering. I arbeidet med denne applikasjonen samarbeidet de med Microsoft. Dette gigantfirmaet gav dem generøst nok 65 000 allerede digitaliserte bøker, som de kunne gjøre hva de ville med. De aller fleste er fra 1800-tallet.

De bestemte seg for å lage en applikasjon der en får tilgang til alle disse bøkene via abonnement. Applikasjonen ble laget kun for nettbrett, de har ikke tatt noe hensyn til smarttelefoner. Dette er av estetiske hensyn: Deres må ler at leseopplevelsen skal være mest mulig lik den originale, det mener de en ikke kan oppnå på en liten telefonskjerm. De er også svært nøye med fargegjengivelser for illustrasjoner og annet, og har fått det til bedre enn det meste det er naturlig å sammenligne med.

Avgiften er tre Euro i måneden, så det er ikke avskrekkende for noen. For denne prisen kan en laste ned så mange bøker en vil, og en kan ha tilgang til 30 bøker om gangen offline. Applikasjonen har brukere i over 150 land. Norge er på tiendeplass, med over 1000 brukere. I Storbritannia og USA er det til sammen over 60 000 brukere.

Til slutt nevnte hun tjenesten Nuvique. Der kan bibliotek og andre lage sine egne applikasjoner for å gjøre litteratur tilgjengelig. Noe å ha i bakhodet?

JDD

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Å leke seg med teksten

Elise Seip Tønnesens foredrag hadde jeg i utgangspunktet moderate forventninger til, siden min interesse for barnelitteratur er relativt liten. Det var derfor en hyggelig overraskelse at dette ble et spennende innblikk i nye måter å formidle en tekst. Presentasjonen hennes finner dere her. (PDF)

Hver tredje barnefamilie i Norge har nå nettbrett, de med høy utdannelse har flest. Dett er de tradisjonelle bibliotekbrukerne. Høytlesning er ikke lenger så nødvendig som det var før.

Barnebokapplikasjoner er fine, men de krever ro. De bryter med barns forventninger til nettbrettet, det forventes interaktivitet. Enkelte applikasjoner driver det litt lenger og har lagt inn litt interaktivitet, men de er gjerne relativt lukkede tekster. De kan bare brukes på en måte. De kommersielle aktørene, som Disney, er flinkere med interaktivitet, men de har lagt inn irriterende reklame og lignende. De gjør dette for å tjene penger, det er det ingen tvil om. Forlagene kunne kanskje lært av dem og gjort sine apper mer interaktive, men er det da bøker eller rent leketøy de formidler?

Kulturer skaper praksis som medier går inn i. I vår kultur regnes bøker som bra, mens det å sitte foran en skjerm tidligere har blitt sett på med en viss skepsis. De digitale mediene bryter med en lineær tenkning, de kan kanskje være bedre for eksempel til assosiering? Lesekulturen er knyttet til en utholdenhetskultur, med utsatt behovstilfredsstillelse. I underholdningskulturen er normen umiddelbar behovstilfredsstillelse og sansepirring.

Caillois har satt opp et system for forskjellige typer lek, de passer med forskjellige medietyper. Konkurranse, tilfeldighet, simulering, vertigo. Gutter liker ofte konkurranse (actionspill), jenter liker simulering (f.eks. Sims). Terningspill er et eksempel på tilfeldighet, en gir seg over til skjebnen. Vertigo er ikke så vanlig, det handler om å skape en helt ny og ofte absurd virkelighet.

Nye literacies: Hardware, software, brainware.

JDD

Legg igjen en kommentar

250 000 bøker på et brett

Stig Bang fra Nasjonalbiblioteket holdt en kort presentasjon av de erfaringene de har gjort seg med Bokhylla, og planene framover. Det meste kan leses i presentasjonen hans (PDF), blant annet er det mye bra statistikk for hvordan Bokhylla brukes der.

Det er også noen hint om videre utvikling av tjenesten. Jeg synes det ser lovende ut. Brukergrensesnittet skal forbedres, og visningen av bøker skal bli bedre. Allerede i løpet av høsten skal 60 000 nye bøker inn i basen, og de neste fem år kan antallet bøker komme opp i 250 000. Da kan en virkelig begynne å snakke om en «nasjonal hukommelse».

Ellers viser brukerundersøkelser at 70 % av de som bruker Bokhylla via diverse nettbrett er fornøyd med leseopplevelsen. Bang synes selv dette er litt rart, siden han uten videre innrømmer at det fram til nå ikke har vært spesielt godt tilrettelagt for slik lesing. Dette er nok et bevis for at ofte er Godt Nok bra nok for de fleste.

JDD

Legg igjen en kommentar

Usability and accessibility

(Lenke til sesjonen, med presentasjoner)

Rochelle Ballard: Hun jobber på det kjente universitetet Princeton. Det er et privat universitet med 7500 studenter.

46% av bibliotekets budsjett brukes på digitale ressurser. Ballard ble interessert i mobile ressurser da Princeton laget en applikasjon for mobiltelefoner. Der var det kun helt generell informasjon om biblioteket, ingen tilgang til noen av bibliotekets digitale ressurser eller lignende. (Det kan i parantes bemerkes at vi er i samme situasjon, det er noe av grunnen til at vår mobile nettside eksisterer)

Hvilken informasjon ville de ha på sine mobilsider? Hvordan skulle studenter og ansatte få tilgang? Gjennom proxyserver, eller universitetets virtuelle nettverk? Ingen av disse var gode løsninger på den tiden de opprettet mobilsiden?

Hvordan få til brukertesting? Det hadde vært et prosjekt blant de ansatte for utprøving av diverse nettbrett og e-boklesere, men de ble lite brukt etter at prosjektet ble avsluttet, de fleste ansatte la den mobile enheten de hadde fått i en skuffe og glemte den… Det var derfor ikke noe stort problem for Ballard å få låne seg et nettbrett med Android. Hun måtte selv lære seg å bruke dette før hun kunne ta prosjektet noe videre, da hun ikke hadde hatt noen smarttelefon eller lignende tidligere.

Etter hvert fikk de tilgang til Easy Proxy, som er en bedre løsning for ekstern tilgang enn det de hadde hatt tidligere. En kan også få tilgang gjennom Shibboleth og VPN.

Device Pairing: En oppretter konto, får et passord og kan med dette koble den mobile enheten til bibliotekets mobile side.

De utviklet sin mobile nettside som en LibGuide. De ville ikke inkludere lange alfabetiske lister eller lignende på sine mobile sider, de ville gjøre det enklere og kun ta med det viktigste. De laget en enkel side med de viktigste bibliotekressursene, og instruksjoner om hvordan en logger inn. De har også en side som gir tilgang til Usage Statistics, det er viktig.

 
Jingru Høivik: Jobber på Nasjonalbiblioteket i Oslo.

Mobile enheter vil være den vanligste måten å komme på internett i nær framtid, og bibliotekets ressurser vil nås via cloud computing. NB digitaliserer alle sine ressurser, er bevisst på at de skal kunne nås via mobile enheter.

Digitale utstillinger i lommeformat: De bruker QR-koder aktivt i sine utstillinger, ved å skanne disse kan en få mer informasjon og innhold enn det en ser i lokalet.

Cloud computing: Lagring og deling. Cloud computing gjør at vi kan synkronisere data mellom alle våre digitale enheter. Gir oss tilgang til våre filer alle steder der vi har tilgang til internett.

Hva kommer nå?

Hun har tro på QR-koder. For eksempel kan en skanne bøker og sende dem til mobile enheter via QR-koder, det er en måte å bruke denne teknologien for å øke tilgjengeligheten til litteratur og informasjon. (Det må sies at jeg tror nok det vil være noe kontroversielt å uttrykke en så stor tro på bruken av QR-koder. Undersøkelser har vist at de ofte er lite brukt, det er overraskende sjelden at folk skanner dem)

Cloud computing vil gjøre at grensene mellom bibliotek forsvinner. Ressurser som ligger i ”skyen» kan enkelt deles globalt.

På spørsmål fra Gunnar Sahlin var Høivik helt enig i at sikkerhet er en stor utfordring ift. cloud computing, noe det også ble lagt vekt på i sesjonen om dette temaet tidligere på dagen.

Matta / Bonnici: De utførte en studie av brukbarheten for iPad, Kindle Fire og Nook i forhold til blinde, svaksynte og andre med synsproblemer. I USA er det mange skoler som bruker e-lesere. Dette er ikke bra for blinde, i følge det amerikanske blindeforbundet. Det er faktisk å nekte dem tilgang til digitale ressurser.

De fikk åtte studenter som studerer det å tilpasse tjenester for personer med spesielle utfordringer til å se nærmere på disse tre leserne, og se hvilken som fungerer best. Alle enhetene er sterkt rettet mot det visuelle, det er ikke greit for personer som sliter med synsproblemer. Er dette noe som blir tatt hensyn til når vi fascineres av den teknologiske utviklingen? Å finne settings var vanskelig på alle enhetene, knappen for å skru enheten av og på var også vanskelig å lokalisere.

Alle enhetene var bra ndg. å skifte font og lignende. iPad var den eneste som hadde tekst-til-tale, men jeg vet at enkelte utgaver av Kindle også har dette. Men ikke Kindle Fire? Generelt sett var iPad den eneste enheten som hadde en del funksjoner direkte rettet mot personer med synsproblemer, men heller ikke denne gjør så mye for personer med slike utfordringer. Bl.a. må e-bøker være i epub-format for at de skal kunne brukes av svaksynte, noe som gjør at Kindle Fire og Nook ikke kan brukes i det hele tatt. En del leverandører av e-bøker leverer i PDF-format, noe som gjør det tungvint for svaksynte å lese dem, da de må konvertere dem før de kan brukes.

I 2030 vil 25 % av befolkningen i Finland være over 65 år, det er sikkert omtrent likt i Norge. Dette gjør denne problemstillingen svært aktuell.

JDD

Legg igjen en kommentar

Hamskifte innen 2020?

Tittelen er direkte stjålet fra dette blogginnlegget fra UBA. Det gjorde meg oppmerksom på en meget spennende artikkel: From Stacks to the Web: the Transformation of Academic Library Collecting, av David W. Lewis. Det er en ganske ambisiøs artikkel, slik «spåkuleartikler» ofte er, men jeg er enig i mye av det han skriver. For de av oss som prøver å følge litt med er heller ikke alt helt nytt, mye av dette har naturlig nok vært framme i bibliotekdebattene en stund allerede.

En ting jeg reagerer litt på er at han muligens kan virke litt vel optimistisk i forhold til Open Access og muligheten for å få det aller meste av vitenskapelige publikasjoner ut i det fri. Han mener at OA vil være helt dominerende om 10 år. Jeg håper han har rett, men akademia er sendrektig og forlagene er grådige… Jeg tror på en fortsatt vekst for OA, men jeg frykter nok at en del av de problemene vi sliter med i dag vil forfølge oss litt lenger enn Lewis tror. Jeg håper jeg tar feil.

Jeg håper også han har rett i sine spådommer om at akademia vil bli en mer åpen bransje i de kommende år, med mer av det samarbeidet og delingen som kjennetegner web 2.0. Her er jeg kanskje noe mer optimistisk og enig med ham. Mye av strukturen i dagens akademiske system er ikke på noen måte tilpasset dette, men de som i dag vokser opp, og som er morgendagens akademikere, har dette nærmest i ryggraden. Jeg tror de ikke vil se poenget med å sitte mer eller mindre isolert på kontoret og stelle med sitt, når en hel verden av potensielle lekekamerater er noen tastetrykk unna. En akademisk delingskultur vil tvinge seg fram, og presset vil komme nedenfra.

Han sier også mye om samlingsutvikling de kommende år, bl. a. snakker han om såkalt PDA. Dette er det bare å lese, med markeringstusjen lett tilgjengelig. Jeg tror han treffer bra her.

Ellers virker det som bibliotekaryrket og bibliotekarrollen vil forandre seg ganske mye de kommende år, men jeg for meg virker det som dette fortsatt vil være en morsom jobb. Jeg tror jeg venter litt til med å bli aksjemegler eller fondsforvalter.

John David

Legg igjen en kommentar

Samsung Galaxy Tab

For en tid tilbake publiserte jeg noen inntrykk av iPad og Asus EeePad (les det her). Nå har vi også fått inn Samsung Galaxy Tab på biblioteket. Dette brettet regnes ofte som en hovedkonkurrent til iPad, så jeg var spent på å prøve det.

Førsteinntrykket var svært bra, dette brettet er behagelig og morsomt å jobbe med. Det virker raskt, er godt å lese på, og alt innhold ser veldig bra ut. Som lesebrett fungerer det utmerket. Den forhåndsinnlagte applikasjonen eBok oppfyller alle krav pluss litt til: Mulighet til direkte annotering i teksten og opplesning trekker opp. Når dette er sagt ligner eBok så mye på iBoook på iPad at det er helt drøyt. Akkurat i dette tilfellet skjønner jeg Apples beskyldning om at Samsung lar seg «inspirere» litt vel mye, men det får nå de ordne opp i. For oss som leser fungerer i alle fall Galaxy Tab nær optimalt.

Å ha en værapplikasjon innlagt på forsiden synes jeg er en god ide, Denne kan helt sikkert fjernes hvis en ønsker det, men jeg synes den er fin. Andre gode forhåndsinnlagte applikasjoner er kontorprogrammet Polaris Office (en vinner for Android-brett i forhold til iPad) og Social Hub. Sistnevnte samler dine kontoer i de største sosiale mediene, som Facebook og Twitter, på et sted. Dette er noe lignende som f.eks. Flock gjør, og det er en veldig kjekk funkjson.

Ellers har brettet de forhånsinnlagte applikasjonene en forventer: Kart, Youtube, e-post, bildegalleri og bilderedigering (ikke testet ennå), kalender, musikkspiller og lignende standard utstyr. Som for alle andre nettbrett er meningen at du skal «lage» ditt eget brett gjennom å laste ned applikasjoner som er av interesse for akkurat deg, og det fungerer upåklagelig. Android Market er for lengst blitt en seriøs konkurrent til iPad App Store.

En første konklusjon blir derfor at til «vanlig» nettbrettbruk gjør Galaxy Tab seg fortjent til sin rolle som hovedkonkurrent til iPad, jeg hadde en hyggelig stund på Bøker & Børst med dette brettet.

Noe som må bemerkes er at det er et eller annet med selve tilkoblingen som kanskje ikke er helt optimalt: Hjemme hos meg selv klarte ikke brettet å koble seg opp mot mitt trådløse nett, og på jobb måtte jeg bytte passord. Etter at jeg gjorde det gikk det helt utmerket. Det er derfor godt mulig at jeg kunne gjort det samme hjemme, vi får se om jeg prøver det etter hvert. Jeg føler uansett at akkurat dette burde være unødvendig.

Som jeg gjorde i forrige test går jeg nå over til å si litt om hvordan brettet fungerer i forhold til våre spesielle bibliotektjenester. Dette er tjenester som ofte er abonnementsbasert, og ikke tilgjenegelige for alle. Det stilles andre krav til et brett for slike tjenester, og Asus EeePad falt totalt gjennom her. Galaxy Tab klarer seg noe bedre, men ikke så godt som en skulle ønske:

Academic Search Elite: Denne databasen er en representant for databasene til Ebsco, en viktig leverandør for mange fagbibliotek. Å søke og få opp trefflisten går veldig fint for denne basen, men når jeg vil lese artikkelen vises den ikke på skjermen. Det er mulig at jeg skulle lastet ned et eller annet programtillegg her, det er sikkert mulig å finne ut av etter hvert. Det er uansett ikke noe stort problem: Jeg trykker på Download PDF og åpner den i eBok. Der kan jeg lese den på en meget behagelig måte, og gjøre annoteringer mens jeg leser.

Science Direct: Galaxy tab fungerer helt fint til å lese artikler i denne databasen.

DawsonEra: Denne leverandøren mistenker jeg for å ligge litt etter i forhold til de nyeste formatene, men iPad håndterer bøker herfra fint. Galaxy Tab gjør det ikke. Den første gangen jeg prøvde fikk jeg en blank skjerm der teksten skulle vært, den neste gangen hengte brettet seg helt opp (!). Å laste ned gikk heller ikke, nedlastingen ville aldri starte.

Ebrary: Ingen behagelig leseopplevelse her. Det gikk tregt, ebrary Reader lot seg ikke laste og det var vanskelig å komme noen vei. Jeg opplever også rett som det er at en del lenker ikke lar seg klikke i denne basen. Galaxy Tab virker dessverre ubrukelig for denne delen av vår digitale samling.

Springer: Mye det samme. dette forlaget er kjent for å være langt framme ndg. e-bøker, men Galaxy Tab ligger bak. Det går tregt, enkelte funksjoner virker ikke, og det er ofte heller ikke mulig å få lastet ned et kapittel for å lese i eBok.

Konklusjonen blir at for vanlig nettbruk og multimediebruk virker Samsung Galaxy Tab til å være helt kurant, og for de fleste brukere ser jeg ikke bort fra at det kan være et ok alternativ til markedslederen iPad. At den kommer i flere størrelser er et ekstra pluss, selv liker jeg godt den litt mindre 8.9 tommers utgaven.

For mer spesialiserte brukere er jeg litt mer i tvil, Android sliter fortsatt med driftssikkerheten for en del spesielle tjenester, og faller gjennom i forhold til iPad. Det er trist, siden jeg gjerne ser at det blir en mer reell konkurranse i dette markedet (iPads markedsandel på 80 % synes jeg er noe høy), men vi får håpe at kommende versjoner av Android kan løse noen problemer.

Er du uenig, eller har du noe å tilføye? Kommentarfeltet er ditt!

JDD

Legg igjen en kommentar

En bibliotekrettet sammenligning av to nettbrett

Foran meg på pulten har jeg nå to nettbrett: Markedslederen iPad 2 og Asus EeePad Transformer, en av de som gjerne vil utfordre Apples foreløpige hegemoni innen nettbrettmarkedet. Jeg har i det siste testet sistnevnte en del. Det har flere positive sider: Tastaturet fungerer bra og er en veldig praktisk løsning. E-bøker lastes ned og lagres på en hensiktsmessig måte, og de er gode å lese. Office-programmet Polaris Office fungerer svært bra. Til generelt nettbruk fungerer brettet ganske tilfredsstillende. Førsteinntrykket var derfor ikke så verst, men det var før jeg bestemte meg for å prøve hvordan dette brettet fungerer i forhold til våre digitale bibliotektjenester… Jeg bestemte meg for å teste det mot iPad 2.

Når jeg åpner forsiden vår på de to brettene ser jeg med en gang en forskjell: iPad 2 har en lysere og klarere skjerm, mens Asus er litt mørkere og mer matt. Dette gjør at en får et litt bedre førsteinntrykk av iPad, men en mattere skjerm kan sikkert også være en fordel i noen sammenhenger. Jeg legger derfor ikke så mye vekt på akkurat dette.

Jeg prøver så et søk i basen Academic Search Elite. Den leveres av Ebsco. Flere av våre viktigste baser, som sykepleiebasen Cinahl, leveres av Ebsco, så det er viktig at dette fungerer bra. Det gjør det på iPad 2. Både søking og nedlasting av artikkel går helt fint. Jeg registerer at det er tungt for brettet å laste ned PDF-filen, den laster ned side for side. Dette tar en stund, men hvis en begynner å lese på side 1 og lar nedlastingen gå sin gang mens en leser tror jeg ikke en vil bli nødt til å ta så mange uønskede pauser.

Jeg prøver det samme på Asus Eee Pad. Det går rett i dass, for å si det på en høytravende akademisk måte. Selve søkesiden er bare rot på dette brettet, og søkeknappen fungerer rett og slett ikke! Jeg får dermed ikke brukt denne viktige basen i det hele tatt. Om det er selve brettet eller operativsystemet Android som er problemet skal jeg ikke uttale meg om, men dette gikk i alle fall rett på trynet.

Jeg prøver så en annen viktig base, nemlig ScienceDirect. iPad 2 håndterer også denne på en god måte. Asus klarer å utføre et søk i denne basen, men å laste ned fulltekst i PDF er tydligvis litt for mye forlangt. Dessverre nok et mageplask for den tapre utfordreren.

Trenden fortsetter når jeg prøver å lese e-bøker fra DawsonEra og Ebrary: Det går helt fint på iPad 2, mens på Asus kommer jeg ingen vei. Jeg begynner jo selvsagt å lure på om det er noe programvare som mangler eller om det er noen innstillinger som er feil på vårt nyinnkjøpte brett. Jeg tar svært gjerne mot tips om dette, men likevel: Hvor vanskelig bør dette være å få til på et moderne nettbrett?

Vi har også lagt ut et par nettbaserte kurs, og flere er på vei. Her kommer iPad til kort. Kursene er basert på Flash, og det liker som kjent ikke Apple. Derfor kommer jeg ikke inn på disse på iPad. På Asus kommer jeg inn i kurset, og det begynner som det skal. Dessverre stopper det ganske fort, siden alle muligheter for navigering i kurset ikke virker. Når jeg prøver å klikke meg videre virker det som brettet/operativsystemet ikke registrerer at det er en lenke jeg trykker på, forøvrig noe av det samme som skjedde når jeg prøve å komme inn i en bok i Ebrary.

Oppsummering: Denne lille testen er basert på en kort utprøvingsperiode, så det er mulig at det går an å løse noen av disse problemene på Asus. Selv om det skulle være tilfelle vil jeg i stor grad opprettholde min kritikk, da det burde være unødvendig å måtte finne ut av slikt gjennom prøving og feiling. Det Apple er gode på er at «ting bare fungerer». Det må konkurrentene forholde seg til.

Hvis noen vet noe jeg ikke vet om dette er kommentarfeltet åpent og klart til bruk. Vi vil sette pris på all informasjon og alle inntrykk andre måtte ha etter bruk av disse brettene.

JDD

1 kommentar