Bibliotekarenes rolle i det nye tellekantregimet

Sigbjørn Hernes fra Høgskolen i Lillehammer skrev i 2007 masteroppg. om «Resultatbasert finansiering av forskning». Les artikkel i Forskerforum: http://www.forskerforum.no/module_info/index.php?xid=374

Fra 2004 har Universitet og høgskoler fått publiseringspoeng etter hvor mange vitenskapelige dokument de produserer. Hernes oppdaga mange feilregistreringer, flere institusjoner har fått ufortjente poeng. Pga av alle feilregistreringene skal institusjonenes bibliotek ta seg av monografi- og antologiregistreringene. Kjedelig for oss: UIS hadde flest feilregistreringer for 2005. Ved Høgskolen i Lillehammer har de et publiseringsutvalg (faglig personale + hovedbibl. som sekretær) som tar avgjørelser når biblioteket er i tvil om innholdet er vitenskapelig. Publiseringspoeng gir prestisje og brukes både for å få penger til fakultet/institutt, i lokale lønnsforhandlinger, ansettelser. Hernes er motstander av «10 på topp-lister». Ofte er det feilregistreringer og bibliotekene opplever press ifm registeringer. Insitutsjonene «spiller hazard med sitt renomme» hvis de ikke tar publiseringsreglene på alvor. Riksrevisjonen kan sjekke rapportene. Hva skjer blant forskerne? Får nye utgaver bare nye titler? Artikler kan være publisert flere steder, f. eks. både som antologikapittel og tidsskriftartikkel. det er ikke aktulet med noe sentralt organ, institusjonene er selv ansvarlige for rapportering.

Anne Asserson ved Forskningsavd. UIB informerte om validering av vit. publ. (ISSN nivå 1 gir 1 poeng, nivå 2 gir 3 poeng, ISBN antologi nivå 1 gir 0,7 poeng, nivå 2 gir 1 poeng, ISBN monografi nivå 1 gir 5 poeng, nivå 2 gir 8 poeng). Forfatterne har ofte tilknytning til flere institusjoner, regelen er: Adressen som forfatter har oppgitt er bestemmende for hvilket sted som skal knyttes til referansen. UIB har selv invitert Riksrevisjonen. Utenlandske bøker er en utfordring, de må komme biblioteket i hende før 1. mars.

Fredrik Kavli fra bibl. ved NHH gav eksempler fra sin hverdag, spørsmålene han stilte ang. fagbøker/lærebøker var lett gjenkjennelig.

Kirsten Kårdal fra HIB savnet et formelt vedtak. Bibliotekarene har gått fra å være veiledere til å bli korrekturlesere. Hun spurte seg om regelverket er godt nok kjent blant forskerne? Hvordan skal det bli gjort kjent? Bør vi gi forskerne tips om publisering?

Heidi

Advertisements
  1. Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: