Archive for category Lesegruppa

Bibliotekaren er død, leve bibliotekaren!

Lesegruppa har hatt møte mandag 2. desember 2013. Følgende artikkel var utgangspunkt for en diskusjon rundt bibliotekarens rolle i dagens bibliotek:
http://www.bokogbibliotek.no/images/stories/pdf_2012/bob-nr1-2012-web.pdf

Denne artikkelen av Pål M. Lykkja (Bok og Bibliotek 1/2012 s. 66-68) diskuterer de rolleendringene som må skje i en tid der en stadig større del av samlingene digitaliseres og maskiner kan overta deler av jobben.
I følge boka «The atlas of new librarianship» av R. David Lanke er det viktig at bibliotekaren klarer å tilpasse seg den nye tidsånden, og blir en «tilrettelegger for kunnskapsproduksjon», en slags rådgiver.
Her hos oss er flere måter vi kan gjøre dette på: ved bokpresentasjoner, undervisning, publisering i Brage. Nå får også vi knyttet Cristin tettere til biblioteket i. o. m at Suvada blir overflyttet til oss.
Hvordan kan vi ellers nå forskerne? Grete går nye veier og skaper synlighet og større nettverk ved at hun noen timer en gang i uken oppsøker dem ute på avdelingen.
Det er viktig at vi holder fokus på vår yrkesrolle i et bibliotek i stadig endring. Hvis ikke vi gjør det, hvem skal gjøre det?

Nina

Morten inviterer til neste møte, som blir i februar.

Legg igjen en kommentar

Hva spør studenter og ansatte om, og hvordan hjelper vi de best mulig?

På møte i lesegruppa 30.09.13 tok vi for oss artikkelen «Where do we go from here?: Informing academic library staffing through reference transaction analysis»

http://uknowledge.uky.edu/slis_facpub/1/

University of Kentucky libraries har gjort en systematisk analyse av alle spørsmål og henvendelser i løpet av en treårsperiode. De fant ut at 2/3 av alle henvendelser gjaldt  enkle spørsmål som plassering (hvor er boka, hvor finner jeg…?). 80 % av alle henvendelser ble gitt «ansikt til ansikt». Det var få henvendelser via telefon, chat og e-post.

Artikkelen bekrefter inntrykket vi har på UBIS om at vi oftest får enkle spørsmål og henvendelser i skranken. Vi får også få henvendelser via telefon og e-post. Chattetjenesten la vi ned pga få henvendelser. Artikkelen er aktuell som bakgrunn for videre planlegging av publikumstjenesten på UBIS. Er det behov for at vi har  fagutdannet bibliotekar i hele bibliotekets åpningstid? Hvor mange ansatte trenger vi på vakt samtidig? Skal vi ha egen telefonvakt? Vil utvikling av Apper, som viser vei direkte til boka, redusere behovet for bemanning i biblioteket?

Samtidig viser artikkelen at det fortsatt er behov for direkte kontakt med bibliotekarer («ansikt til ansikt»), men det betinger at vi er tilgjengelige i biblioteket/(service points). Utfordringen er at låneren kan starte med et enkelt spørsmål som leder til et mer omfattende, som krever svar fra en kvalifisert bibliotekar.

Kristin

Nina inviterer til neste møte i lesegruppa 02.12.13.

Legg igjen en kommentar

Lesegruppa, 25. februar 2013

Jeg hadde valgt ut denne artikkelen til lesegruppa denne gangen:

«You Just Type in What you are Looking for» : Undergraduates’ Use of Library Resources vs. Wikipedia

Som tittelen tilsier handler den om studenters bruk av Wikipedia i forhold til bibliotekets ressurser. I og for seg et viktig tema, som det vel er skrevet en del om før. Likevel er det andre aspekter ved denne artikklen som vi fant det mer interessant å diskutere. Det viste seg nemlig at når de jobbet kvalitativt med å spørre en studentgruppe om spørsmål i forhold til dette kom det fram mye overraskende og oppsiktsvekkende om hvordan de ser på biblioteket generelt sett. Det er store forskjeller balnt studentene, fra «avid users» helt ned til det som de kaller «library avoiders». Sistnevnte gruppe har «lidelsen» library anxiety. Å måtte forholde seg til biblioteket får dem til å føle seg bortkomne, dumme og mindreverdige. Det sier seg selv at dette er noe de helst unngår. Er det noen grunn til å tro at vi ikke også har noen av disse på UiS?

Vi snakket en del om hvordan vi møter studentene. Vi må for all del møte dem på deres nivå, samme hvor lavt det måtte være. Det er viktig at de ikke opplever det å gå på biblioteket som en avsløring av deres manglende kunnskaper. Alle må få likeverdig hjelp på det nivået de er, gjerne gjentatte ganger.

Kontant med de faglig ansatte er viktig, det understrekes både i artikkelen og av våre egne erfaringer. Det er de som er studentenes forbilder og autoritetspersoner, deres ord veier tungt.

Kurs er også viktig, det understrekes i artikkelen at «library anxiety» kureres ikke av digitale tjenester, inkludert fancy nettkurs. Personlig kontakt med levende mennesker er det som må til. For de fleste av oss bør vel akkurat det komme som en helt minimal overraskelse.

Ellers er det viktig at vi arbeider kunnskapsbasert for å videreutvikle våre tjenester, vi må spørre brukerne. Brukerundersøkelsen har vært positiv, og den har vi brukt godt. Den skal gjentas neste år, men det finnes andre måter å få kunnskap om hvordan vi ligger an. Evalueringsskjemaer, avgrensede brukerundersøkelser og intervjuer med en mindre gruppe brukere (f.eks. PhD) ble nevnt. Sistnenvnte metode er brukt i artikkelen vi gikk gjennom i dag, og det har de helt tydelig fått mye ut av.

JDD

Legg igjen en kommentar

Ph.d.-kandidater og forskningsprosessen : bibliotekets bidrag

Lesegruppa ved UiS diskuterte på møtet 18. juni rapporten til Eystein Gullbekk, Tove Rullestad og Maria Carme Torras i Calvo

http://www.ub.uio.no/om/skrifter/hefte07.pdf

Rapporten er stor og omfattande, men vi  konsentrerte oss, etter leseråd frå forfattarane, om kap. 4: Anbefalinger til utvikling av bibliotekets kurs og veiledning.

I dette kapitlet blir det, med bakgrunn i ein omfattande litteraturstudie og ei brukarundersøking (fokusgruppestudien), gitt anbefalingar til korleis biblioteka kan utvikle gode kurs og veiledningar for ph.d.-studentar.

Eit av funna som blir trekte fram er at kandidatane har liten kunnskap om systematisk litteratursøking, samtidig som mange har relativt stor sjølvtillit til eigen kompetanse. Andre kan vere redde for å avsløre manglande kompetanse for medstudentar og veiledar. I møte med kandidatane er det viktig at vi som fagansvarlege bibliotekarar legg vekt på den kompetansen vi har, at vi er gode i søking og har kjennskap til dei aktuelle databasane, men at vi ikkje har inngåande kunnskap om det aktuelle fagområdet.  

Behovet for søking etter litteratur er spesielt stort i starten av ph.d.-løpet, og det er oftast i arbeidet med å skaffe seg oversikt over litteraturen at kandidatane føler seg mest usikre. Det er derfor viktig at biblioteket/den fagansvarlege kjem inn på eit tidleg tidspunkt. Første semester blir i rapporten anbefalt som eit godt tidspunkt for kurs.

Eit anna funn er at stipendiatar ikkje har biblioteket som førsteval når dei skal skaffe litteratur. Dei kontakter ofte kollegaer og gjerne også forfattaren, istadenfor å gå til biblioteket eller søke i biblioteket sine basar. Ein grunn dei oppgir for dette, er at det tek for lang tid å få tak i litteraturen gjennom biblioteket. Ein annan grunn kan vere at bøker blir purra og må leverast tilbake innan relativt kort tid. Er det muleg å gi stipendiatar ekstra lang lånetid og amnesty i travle skriveperiodar?

Gruppa bak rapporten har gjort ein stor jobb med å kartlegge behovet for bibliotektenester hos ph.d.-kandidatane, og vi meiner at mykje av det som blir omtala i rapporten er overførbart også til kontakt med andre tilsette og studentar på lågare nivå. For oss i lesegruppa og på UiS er rapporten svært aktuell og nyttig. Biblioteket har nedsett ei gruppe som bl.a. skal komme med anbefalingar til korleis vi kan jobbe med forskingsstøtte framover.

Neste møte: 24. september.

Legg igjen en kommentar

Forskerhjelp – en undersøkelse fra Nord Australia

Lesegruppa på UBIS hadde møte mandag 5. mars 2012. På strategiplanen for UBIS er et av satsningsområdene å oppruste hjelpen til de vitenskapelig ansatte. Denne artikkelen skulle være et utgangspunkt for å diskutere og tenke gjennom hvordan UBIS ligger an i løypa, hva vi kan bli bedre på, hva skal til for å det til….

I artikkelen «Thinking big picture: Meeting the needs of researchers in Northern Australia» vi får innblikk i hvor fornøyd forskerne er med bibliotekets service, opplæring og ressurser ved Charles Darwin University i Australia, og forslag til områder for forbedring og tiltak som er blitt iverksatt. Selv om undersøkelsen ikke er hentet fra «hjemlige» strøk, så er fokusområdene og utfordringene gjenkjennelige.

http://web.ebscohost.com/ehost/resultsadvanced?sid=714640ec-555c-4e93-bc16-1206e59a65c2%40sessionmgr14&vid=2&hid=10&bquery=TI+(thinking+AND+big+AND+picture+AND+meeting+AND+needs*)&bdata=JmRiPWVyaWMmY2xpMD1SViZjbHYwPVkmdHlwZT0xJnNpdGU9ZWhvc3QtbGl2ZSZzY29wZT1zaXRl

På grunn av økende forskeraktivitet, ansatte biblioteket en egen «Research Services Coordinator» for å imøtekomme forskernes behov. Etter ca. halvannet år, satte de i gang med en online undersøkelse for å måle suksessen av nye servicetilbud og ressurser, og for å karlegge hva de kunne bli bedre på. Undersøkelsen fokuserte på 4 hovedområder: workshops for forskere, forskerkonsultasjoner (Veiledninger), bibliotekets samling (trykt og elektronisk) og en mer generell oppfatning av biblioteks service og støtte. Resultatene viste at biblioteket er på rett spor, bla. når det gjelder fjernlån, generell service, workshops, men det er rom for forbedringer. Det ble opprettet egne fokusgrupper som jobbet videre med resultatene.  Flere av forslagene er tatt til etterretning og iverksatt.

Eks på områder for forbedring: reklamere mer for online tutorials, tilby flere avanserte og mer spesifikke søkekurs, kurs i EndNoteWeb, gjøre bibliotekets hjemmeside mer brukervennlig, behov for mer/bedre online ressurser innenfor enkelte fagområder. Mye av dette har de allerede satt i gang.

Lesegruppa var overrasket over hvor sammenfallende områdene og utfordringene er med våre erfaringer på UBIS. Vi syntes metoden for å kartlegge forskernes behov var spennende, men ser at det kan bli en utfordring å få nok forskere til å delta i en slik undersøkelse. Kanskje konsentrere oss om et fagmiljø først, eller evt. stipendiatene….IUndervisningsgruppa skal jobbe med å oppruste hjelpen til forskerne. Her kan de gjerne hente inspirasjon til både satsningsområder og metode for å kartlegge behov.

Neste møte blir mandag 4. juni.

Legg igjen en kommentar

Bibliotekarenes framtidige yrkeskompetanse – svensk rapport

Lesegruppa på UBiS hadde møte mandag 5. desember 2011 der vi diskuterte artikkelen «Rapport från arbetsgruppen om bibliotekariens framtida yrkeskompetens» . Rapporten kom til sommeren 2011 og er utarbeidet av den svenske fagforbund DIK, som er et forbund for akademikere innen kultur- og informasjonsyrkene i Sverige.

Arbeidsgruppen hadde deltagere fra både store universitetsbibliotek og bybibliotek. Fra universitetsbibliotekene deltok representanter for Uppsala universitetsbibliotek, Chalmers universitetsbibliotek og Stockholms universitetsbibliotek.

Oppdraget til arbeidsgruppen var å identifisere nøkkelkompetanse som bibliotek/bibliotekarer vil trenge med bakgrunn isamfunnsutviklingen. De ulike kompetansene skulle være gyldige for alle typer bibliotek. Kompetansene er viktig i et bibliotek, men ikke nødvendigvis hos alle bibliotekarer. Gruppen har ikke gjort vitenskapelige undersøkelser, men litteraturstudier og samtaler med personer.

Rapporten gir en god oversikt over nøkkelkompetanser for framtiden helt avslutningsvis. Nedenfor nevner jeg derfor kompetanseområdene arbeidsgruppen har identifisert og viser til rapporten for mer detaljer;

  • Digitalisering
  • Lesing
  • Vitenskapelig kommunikasjon (gjelder fremfor alt forskningsbibliotekene)
  • Deltagerkultur
  • Pedagogikk og veiledning
  • Markedsføring
  • Akademikerkompetanse

Vi diskuterte videre  i gruppa;
Hva er definisjonen av kompetanse, både formell og realkompetanse? Hva vil være viktig for oss som undervisningsbibliotek for framtiden, hvordan kartlegge eksisterende kompetanse og hvordan rekruttere den kompetansen en ønsker seg? Hva er viktig av formell kompetanse og realkompetanse? Hvordan utvikle kompetanse hos eksisterende arbeidstakere? Hva  vektlegger dagens og morgendagens bibliotekutdanning? Vi snakket også om hvordan en strategisk kan planlegge med kompetanse.

Neste møte blir mandag 5. mars.

1 kommentar

Fjernlån av e-bøker – er det mulig?

Lesegruppa på UBIS hadde møte 27.09.2011 der vi diskuterte artikkelen:

Ebooks and Interlibrary Loan: Licensed to Fill?

Artikkelen er skrevet av bibliotekarer ved Washington State University i Vancouver. De undersøkte om det stadig økende antall av e-bøker har innvirkning på fjernlån. De gjennomførte en kvantitativ undersøkelse blant ulike biblioteker i USA. Undersøkelsen viste at over 80 % av de akademiske bibliotekene foretrekker å bestille fjernlån fra et bibliotek som har trykt utgave av bøkene. Grunnen er at de er usikre på om «eierbibliotekene» vil eller kan sende utdrag/kapitler fra e-bøker. Informasjon om det er tillatt med  fjernlån av e-bøker er vanskelig tilgjengelig. Det er derfor enklere å bestille utdrag/kapitler fra trykte bøker, og det blir et «underforbruk» av e-bøkene.  Mangel på kunnskap om lisensrettighetene både hos bestillerbiblioteket og  eierbiblioteket gjør dette. Ved overgang til et stadig økende antall av e-bøker får dette betydning for fjernlånet.

Artikkelfortatterne understreker at det er viktig at bibliotekene inngår lisensavtale med forhandlere av e-bøker som også muliggjør fjernlån. Springer Ebooks ble nevnt som et forlag som ivaretar dette. Det er også viktig at biblitoekarene utarbeider «code of best practice»  for fjernlån av e-bøker .

Vi diskuterte hvilke betydning overgangen til e-bøker har for oss.  Universitetsbiblioteket i Tromsø har en klar politikk på å kjøpe e-bøker framfor bøker i trykt utgave. Framover ser vi for oss at flere bibliotek vil følge etter. Vil det bety at hvert universitets- og høgskolebibliotek vil sørge for «sine» studenter og ansatte, men ikke kunne tilby like god fjernlånstjeneste som tidligere?

Vi ønsker å få bedre informasjon om våre lisensavtaler, både for elektroniske tidsskrifter og e-bøker. Kristin undersøker med Heidi om hvilken informasjon som er tilgjengelig, og om evt. å ha en infotime om dette senere. Claire skal delta på Munin-møte i Tromsø, og  vi håper hun kan få litt informasjon om «fjernlånspolitikken» til UBIT. Vi håper ikke minst at arbeidsgruppen for nasjonal lisensordning vil legge vekt på at bibliotekene skal kunne gi fjernlån ved e-bøker og e-tidsskrifter.

 Frederiksen, L., Cummings, J., Cummings, L., & Carroll, D. (2011). Ebooks and Interlibrary Loan: Licensed to Fill? [Article]. Journal of Interlibrary Loan, Document Delivery & Electronic Reserves, 21(3), 117-131. doi: 10.1080/1072303x.2011.585102

, ,

Legg igjen en kommentar