Referat fra møte i Lesegruppa 27.mai

Lesegruppa, som kom i stand etter en infotime litt tidligere i vår, hadde sitt første møte 27.mai. Formålet med gruppa er å lese og diskutere  artikler om bibliotekfaglige emner. Ni personer har meldt sin interesse, åtte var til stede på denne gangen.

Vi startet med å diskutere hvordan vi skal jobbe, hvor ofte vi skal møtes osv. Vi bestemte at vi vil ha to møter i halvåret, og at tirsdag, evt. onsdag er greie møtedager. Det går på omgang å velge artikkel og innkalle til neste møte. Vi legger et kort referat og lenke til artikkelen som er lest på bloggen.

Vi leste denne artikkelene :

Academic Libraries: ”Social” or ”Communal?” : the Nature and Future of Academic Libraries / Jeffrey T. Gayton

http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0099133307002170

Artikkelen er en gjennomgang av litteratur som diskuterere framtidas akademiske bibliotek. Mange bibliotek opplever synkende utlånstall og nedgang i besøk. Er løsningen å satse på  tilbud som kafeer og sosiale møteplasser, eller skal vi ruste opp de tradisjonelle tilbudene? Forfatteren er ingen tilhenger av sosiale aktiviteter i biblioteket, og mener at vi heller bør satse på innbydende leseplasser for dem som ønsker å jobbe et rolig sted. Han argumenterer for at biblioteket kan tilby    stimulerende omgivelser, og at mange setter pris på dette.

Vår brukerundersøkelse viser at en del studenter ønsker stille leseplasser. Samtidig har mange også behov for å arbeide i grupper, og de er vant til en summende hverdag fra tidligere skolegang. hvordan løser vi dette?

Det ble en livlig diskusjon, og flere forsalg ble luftet. Alle var enige om at vi må møte begge gruppenes behov. Et forsalg er å reservere underetasjen eller vindusplassene for de som ønsker stille  leseplasser. Vi diskuterte også om det kan frigjøres mere plass til arbeidsbord ved å fjerne noen hyller. Kanskje kan vi også sette inn flere bord ( enkle, sammenleggbare) i eksamensperioden? 

Neste møte : tirsdag 27.9. kl. 13.00. Kristin kaller inn.

Grete

I Alta er det gangeavstand til det meste

(Klikk på bildet for å se det i større utgave)

Nordnorsk Bibliotekkonferanse, Alta 25. mai

Her er mine inntrykk fra gårsdagens konferanse, basert på mine notater. Jeg tar forbehold for misforståelser og annet som måtte ha oppstått på veien fra foredragsholderens hjerne til min.

Det som står i [skarpe klammer] er mine egne kommentarer og synspunkter. De står for min regning, ikke foredragsholderens.

Vidar Gynnild: God uten juks

Juks innen akademia har vært et tema i USA i mange år, de er lenger framme enn oss på dette området.  Det er etablerte nettverk for å motvirke juks og plagiering der, og det arrangeres en årlig konferanse om temaet. Når en ser på nettsteder som dette skjønner en behovet for å være oppmerksom. Det er tydelig at juks og dårlig akademisk etikk er den reneste industrien i USA, dersom dere klikker på lenken ser dere at en kan kjøpe seg det aller meste en trenger for å fullføre et studie her.

[Studienett er noe lignende i Norge, om enn i mindre målestokk. I følge en artikkel i avisen Vårt Land finner ikke plagieringsprogrammet Ephorus, som bl. a. brukes av UiS, ut av det om noe er hentet fra dette nettstedet. Det er litt skremmende]

Å publisere andres arbeid som sitt eget er ulovlig, selv om forfatteren tillater det. Elever må læres til å forstå dette, det er ikke noe en nødvendigvis forstår naturlig. I en del kulturer har en også en annen måte å tenke på angående dette, for eksempel i Asia, der en ofte ikke tenker så strengt rundt dette med enerett til intellektuelt arbeid. [Dette må UiS være oppmerksomme på ift. utenlandske studenter. De må lære hva som er lov og ikke lov i Norge. Det er ikke bare deres feil dersom ingen gjør dem klart oppmerksomme på at den praksisen de er vant til ikke alltid holder her i landet]

Universiteter i Norge har ikke vært flinke nok med referanser og lignende, men EndNote har vært en revolusjon og gjort dette lettere. Å gi opplæring i slike programmer tidlig i studiet er bedre enn å snakke moral til studentene, en må gjøre det så enkelt som mulig å jobbe med referanser. Gynnild mener at det er en akademisk grunnkompetanse å kunne bruke programmer som EndNote.

En må lage oppgaver som er tilpasset en ny tid, en må tenke nytt rundt bruken av kilder. De siste åra har det vært mindre vekt på tradisjonell eksamen med vakthold, og større frihet ift. kilder. En må innse at en større rekruttering til høyere utdanning fører til et større spenn i forhold til bakgrunn, motivasjon og lignende, kanskje også i forhold til holdninger. Det må ses på som helt legitimt å prøve studenters individuelle kunnskaper, gjerne på en tradisjonell måte der muligheten for juks blir mindre. Studenter må kjenne til regelverk og motivasjon rundt plagiering og lignende, det må legges vekt på å informere om dette.

I USA er den vanligste typen juks at studenter jobber sammen når de ikke skal, de klarer ikke å skille mellom når de skal gjøre det og ikke. En må få til en balanse mellom gruppearbeid og individuelt arbeid, trenden har en stund gått veldig i retning av ganske fritt gruppearbeid, med fri bruk av kilder. Dette er ikke det eneste saliggjørende.

Honor Codes: Kjent i USA. Individualetiske koder, en må love å ikke bryte reglene. Dersom en blir tatt i juks kan en kan bli “dømt” til å ta et kurs i forskningsetikk. Gynnild mener at «honor codes» kanskje ikke vil fungere like bra i Norge pga. diverse kulturforskjeller, men en slags kontrakt kan en kanskje likevel tenke seg? [Det vil i det minste ha en informasjonsverdi, da en kan anmode studentene om å faktisk lese det de skriver under på.]

Gynnlid nevnte også en tanke om en mer «annotert bibliografi», der studenten blir bedt om å greie litt ut for sin kildebruk, hvilke kilder som har vært mest nyttige gjennom arbeidet og lignende. [Dette synes jeg er høres ut som en spennende tanke, både fordi det kan gjøre det vanskeligere å stjele andres arbeid og fordi det kan gi et innblikk i forfatterens arbeidsprosess]

Solveig Taylor: Kan Google gi svaret på alt?

Av søkemotorer har Google har 67 % markedsandel, Yahoo er nr. 2 med 16 %. Google Rangerer søkeord høyere hvis de er i overskrift eller ingress, deres pagerank går mye etter lenking. Det jobbes aktivt for å luke ut de som prøver å utnytte dette. Googles pagerank er nå blitt kopiert av mange andre, men søkealgoritmen er unik for dem, og hemmelig.

Under oljekatastrofen i California kjøpte BP opp enkelte søkeord i Google. [Google har også hatt et litt tvilsomt samarbeid med kinesiske myndigheter. En må være litt på vakt, de følger ikke alltid sitt eget slagord «Don’t be evil»]

Søkekart (Wonder Wheel) er en ny funksjon, det gir et visuelt søkebilde. [Se her for et eksempel]

Google Scholar: Fulltekstsøk i akademiske kilder. Rangerer i stor grad artikler etter hvilke som er mest sitert. Taylor mener at ISI er blitt mindre viktig etter hvert som Google Scholar er blitt stadig bedre. NTNU har lenket alle sine tidsskrifter til Google Scholar.

Googlegenerasjonen: Født etter 1993. Alltid på nett, klipper og limer, bruker Google til all informasjonssøking. De er digitalt innfødte. (Taylor sa at hun hentet mye av denne definisjoen fra Wikipedia) Er de mer komfortable med tastatur enn skrivebok?

Er Googlegenerasjonen flinke til å søke på nett? Studier viser at dette i stor grad er en myte, bl.a. JISC sin studie fra 2007:

1) Overfladisk søking. De skummer gjennom dokumenter, bruker lite tid på hver side. Bruker det meste av tiden på å navigere mellom sider, lite tid på å gå i dybden. “Hamstrer” sider, de er raske med å laste ned eller skrive ut. Dette kalles ofte «squirreling», de lagrer informasjon slik ekornet lagrer nøtter.

2) Oppsøker sjelden samme side flere ganger. [Dette kan kanskje tyde på at de i liten grad bruker det de lagrer]

3) Vansker med å forstå sitt informasjonsbehov og utvikle en god søkestrategi. Vil helst bruke naturlig språk i stedet for å finne gode søkeord, bruker sjelden avanserte søkemuligheter.

4) Internett forbindes i stor grad med søkemotorer, en får liten forståelse av hva Internett egentlig er. Biblioteksider føles lite intuitive. Søkemotorer foretrekkes, for eksempel Googles søkeboks.

5) De har ikke økt informasjonskompetanse i forhold til andre.

Konklusjon: Ikke lett å generalisere, store skiller pga. kjønn, sosial status osv., men en kan likevel trekke ut disse punktene.

I etterkant av denne rapporten laget BBC, testen “What kind of Web Animal are you”? Den har blitt veldig populær.

Hjerneforskere sier at når en bruker Google blir det økt aktivitet i områder for korttidsminne og behandling av store datamengder. Dette er typisk for Googlegenerasjonen. Det påvirker konsentrasjon og evnen til kontemplasjon, og dermed leseevnen. For tidlig å spekulere i dette, men kanskje et tankekors. Fører Google til lavere grad av ekspertise og mer overfladiskhet?

Skal nettsidene våre se ut som Google, eller skal de være mer tekstbaserte? Google er bare en søkeskjerm, våre sider skal kanskje gi mer forståelse og innsikt?

Kjartan Vevle: Bibliotek som aktør i den nye digitale hverdagen.

Det har i bibliotekene vært mest etterspørsel etter digitale lydbøker, men det formatet er lite diskutert i forhold til digitale bøker. Fra forlagenes side har digitale lydbøker ikke det slått an. Dette kan skyldes mangel på markedsføring, og at brukergruppen mangler digital kompetanse.

Bibliotekets oppdrag: Formidling av kunnskap og kultur, opplevelse, norsk språk, folkeopplysning. Dette er en viktig ballast vi må ha med oss for å holde rett fokus. Vi skal ikke være bokhandel eller musikkbutikk.

Bibliotekvederlaget har ikke noen andel for digitale utlån. Musikere og komponister har sikret seg godt: I følge Bern-konvensjonen er en nedlasting av en lydfil en framføring av verket. Derfor må en betale en avgift for hver gang en lydfil lånes ut. Dette kunne blitt dyrt, men Vevle tror at musikkutlån gjennom bibliotek vil bli mindre betydelig pga. Spotify og lignende tjenester.

Det er fortsatt ikke noen avtale mellom forfattere og forlag om e-bøker. Forfatterne vil ha høyere royalty for e-bøker. Forhandlinger pågår nå, pga. dette er det begrenset utvalg av norske e-bøker.

En del av bibliotekmiljøet er lite lydhøre for at det er andre aktører enn bibliotek i markedet, de vil la teknologien bestemme. Hvis noe er mulig rent teknisk vil de kjøre det gjennom. Vevle advarer mot dette. Forlag kan ikke produsere e-bøker kun for bibliotek, det må også være et privat marked. Uten et fungerende privatmarked kan en ende med karantenetid for norske bøker i bibliotek, slik en har på musikk i Danmark. Løsningen for fysiske bøker kan også brukes for e-bøker, en bør ikke bryte opp dagens modell. Vevle ønsker en lisensløsning der en låner ut til en låner om gangen, en må kjøpe flere lisenser for å låne ut til flere lånere. På denne måten kan en også ha et privat marked. En kan ha ulike typer lisenser, for eksempel tidsbegrensede lisenser, eller betaling per utlån på eldre og mindre etterspurte titler. Eksemplarmodellen er enerådende i USA og Tyskland, en går nå også over til denne i Sverige. Vevle ser ikke for seg noen annen modell for bestselgere og andre bøker med høyt utlån.

Hvordan formidler en e-bøker, der en ikke har noe fysisk produkt å vise fram? Når bibliotek og bokhandel nærmer seg hverandre blir det vanskelig å legitimere bibliotek. En bør legge mindre vekt på “ventelistehysteriet”, dette er ikke vårt hovedoppdrag. Vi må ikke bli en “gratis bokhandel”.

Vi må unngå flere ulike driftssystem for ulike formater, det er lite effektivt.

Anne Mangen: Kritiske refleksjoner rundt tekstlesing i ulike grensesnitt

Ulike leseteknologier er bedre til noen leseformål, dårligere til andre. Derfor bør en ikke etterstrebe å kun bruke en plattform. En må ta vare på både sosial og innadvendt lesing, både utadvendt, aktivt og innadvendt, kontemplativ lesing. Legge til rette for nyansert leseopplæring- og stimulering.

De vanligste påstandene om “digital natives” har ikke rot i verken empirisk eller teoretisk forskning (Jones 2010). Mangen sier at nyere forskning sår tvil om eksistensen av en ny generasjon med unike fellestrekk.

Den materielle forskjellen mellom lesebrett og papir virker inn på leseprosessen. Hva inviterer de ulike leseteknologiene oss til å gjøre? Lesing skjer med hele kroppen, ikke bare synet. Hypertekstlesing er mentalt krevende, gode lesere kan dra nytte av dem, dårlige lesere vil slite mer.

[Det ble etter hvert litt vanskelig å henge med i svingene her, Mangen henviste til mye forskning og mange forskere. Hun etterlot i alle fall ingen tvil om at hun foretrekker papir framfor alt annet, og det kan virke som vi er på totalt feil vei. Jeg må sikkert ta min del av ansvaret for det. Jeg føler meg av en eller annen grunn ikke spesielt skyldbetynget.]

Vigdis Moe Skarstein: Med blikket framover

Hvis vi skal blikket framover må vi ha blikket rundt oss, og se hva som skjer i våre     omgivelser.

Hva får det å si for det lokale biblioteket/ arkivet at innhold kan arkiveres hvor som helst i  verden? Noen få leverandører kan i prinsippet eie alt. Hvor mye skal vi dublere hverandre? Kan dette avlaste biblioteket og frigjøre ressurser? En kan tenke seg at vi må bruke mindre ressurser på bevaring og samling, det vil gi oss muligheten til å bruke mer ressurser på formidling, og på å lage tilleggsfunksjoner med lokal verdi i det eksisterende materialet.

Vi må være klar for strukturendringer, ikke klamre oss til dagens strukturer. Vår hovedkompetanse: Organisering/ gjenfinning og formidling. Brukere etterspør informasjon på en annen måte enn før etter Googles framvekst. All verdens ressurser blir tilgjengelige for biblioteket, vi må få det ut til våre brukere.

Leser vi lineært på nett? Per Kristian Bjørkeng sa i sitt innlegg tidligere på dagen at vi gjør det, Anne Mangen er nok ikke enig.  Skarstein mener at Bokhylla.no vise at mange leser lineært på nett, og om få år kommer det digitale papiret.

NB har lagt til rette for å være til stede i sosiale medier, ikke bare for å tilby sine tjenester, men for å være en del av selve tjenesten. Framtidens vinnere er de som lager de gode brukergrensesnittene. Skarstein framhevet Microsoft som et firma som gjør det i dag. Apple lager bra produkter, men de er eksklusive for deres plattformer. NB kan ikke tenke på den måten, deres produkter må være fullt tilgjengelige på alle plattformer.

Bibliotekenes rolle: Yte service rundt boka og andre medier. Brukeren setter dagsorden mer enn før. Er både produsent og konsument, rastløs og opptatt av det nyeste.

Hva er tilgjengelighet? Å ha mest mulig materiale? Være der brukeren er? Ha god og brukervennlig struktur og søkefunksjonalitet? Legge det fram pedagogisk? Alt på en gang? Brukeren er lokal, uansett om han er i biblioteket eller i cyberspace. Bibliotekaren er også lokal begge steder.

76 % av Norges befolkning bruker Internett daglig, samtidig behersker en fjerdedel ikke digital teknologi. Mange opplever heller ikke behov for det. Vi har fortsatt et “digital gap” som biblioteket kan være med og fylle.

Litteraturhusdebatten er et korrektiv til hvordan vi er bibliotek. Burde vi allerede vært litteraturhus, slik at litteraturhusene ikke hadde vært relevante? Litteraturhuset er først og fremst en arena for debatt, og et hus for forfattere. Det er ikke noe i veien for at bibliotekene kunne vært en debattarena. Vi mangler bibliotekbygg og kompetanse for dette, men bibliotekarene kan lære seg dette, eller vi kan hente inn annen type kompetanse. Noe å tenke på når en bygger nye bibliotek, for eksempel Bjørvika? Skarstein ser biblioteket som en integrert del av kunst-, kultur- og opplevelsessentre.

Vi får kun godvilje ved å vise hva vi kan, ikke ved å minne om lover og forpliktelser. Derfor er Skarstein mer opptatt av å fordele prosjektmidler til gode prosjekter enn å forvalte Bibliotekloven. Hva som er et godt bibliotek kan ikke utredes, det kan kun praktiseres.

Hennes drøm: Mest mulig materiale digitalt, direkte på egen skjerm. Slippe å vente på at ting skal komme i posten.

Bibsys:

Ellen Røyneberg: Systemet er framdeles under utvikling, leveres i januar 2013. OCLC ønsker å synliggjøre biblioteket på Internett. De store selskapene på nett i dag (Facebook, eBay o.l.) har store mengder data som mange ønsker å bruke. Bibliotek bør ha potensiale til å ha noe å si her, vi har også store mengder attraktivt materiale. OCLC vil bruke cloud computing til å gjøre bl.a. Worldcat mer synlig på nettet, og også la andre bruke deres data til å lage nye tjenester. De lar seg inspirere av bl.a. Apple, ved å lage diverse applikasjoner som utvider systemet og dets bruksområder.

Bibsys betaler en standard pris til OCLC, så OCLC tar risikoen, men de bestemmer også utformingen. Bibsys har likevel stor innflytelse, som tidlig kunde.

Suksesskriterier for det nye systemet:

1) Ta hensyn til sluttbrukeren.
2) Håndtere e-ressurser.
3) En fleksibel arkitektur som håndterer alle tjenester.

Web-scale Management Services (WMS). Nettbasert løsning, Worldcat blir den nye bibliotekkatalogen. En går over fra BibsysMarc til Marc 21.

Høsten 2011: OCLC sin linkresolver tas i bruk. Høsten 2012: Beta-versjon. Fjerde kvartal 2012: Opplæring av ansatte fra alle bibliotek.

Etter Røynebergs korte foredrag fikk vi en visning av hvordan det nye systemet vil se ut og fungere, med visse forbehold. Jeg synes det ser ganske lovende ut, jeg tror systemet vil oppfylle mange av de forventningene en kan ha til et biblioteksystem i vår tid. Bildet til venstre viser en standard søkeskjerm med enkelt søk, slik den vil se ut for brukerne.

Det er mulig å lage en mer unik søkeskjerm, med egne bilder, logo, farger osv. Her er et eksempel på hvordan det kan se ut.

Om e-bøker og litteraturhus på Time bibliotek, 11. mai 2011

 NBF arrangerte bibliotekfagdag ved Time bibliotek/Garborgsenteret onsdag 11. mai. Tema for dagen var «E-bøker og litteraturhus«, to aktuelle og debatterte  tema den siste  tiden. E-bøkene kommer stadig nærere bibliotekhverdagen, ny teknologi åpner opp for både større utvalg titler og enklere tilgang. Mange store  byer har eller  planlegger SITT litteraturhus, mens bibliotekutdanningen og bibliotekmiljøet stiller spørsmålstegn ved hva kommunene skal med et litteraturhus  når de allerede  har det; biblioteket. NBF ser ikke på Litteraturhusene som noen trussel for bibliotekene, og mener de fint kan eksistere side om side.

E-bøker i biblioteket – blir det noe? Geir Karlsen, biblioteksjef Kongsberg bibliotek, presenterte Buskerud-prosjektet og deres erfaringer med e-bøker i de små  bibliotekene. Drammen bibliotek, Kongsberg bibliotek, Nore og Uvdal bibliotek og Buskerud fylkesbibliotek fikk støtte av daværende ABM-utvikling til å jobbe  fram en felles løsning for tilgang til og utlån av e-bøker og lesebrett. Bibliotekene kjøpte inn egne lesebrett som ble lånt ut til lånere med nasjonalt lånekort  utstedt på disse bibliotekene. De fikk laget en egen portal hvor lånerne kunne velge e-bøker og låne de/reservere utlånte titler. På sikt ønsket de e-bøkene inn i katalogen. Portalen tilbød norske bøker fra Cappelen/Damm og Digitalbok. 5 kunne låne samme tittel, lånetid 4 uker. De ønsket seg et mye bredere og mer allsidig utvalg, tilsammen 800 titler kunne velges innenfor alle kategorier. De fikk heller ikke utlånsstatistikk fra Digitalbok. Tilbudet er populært, lesebrettene var det ventelister på. De ønsket seg alikevel en tjeneste mer som Elib i Sverige hvor en betaler for de titlene som er utlånt, eventuelt en differensert løsning hvor en i en periode betaler mer for de nyeste bøkene og har flere eksemplarer tilgjengelig en periode. For rettighetshaverne skal kunne tjene på dette også. For å kunne lese bøkene måtte lånerne registrere seg på lesebrettene med en egen Adobe ID, noe som skapte mange problemer og unødvendige hindringer for lånerne. Det var rett og slett for komplisert i dag. Men de ihuga e-bok-tilhengerne fikk det fint til, og lesebrettene var populære i alle aldersklasser. Særlig glade var de for å se kategorien menn 25-40, som før ikke brukte bibliotekets tjenester.

«Rapport fra Ryfylkeprosjektet» ble presentert av Nina Olaussen, biblioteksjef i Forsand bibliotek.  Bibliotekene i Sauda, Suldal, Finnøy, Hjelmeland, Strand og Forsand har etablert Ryfylkebiblioteket, som er et samarbeidsprosjekt om felles utnyttelse av elektroniske ressurser. Ryfylkebiblioteket er underlagt Ryfylke interkommunale selskap, og det er søkt om regionale prosjektmidler til opprettelse av en utlånsmodul for elektroniske media og til et felles biblioteksystem. Det er utarbeidet kravliste til en e-bokløsning, og anbud fra leverandører er lagt ut på Doffin. I prosessen har Olaussen erfart viktigheten av å ha en fungerende prosjektgruppe samt å ha forankring i egen organisasjon. Når det gjelder styringen av Ryfylkeprosjektet, har det vært ønskelig å ha fokus på samarbeid og ikke for mye på teknologiutvikling. Erfaringen er videre at investeringsproblematikken ikke bør komme i veien for selve driften, i følge Olaussen. Hun mener for øvrig at gratisprinsippet er verd å beholde.

Inger Undheim, daglig leder ved  Nasjonalt Garborgsenter,  holdt et inspirerende innlegg om senteret, som er samlokalisert med Time bibliotek. Det ses på som en styrke at senteret er plassert sammen med biblioteket. Det skal skal åpne i 2012, og nå planlegges den faste utstillingen i lokalene.  I den forbindelse ønsker senteret seg bøker av og om Arne og Hulda Garborg, og utgivelser av og om andre forfattere som de hadde kontakt med.  Det har allerede kommet inn en god del bokgaver.  Etter orienteringen var det omvisning i lokalene til Garborgsenteret. 

Ingeborg Sanner, prosjekleder for Litteraturhus/Kiellandsenter i Stavanger, informerte om prosjektet. Ønsker mest fokus på innhold – har tidligere vært mest fokus på lokaliteter (dette skal vurderes videre). Prosjektet er i samarbeid med biblioteket på Sølvberget – viktig å utnytte de eksisterende ressursene. Et litteraturhusprosjekt skal ikke være en konkurrent til biblioteket, men utfylle og supplere eksisterende tilbud. Et veldig populært tilbud: forelesninger om ulike emner for barn.

Anne Beth, Anne Liv, Elise, Nina og Mona

UKSG Harrogate 4.-6. april 2011

Årets konferanse samlet 843 deltakere fra 27 forskjellige land. Utstillingen er en viktig del av konferansen og er et viktig møtested for forleggere, agenter og bibliotekarer. Det var mye fokus på at bibliotek må være der brukerne er, internett har revolusjonert informasjonssøking. Brukerne søker informasjon selv istedet for å gå til biblioteket. Bibliotekressursene må være lett tilgjengelige og synlige på internett. Det var også mye snakk om e-bøker, mange universitet tilbyr pensum i form av e-bøker. E-bøker vil bli et nytt medium som ikke kun er kopier av papirbøker, men kan inneholde filmer, by på interaktivitet og endres etter 1. utgivelse. Åpne publiseringsarkiv (Open Access) var også et aktuelt tema, denne type publisering blir stadig mer aktuelt både fra institusjoner (Green OA) og forlag (Golden OA). Store nasjoner som USA og UK har enorme økonomiske problemer som gjør utslag i bibliotekbudsjettene. Da blir det vesentlig å utnytte de ressursene man har på best mulig måte.

John Naughton, professor ved Cambridge om bibliotekets framtid

Internett har forandret hverdagen for bibliotek og forlag. Folk er mer interessert i deler av informasjon som artikler, filmsnutter enn hele bøker og filmer. Trykte tidsskrift blir uaktuelle. Tidligere fikk vi nyheter via aviser, nå har vi fått vite siste nytt før avisene kommer ut.  Før kom brukerne til biblioteket for å spørre om hjelp til å finne informasjon, nå gjør brukerne ofte søkejobben selv. Studenter ønsker å bruke biblioteket til å lese, studere, skrive utskrifter, treffe venner og gjerne søke etter informasjon også, men det kan de gjøre via internett hvor som helst.  Studenter vil snart ikke trenge papirbøker eller papirtidsskrift. Hva skal bibliotekene gjøre når brukerne ikke lenger trenger å komme dit? Vi må forandre fokus fra romareale for bøker og tidsskrift til internett.  Bibliotekene må bygges rundt brukernes arbeidsflyt. Hvis bibliotekene ikke evner å fornye seg vil det snart ikke være bruk for dem.

David Prichard, forlegger om bokas framtid

Verden har blitt liten med de sosiale mediene. Skrevne tekster har gått utviklingen fra tegn/runer via trykkekunst til lesebrett. Vil papirboka overleve eller vil billige ebøker ta over? Ebøker vil bli en suksess, framtida er her nå! Facebook er mer brukt enn Google, verden rundt oss forandrer seg og det gjør også bokverden. Online-salg har tatt over for en del fysiske butikker. Ebøker har nå i 2011 8% av boksalget mot 3% i 2009. Mange har både Kindle og iPad. I 2020 vil 80% av tidsskrift og bøker i amerikanske universitetsbibliotek være elektroniske. Neste generasjon vil forvente mye mer elektronisk tekst. Ebøkene vil bety en revolusjon for bokinnholdet. Nå er de bare kopier av trykte bøker, de vil snart inneholde filmsnutter,  3D osv. Innholdet kan også endres. Framtidas bibliotek har begge typer bøker. Print on demand vil bli mer vanlig. Just in time i stedet for just in case. Ebøker kan gi brukerstatistikk.

Philip Bourne  forsker ved University of California om publisering av forskeres arbeid

Hvordan kan forskere og forlag samarbeide bedre? Viktig med samarbeid før artikkelen er ferdig. Forskeren vil gjerne klikke på en knapp og publisere artikkelen med en gang den er ferdigskrevet, tidsskrift er på vei ut. Forskere ønsker å publisere selv på internett.

Cameron Neylon forsker innen naturvitenksap om bibliotekets rolle

Som doktorgradsstipendiat i 1994 fikk han tips om å bruke ½ dag pr uke på biblioteket for å sjekke nye tidsskriftartikler, nå kan artiklene nås via internett. Kan være siste generasjon som  husker biblioteket som fysisk sted. Tenker snart ikke lenger på tidsskrift som fysiske gjenstander. Forskere og bibliotekarer deler et problem, vi sitter på masse informasjon, men har for lite ressurser til å utnytte den best mulig. Forskeren har ikke tid, biblioteket har ikke penger. Hvem skal filtrere informasjonen og hvordan skal det gjøres? Har bibliotekene riktig filter for forskerne? Det er enklere å søke i Google enn på bibliotekets nettsider fordi mye informasjon er gjemt. Alle bøker har en leser, men de må kobles. Søking er veldig viktig som verktøy for å finne informasjon. Forskeren vet hva som har verdi for ham, han må filtrere informasjonen, ikke biblioteket. Forskeren har mer info om sitt prosjekt på sin PC enn biblioteket har. Bygg plattformer, ikke fysiske steder. Selv service, ikke innhold. Ikke tenk på filtrering eller kontroll, legg til rette for å oppdage.

Bill Russell,  Emerald om effekten av Web 2.0, hvordan påvirker sosiale medier forskernes arbeid?

Internasjonal undersøkelse hvor 2000 forskere deltok. Bøker, tidsskrift og konferansepublikasjoner er fortsatt dominerende kanaler for forskerne både for å søke informasjon og publisere. Men åpne publiseringsarkiv blir stadig mer populært blant forskere fordi forskningen da kommer raskt ut til interesserte. Undersøkelsen viser at sosiale medier er viktige kanaler både for å gjøre forskningsfunn og formidle funnene. Unge forskere blir ikke fagfellevurdert eller sitert slik eldre forskere blir og søker mot sosiale medier for å fortelle om sin forskning. Bibliotek ble faktisk ikke nevnt av forskerne i denne undersøkelsen  som et sted hvor de søkte infiormasjon. Bibliotek og forlag må innse at sosiale medier spiller en stor rolle i forskeres arbeidsflyt. Bibliotek og forlag må analysere forskernes måte å arbeide på og finne ut hvordan vi best kan støtte dem. Vi må beherske teknologien.

Terry Bucknell fra Liverpool universitet ( 17000 studenter) om ebokpakker

Universitetsbiblioteket abonnerer på 19 ebokpakker, har alle emnepakkene fra Springer. Hvis biblioteket får ekstrabevilgninger på slutten av året bruker de pengene på slike pakker istedet for etidsskrift- backfiles. Har hatt egen undersøkelse om bruken. 90% av studentene likte dem, 87% starter søk på dem i bibliotekets katalog, 40 % av nedlastningene er fra Springer-pakkene. Mener det er en langtidsinvestering, cost pr download blir stadig billigere. 20% av pakkene er mest brukt, men pris pr bok blir likevel mye lavere enn enkeltkjøp. Statistikken viser at at mane leser gjennomsnittlig 11 sider pr innlogging. Kjøp pakker som gir mest verdi. Bruk mer penger på eressurser, ikke døde trær!

Ian Rowlands frra University college, London om Open access

OA vil øke de nærmeste årene, det bør jobbes aktivt med det for å spre forskning billig og raskt ut til et internasjonalt marked. Utgivere er åpne for Golden OA, dvs at forfattere må betale forleggere for å publisere på internett, men det er gratis for brukere å lese materialet. Det er vanskelig å komme utenom embargo, dvs at f.eks siste års utgivelse ikke er gratis. Green OA betyr at forskere kan publisere selv gratis på internett via et institusjonsarkiv slik som Brage. Forleggere har selvsagt angst for Green OA som gir mulighet for kostnadseffektiv publisering. Bibliotek kan spare penger.

Laura Cox, forlagskonsulent om tilgang til tidsskrift

Forskningsprosjekt fra 2008 som tok for seg forskjellig aspekter ved online-tidsskrift fra forlag, bibliotek og forskeres perspektiver. 91% av tidsskriftene som ble brukt var online, men veldig mange artikler ble skrevet ut. Forlag mente at OA ikke var relevant, akademia og bibliotek ville gjerne ha OA. Et lite mindretall forfattere, forlag og lesere ønsket fortsatt papirtidsskrift. Alle var opptatt av kvalitet og digitale rettigheter. Mange forlag tilbyr backfiles, men ikke alle tilbake til vol. 1. Det er få print-only tidsskrift, de fleste er kombinert papir/online. Rettigheter til fortsatt tilgang etter oppsigelse av abo. burde være standard. Problemer med moms på elektronisk materiale.

Momenter fra debatt om Open access

Tidsskriftartikler og konferansepublikasjoner er viktigst for forskere. Når tilgang ikke er tilgjengelig gir brukerne opp og prøver nye søk. Viktig med tilgang til alt elektronisk materiale kostnadsfritt – Open Access er svaret. I en tid hvor bibliotek har lave budsjetter vil OA presse seg fram. Også andre utenfor akademia har behov for tilgang til forskningsmateriale. Det blir vanskelig å gå tilbake til kun abonnementstidsskrift. Golden OA har kvalitetssiling siden publisering går gjennom forlag, sikrer at utgivelsene er vitenskapelig funderte.

Chris Keene og Jane Harvell, University of Sussex. “Vedlikehold” av det digitale biblioteket

De har laget en E-strategi plan for 2011-2015  Planen følger flere punkter i bibliotekets Strategiplan.

Den ble lagt ut på Facebook og Twitter bl.a. Også som eget innlegg på web-sida til biblioteket

Som forberedelse til denne planen gjorde de en undersøkelse blant studenter og ansatte. Stilte bl.a. disse spørsmålene:

• Hvordan kan vi gjøre det lettere for dere å bruke våre e-ressurser?
• Hvilke e-ressurser bruker du og hvordan finner du dem

Biblioteket ønsker å ha kontinuerlig fokus på forbedring og utvikling av verktøy og tilbud som brukerne tilbys for søk og bruk av de elektroniske tjenestene.

Søke –  oppdage – tilgang –  til bibliotekets ressurser skal følge:  enkelhet – åpenhet – tilgjengelighet

Biblioteket har en egen side for ”Elektronisk bibliotek”

Fordeler med e-strategi: vite hva våre lånere trenger, vite dette i kontakt med selgere og deres tilbud. Vi må vite hva vi vil og endre strategien om den ikke virker.

Heidi / Kjersti