Anne Beth

Jeg er ansatt ved Universitetsbiblioteket i Stavanger, med funksjonsansvar for bibliotekopplæring, samt fagansvarlig for brukeropplæring innen pedagogikk, Senter for Atfedsforskning og Lesesenteret. Utdannet allmennlærer og Master i Lesevitenskap

Forskerhjelp – en undersøkelse fra Nord Australia

Lesegruppa på UBIS hadde møte mandag 5. mars 2012. På strategiplanen for UBIS er et av satsningsområdene å oppruste hjelpen til de vitenskapelig ansatte. Denne artikkelen skulle være et utgangspunkt for å diskutere og tenke gjennom hvordan UBIS ligger an i løypa, hva vi kan bli bedre på, hva skal til for å det til….

I artikkelen «Thinking big picture: Meeting the needs of researchers in Northern Australia» vi får innblikk i hvor fornøyd forskerne er med bibliotekets service, opplæring og ressurser ved Charles Darwin University i Australia, og forslag til områder for forbedring og tiltak som er blitt iverksatt. Selv om undersøkelsen ikke er hentet fra «hjemlige» strøk, så er fokusområdene og utfordringene gjenkjennelige.

http://web.ebscohost.com/ehost/resultsadvanced?sid=714640ec-555c-4e93-bc16-1206e59a65c2%40sessionmgr14&vid=2&hid=10&bquery=TI+(thinking+AND+big+AND+picture+AND+meeting+AND+needs*)&bdata=JmRiPWVyaWMmY2xpMD1SViZjbHYwPVkmdHlwZT0xJnNpdGU9ZWhvc3QtbGl2ZSZzY29wZT1zaXRl

På grunn av økende forskeraktivitet, ansatte biblioteket en egen «Research Services Coordinator» for å imøtekomme forskernes behov. Etter ca. halvannet år, satte de i gang med en online undersøkelse for å måle suksessen av nye servicetilbud og ressurser, og for å karlegge hva de kunne bli bedre på. Undersøkelsen fokuserte på 4 hovedområder: workshops for forskere, forskerkonsultasjoner (Veiledninger), bibliotekets samling (trykt og elektronisk) og en mer generell oppfatning av biblioteks service og støtte. Resultatene viste at biblioteket er på rett spor, bla. når det gjelder fjernlån, generell service, workshops, men det er rom for forbedringer. Det ble opprettet egne fokusgrupper som jobbet videre med resultatene.  Flere av forslagene er tatt til etterretning og iverksatt.

Eks på områder for forbedring: reklamere mer for online tutorials, tilby flere avanserte og mer spesifikke søkekurs, kurs i EndNoteWeb, gjøre bibliotekets hjemmeside mer brukervennlig, behov for mer/bedre online ressurser innenfor enkelte fagområder. Mye av dette har de allerede satt i gang.

Lesegruppa var overrasket over hvor sammenfallende områdene og utfordringene er med våre erfaringer på UBIS. Vi syntes metoden for å kartlegge forskernes behov var spennende, men ser at det kan bli en utfordring å få nok forskere til å delta i en slik undersøkelse. Kanskje konsentrere oss om et fagmiljø først, eller evt. stipendiatene….IUndervisningsgruppa skal jobbe med å oppruste hjelpen til forskerne. Her kan de gjerne hente inspirasjon til både satsningsområder og metode for å kartlegge behov.

Neste møte blir mandag 4. juni.

Legg igjen en kommentar

Teaching and learning in regard to higher information literacy and diversity – Creating knowledge VI

Ralph Catts (University of Stirling) var en av hovedtalerene på «Creating Knowledge VI«. Har arrangert en rekke workhops i Skandianvia og Europa om implementering, vurdering og evaluering av IK i høyere utdanning.

Snakket om utfordringer med IK sett i relasjon til det økende mangfoldet i høyere utdanning.

Har skjedd en revolusjon i informasjonsstrøm og tilgang: fra begrensa til enorme mengder informasjon, i løpet av en generasjon. Tilgang til informasjon er nøkkelen til høyere utdanning for massen i det 21. århundre, men det krever  studenter som effektivt kan orientere seg og søke på egen hånd + lære noe av dette ;»create knowledge out of complexity». Catts stiller spørsmål ved om vi skal bruke tid og krefter på å arrangere uttalige kurs for å fange opp flest mulig – hvor studentene skal møte opp til fastsatte tider – når tilgangen til informasjon er mulig å skaffe seg uavhengig av tid og sted.

Catts påpekte eks. på økende mangfold i høyere utdanning og hvordan ta hensyn til dette i utformingen av kursplaner:

1. Flere som tar utdanning generelt

2. Flere godt voksne studenter. Denne gruppen har ofte høyt utviklet kunnskap og ferdigheter når det gjelder kommunikasjon, teamarbeid og problemløsning fra lang livserfaring og jobb, samt emosjonell intelligens. Yngre studenter har gjerne med akademiske ferdigheter, inkludert IKT ferdigheter.

3. Svake grupper

4. Økende registrering av internasjonale studenter

5.  Må utarbeide kursplaner som tar hensyn til mangfoldet + ulike behov.

Dette er faktorer vi på UBIS også må ta hensyn til i våre planer/kurser.

Catts snakket videre om fordeler med informasjonskompetente studenter:

For studenten: høyner studiekvaliteten, raske avslutning

For lærere: bruker mindre tid på å rette oppgaver, bedre karakterer.

For bibliotekarer: er bidragsytere – høyner kvaliteten

Catts avluttet med noen refleksjonsspørsmål – også noe vi på UBIS bør diskutere:

1. Hvordan kan vi belønne lærere og bibliotekarer som utvikler ferdigheter i IKT og IK?

2. Kan vi designe/utforme undervisningsplaner som belønner informasjonskompetente studenter?

3. Kan vi overbevise universitetsledelsen om fordelene med et infromasjonskompetent universitet?

(ABV)

Legg igjen en kommentar

Mer fra Creating Knowledge……

Mapping Staff Competencies for Information Literacy Intervention

Sheila Corrall, University of Sheffield

http://ck-vi.uib.no/

Et spennende foredag + workshop om behovet for informasjonskunnskap blant førstelinjepersonell i biblioteket.

I følge Corrall er informasjonskomeptanse et nøkkelbegrep for Universitetsbibliotekarer. Informasjonskompetanse har på enkelte universitet og høyskoler også blitt prioritert på institusjonsnivå – formalisert politikk og strategi for å integrere informasjonskompetanse i lære-/undervisningsplaner.

Hun mener at behovet for informasjonskompetanse også er aktuelt i mer uformelle sammenhenger, ved f.eks henvendelser i skranken, på telefon eller virtuelt. Det oppstår mange situasjoner hvor bibliotekansatte må hjelpe studenter der og da til å utvikle informasjonsferdigheter og forståelse mens de løser sine informasjonsproblemer. Dette er en viktig arena for formidling/opplæring i informasjonskompetanse; men slik førstelinjeopplæring er heller sjeldent innlemmet i bibliotekets undervisningsplaner. Opplæring av kollegaer og utvikling av IK har primært dreid seg om læringsrolle og pedagogiske kunnskap  til bibliotekarer som underviser – liten diskusjon om hvilken kompetanse som er nødvending for de som sitter i skranken eller assisterer på kurs. 

Hvilke ferdigheter, kunnskap og holdninger trenger ansatte i frontlinjetjenesten for å imøtekomme behovet til studentene – Corall mener følgende er viktig:

* Navigere i bibliotekets ressurser

* Foreslå/velge aktuelle databaser for oppgaver

* Formulere søkestrategier og effektive søkeord

* Søke i bibliotekkatalogen

* Bibliografiske siteringer

* Forstå resultat fra en database eller websøk.

Corrall støtter en holistisk (helhetlig) modell når det gjelder opplæring i IK hos bibliotekansatte. Viktig å ha kunnskap om hvordan veilede ulike typer studenter. Ta hensyn til ulike fagområder, sosial, etnisk og kulturell bakgrunn, ulike nivå, eldre/yngre studenter, studenter med ulike typer læringsproblemer.

Workshop:

Mål for worskhop: reflektere over hvilke ferdigheter, kunnskap og forståelse som trengs for bibliotekansatte i førstelinjetjenestern (skranke, telefon, chat….), og som bidrar til å følge opp bibliotekets politikk ang. opplæring i IK. Deltakerne skulle utveksle erfaringer og diskutere ulike typer sprørsmål eller problemer en må forholde seg til i skranken fra ulike brukergrupper.  På min gruppe var det deltakere fra svært ulike typer bibliotek, eks UBO, Botswana (kun 1 ansatt) og fra University West (Sverige). Organisert ulikt: på UBO svarer de ikke på mer enn det mest elementære, og viser studentene videre til fagansvarlige. Mens mindre bibliotek har enten generalister eller fagansvarlige i front – må kunne mer eller alt!

Hva med UBIS: Her sitter de fleste i skranke 1 eller har telefonvakt. Hva bør vi formidle, evt. ha mimimumkunnskap om? Hvor mye opplæring i informasjonskompetanse skal de som sitter i skr. 1 ha ansvar for å kunne tilby ulike brukere, hva skal de kunne veilede i? eks. de mest vanlige databasene? Vi sender vanligvis brukerne inn til skr. 2 dersom de har behov for veiledning, men i noen tilfeller (eks. på kveldsvakter) må de som sitter i skr 1 være forberedt på å håndtere ulike typer veiledninger. (ABV)

Legg igjen en kommentar

Nordinfolits sommerskole 2009 – «Bibliotekundervisning med strøm til!», 08-12.06

En spennende uke både faglig og sosialt – flott arena for erfaringsutveksling og mulighet for å treffe nordiske kollegaer som driver med brukeropplæring!!

Årets sommerskole ble avviklet i idylliske Nymindegab i Danmark, på Nymindegab kro, høyt på klittens topp og rett ved Vesterhavet i det sørlige Jylland http://www.nymindegabkro.dk/. Inspirasjon, refleksjon, diskusjon, kreativitet og konkretisering var sentrale nøkkelord for årets sommerskole. Målet var at hver deltaker skulle utnytte synergien ved å samarbeide med nordiske kollegaer, og ta en konkret idé med hjem, som handlet om ”bibliotekundervisning med strøm til”.

For å inspirere oss til dette, hadde arrangørene invitert ulike foredragholdere med kunnskap og erfaring i bruken av sosiale teknologier og i undervisning. De arrangerte i tillegg et inspirasjonsbesøk i et medieteknologisk forskningsmiljø i Esbjerg og hadde hyret prosesskonsulenter med innsikt i bibliotekverdenen.

Lenke til program: Sommerskole program+ referat med oppsummerende tanker (dag for dag – i samsvar med programmet): Oppsummering sommerskole 2009 (ABV)

Legg igjen en kommentar

Bibsys brukermøte 2009 – Fremtidens bibliotek

En utrolig inspirende og tankevekkende forestilling (ikke foredrag). Hans Christian Medlien, fantasiminister i fristaden Lucy Næroset, gav oss et innblikk i hvordan virkemidlene fantasi, humor, mot og galskap kan tas i bruk for å skape glede, begeistring, håp, kreativitet, handling etc. Medlien mener fantasifasen eller en «krussedull» hvor vi assosierer fritt er utganspunktet for å tenke videre, for å stake opp en linje. Skolen i Næroset var truet med nedleggelse og kommunekassen var skral – dette var utgangspunktet for en original redningsaksjon som skapte massiv oppmerksomhet: i stedet for å drive underskriftskampanje, satte de blant annet i gang med en overskriftskampanje, og forslagskasse ble til offerplass («offer» dialekt for å stille spørsmål). Andre kreative tiltak som som ga en kjærkommen inntekt: stubbestussing (sitte på en stubbe) , gråsteinkosing, maursafari, istedet for severdigheter; unike hørverdigheter – gledesfylte tiltak til en viktig sak som det var verdt å kjempe for. 

Hva har så dette med vår hverdag å gjøre? I siste sekvens ble vi delt inn i grupper og fikk utdelt en liten dings. Denne dingsen, en løper (sjakk), plasserte vi i midten på et stor ark, skrev bibliotek ved siden av og tegnet en ring rundt. Oppgaven var todelt: først skulle vi se på dingsen, tenke på den og assosiere fritt hva vi forbandt med den – vi skrev ned alle innspillene. Deretter skulle vi koble de ulike ordene med begrepet bibliotek – hvilke nye bibliotektjenester eller produkter kunne dette føre til? Dette var en arbeidsform og måte å tenke på som absolutt kan tas i bruk i vår virksomhet – hva med jevne fantasimøter for å utvikle et enda bedre bibliotek? (ABV)

1 kommentar

Journal club/lesesirkler i biblioteket?

Dette var et nyttig tips på bibliotekkurset 8. og 9. desember 2008. Formålet med lesesirklene er å holde seg oppdatert og diskutere ny, aktuell bibliotekforskning – mål: å forbedre praksis. Dette kan f.eks gjøres internt på avdelingene, eller gjerne på tvers av avdelingene. På denne måten kan vi i fellesskap få en oversikt over forskningsbasert kunnskap over eget fagområde og få en diskusjon/refleksjon rundt egen praksis. Her kan du se erfaringer med Journal Club fra Høgskolebiblioteket i Bergen. Samlingsavdelingen er allerede godt i gang – kanskje dette kan inspirere flere kollegaer ved UBIS? (ABV)

dsc00064

2 kommentarer

Kvalitet og refleksivitet i det hyperkomplekse – bibliotekets rolle

Professor Lars Qvortrup, rektor ved Danmarks bibliotekskole, snakket om begrepet ”kvalitet” i et historisk perspektiv – og hvordan dette har påvirket bibliotekets rolle.

Hva er kvalitet:

Fra å være et målbart og mer statisk begrep med felles forståelse av hva dette innebærer -NORMATIVT

Til å være et mer komplekst, uforutsigbart og prosesslignende begrep som krever refleksjon – kvalitet er evnen til å mestre denne hyperkompleksiteten (kontekst, tid, sted, endringer..) – REFLEKSIVT

Bibliotekets definisjon av kvalitet og rolle:

Fra å levere kvalitet – servere svarene, levere varene…

Til å gi brukerne kompetanse i hvordan de selv kan mestre å bruke innholdet i verktøykassa – biblioteket som en sentral læringsarena

Fra taxonomi (forhåndsdefinerte kategorier)

Til folksonomi (mye større brukermedvirkning)

 

Qvortrups beskrivelse av den normative kvalitetsforståelsen henger nok stadig igjen i hvordan bibliotekene, inkludert UBIS, måler kvalitet også i dag. Vi fører statistikk over utlån, bibliotekbesøk, kursstatistikk, hvor mange som bruker databasene osv. Jo høyere score på statistikken, jo bedre kvalitet yter vi, eller….

Forteller f.eks godt oppmøte på våre kurser, flittig bruk av databaser eller gode karakterer den hele og fulle sannhet om hvilket læringsutbytte brukerne sitter igjen med?

De instrumentelle måleverktøyene er viktige, men kanskje kan vi bli enda mer bevisste på også å bruke andre måter å ”måle” kvalitet på:

         Brukermedvirkning – evalueringer

–    Brukerundersøkelser

 Anne Beth

Legg igjen en kommentar