Archive for category Kurs og konferanser

OEB: Reklame jeg lot meg påvirke av

Utstillingsområdet er en sentral del av konferansen Online Educa. Her kan en i tillegg til å sikre seg penner og mye annet gratis stash få et innblikk i noe av det nyeste innen digital læringsteknologi. Dette er noe av det jeg la mest merke til:

3D-teknologi fra 4System: Jeg er involvert i arbeidet med bibliotekets 3D-lab, og ser daglig hvilken iver denne teknologien vekker hos studentene. Jeg ser derfor med en viss interesse på hvordan selskapet 4System prøver å bruke 3D-simulering innen pedagogikk. Bruksområdene de har valgt er samtale med kunde/klient, og simulering av reparasjoner.

Dette ser i og for seg interessant ut, og jeg er ikke i tvil om at 3D vil finne en naturlig plass innenfor utdanning i den aller nærmeste framtid. Når det er sagt lurer jeg litt på om det 4System her tilbyr egentlig er noe nytt. For meg minner det veldig om et litt avansert dataspill. Gaming er noe annet som sikkert kan brukes mer i undervisning, og grensen mellom disse teknologiene er flytende.

Vidformatvideo fra Presentations 2Go: Streaming av forelesninger er allerede en etablert teknologi, men slik det fungerer i dag er det mildt sagt flatt. Å se en foreleser på  en skjerm i todimensjonalt fotmat gir mest en følelse av å se på TV, og da kan en lett miste fokus.

For å gi en mer realistisk opplevelse av forelesning kan selvsagt 3D være en mulighet. Video i 360 graders format kan være en annen vei å gå, og det er dette Presentations 2Go tilbyr. De innrømmer at foreløpig er det krevende å streame på denne måten. Det krever en veldig stor båndbredde både hos sender og mottaker.

Med andre ord er vi kanskje ikke helt der ennå at dette er realistisk, men det er nok ikke mange år før denne hindringen er ryddet av veien. Kan en da tenke seg streaming i 360 graders vinkel, og gjerne med mulighet for interaksjon mellom foreleser og studenter som sitter på forskjellige steder i verden? Det åpner helt nye muligheter for skikkelig nettbasert undervisning.

Eurekos: Eksisterer det noen bred enighet om at Itslearning er den mest geniale løsningen? Er alle enige om at dagens LMS er det ultimate for framtidens undervisning? Mitt inntrykk er at en slik enighet ikke eksisterer. Jeg har også selv brukt Itslearning fra begge sider, både som student og underviser. Jeg er måtelig imponert. Det fungerer, men starter ikke akkurat noen revolusjon.

En løsning som Eurekos kan kanskje være et alternativ. Mitt inntrykk er at dette systemet bruker nettets muligheter til kommunikasjon og deling på en bedre måte enn dagens LMS, og det virker mer fleksibelt.

Talkwall (Samtavla): Stilig verktøy utviklet på UiO. Med dette verktøyet kan alle som er til stede på en forelesning eller et møte bidra med spørsmål og innspill via Twitterlignende meldinger. Bra for å få til interaksjon, og bryte opp den ensidige monologen som en forelesning ofte ellers kan være. Talkwall er gratis å bruke.

ITNedu: Dette er egentlig ikke noe veldig nytt og spennende. Det er rett og slett et bibliotek med faglige videoer som en kan kjøpe tilgang til, og så bruke i undervisning slik en ønsker. Grensesnittet ser bra ut, og videoene virker å være av bra kvalitet. Det en først og fremst må overveie før en kjøper en slik tjeneste er om den gir noe mer enn det en kan finne gratis på Youtube og Vimeo.

Turnitin: Dette ser ut som et bra verktøy å bruke for forelesere til å sjekke studenters tekster for plagiat, og gi tilbakemelding på tekstene deres.

Til slutt slenger jeg inn en liten brannfakkel: Er det noen god grunn for at UiS ikke er med i Fleksibel utdanning Norge? Som dere kan se av medlemslista deres er de fleste andre universitet allerede medlemmer.

Jeg gjør oppmerskom på at dessverre har ingen av leverandørene jeg nevner gitt meg betaling for å bli med på lista.

JDD

Reklamer

Legg igjen en kommentar

OEB, dag 2: Tomorrow’s New World: Extending the Reach of Learning.

Lia Commissar: Representerte Wellcome Trust, en av de største forskningsfinansierende organisasjonene i Storbritannia.

Hun snakket i denne sammenhengen om noen prosjekter de har innen nevrovitenskap, og hvordan denne typen kunnskap kan brukes innen utdannelse. En kan bl. a. forbedre pedagogikken vi bygger opplæring på, ved å bekrefte eller avkrefte en del myter. Det stemmer faktisk ikke at vi kun bruker 10 % av hjernen vår. Mer overraskende er det kanskje at en lærer ikke bedre med sin foretrukne læringsmetode. Det at noen av oss lærer bedre ved bruk av f. eks. bilder eller lyd enn andre metoder stemmer ikke. En kan kanskje bli mer motivert ved å bruke de metodene en foretrekker, men rent fysisk eller biologisk utgjør det liten forskjell.

Mytene kommer ofte fra forskning som tolkes feil eller overtolkes. I Storbritannia ble det for noen år siden lagt mye vekt på læringsstiler, ute fra den myten som nå altså er avkreftet. Dette førte riktig nok til en mer variert opplæring, men også til at studenter begrenset seg selv. En del av dem trodde ikke at de kunne lære hvis de ikke kunne benytte sin «favorittmetode», og la derfor lite vekt på opplæring som avvek fra denne. Det er det ingen grunn til

Teensleep: Et program støttet av Wellcome Trust, som utforsker hva søvn har å si for tenåringer. Senere skolestart kan være hensiktsmessig, fordi tenåringer lærer dårlig tidlig om morgenen. Det vil selvsagt hjelpe om de legger seg tidligere og kutter ut sosiale medier etter leggetid, men tenåringer har også et annet søvnmønster enn voksne rent biologisk.

Det drives også forskning på hvorfor gaming er så motiverende. Kan denne kunnskapen overføres til utdannelse? Dersom en finner en måte å stimulere hjernens belønningssystem som kan ligne det gamere opplever er en kommet langt. Da vil sannsynligvis motivasjonen og mestringsfølelsen blant studenter stige betraktelig.

Det er viktig å ikke overtolke funn fra enkeltstudier, og overføre funn direkte til måten vi lærer på. Forskning tar tid! F. eks. finnes det ikke noen sterke bevis for at mye tid foran dataskjermen påvirker hjernen mer enn alt annet vi gjør, selv om en del kanskje forestiller seg at det er slik. Dersom vi skal gå ut fra at det er slik vil vi i alle fall trenge mer verifiserte forskningsfunn som støtter hypotesen.


Anka Mulder:
Hun har en ledende stilling på Universitetet i Delft i Nederland. 21 000 studenter på campus, i tillegg når de ikke mindre enn 670 000 studenter via nettet. Dette enorme antallet har de oppnådd i løpet av bare to år. De vil bruke erfaringene fra undervisning på nettet til å forbedre utdannelsen de tilbyr på campus. Jeg regner med at det vil være mulig å oppnå en vekselvirkning her, som bør være av interesse for flere.

Hva hvis studenter begynner å velge kurs fra hele verden, via nettet? Hva hvis arbeidsgivere slutter å bry seg om hvem som tilbyr kursene, om det er universiteter eller noen helt andre? Hva hvis Facebook eller LinkedIn overtar mye av hegemoniet innen utdannelse? Hva hvis utdannelse blir som Airbnb eller Uber, der de etablerte institusjonene har blitt utfordret av «amatører» som tilbyr samme tjeneste? Universitetene må være Uber innen høyere utdannelse! For å få til det må vi bli bedre til å bruke Big Data, for å skreddersy våre tilbud mer enn i dag.

Universitetene må satse på det de allerede er gode på, og forbedre servicen til studentene. Campus er en styrke. Den funksjonen en god campus har som møteplass er av stor betydning. Dette må bibliotekene fortsatt være seg bevisst! Møteplassfunksjonen vi har er kanskje viktigere enn vi ofte tror. Campus må være mest mulig åpen, for alle som vil drive læring gjennom hele livet. I dag er en ikke ferdig utdannet når en står med mastergraden i hånda, dette er noe universitetene må ta inn over seg. Jeg ser for meg at alumni f. eks. blir en viktig gruppe.

Innen luftfart starter flyselskaper allianser for å møte stadig tøffere vilkår. Kan universitetene la seg inspirere, f. eks. ved overføring av kompetanse en har fått fra MOOCs? En må få til et bedre system for credits for de som tar MOOCs, slik at også egne studenter kan bli interessert. Tillit og kvalitet er de viktigste verdiene. En må vite at en «flyr sikkert» når en student har tatt en MOOC ved et hvilket som helst universitet. En må kreve at universitetene står like mye for sine MOOCs som for sine tradisjonelle kurs. Kravene må være like strenge.

Toby Walsh: Professor i kunstig intelligens (AI) ved University of South Wales i Australia. Google bruker mye penger på AI, de ser en stor framtid i dette. Mye frykt for AI kommer fra forvirring. AI er ikke autonomt, og kan ikke reprodusere eller utvikle seg selv. En får ikke ut mer enn en mater inn. Med andre ord er vi ikke på vei mot noe sånt som vi ser i filmene om Terminator, eller evt. den glimrende Ex Machina.

De truslene disse filmene viser oss er lite realistiske. Derimot er det en helt realistisk trussel at AI kan ta over mange jobber. Enkelte snakker om at 50 % av alle jobber vil forsvinne. I en rapport fra Oxford snakkes det om 47 % i en tilsvarende rapport fra Australia nevnes tallet 40 %. I følge denne lista jobber nesten 1,5 millioner mennesker i USA som trailersjåfør. [Walsh sa at det var den vanligste jobben i USA, men jeg vet ikke hvor han henter det fra]. Hva når trailere og andre kjøretøy blir førerløse?

I motsetning til det en har trodd tidligere er det ingen økonomisk regel at teknologi alltid skaper minst like mange jobber som den tar bort. Den industrielle revolusjonen gjorde det, men AI gjør det kanskje ikke. Administrative jobber står i fare, «white collar jobs». Produktiviteten i USA har økt siden 2. verdenskrig, men det har blitt færre jobber.

For å forberede seg på framtiden kan en enten fokusere på teknologien, eller på sosiale og menneskelige egenskaper. Det er liten sjanse for at jobber innen utdannelse erstattes av AI, pga. «den menneskelige faktor».

Framtidens utdannelse må bli livslang. I dag utdannes vi til teknologi og jobber som kanskje ikke eksisterer om 20 år, da må en oppdatere seg. MOOCs bør bli POOCs, personaliserte i stedet for massive.

På spørsmål fra salen om det vil gå an å reprodusere bevissthet uttalte Walsh seg sterkt tvilende, pga. at bevissthet er noe vi ikke helt forstår, og kanskje aldri kommer helt til å forstå. Da blir det vanskelig å lage i kunstig utgave.

PS: I følge denne siden er det 52 % sjanse for en bibliotekar i Storbritannia blir erstattet av en robot innen 20 år, noe som plasserer oss cirka midt på risikolista. De som underviser er helt i bunnen av lista, med mellom 1 og 3 % sjanse til å bli erstattet. Dette er jo «helt logisk»: De jobber med mennesker, og det gjør som kjent ikke bibliotekarer…

Oppdatering, 21. desember: I følge Arne Krokan kan journalister i framtiden delvis erstattes av algoritmer bygd på kunstig intelligens. Det er tankevekkende.

JDD

Legg igjen en kommentar

OEB, dag 1: Teens talk tech

Fire tyske elever i videregående skole (tror jeg) snakket om sin hverdag, og hvordan de bruker teknologi både privat og på skolen. De er pålogget fra de står opp til de legger seg. Mobilen er det første de ser på når de våkner, og det siste før de sovner.

Det var interessant å høre hvor naturlig dette er for dem. En del litt eldre mennesker (dvs. 25 år og oppover…) kan ha et nesten litt «tvangsmessig» forhold til sosiale medier og teknologi. Vi MÅ kaste oss over alt som er nytt, for å vise at vi henger med. For «the millenials» (født etter 2000) er dette en ukjent tanke. De forkaster gjerne noe som er nytt og spennende, dersom de ikke ser nytten av det. En av de fire i panelet var stort sett i alle sosiale medier en kan tenke seg, mens en av de andre kun bruker Facebook og Whatsapp. Dersom det ikke funker forkaster de det, no big deal. Dette viser at de er «innbyggere» på nettet på en helt annen måte enn vi andre noen gang sannsynligvis kan bli.

De var tydelige på at de ønsker å få det meste i digital form. En av de fire beklaget seg tydelig over de haugene av papir han aldri får orden i, mens de andre ikke sa så mye om saken. Tradisjonelle medier var ikke noe de kom inn på i det hele tatt, jeg tolket dem dit hen at det er det digitale de naturlig forholder seg til.

Video er veldig populært: Youtube og Khan Academy brukes flittig, også i faglig sammenheng. Et generelt inntrykk er at de stadig kom tilbake til disse kildene, og en av dem innrømte til og med at han stoler mer på Youtube enn på læreren!

Dette ledet naturlig til et spørsmål om kildekritikk. De virker til å ha en viss bevissthet rundt dette: De er klar over at hvem som helst kan legge hva som helst på nettet, og prøver å verifisere dersom de er i tvil. Dette gjør de ved å se hvilke kommentarer en video har fått, og de var faktisk fullt klar over at kildeliste er en fordel. De sjekker gjerne kilder for å forsikre seg om at det de bruker holder mål. Det virker som de har et visst grunnlag når det gjelder kildekritikk, men jeg kunne registrere enkelte mangler. Bibliotekenes opplæring i dette vil derfor fortsatt være av stor betydning.

Et interessant spørsmål de fikk: Hva vil de synes dersom all kommunikasjon i jobben deres foregår via e-post, og ikke via noen mer «moderne» kommunikasjonsformer? De virket nesten overraskende lite negative til dette. Igjen ser en at dersom noe fungerer bryr de seg ikke om det er trendy eller ikke. Teknologien bare er der. En interessant tanke en av dem kom med er hvordan e-post som medium vil forandre seg dersom dette scenarioet skulle vise seg å bli virkelighet: I dag er en gjerne litt formell når en sender e-post, med høflighetsfraser og hele setninger. Han mente at framtidens e-post vil gå mer i retning av dagens chat og SMS, der tradisjonelt språk erstattes av enkeltord og såkalte emojis.

De ble også spurt om dette med datasikkerhet. Her avslørte de en holdning som kanskje er litt foruroligende: En av dem sa at han ikke er så veldig nervøs for dette, siden han ikke har noe spesielt å skjule. Det er godt mulig at han ikke har det, men rent prinsipielt er en slik holdning etter min mening litt tvilsom. De hadde utvilsomt kunnskaper om temaet, og flere av dem henviste til Edward Snowden. De støtter også kampen mot overvåkning prinsipielt og politisk, men som man sier: Det personlige er politisk. Å ikke bry seg om en selv blir kikket i kortene av NSA eller andre fører ikke kampen mot slikt svineri framover. En av dem sa at dersom det var noe viktig og konfidensielt han skulle si til noen sa han det til dem IRL, altså ansikt til ansikt. Det fungerer sannsynligvis fortsatt best.

De ble spurt om sine framtidsplaner- og drømmer. En av dem sa at han hadde ikke peiling på hva han ville bli, og uttrykte bekymring for hvilke jobber som egentlig ville være tilgjengelig i framtiden. En kamerat hadde tipset ham om videoen «Humans need not apply», og den skremte ham. Vil det være jobber for disse tenåringene i framtida, eller vil robotene overta det meste?

Til slutt innrømte de at det av og til kan bli for mye. De finner det litt vanskelig å logge av, og en av dem fortalte at hun akkurat nå har en pause fra alle sosiale medier. Dette blir også en problemstilling i framtiden: Har vi noen gang egentlig fri?

JDD

Legg igjen en kommentar

OEB, dag 1: Opening plenary

OEB (Online Educa Berlin) er en av de største konferansene for digital opplæring. Den har en over 20 år lang historie, og deltakere fra ca. 90 land. UiS pleier å sende en ganske stor gruppe til denne konferansen, og det var spennende å være «førstereisgutt» dette året.

David Price snakket om people-powered innovation. Dette brer om seg på alle områder i samfunnet. Vi vil kontrollere våre egne liv mer enn før, og deler kompetanse og kunnskap mer enn noen gang tidligere. Det som betyr noe er hva du kan gjøre, ikke hvordan du lærte det. En lager nye produkter, eller forbedrer de som allerede finnes. Det vi snakker om her er innovasjon drevet utenfor de tradisjonelle institusjonene, ofte av mennesker uten noen tilknytning til disse.

Fire faktorer driver fram denne innovasjonen:

  • Behov. Et godt eksempel er at 85% av innovasjonen bak mobilbanker kommer fra u-land. De trenger denne tjenesten, og driver den fram ut fra rent behov.
  • »Jugaad». Et ord som kommer fra hindi, og som ofte kjennetegner å gjør det beste ut av det du har, «godt nok». En driver innovasjon ut fra de fysiske forutsetninger en har tilgang til, med kreativitet og oppfinnsomhet som viktigste hjelpemidler. Ut fra tanken om «godt nok» kan en faktisk si at Google er kongene av jugaad. De har i alle år hatt stor suksess med en modell der det meste lanseres i betaversjon. De har sluppet tak i tanken om perfeksjon, og tillater seg selv å prøve seg fram til målet. Det er lov å feile, alt trenger ikke å være 100 % korrekt fra første dag.
  • »Hacker ethic». Strenge reguleringer stenger for innovasjon, f. eks. rettighetslovgivning som hindrer nyskapning og kun forsvarer det bestående. Price nevnte peer review som et eksempel, han mener det kan stå i veien for nye ideer fra mindre etablert hold.De som driver innovasjon «fra utsiden» vil ofte være i opposisjon til regler som dette, og konflikter kan oppstå.
  • Agency. Dette ordet kan bety byrå, kontor eller virksomhet. De som utdannes i dag trenger ikke de tradisjonelle institusjonene (f. eks. universitetene) på samme måte som før, reglene er endret. Vi kan derfor ikke drive på samme måte som før, og regne med å ha «monopol» på å gi folk kunnskap. Tiden for å åpne opp utdanning er NÅ. En må fjerne flest mulig stengler og restriksjoner. Vi må jobbe sammen med entusiastene, og ikke kaste bort tiden på de som ikke vil forandre på ting.

Et tankevekkende eksempel: Google bryr seg ikke lenger så mye om hvor lang utdannelse folk har, eller hvilken utdannelse. Det som gjelder er faktisk kunnskap og kompetanse, hvordan du har oppnådd den er mindre interessant. Vil denne holdningen spre seg? I så fall vil det være revolusjonerende! Tenk om den kunnskapen en har fått via MOOCs, intensiv søking i Google eller utallige timer på folkebiblioteket i realiteten teller like mye som det en har papir på fra et universitet? Hva gjør vi da?

Cory Doctorow snakket om overvåkning i dagens digitale samfunn. Strenge rettighetslover står i veien for innovasjon og sosial utvikling. Store selskaper bruker mulighetene til å «binde» forbrukerne til sine produkter, og overvåke dem. Vi trenger politisk endring, ikke bare bevisstgjøring og teknologisk kompetanse.

Dette var et veldig tankevekkende foredrag, jeg anbefaler alle å sette av en halvtime til å se det i sin helhet:

JDD

Legg igjen en kommentar

To gode foredrag fra Munin

Årets Munin-konferanse var den åttende i rekken, og ut fra deltagerlisten og listen over foredragsholdere er det lett å se at de har bygd seg opp et godt renome. Som førstereisgutt på Munin var det en hyggelig og spennende opplevelse for meg å være til stede, både pga. selve konferansen og byen den arrangeres i.

Det var mange gode foredrag under konferansen. Jeg og Linda har bestemt oss for å skrive om enkelte høydepunkter, i stedet for å prøve å dekke alt. Det ville blitt for mye, både for oss som skriver og dere som skal lese. Begge de foredragene jeg har valgt å skrive om ble holdt på konferansens andre dag, tirsdag 26. november.

ferwerdaEelco Ferwerda er øverste leder i OAPEN, en organiasjon som jobber med å utgi bøker og monografier innen humaniora og samfunnsfag som Open Access. De samarbeider med 60 forlag, og har tilgjengeliggjort nesten 2000 bøker. De holder til i Nederland. De er også involvert i driften av DOAB.

Ferwerdas foredrag handlet om innføring av Open Access i humaniora og samfunnsfag. Mange innenfor disse fagene føler at OA er noe for tekniske fag. En må ofte fortsatt argumentere på et mer grunnleggende plan for OA når en kommer utenfor tekniske fag.

I DOAJ tilhører 59 % av tidsskriftene tekniske fag, 41 % hører til innenfor humaniora og samfunnsfag. Når en går ned på artikkelnivå blir forskjellen enda større: 77 % av artiklene er innenfor tekniske fag. De største og mest aktive tidsskriftene hører altså til innenfor tekniske fag, og det samme gjelder de fleste av tidsskriftene som krever forfatterbetaling. Undersøkelser viser at det ofte er tidsskriftene som krever en viss betaling som holder høyest kvalitet.

Mye informasjon innen humaniora og samfunnsfag kommer i bøker, som oftest på papir. Det er ikke en så digitalisert verden som de tekniske fagene er blitt. I tillegg er det en kulturforskjell: Innen HumSam handler forskning ofte mindre om å publisere et resultat, ogmer om å argumentere for et synspunkt. Forskningen blir ofte mer personlig, det handler om å uttrykke seg. Dette kan føre til et behov for å «beskytte» arbeidet sitt, forskere er ofte skeptiske til fri publisering og åpenhet. Det er også en utbredt skepsis til digital publisering og frie lisenser. Mye tyder på at papir og tradisjonell publisering føles tryggest. I forlengelsen av dette kan en spekulere på om en modell som minner mest mulig om den måten en alltid har publisert papirbøker på vil føles tiltrekkende. Med en sånn tankegang går en glipp av de nye mulighetene som åpner seg i en digital virkelighet.

«CC-BY passer best til tekniske fag». En del har forestillinger som rett og slett må sies å være feil, som at frie lisenser legger direkte til rette for plagiat. Mange frykter også for å miste sin akademiske frihet, det er en verdi som settes høyt. Hvis de må velge en åpen lisens velges ofte en ND-lisens. Det er en lisens som forbyr alle endringer og tilrettelegginger av et vitenskapelig arbeid. En ser her at den beskyttende holdningen mange har til sitt eget arbeid igjen dukker fram. Trenger forskere innen HumSam nye lisenser som de kan føle seg tryggere på?

HumSam har ofte mindre tilgang til finansiering av OA enn tekniske fag, som i større grad kan hente inn eksterne midler.  Grønn OA må derfor godtas, altså arkivering i institusjonelt arkiv, som UiS Brage. Over 70 % av forskerne betaler en eventuell forfatteravgift fra sin egen lomme, noe som fører til lav aksept for høy pris.

Det er harde tider for tradisjonelle bøker. Bibliotekbudsjettene er lavere enn før. Dette går ut over salget av fagbøker, som også er dyre å produsere. Kan OA være en løsning? Det kan føre til flere lesere og større påvirkningskraft, eller impact som det ofte kalles innen akademia. Det vanlige i dag er en hybridmodell: Trykt bok sammen med digital OA. En embargoperiode er vanlig, for å beskytte salg av den trykte utgaven.

OAPEN har hatt en undersøkelse for å finne ut hvordan fri digital tilgjengeliggjøring av en bok påvirker salget av trykt utgave. Det koster 6000 Euro å publisere OA, det er halvparten av prisen for vanlig publisering. OA gikk ikke ut over salget av den trykte utgaven. Den holdt seg stabil. Siden det var i gjennomsnitt 20 nedlastinger for hvert salg økte leserskaren dramatisk med OA.

Hva kan bibliotek gjøre? De kan starte konsortier og betale for åpen publisering av bøker. Det vil ofte bli billigere enn vanlige kjøp, og bøkene blir mer tilgjengelige. Bibliotek kan være en viktig driver for OA innen HumSam. En kan drive opplysningsarbeid og støtte initiativ som går i åpen retning.  Bibliotek kan også publisere selv, slik som Library Publishing Coalition.

forskningsradetDet var mange utenlandske foredragsholdere under konferansen, og det er bra. Likevel var det av spesielt stor interesse for oss norske deltakere hva Johannes W. Løvhaug og Rune R. Schjølberg hadde å si om Forskningsrådets OA-policy. Allerede under konferansen «Fremtiden er åpen!» i Bergen for et par måneder siden understreket førstnevnte at Forskningsrådet er opptatt av tilgjengeliggjøring av norsk forskning, og det ble utdypet under denne sesjonen.

De begynte med noen generelle betraktninger: OA er ikke lenger politisk kontroversielt, det er bred politisk enighet om at det er positivt. Likevel er det utfordringer og skepsis knyttet til OA. Spesielt finansiering og kvalitet er omstridte temaer.

Forskningsrådets policy har helt siden 2009 vært  at artikler de gir støtte til skal egenarkiveres, altså grønn OA. Med CRIStin har en fått et verktøy for å finne ut om dette faktisk følges opp. Hvordan finner en ut om dette faktisk følges opp? Ut fra dette har en funnet ut at kun 5 % legges inn i institusjonelle arkiv. Dette er for dårlig, og en vil nå «stramme grepet». En vil gi sterkere økonomiske incentiver for at forskere skal følge opp, støtten kan bli holdt tilbake for artikler som ikke egenarkiveres. Det er også viktig at det dokumenteres at OA fører til mer bruk og sitering, slik at det blir elementer både av pisk og gulerot.

Neste steg: Finansiering av forfatteravgift (APC) for å få til mer gull OA. De fleste som finansierer forskning ser på APC som en naturlig del av forskningsfinansiering, men ikke alle. En må ha klare og ubyråkratiske ordninger for dette. Institusjoner skal betale, ikke forfatterne selv.

Til slutt lekte de litt med tall: I Norge bruker det i dag ca. 200 millioner i året på tidsskriftabonnementer. Hvis det skulle betales APC for alle 15 000 artikler som i dag produseres vil det bli 225 millioner, hvis hver koster 15 000 kroner. Med andre ord ville teoretisk sett ikke bli mye dyrere å gå helt OA enn det dagens system koster. En må også få med at 2/3 av alle OA-tidsskrifter ikke har APC, og blant de som har det ligger et flertall under 15 000 kroner.

Les mer om Forskningsrådets nye retningslinjer for Open Access.

JDD

Legg igjen en kommentar

Creating Knowledge VII – Lund, Sweden, 14.-16. august 2013

Inger_Lund The conference Creating Knowledge VII  was held between 14th and 16th of  August in Lund in Sweden.

The conference highlighted information literacy and its role in the transformation of the learning process. It aimed to demonstrate how cross-professional collaboration in higher education leads to a win-win situation for all collaborators.

The University Library of Stavanger were represented by two speakers: Anne Beth Våga and Inger Gåsemyr. The very first day of the conference they presented their roundtable session «Developing library e-learning courses – how to make a fruitful collaboration?» About 32 colleagues attended and they got a short presentation of the three e-learning courses developed by the library and an overview of how the library and the department for web-based education at the university worked to realize the courses. Afterwards the participants worked together in small groups and discussed key matters from the presentation. Each group made summaries and they are published below.

Read the presentation here; Creating KnowledgeVII_Gasemyr_Vaga

Read the summery from the roundtable discussions here; Roundtable discussions

Powerpoint presentation; Lund_CK 2013

The University Library of Stavanger’s E-learning course in English: Writing thesis, using sources

,

1 kommentar

Bruk av søkemotorar og databasar. Innlegg Stavanger 13. desember 2012

Rogaland fylkesbibliotek holdt kurs i «Digital kompetanse» 13. desember på Thon Hotel Maritim i Stavanger. Målgruppa for kurset var ansatte i folkebibliotek og utdanningsbibliotek fra videregående skole og oppover. Se mer om programmet her: http://bit.ly/digikomp

Inger og Mona var invitert til å holde innlegg om «Bruk av  søkemotorar og databasar. Kva kan vi stole på?».

Innlegget kan leses her: Databaser_UBiS_hele foredraget

Powerpoint-presentasjonen med notater kan sees her: Databaser_UBiS_foredrag13desember 
(Notatene ligger som orange markører øverst til venstre. NB! Ligger ikke på alle bildene)

, ,

Legg igjen en kommentar