Archive for category APPetitt 2012

19th Century Historical Collections App

Samantha Tillett arbeider ved British Library. Det er et av verdens største bibliotek, med avdelinger i London og Yorkshire. Presentasjonen hennes finner dere her.

Hun presenterte applikasjonen med samme navn som foredraget. Den er blitt utviklet med grunnlag i deres arbeid med digitalisering av bøker som er «falt i det fri», altså ikke lenger omfattet av copyright. De samarbeider med kommersielle forlag i dette arbeidet, fra dem får de ofte en god plattform for publisering. I arbeidet med denne applikasjonen samarbeidet de med Microsoft. Dette gigantfirmaet gav dem generøst nok 65 000 allerede digitaliserte bøker, som de kunne gjøre hva de ville med. De aller fleste er fra 1800-tallet.

De bestemte seg for å lage en applikasjon der en får tilgang til alle disse bøkene via abonnement. Applikasjonen ble laget kun for nettbrett, de har ikke tatt noe hensyn til smarttelefoner. Dette er av estetiske hensyn: Deres må ler at leseopplevelsen skal være mest mulig lik den originale, det mener de en ikke kan oppnå på en liten telefonskjerm. De er også svært nøye med fargegjengivelser for illustrasjoner og annet, og har fått det til bedre enn det meste det er naturlig å sammenligne med.

Avgiften er tre Euro i måneden, så det er ikke avskrekkende for noen. For denne prisen kan en laste ned så mange bøker en vil, og en kan ha tilgang til 30 bøker om gangen offline. Applikasjonen har brukere i over 150 land. Norge er på tiendeplass, med over 1000 brukere. I Storbritannia og USA er det til sammen over 60 000 brukere.

Til slutt nevnte hun tjenesten Nuvique. Der kan bibliotek og andre lage sine egne applikasjoner for å gjøre litteratur tilgjengelig. Noe å ha i bakhodet?

JDD

Legg igjen en kommentar

Å leke seg med teksten

Elise Seip Tønnesens foredrag hadde jeg i utgangspunktet moderate forventninger til, siden min interesse for barnelitteratur er relativt liten. Det var derfor en hyggelig overraskelse at dette ble et spennende innblikk i nye måter å formidle en tekst. Presentasjonen hennes finner dere her. (PDF)

Hver tredje barnefamilie i Norge har nå nettbrett, de med høy utdannelse har flest. Dett er de tradisjonelle bibliotekbrukerne. Høytlesning er ikke lenger så nødvendig som det var før.

Barnebokapplikasjoner er fine, men de krever ro. De bryter med barns forventninger til nettbrettet, det forventes interaktivitet. Enkelte applikasjoner driver det litt lenger og har lagt inn litt interaktivitet, men de er gjerne relativt lukkede tekster. De kan bare brukes på en måte. De kommersielle aktørene, som Disney, er flinkere med interaktivitet, men de har lagt inn irriterende reklame og lignende. De gjør dette for å tjene penger, det er det ingen tvil om. Forlagene kunne kanskje lært av dem og gjort sine apper mer interaktive, men er det da bøker eller rent leketøy de formidler?

Kulturer skaper praksis som medier går inn i. I vår kultur regnes bøker som bra, mens det å sitte foran en skjerm tidligere har blitt sett på med en viss skepsis. De digitale mediene bryter med en lineær tenkning, de kan kanskje være bedre for eksempel til assosiering? Lesekulturen er knyttet til en utholdenhetskultur, med utsatt behovstilfredsstillelse. I underholdningskulturen er normen umiddelbar behovstilfredsstillelse og sansepirring.

Caillois har satt opp et system for forskjellige typer lek, de passer med forskjellige medietyper. Konkurranse, tilfeldighet, simulering, vertigo. Gutter liker ofte konkurranse (actionspill), jenter liker simulering (f.eks. Sims). Terningspill er et eksempel på tilfeldighet, en gir seg over til skjebnen. Vertigo er ikke så vanlig, det handler om å skape en helt ny og ofte absurd virkelighet.

Nye literacies: Hardware, software, brainware.

JDD

Legg igjen en kommentar

Helsebiblioteket på mobilen

Runar Eggen snakka om Helsebibliotekets mobile tjeneste. Det meste kan leses i presentasjonen hans (PDF).

Dagbladets spådom i 1979: Pga. utviklingen av mikroprosessoren kan vi i framtida ha et helt bibliotek i lomma. Dagbladet var her litt mer klarsynte enn de pleier å være

Helsepersonell trenger ofte informasjon med en gang, men nettet de har tilgang til er ofte gammeldags og tregt. De bruker derfor mobil og iPad. De har derfor ønsket seg oppslagsverk de kan bruke på disse plattformene. Medisinske kalkulatorer og nyhetstjenester egner seg godt for mobile tjenester.

Legg merke til at oppslagsverkene Best Practice og UpToDate er tilgjengelig for alle i Helsebiblioteket. Dette er de to største oppslagsverkene de gir tilgang til, og de er åpne for alle brukere av nettstedet. En rekke andre gode helseinformasjonstjenester er også tilgjengelig i mobil utgave, se presentasjonen for å få en oversikt!

Det er alt for kostbart for dem å lage en applikasjon, da må en forholde seg til en rekke plattformer. I tillegg er det få tidsskrifter som finnes i mobil utgave. De valgte derfor å heler lage en mobiltilpasset utgave av siden sin. Når du åpner Helsebiblioteket på en mobiltelefon tilpasses siden automatisk til skjermen du leser på. De hadde brukertesting i tre omganger, det ble gjort forandringer hver gang.

JDD

Legg igjen en kommentar

250 000 bøker på et brett

Stig Bang fra Nasjonalbiblioteket holdt en kort presentasjon av de erfaringene de har gjort seg med Bokhylla, og planene framover. Det meste kan leses i presentasjonen hans (PDF), blant annet er det mye bra statistikk for hvordan Bokhylla brukes der.

Det er også noen hint om videre utvikling av tjenesten. Jeg synes det ser lovende ut. Brukergrensesnittet skal forbedres, og visningen av bøker skal bli bedre. Allerede i løpet av høsten skal 60 000 nye bøker inn i basen, og de neste fem år kan antallet bøker komme opp i 250 000. Da kan en virkelig begynne å snakke om en «nasjonal hukommelse».

Ellers viser brukerundersøkelser at 70 % av de som bruker Bokhylla via diverse nettbrett er fornøyd med leseopplevelsen. Bang synes selv dette er litt rart, siden han uten videre innrømmer at det fram til nå ikke har vært spesielt godt tilrettelagt for slik lesing. Dette er nok et bevis for at ofte er Godt Nok bra nok for de fleste.

JDD

Legg igjen en kommentar

Fremtidens bibliotekbrukere. Mobilbruk, trender og utvikling av det mobile økosystemet.

Siden jeg begynte med det første foredraget på APPetitt ser jeg det som helt logisk å fortsette med det siste. Det var det svenske Anders Mildner som stod for.

Høytlesning har gjennom hele historien vært en måte å dele erfaringer og skape enhet. Det er blant annet grunnsteinen i vårt utdanningssystem: En person snakker til en større forsamling. Å gå på kino eller høre på radio kan faktisk minne litt om å gå i kirken og høre på det som skjer, slik alle gjorde tidligere. Vi har skapt en tilhørerkultur, der publikum er passivt. Tidligere gjorde andre i stor grad valget om hvilken informasjon vi skulle få tilgang til.

Framveksten av internett forandrer dette. Vi kan nå velge selv, bli våre egne medier. Allmennheten er nå blitt det filteret for eksempel journalistene var før. Mindre elitestyrt. I gjennomsnitt ser vi på mobilen vår 150 ganger om dagen. Vi ønsker å dele det vi finner der. Sosiale medier består av sosiale objekter. Eksempel: I Flickr er bilder de sosiale objektene. Verdien av den delte erfaringen øker, den økonomiske verdien synker. Musikkbutikker sliter, bokhandlene kan følge etter. I Sverige og USA flytter nå bokhandlene til mindre attraktive adresser.

Vi går mot en delaktig og mer aktiv lesekultur: Lesing som delt erfaring, i realtid. Vi kan dele sitater og lignende fra bøker med en gang det er lest. Readmill er en ny tjeneste for slik deling. Bøker er identitetsmarkører. Hva er det sosiale objektet i en bok? Alle tanker, funderinger, markeringer osv. vi gjør oss når vi leser en bok. Vi må endre den måten vi ser på bøker: Hva hender når en leser får boken? En bok er ikke ferdig når den er ferdigskrevet. Åpner opp for interaksjon mellom forfatter og leser. Vi kan for all del fortsatt sitte for oss selv og lese i stillhet, her er ingen motsetning. Vi får et maktskifte: De som i dag har makt over hva vi leser mister makt. For eksempel får bokbloggere mer makt, på bekostning av anmeldere.

Bokens økonomiske verdi vil gå nedover. I dag har vi fortsatt få bøker, men det vil gå samme vei som musikk: Vi får en overflod av bøker, da går statusen nedover. Prisen Mildner i gjennomsnitt betaler for å spille en låt på Spotify: Sju øre. Hva når konkurransen blir større, og prisene enda lavere? Hva gjør dette med synet på musikk?

Hvor mye får en gjøre med en bok før en bryter opphavsretten? Verdien av delte litteraturopplevelser vil øke. Vi kan omdefinere hva lesing er, for første gang i historien. Våre samtaler om lesning kan gå mye dypere enn tidligere.

JDD

Legg igjen en kommentar

Digitale medievaner. Viktige trender rundt mobile teknologier og bruk av disse.

Hans Petter Nygård-Hansen regnes som en av de mest framtredende innen sosiale medier i Norge. Han er selv aktiv på det meste av sosiale plattformer, og han holdt det første foredraget under konferansen APPetitt i Sarpsborg.

Den nye sosiale medieverdenen har gjort at personlig historiefortelling er blitt viktigere enn reklame innen markedsføring. Vi stoler lettere på de vi kjenner. Likevel er det slik at av alle som er på nettet i Norge er det sikkert 90% som ikke produserer innhold. Det er nesten en halv million blogger i Norge, men de fleste lever bare tre til seks måneder.

De fleste virksomheter er ikke kommet så langt med sosiale medier og lignende, det er ofte drevet av noen få ildsjeler med liten støtte. Vi må alle omforme oss fra å ha et enveis og usosialt nettsted til å være sosiale og kommunisere. Mange informerer mer enn de kommuniserer, også på Facebook. Kommunikasjon var mer enveis før, dette har endret seg!

Verdiskapning er viktigere enn volum i sosiale medier, det er bedre med ti gode følgere på Twitter enn 1000 som ikke bryr seg. En må være mer rettet mot spesielle målgrupper enn før, folk tror ikke på tradisjonell markedsføring. En må begynne med å optimalisere egne kanaler og være bevisst på hvordan en framstår på nett.

Sosiale medier er et kulturprosjekt, ikke et teknologisk prosjekt. En må akseptere at ting forandrer seg, at de ikke er som de en gang var. Mobiltelefonen er en inngangsport til all verdens informasjon og tjenester, en bruker den ikke bare til å ringe med. En million nordmenn bruker nå nettbrett, og 70% har nå en smarttelefon. Et av fire besøk på finn.no kommer nå fra en mobiltelefon, nettbrett har også en stor økning.

Å bruke Twitter feil kan bli som å være på et evig julebord. En må normalisere sitt forhold til sosiale medier, det kan være bra å være offline. Kjernevirksomheten vår er innholdet vårt, de beste nettavisene er ofte rene kopier av papiravisene. Massekommunikasjon blir lett sett på som masekommunikasjon.

Hvis en skal lage en applikasjon og må velge hvilken plattform en skal lage den for er IOS (Apple) rett valg. Undersøkelser viser at iPhone-brukere er mer på nett enn de som bruker Android, de er «superbrukere».

Kriterier for kjøp av telefon: Operativsystem og utvalg av applikasjoner. Spesielt viktig for IOS-brukere, pris og skjermstørrelse er viktigere for de som kjøper Android. Dette er helt logisk, siden iPhone kun kommer med en størrelse og pris. Menn er mer lojale i forhold til leverandør, kvinner påvirkes mer av tester og artikler i media. Menn kjøper mer applikasjoner, de med iPhone kjøper klart mest.

Videoer bør legges ut på Youtube, ikke via en egen videotjeneste. En kan ikke konkurrere mot Youtube, det er kun VGTV og noen få andre som klarer det. Dessuten er Youtube mobiltilpasset, og 80% av innholdet er tilpasset HTML5.

HTML5 er tilpasset alle plattformer. Det kan derfor være bedre å lage en mobilside med dette verktøyet enn å utvikle en applikasjon, for de må tilpasses en rekke forskjellige plattformer og modeller.

JDD

Legg igjen en kommentar