Arkiver for mars 2010

Siste post fra Bibliotekmøtet

Da har jeg omsider fått sagt det meste av det jeg har å si om årets bibliotekmøte, mer informasjon får komme i en infotime eller noe sånt. Jeg understreker at alt jeg har skrevet er så og si utelukkende bygd på mine notater, og kan godt inneholde feil, mangler og misforståelser. Ved å klikke HER kan dere få tilgang til alle presentasjonene fra møtet, hvis dere skulle trenge å dobbeltsjekke eller få mer utfyllende opplysninger.

John David

Legg igjen en kommentar

Fremtidens biblioteksystem – snart en realitet

Arve Olaussen fra Bibsys orienterte om framdriften i anskaffelsen av et nytt biblioteksystem. De går for et standardprodukt, ikke et skreddersydd produkt for Bibsys. De ser for seg en løsning som skal vare i alle fall 10 til 15 år. Systemet må være tilpasset dagens unge, den såkalte Googlegenerasjonen. Det nye systemet skal håndtere forskjellige medietyper og digitale medier bedre enn dagens system.

Budsjettrammen for anskaffelsesprosessen er 65 millioner. Kriteriene for valg av system er vektet slik:

  • Systemarkitektur: 30%
  • Pris:  25%
  • Funksjonalitet: 25%
  • Leveringssikkerhet: 20%

Prosessen har tatt lenger tid enn antatt, men nå regner de med å ta valg av system og leverandør i mai. Implementeringen av systemet kan da starte rett før sommeren. De regner med å fase ut det gamle systemet i 2013.

John David

Legg igjen en kommentar

Norsk Vitenskapsindeks (NVI)

Asgeir Fløtre fra KD snakket om NVI, en felles database for registrering og dokumentasjon av norsk forskning. Bakgrunnen for opprettelsen av denne basen er at finansieringen av norsk forskning er resultatbasert, derfor trenger en god dokumentasjon. Tidligere har det kun vært gode systemer for dette i UH-sektoren, NVI vil dekke all forskning, forhåpentligvis også den som gjøres utenfor offentlig sektor. Det skal bli obligatorisk å registrere sin forskning i NVI, det må det vel være siden basen skal være viktig for fordelingen av forskningsmidler.

NVI er også strategisk viktig for å få mer Open Access inn i norsk forskning. Alle offentlig finansierte forskningartikler skal publiseres OA. I NVI kan artikler registreres i fulltekst, med lenking mot institusjoners åpne arkiv (f. eks. Brage).

Universitetet i Oslo skal ha det daglige driftsansvaret for NVI.

John David

Legg igjen en kommentar

Trekk inn brukerne for bedre markedsføring av biblioteket.

Else H. Norheim fra Høgskolen i Østfold holdt et lite foredrag med dette temaet. De innledet for en tuid siden et samarbeid med Studentparlamentet på HiØ om markedsføring av biblioteket, der parlamentsmedlemmene fikk uttale seg om bibliotekets nåværende markedsføring og komme med forslag til forbedringer. Et kanskje litt overrraskende forslag de kom med var at biblioteket burde lage egne roll-ups, altså slik reklame som en ser stående rundt i kantiner og korridorer og andre steder, også på UiS. Slike analoge markedsføringstiltak fungerer tydeligvis også i våre dager.

For nettsidene til biblioteket hadde de flere endringsforslag: Det måtte brukes mange færre faguttrykk, studentene har problemer med «bibliotekspråket». Språket må ellers være personlig og uformelt, en bør henvende seg direkte til leseren og bruke «du» og «din». Nettsidene burde også være mer visuelle enn de var, med mindre tekst, flere farger og tydelige bokser der en skal trykke seg videre, ikke bare små lenker. Lesetips var også noe studentene ønsket på bibliotekets nettsider. Resultatet av denne prosessen kan du se her.

John David

Legg igjen en kommentar

Forankre bibliotekets strategi i institusjonens ledelse

Elin Opheim fra Sykehuset Innlandet (SI) snakket om dette under Bibsys-møtet på fredag. Opprettelsen av SI gav mulighet for nytenkning og mer samarbeid mellom bibliotekavdelingene på de sykehusene som kom til å utgjøre SI. De fikk inn en ekstern konsulent for å se hvlike sammenhenger biblioteket var i og måtte forholde seg til: Forholdet til ledelsen, IT-avdeling og andre. Dette opplevde de som bevisstgjørende, og det gav dem hjelp til å utvikle et språk og en struktur som gav en bedre linje mot ledelsen og moderinstitusjonen. De utførte også en brukerundersøkelse i forbindelse med denne prosessen.

De opplevde å få et godt omdømme i organisasjonen ved å levere en agenda som bidrar til å oppfylle SIs mål. Det er viktig å ha en sterk forankring i moderorganisasjonens mål og strategi. Strategiarbeid er en stadig pågående prosess, en må bygge og videreutvikle sin kompetanse i forhold til dette.

John David

Legg igjen en kommentar

NB som motor i utviklingen av det digitale biblioteket

Svein Arne Brygfjeld snakket om NBs nye Biblioteksøk. Dette skal gjøre alle bibliotekressurser i Norge synlige og tilgjengelige for befolkningen. Målet er bl. a. å få til brukerinitierte fjernlån, en skal kunne bestille fjernlån uten å gå veien om sitt lokale bibliotek. Både trykt og digitalt innhold skal bli tilgjengelig i denne søketjenesten. Tanken bak hele prosjektet er at en skal samle metadata / katalogdata fra alle norske bibliotek  inn i en sentral søketjeneste.

Biblioteksøk skal kunne forme etter brukerens eget behov. En skal ha muligheten til å opprette sin egen brukerprofil og lage seg sitt eget bibliotek, ha en egen blogg, kunne kommentere andre blogger, legge inn kommentarer og anmeldelser under katalogposter etc.

Dataene i Biblioteksøk skal være frie, det skal være mulig å lage egne tjenester på nettet basert på data fra Biblioteksøk. En slik gjenbruk av metadata må sies å passe bra med ideologien bak linked data.

Det ligger en første pilotutgave av Bibsøk ute nå, den finner du her. Selve prosjektet kan du lese mer om her, men dette er nok ikke helt oppdatert.

Svein Arne Solbakk snakket om NB som en hovedaktør i digitaliseringsarbeidet på bibliotekfeltet. Det er nå 1,5 millioner digitale enheter hos NB, 270 000 av disse er tilgjengelige for alle. De siste 10 åra har det blitt samlet inn to milliarder webfiler som har hatt domenenavn .no, dette er for å dokumentere mest mulig av det som legges ut på internett av norske aktører. Dette er foreløpig ikke data som er tilgjengelige for allmennheten, en er i forhandlinger med Datatilsynet om hvordan en evt. kan gjøre det tilgjengelig på en hensiktsmessig måte.

NB kan gjøre digitalisering på forespørsel, hvis noen vil ha noe materiale digitalisert kan NB prioritere dette høyere enn en ellers ville gjort. En har allerede gjort dette for en del bibliotek og andre institusjoner.

I Bokhylla.no er det i dag 25000 bøker, i løpet av dette året vil dette tallet fordoble seg. Solbakk kunne fortelle at i løpet av historien har det blitt gitt ut ca. 400 000 bøker i Norge, så Bokhylla dekker faktisk etter hvert en god del av denne produksjonen. Mellom 20 og 40 % av bøkene i Bokhylla brukes i løpet av en måned, siden starten er over 70 % blitt brukt. Dette året har det vært en økning i bruken, pga. at bøkene i Bokhylla har blitt mer synlige i folkebibliotekenes kataloger, noe som genererer mange treff. I tillegg prøver NB å gjøre flest mulig titler synlige i Wikipedia, de oppfordret andre til også å være med på dette.

På spørsmål fra salen om Bokhylla på lesebrett fortalte de at de har prøvd ut bøkene på de fleste tilgjengelige lesebrettmodeller. De sliter med å få bra kvalitet på alle modellene. Fra annet hold fikk jeg vite at bøker fra Bokhylla er stort sett helt ubrukelige på lesebrett, så her har de et stykke å gå.

Til slutt kan det sies at de jobber med å gjøre mikrofilm overflødig: De er i forhandlinger med forskjellige aviser for å få til avtaler der avisene legges ut i digital fulltekst. Dette vil fylle samme funksjonen som mikrofilm gjør i dag, så da vil dette formatet ikke lenger ha noen egentlig funksjon. Er det egentlig noen av oss som vil savne mikrofilmen?

John David

Legg igjen en kommentar

Fra det faglige kveldsprogrammet

Ut fra mine tidligere skriblerier kan en få inntykk av at Bibliotekmøtet kun dreier seg om tant og fjas og fest og moro. Dette stemmer selvsagt ikke, det er også et tungt faglig program. På onsdag var jeg med på pub-til-pub-runde i Hamar sentrum, og her fikk vi en særdeles informativ innføring i ølets fortid og nåtid og framtid. Bildet er tatt på Siste Indre.

Ingenting gjør bibliotekarer så glade som å få kvalifisert informasjon.

Legg igjen en kommentar

E-bøker og bibliotekenes tilbud

Dag Erlend L. Mohn er prosjektleder for e-bokprosjektet til Buskerud fylkesbibliotek. Dette er et nasjonalt pilotprosjekt som nå har drevet på i nesten et år, med et spesielt fokus på norsk skjønnlitteratur. De er nå i gang med en evaluering av prosjektet så langt. Til nå har det vært en utvalgt gruppe lesere som har vært involvert, det som nå står for tur er at lån av lesebrett og e-bøker skal bli tilgjengelig for alle. Gjennom dette vil de teste ut ulike lisensmodeller for utlån av e-bøker. Dette med å kjøpe lisenser fører oss opp i en problemstilling: Hva vil det innebære å ikke eie en samling, men bare kjøpe tilgang? Hva vil dette ha å bety for vår styringsrett over egen samling, og evt. bevaringsperspektivet?

En e-bok i formatet epub er på ca. 0,5 MB. E-bøker kan leses på både PC og mobiltelefoner, men lesebrett er ment å være hovedformatet. Lesebrett kan ha plass til alt mellom 500 og 50 000 e-bøker, avhengig av lagringskapasitet.

E-bøkene i Buskerud lånes ut via bibliotekets nettside. Så dekrypterer låneren boka på sin egen PC og overfører til lesebrettet via en kabel. I Buskerud låner de også ut lesebrett, siden det er ganske få som ennå har kjøpt seg dette. På sikt er det snakk om at en skal få til utlån direkte til lesebrettet, uten at boka må innom lånerens egen PC.

I USA selger Amazon mye e-bøker til Kindle. I de tilfellene der både e-bok og vanlig papirutgave er tilgjengelig kjøpte i fjor 48 % e-bok. Med Kindle kan en kjøpe bøker fra Amazon direkte til lesebrettet, det tar under et minutt. For det samlede bokmarkedet i USA er det en sterk økning i e-boksalget. I 2008 utgjorde e-bøker 1,2 % av boksalget, i 2009 økte dette til 3,3 %. Dette viser i følge Mohn at e-bøkene absolutt blir et format å regne med, men vi vet ennå ikke når eller hvordan de virkelig vil ble en viktig faktor i de litterære kretsløp. iPad fra Apple kan bli en viktig faktor. Folk kommer ikke til å kjøpe denne først og fremst for å lese e-bøker, den har også mange andre funksjoner, men den har en god skjerm for e-boklesing. Bl. a. blir iPad den første e-bokleseren med fargeskjerm.

Nesten alle som låner e-bøker i Buskerud er fornøyd med leseopplevelsen. Overraskende mange benytter seg av muligheten til større skrift. En kan spørre seg om dette er et udekket behov i papirboka, eller om folk bare trenger litt større skrift for å lese på lesebrett. En del synes at utlån og nedlasting av e-bøker er litt kronglete, her er det behov for forbedring.

Det er viktig at bibliotekene tidlig sikrer sin posisjon i forhold til e-bøker, det blir vanskelig å hive seg på senere, når det allerede er et etablert produkt i markedet. Ved å låne ut lesebrett kan en motvirke en mulig teknologikløft, mellom de som har og de som ikke har. Dette er jo noe bibliotekene har lang erfaring med, og noe vi bør fortsette med.

E-bøker vil ikke erstatte den tradisjonelle papirboka, det vil sannsynligvis være et ganske marginalt produkt i mange år. Mohn ser for seg at hovedmålgruppene vil være storkonsumenter av bøker (pga. at e-bøker tar liten plass og er lette å ta med seg), svaksynte (pga. mulighet for større skrift) og «teknologifrelste».

Vil e-bøker føre til alternative tenkemåter i forhold til økonomi? Mohn mener at vi ikke bør betale for e-bøker før de faktisk lånes ut, slik vi gjør med papirbøker. Det er her lisenser kommer inn i bildet, en kan tenke seg flere alternativer ndg. betaling av e-bøker. Forfattere og andre involverte bør få like mye betalt som før, deres jobb blir ikke mindre selv om bøkene blir digitale. E-bøker bør likevel være billigere enn papirbøker, fordi trykkekostnader og distribusjonskostnader vil falle bort.

(Et lite spørsmål fra undertegnede: Kan prinsippet om at en ikke skal betale før e-bøker blir lånt ut komme i konflikt med prinsippet om at forfattere og andre involverte fortsatt skal få betalt? Innkjøpsordninger kan komme inn i bildet som et viktig element her, de er også noe som må tas med i bildet når en skal tenke høyt og lavt om e-bøker og bibliotek.)

Elib.se er interessant: De låner ut e-bøker til svenske offentlige bibliotek, og tar betalt per utlån. Flere kan låne samme bok samtidig, de legger ingen begrensninger på det. På tross av dette selger de også mange e-bøker, og de bøkene som er til utlån selger er enn de som ikke er det.

En liten problemstilling: Med nasjonalt lånekort og sømløst bibliotek, skal alle få låne e-bøker fra hvilket bibliotek de vil? Det vil i utgangspunktet ikke være noen tekniske begrensninger for dette, men hvis biblioteket skal betale per utlån kan det bli uforholdsmessig store belastninger på enkelte bibliotek.

Morten Harry Olsen har skrevet en rapport om e-boka og innkjøpsordningene, men på torsdag stilte han først og fremst som forfatter. Han hadde lest en del bibliotekblogger der det skrives om e-bøker, og han mente en del av del trekker noen feilslutninger. Det er forskjell på økonomi for forfattere av fag- og skjønnlitteratur. De som skriver fagbøker er ofte ansatt ved en eller annen institusjon og får sin lønn derfra. Som skjønnlitterær forfatter lever en først og fremst av slag. Norge er som kjent et lite land og et lite språklig marked. Olsen så ikke for seg at lisensavtaler kan gi nok penger til forfatterene. Han påpekte at John Irving kan tjene en krone per bok han selger og bli millionær, hvis Olsen skulle gjort det ville han tjent 4000 kroner per bok han gir ut… Bibliotekene må ikke true inntekstsgrunnlaget for de andre partene i bokbransjen! Vi må ta ansvar for vår del av det norske litterære systemet, vi må ikke melde oss ut. Hvis forfattere og forlag ikke får nok inntekter fra bibliotekenes e-boktilbudkan de nekte bibliotekene tilgang til e-bøker. Olsen mente at i verste fall kan gratisprinsippet stå i fare.

Jeg mener nok personlig at Olsen smurte litt tjukt på med ild og svovel i sitt innlegg, der han la ut om at både gratisprinsippet og norsk litteratur kan gå dit den blinde høna sparker hvis bibliotekene ikke låner ut e-bøker på forlagenes premisser. Likevel bør vi legge oss hans innvendinger på minne, det er mange problemstillinger knyttet til utlån av e-bøker, og en del av dem bør få sin løsning før vi begynner å låne ut e-bøker i stor stil.

John David

Legg igjen en kommentar

Topp teknologitrender for bibliotek

Thomas Brevik, Kim Tallerås, Rurik Greenall, Randi Tellefsen, Ola Eiksund

Thomas Brevik startet med å definere hva som ikke er en teknologitrend: Han mener at e-bøker ikke fortjener denne definisjonen, siden alt utstyr og alt det tekniske er på plass. Alt er klart, dette produktet er i realiteten klart for brukerne. Det er det juridiske og økonomiske som nå må avklares, ikke det tekniske.

«Alle steder, alle tider», det er det Brevik mener vi må forholde oss til som en teknologisk trend. Våre brukere vil forvente å få tjenester hvor som helst og når som helst. Vi må levere slike tjenester som kan nås hvor som helst og når som helst, på hvilken som helst plattoform. Vi må ikke knytte våre tjenester mot en spesiell leverandør, og bli helt avhengig av denne. Når vi velger leverandør må vi stille krav om en slik uavhengighet.

Kim Tallerås innser at det er stor forskjell på tro og håp når det gjelder teknologisk utvikling. Bibliotekene må finne sin egen vei mot en ny teknologisk framtid, vi må ikke vente at andre skal gå veien for oss. Linked data mener han bli en viktig teknologisk trend. Dette er en ny og mer åpen måte å dele data på, der en deler rådata eller metadata i en standardisert form. Bibliotek råder over masse bra metadata i katalogene våre. Det er viktig at vi finner måter å dele dette med andre på, slik at det kan lenkes til og brukes på nye måter av andre. Åpenhet vil vi selv tjene på i lengden.

Det skal innrømmes at jeg ikke helt har klart å få oversikt over hva dette med linked data går ut på, men både Tallerås og Rurik Greenall fra UBiT la veldig vekt på dette, så det er tydelig at dette er noe en må skaffe seg rede på. Denne siden ser ut til å være et greit sted å begynne.

Sølvi Tellefsen fra Drammensbiblioteket ser på sosiale medier som et viktig verktøy, ikke minst politisk. Sosiale medier er markedsføring, dannelse og kommunikasjon. Mange politikere og andre beslutningstakere er med i sosiale medier, så dette er en viktig arena. Sosiale medier er en grunnleggende kompetanse for bibliotekarer og må inn i bibliotekarutdannelsen. Det er jeg helt enig i. Hun svingte seg så opp til de store høyder og uttalte at hun kan finne på å sparke bibliotekarer sok ikke har vilje eller evne til å sette seg tilstrekkelig inn i dette. Det stusser jeg nok litt [les: mye] mer på. Vi skal være glade for at det er et sterkt stillingsvern i offentlig sektor, det beskytter arbeidstagere mot for mye inntak av Møllers tran på ledernivå.

Ola Eiksund fra Arendal bibliotek trakk inn folkebibliotekperspektivet i debatten, og der må en være mer jordnær. En har ikke de økonomiske ressursene som må til for å gi teknologisk utvikling og sosiale medier full prioritet. Kommunal økonomi er bok- og papirvennlig. Det hybride bibliotek vil være virkeligheten i mange år framover, både pga. dårlig økonomi og manglende initiativ på nasjonalt nivå.

Den digitale kløften er noe som blir oversatt i framveksten av informasjonssamfunnet det er viktig at biblioteket gjør noe med dette ved å tilby den nye teknologien til de som ellers ikke får tilgang til den, det prøver de å gjøre i Arendal.

Thomas Brevik sa til slutt noe om integrering av bibliotekets tjenester på nye plattformer. Biblioteket må tilby tjester som kan integreres i sosiale medier som f. eks. Facebook og på personlige startsider folk lager seg. Dette koster ikke så mye penger, men det koster tid. Tid er på mange måter en viktigere ressurs enn penger, en må gjøre noen valg og prioritere hva en faktisk vil bruke tiden sin på.

John David

Legg igjen en kommentar

RFID i norske bibliotek

Dette var en presentasjon i regi av Bibliofil, der de presenterte sin RFID-teknologi. RFID kan enkelt defineres som radiobrikker. De består av en antenne og et sett med definerte data (eller noe sånt). Antennen gjør at de reagerer på en spesiell frekvens og piper når denne «slås på», det er dette som gjør at de piper når en går gjennom alarmporten uten å ha sjekket ut materialet, da er ikke radiobrikka «slått av».

En har kommet fram til en felles standard for RFID-brikker, med felles frekvenser og lignende. Den norske standarden bygger på en dansk standard fra 2005. Dette er en ISO-standard, med 13,56 MhZ som standard frekvens. At dette er blitt standardisert gjør at en ikke er avhengig av å holde seg til en spesiell leverandør.

Den enkleste måten å sette RFID på bøker er å benytte automaten Knut. Den betjenes av to personer, og kan realistisk sett ta kanskje 600 bøker i timen.

I tillegg til alarmfunksjonen kan RFID også brukes til sporing av bøker. En kan bruke hyllerydderen Wonda (?), den piper når den finner bøker i en hylle som ikke skulle vært der. Dette var en kul dings! Foreløpig er det solgt ca et dusin av dem her i landet, men denne bør det være et marked for etter hvert som RFID blir mer vanlig, den gjør hylleryddingen mye enklere, og IPP blir det mye mindre av. En kan også sette opp en liste over bøker og bruke hyllerydderen til å finne bøkene på denne lista.

Radiosignalene i brikkene kan påvirkes av en del ting, en må derfor være bevisst på plasseringen av alarmporten og selve radiobrikkene. Brikkene bør være nærmest mulig bokryggen for å få et sterkest mulig signal.

Bruk av RFID vil gjøre det lettere med selvbetjening, det blir færre operasjoner. Utlån og avmagnetsiering skjer samtidig, og en kan ta alle bøkene en vil låne på en gang, i stedet for en etter en.

Det er nok fortsatt en stund til RFID er blitt standard i norske bibliotek, men det kan sikkert være på vei. Ann Kunsich fortalte om bruken av RFID på musikkavdelingen på Deichmanske bibliotek, og de var fornøyd,  selv om det er ekstra utfordringer knyttet til RFID på CD og DVD.

John David

Legg igjen en kommentar