Archive for category Web 2.0

OEB, dag 1: Opening plenary

OEB (Online Educa Berlin) er en av de største konferansene for digital opplæring. Den har en over 20 år lang historie, og deltakere fra ca. 90 land. UiS pleier å sende en ganske stor gruppe til denne konferansen, og det var spennende å være «førstereisgutt» dette året.

David Price snakket om people-powered innovation. Dette brer om seg på alle områder i samfunnet. Vi vil kontrollere våre egne liv mer enn før, og deler kompetanse og kunnskap mer enn noen gang tidligere. Det som betyr noe er hva du kan gjøre, ikke hvordan du lærte det. En lager nye produkter, eller forbedrer de som allerede finnes. Det vi snakker om her er innovasjon drevet utenfor de tradisjonelle institusjonene, ofte av mennesker uten noen tilknytning til disse.

Fire faktorer driver fram denne innovasjonen:

  • Behov. Et godt eksempel er at 85% av innovasjonen bak mobilbanker kommer fra u-land. De trenger denne tjenesten, og driver den fram ut fra rent behov.
  • »Jugaad». Et ord som kommer fra hindi, og som ofte kjennetegner å gjør det beste ut av det du har, «godt nok». En driver innovasjon ut fra de fysiske forutsetninger en har tilgang til, med kreativitet og oppfinnsomhet som viktigste hjelpemidler. Ut fra tanken om «godt nok» kan en faktisk si at Google er kongene av jugaad. De har i alle år hatt stor suksess med en modell der det meste lanseres i betaversjon. De har sluppet tak i tanken om perfeksjon, og tillater seg selv å prøve seg fram til målet. Det er lov å feile, alt trenger ikke å være 100 % korrekt fra første dag.
  • »Hacker ethic». Strenge reguleringer stenger for innovasjon, f. eks. rettighetslovgivning som hindrer nyskapning og kun forsvarer det bestående. Price nevnte peer review som et eksempel, han mener det kan stå i veien for nye ideer fra mindre etablert hold.De som driver innovasjon «fra utsiden» vil ofte være i opposisjon til regler som dette, og konflikter kan oppstå.
  • Agency. Dette ordet kan bety byrå, kontor eller virksomhet. De som utdannes i dag trenger ikke de tradisjonelle institusjonene (f. eks. universitetene) på samme måte som før, reglene er endret. Vi kan derfor ikke drive på samme måte som før, og regne med å ha «monopol» på å gi folk kunnskap. Tiden for å åpne opp utdanning er NÅ. En må fjerne flest mulig stengler og restriksjoner. Vi må jobbe sammen med entusiastene, og ikke kaste bort tiden på de som ikke vil forandre på ting.

Et tankevekkende eksempel: Google bryr seg ikke lenger så mye om hvor lang utdannelse folk har, eller hvilken utdannelse. Det som gjelder er faktisk kunnskap og kompetanse, hvordan du har oppnådd den er mindre interessant. Vil denne holdningen spre seg? I så fall vil det være revolusjonerende! Tenk om den kunnskapen en har fått via MOOCs, intensiv søking i Google eller utallige timer på folkebiblioteket i realiteten teller like mye som det en har papir på fra et universitet? Hva gjør vi da?

Cory Doctorow snakket om overvåkning i dagens digitale samfunn. Strenge rettighetslover står i veien for innovasjon og sosial utvikling. Store selskaper bruker mulighetene til å «binde» forbrukerne til sine produkter, og overvåke dem. Vi trenger politisk endring, ikke bare bevisstgjøring og teknologisk kompetanse.

Dette var et veldig tankevekkende foredrag, jeg anbefaler alle å sette av en halvtime til å se det i sin helhet:

JDD

Legg igjen en kommentar

MOOC på Bibsyskonferansen

MOOC (Massive Open Online Courses) er noe det er mye snakk om nå for tida, og det var også et viktig tema under Bibsyskonferansen. et passet derfor bra at UiS lanserte sin første MOOC akkurat mens konferansen pågikk, det viser at vi henger med på dette.

Berit Kjeldstad er prorektor ved NTNU. Hun sitter i utvalg med 11 medlemmer som skal kartlegge utviklingen og sammenstille kunnskapen om MOOC i Norge. Dette utvalget er faktisk det eneste av sitt slag i Europa. De skal se på muligheter og utfordringer i framveksten av MOOC. Utvalget skal ha ferdig en NOU om dette i juni 2014.

Første MOOC i Norge kom høsten 2013, på NTNU. Nå utvikles kurs flere steder. Alle institusjoner bør ta dette inn i sitt tilbud. Det er ikke en «reserveløsning» når en ikke får studenter. Bibsys har en portal/plattform for MOOCs som kan brukes.

Hva er MOOC? Alle skal kunne melde seg på, uansett bakgrunn. En er ikke student, en er deltager. Det er ingen opptakskrav eller begrensninger. Dersom en skal ta eksamen blir en student, da må en tas opp på en institusjon som skal kunne godkjenne kurset. MOOCs roller: Styrke tilgangen til og kvaliteten på høyere utdanning. Alle kan få innsikt i hva det betyr å gjennomføre høyere utdanning. Kvalitetssikring er en utfordring. En må få en god forståelse av pedagogikken som brukes i sånne kurs.

Enorm utvikling siden april 2012, da var det tre kurs i USA. Nå er det blitt så mange at en ikke teller lenger, 2014 kan bli året der MOOC brukes for fullt i arbeidslivet. Det finnes flere portaler for MOOCs nå, som Coursera. Er det en god ide med en nasjonal portal i Norge?

Hva mener vi med generell studiekompetanse? Kan MOOC spille en rolle her, f. eks. ved å erstatte enkelte fag i videregående utdanning? Hva med studiestøtte, skal de som tar MOOCs være berettiget til det? Hva med finansiering, skal institusjoner få samme støtte til MOOCs som tradisjonell utdanning? Skal MOOCs sidestilles med fleksibel utdanning?

Ved UiO kan det bli spennende til høsten: Da skal en tilby Ex.phil. som MOOC. Det kan bli spennende å se hvordan det vil fungere.

Berit Kjeldstad sin presentasjon finner dere her, og dere kan se video av hele foredraget her.

Hugh Davis fikk ordet rett etter Berit Kjeldstad. At det ble brukt så mye plass på dette under de felles foredragene første dag sier litt om hvor mye dette blir vektlagt.

MOOCs varer ofte fire uker, to til tre timer i uka. Det finnes to typer MOOC:

  • xMOOCs: Her er detdefinert hva en skal gjøre og når en skal gjøre det. xMOOCS er ganske lærerstyrt, og kan sies å stå for en relativt tradisjonell pedagogikk.
  • cMOOCs: Nettverksstyrt, lite lærerstyrt. cMOOCS kan bli ganske kaotiske, med mange løse tråder i flere retninger. Dette minner om den nye nettverksmodellen som har vokst fram sammen med Web 2.0 og sosiale medier

MOOCSs består ofte av mange korte videoer, fem til 10 minutter. Det lenkes ofte til artikler, men ikke sa mange av de som er i biblioteket, pga. de lisensene vi må forholde oss til. En ser her at Open Access blir viktig for at våre ressurser skal kunne brukes i MOOCs, noe som sikkert vil bli veldig viktig i framtiden. Det vil vel også være viktig for forlagene å være på banen i denne plattformen? MOOCS inneholder også ofte små tester, og muligheter til å vurdere sitt eget eller andres arbeid.

Kritikk mot MOOC: Dominert av UK, og av de som har høyest utdannelse fra før. Undersøkelser viser at de fleste som gjennomfører en MOOC allerede har en høy utdannelse. Som Davis sa det: De tar en MOOC i stedet for å se på TV. MOOCs er dermed ikke så demokratiserende som en håpet, siden de som trenger det minst bruker det mest. Mange som melder seg på gjør aldri noe, og 20 % faller fra hver uke mens en MOOC pågår. Selv om MOOC ikke kan direkte sammenlignes med vanlig undervisning er dette høye tall.

En kan kreve penger fra brukere for ekstra tjenester, f.eks. betaling for ekstra veiledning eller kursbevis. Reklame og sponsorer er også en mulighet, enten ved reklame eller betaling for spesielt utarbeidede MOOCs.

På University of Southampton bruker de MOOC bevisst til å bygge opp sitt varemerke, og få studenter til å begynne å studere hos dem etter at de har gjennomgått en MOOC. Mye av budsjettene kommer fra universitetets markedsføringsbudsjett. MOOCs kan også brukes slik at studenter går gjennom forelesninger på nett, så kan de fysiske møtene brukes til diskusjoner og faglige samtaler ut fra den kunnskapen studentene selv har tilegnet seg.

Hugh Davis sin presentasjon finner dere her, og dere kan se video av hele foredraget her.

JDD

1 kommentar

Seminar om sosiale medier, UiS 23. april 2010

Referatet bygger på mine notater. Det som står i klammer er mine egne kommentarer og synspunkter, og ikke noe som kom fra foredragsholder.

Som seg hør og bør ble Twitter brukt aktivt under dette seminaret. Alle tweets fra seminaret kan du lese her, dersom du har konto på Twitter.

Arne Olav Nygard:

Stipendiat i lesevitenskap ved UiS.

I forbindelse med sitt doktorgradsarbeid om elevers forhold til sosiale medier har han drevet en del feltarbeid. Han sitter bakerst i klassen og observerer elevers bruk av digitale medier. Han har observert at en del er på Facebook hele dagen, også når det er undervisning. De går fram og tilbake mellom undervisning og Facebook. Enkelte brukte også digitale medier til direkte juks, som å klippe og lime inn svar på oppgaver, og bruke Google Translate for å oversette tekster i språkfagene. Det er her to kulturer som kolliderer: For elevene er dette helt naturlige måter å bruke nettet og finne fram til informasjon. [Spørsmålet blir vel kanskje om en skal se på dette som en ressurs eller et problem eller begge deler. Elevenes digitale ferdigheter er helt klart en ressurs, at de bruker denne ressursen til å jukse og velge minste motstands vei er det ikke.]

Web 2.0 ordnes etter såkalte folksonomiske prinsipper, det er brukerne som bestemmer hva som er viktig. Google og Amazon benytter seg av folksonomiske prinsipper, hvor mye en side brukes er viktig for hvordan den blir vektet av Google, og hvor høyt den dermed havner på deres trefflister.

Nytt begrep i norskfaget: “Sammensatte tekster”. Dette er tekster sammensatt av ulike elementer, ikke bare tradisjonell tekst, lyd, bilder og annet kan også være integrert, og selve teksten kan være hentet fra ulike kilder og «remixet» av den som skriver. Dette med remixing er et viktig fenomen i spesielt den yngre generasjonens nettbruk, en tar noe som allerede eksisterer og lager egen versjoner av det.

Ungdom har lært seg nettbruk selv, skolen er ikke så viktig når de skal forklare hvem som lærer dem dette.

Mobiltelefoner er stadig viktigere i den digitale kulturen. Gjør du en tabbe tar det ikke lang tid før det er på YouTube… Den populære læreren Ståle Ree fra Nærbø kan være et godt eksempel! [Siden han visst nok synes dette er kult selv er det jo mest morsomt, men det kan også få stygge konsekvenser.]

Generell holdning til digitale og sosiale medier: Får ofte skylden for mange problemer: Sosiale, språklige og andre. Dette er vanlig i overgangsfaser gjennom historien.

Tekster på nett er åpne og flytende, ofte kollektive.

(Arne Olav Nygards blogg)

Thor Bjarne Bore:

En av Norges mest erfarne mediefolk, bl.a. fra Stavanger Aftenblad og Vårt Land.

Det er viktig å være med i den offentlige debatten, skape engasjement. Han har skrevet 410 blogginnlegg, 4-5 i uka. Kan hvis han ønsker det være løsere i formen enn han var som redaktør. En kan bli en premissleverandør når en blogger. Papirkommentaren i avisene dør på et døgn, må også legges ut digitalt. VG har ikke gjort dette fram til nå fordi de er redde for å tape lesere, dette er bare tøv!

En bør gjøre bloggen så kjent som mulig. 6% er på Twitter, 60% på Facebook, men det er på Twitter en møter mediefolk og politikere. Bore har nå over 1500 følgere på Twitter, en av de mest populære i Stavanger. Bruker Facebook for å bruke bloggen kjent. En må yte og bidra når en er med i sosiale medier, ikke bare motta. Bore har lagt inn en rekke aviser og noen andre sider i Google Reader, henter lenker derfra som han legger ut på Twitter. Legger hver dag ut et sitat av Ivar Aasen. Bore opplever at det er mye ironi og sarkasme på Twitter, mange skarpe penner.

Vi trenger fortsatt journalister og redaktører, for å skille klinten fra hveten og sikre kvalitet og oversikt.

Mange politikere deltok i sosiale medier før valget, de er lite aktive nå. Dette slår negativt ut. Politikere må bestemme seg for hva de vil med sosiale medier.

Det sosiale mediet er bare en kanal, kanalen må fylles med innhold!

(Bores blogg)

Atle Løkken:Leder av Nettop.

Podcasting: Nedlasting av og abonnement på innhold tilpasset mobile avspillere. Ny kanal til studenter og ny arena for læring. Lyd, bilde, PDF.

iTunesU er den nyeste tjenesten fra Nettop. Det er faglærerne som leverer innholdet til det som legges ut på iTunesU, Nettop er tjenesteyter for fagpersonalet. De faglig ansatte garanterer fortsatt for den rent faglige kvaliteten. Nettop holder foreløpig en ganske streng  kontroll over UiS sin tilstedeværelse i iTunes pga. det rent juridiske, men kan muligens åpne opp mer for andre etter hvert. Det er enklere for studenter å bruke iTunes enn UiS sin egenprodusert podcast-side. Uis var tidlig ute med iTunesU, og har blitt en referanse for andre. Først ute med å søke i Norge, hadde Apple på besøk. Fikk beskjed om at det ville ta seks måneder å få en konto, men de klarte det litt raskere. iTunesU har over 600 universiteter, mer enn 200 000 filer tilgjengelig. Alt er gratis, dette er et krav fra Apple.

Podcast gir svært store muligheter for forskningsformidlig: En sending på NRK2 med Aslaug Mikkelsens foredrag fra Forskningsstandup på Sting hadde 44 000 seere en lørdag kl. 17.20! På UiS sin konto iTunesU har det siden september i fjor vært over 22 000  nedlastinger. så og si uten markedsføring. NTNU har hatt over 120 000 nedlastinger, med markedsføring. Open University har hatt over 15 millioner nedlastinger siden juni 2008.

Høgskolen i Dalarna: Live sendinger fra alle forelesningssaler, med chat! Har ført til rettsak, det svenske forskerforbundet er ikke spesielt fornøyde med dette stuntet.

Jus: Hvem har rettigheten til en forelesning, foreleser eller arbeidsgiver? Hva med innhold som er hentet fra et annet sted?

Visjon: «Et universitet i lomma.» Alle forelesninger på nett med en gang de er slutt.

Geir Søndeland:

Redaktør i SmiS.

Butt-saken i 2007 kom først på Facebook, som et tips til en journalist i Rogalands Avis. Han fikk tips om at en mann på Storhaug var savnet fra en av sine venner på Facebook, og det ble det første oppslaget i denne makabre saken.

Hvorfor er SmiS på Facebook? Merkevarebygging, kontakt med publikum, finne saker, trafikkutvikling på smis.no. Har mer enn tredoblet sidevisninger på smis.no i løpet av et år, Facebook kanskje medvirkende til dette? Har fått tak i flere forsidesaker via Facebook, som Kelland-saken, Schlåbroks-saken og andre saker.

”På Facebook er du på jobb døgnet rundt.” Hva publiserer du? Hvilke events er du med på, hvilke grupper melder du deg inn i? Hvilket inntrykk gir du med din profil? Eksempel: SIF-spillere var på fylletur en uke før en viktig nedrykkskamp mot Alta. La ut bilder fra dette på Facebook. Bildene kom ikke på trykk i avisen, men det ble en sak av det. Det var på deres private profiler, men likevel ble det helt naturlig koblet til deres karriere som fotballspillere. I Danmark er det fritt fram for å publisere bilder fra Facebook i media, i Norge er det litt mer restriktivt, men det en legger ut på Facebook eller andre sosiale medier kan skape rabalder. Bør det være kjøreregler fra arbeidsgiver for hvordan ansatte kan opptre på Facebook og andre sosiale medier? [Når er en privatperson og når er en yrkesutøver? Finnes det lenger noe skille når en beverger seg rundt i sosiale medier?]

John David

Legg igjen en kommentar

Topp teknologitrender for bibliotek

Thomas Brevik, Kim Tallerås, Rurik Greenall, Randi Tellefsen, Ola Eiksund

Thomas Brevik startet med å definere hva som ikke er en teknologitrend: Han mener at e-bøker ikke fortjener denne definisjonen, siden alt utstyr og alt det tekniske er på plass. Alt er klart, dette produktet er i realiteten klart for brukerne. Det er det juridiske og økonomiske som nå må avklares, ikke det tekniske.

«Alle steder, alle tider», det er det Brevik mener vi må forholde oss til som en teknologisk trend. Våre brukere vil forvente å få tjenester hvor som helst og når som helst. Vi må levere slike tjenester som kan nås hvor som helst og når som helst, på hvilken som helst plattoform. Vi må ikke knytte våre tjenester mot en spesiell leverandør, og bli helt avhengig av denne. Når vi velger leverandør må vi stille krav om en slik uavhengighet.

Kim Tallerås innser at det er stor forskjell på tro og håp når det gjelder teknologisk utvikling. Bibliotekene må finne sin egen vei mot en ny teknologisk framtid, vi må ikke vente at andre skal gå veien for oss. Linked data mener han bli en viktig teknologisk trend. Dette er en ny og mer åpen måte å dele data på, der en deler rådata eller metadata i en standardisert form. Bibliotek råder over masse bra metadata i katalogene våre. Det er viktig at vi finner måter å dele dette med andre på, slik at det kan lenkes til og brukes på nye måter av andre. Åpenhet vil vi selv tjene på i lengden.

Det skal innrømmes at jeg ikke helt har klart å få oversikt over hva dette med linked data går ut på, men både Tallerås og Rurik Greenall fra UBiT la veldig vekt på dette, så det er tydelig at dette er noe en må skaffe seg rede på. Denne siden ser ut til å være et greit sted å begynne.

Sølvi Tellefsen fra Drammensbiblioteket ser på sosiale medier som et viktig verktøy, ikke minst politisk. Sosiale medier er markedsføring, dannelse og kommunikasjon. Mange politikere og andre beslutningstakere er med i sosiale medier, så dette er en viktig arena. Sosiale medier er en grunnleggende kompetanse for bibliotekarer og må inn i bibliotekarutdannelsen. Det er jeg helt enig i. Hun svingte seg så opp til de store høyder og uttalte at hun kan finne på å sparke bibliotekarer sok ikke har vilje eller evne til å sette seg tilstrekkelig inn i dette. Det stusser jeg nok litt [les: mye] mer på. Vi skal være glade for at det er et sterkt stillingsvern i offentlig sektor, det beskytter arbeidstagere mot for mye inntak av Møllers tran på ledernivå.

Ola Eiksund fra Arendal bibliotek trakk inn folkebibliotekperspektivet i debatten, og der må en være mer jordnær. En har ikke de økonomiske ressursene som må til for å gi teknologisk utvikling og sosiale medier full prioritet. Kommunal økonomi er bok- og papirvennlig. Det hybride bibliotek vil være virkeligheten i mange år framover, både pga. dårlig økonomi og manglende initiativ på nasjonalt nivå.

Den digitale kløften er noe som blir oversatt i framveksten av informasjonssamfunnet det er viktig at biblioteket gjør noe med dette ved å tilby den nye teknologien til de som ellers ikke får tilgang til den, det prøver de å gjøre i Arendal.

Thomas Brevik sa til slutt noe om integrering av bibliotekets tjenester på nye plattformer. Biblioteket må tilby tjester som kan integreres i sosiale medier som f. eks. Facebook og på personlige startsider folk lager seg. Dette koster ikke så mye penger, men det koster tid. Tid er på mange måter en viktigere ressurs enn penger, en må gjøre noen valg og prioritere hva en faktisk vil bruke tiden sin på.

John David

Legg igjen en kommentar

Åpen Fagdag 2009

Jeg og Espen er akkurat ferdige med våre foredrag på Åpen Fagdag. Det var bra oppmøte og god stemning, med så mye spørsmål og diskusjoner som den knappe tida tillot. Alt i alt en positiv opplevelse!

Min presentasjon (Blogg) er lagt ut på vår ganske nyåpnede konto på Slideshare, Espen sin kommer kanskje etter hvert.

John David

Legg igjen en kommentar

Nordinfolits sommerskole 2009 – «Bibliotekundervisning med strøm til!», 08-12.06

En spennende uke både faglig og sosialt – flott arena for erfaringsutveksling og mulighet for å treffe nordiske kollegaer som driver med brukeropplæring!!

Årets sommerskole ble avviklet i idylliske Nymindegab i Danmark, på Nymindegab kro, høyt på klittens topp og rett ved Vesterhavet i det sørlige Jylland http://www.nymindegabkro.dk/. Inspirasjon, refleksjon, diskusjon, kreativitet og konkretisering var sentrale nøkkelord for årets sommerskole. Målet var at hver deltaker skulle utnytte synergien ved å samarbeide med nordiske kollegaer, og ta en konkret idé med hjem, som handlet om ”bibliotekundervisning med strøm til”.

For å inspirere oss til dette, hadde arrangørene invitert ulike foredragholdere med kunnskap og erfaring i bruken av sosiale teknologier og i undervisning. De arrangerte i tillegg et inspirasjonsbesøk i et medieteknologisk forskningsmiljø i Esbjerg og hadde hyret prosesskonsulenter med innsikt i bibliotekverdenen.

Lenke til program: Sommerskole program+ referat med oppsummerende tanker (dag for dag – i samsvar med programmet): Oppsummering sommerskole 2009 (ABV)

Legg igjen en kommentar

Forelesninger som podcast

Les her hva NRK beta skriver om podcasting, ITunes U og Universitetet i Stavanger, Høgskolen i Lillehammer og Universitetet i Oslo:

http://nrkbeta.no/forelesninger-som-podkast/

Her ved UiS er det NettOp som blir kontaktpunkt for disse tjenestene og vi holdes oppdatert gjennom e-læringsprosjektet for humanistiske fag.

Mona

Legg igjen en kommentar