OEB, dag 1: Opening plenary

OEB (Online Educa Berlin) er en av de største konferansene for digital opplæring. Den har en over 20 år lang historie, og deltakere fra ca. 90 land. UiS pleier å sende en ganske stor gruppe til denne konferansen, og det var spennende å være «førstereisgutt» dette året.

David Price snakket om people-powered innovation. Dette brer om seg på alle områder i samfunnet. Vi vil kontrollere våre egne liv mer enn før, og deler kompetanse og kunnskap mer enn noen gang tidligere. Det som betyr noe er hva du kan gjøre, ikke hvordan du lærte det. En lager nye produkter, eller forbedrer de som allerede finnes. Det vi snakker om her er innovasjon drevet utenfor de tradisjonelle institusjonene, ofte av mennesker uten noen tilknytning til disse.

Fire faktorer driver fram denne innovasjonen:

  • Behov. Et godt eksempel er at 85% av innovasjonen bak mobilbanker kommer fra u-land. De trenger denne tjenesten, og driver den fram ut fra rent behov.
  • »Jugaad». Et ord som kommer fra hindi, og som ofte kjennetegner å gjør det beste ut av det du har, «godt nok». En driver innovasjon ut fra de fysiske forutsetninger en har tilgang til, med kreativitet og oppfinnsomhet som viktigste hjelpemidler. Ut fra tanken om «godt nok» kan en faktisk si at Google er kongene av jugaad. De har i alle år hatt stor suksess med en modell der det meste lanseres i betaversjon. De har sluppet tak i tanken om perfeksjon, og tillater seg selv å prøve seg fram til målet. Det er lov å feile, alt trenger ikke å være 100 % korrekt fra første dag.
  • »Hacker ethic». Strenge reguleringer stenger for innovasjon, f. eks. rettighetslovgivning som hindrer nyskapning og kun forsvarer det bestående. Price nevnte peer review som et eksempel, han mener det kan stå i veien for nye ideer fra mindre etablert hold.De som driver innovasjon «fra utsiden» vil ofte være i opposisjon til regler som dette, og konflikter kan oppstå.
  • Agency. Dette ordet kan bety byrå, kontor eller virksomhet. De som utdannes i dag trenger ikke de tradisjonelle institusjonene (f. eks. universitetene) på samme måte som før, reglene er endret. Vi kan derfor ikke drive på samme måte som før, og regne med å ha «monopol» på å gi folk kunnskap. Tiden for å åpne opp utdanning er NÅ. En må fjerne flest mulig stengler og restriksjoner. Vi må jobbe sammen med entusiastene, og ikke kaste bort tiden på de som ikke vil forandre på ting.

Et tankevekkende eksempel: Google bryr seg ikke lenger så mye om hvor lang utdannelse folk har, eller hvilken utdannelse. Det som gjelder er faktisk kunnskap og kompetanse, hvordan du har oppnådd den er mindre interessant. Vil denne holdningen spre seg? I så fall vil det være revolusjonerende! Tenk om den kunnskapen en har fått via MOOCs, intensiv søking i Google eller utallige timer på folkebiblioteket i realiteten teller like mye som det en har papir på fra et universitet? Hva gjør vi da?

Cory Doctorow snakket om overvåkning i dagens digitale samfunn. Strenge rettighetslover står i veien for innovasjon og sosial utvikling. Store selskaper bruker mulighetene til å «binde» forbrukerne til sine produkter, og overvåke dem. Vi trenger politisk endring, ikke bare bevisstgjøring og teknologisk kompetanse.

Dette var et veldig tankevekkende foredrag, jeg anbefaler alle å sette av en halvtime til å se det i sin helhet:

JDD

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Emtacl 2015: Dag 3, 22. april

Alf Inge Wang: Why game-based learning?

Det er viktig for ham å engasjere studentene og få til en toveis kommunikasjon. Han vil gjerne ha tilbakemeldinger fra studenter, og gi dem mulighet til å vurdere sin egen læring. Wang mener at dataspill kan hjelpe med noe av dette: De introduserer økende kompleksitet gradvis, og gir tydlig tilbakemelding på om det du gjør er rett eller galt. De er «Learning machines».

Hva gjør det morsomt å lære?

  • Et klart mål med læringen.
  • Bruk av fantasien.
  • Tilpasset progresjon. Gradvis med kompleksitet og vanskelighetsgrad.
  • Usikre resultater, spenning, uforutsigbarhet.
  • Forskjellige måter å vinne.
  • Klart definert progresjon, med belønning for framgang.
  • Mulighet til å lage nytt innhold.
  • Ikke direkte svar, heller komme med hint om hva som er korrekt.

Wang mener at forskjellige typer dataspill oppfyller disse betingelsene, hver på sin måte.

En utfordring med utvikling og bruk av dataspill for å lære er å balansere læring og underholdning. Pedagoger og spillutviklere bør arbeide sammen om dette. Dersom de jobber hver for seg blir det ofte for mye av det ene eller det andre.

Kahoot! Et program Wang selv har utviklet for å engasjere studenter. Det fungerer som en quiz eller et «gameshow» en kan bruke i klasserommet. Det har til nå blitt brukt 35 millioner ganger i over 150 land. Det sørger for variasjon og repetisjon i læringen. I tillegg er det sosialt, og det gjør at en kan måle studenters kunnskap før og etter forelesningen.

Video av presentasjonen

Tiina Heino: Designing innovative and flexible library systems: Terkko Navigator on-demand and Terkko Kudos visibility services

Terkko Navigator er et søkesystem utviklet I Finland. Det kan minne mye om Oria, men det har en del funksjonalitet en ikke finner i Oria. Kanskje framstår det også noe mer oversiktelig? Systemet kan personaliseres, slik at en legger inn egne feeds, favoritter etc. Systemet har til nå vært spesielt etterspurt av små bibliotek med liten bemanning. Terkko Navigator er fritt tilgjengelig på nettet.

Terkko Navigator har en liste med fagpersoner innenfor ulike fagområder. De har også en liste over de mest siterte artiklene i systemet. Den er hentet fra Scopus, og listen over fagpersoner er også hentet fra en ekstern kilde. De benytter seg av teknologien som ofte omtales som mashups, eller nettfletting på norsk. En kan også hente ut altmetrics, som viser hvor mye en artikkel er blitt sitert, nevnt i sosiale medier, blogger etc.

Johanna Frelin: The gains of being adaptable to change in a disruptive world.

Frelin er CEO i Hyper Island. De utdanner innen digitale tjenester, og hjelper selskap og organisasjoner med å transformere seg til digitale arbeidsmåter. Åpent, brukersentrert, ikke hierarkisk. Frelin har ikke eget kontor eller fast arbeidsplass. Hun sitter blant studentene, fordi hun mener det er viktig å være nær brukerne.

Vi kommer fra en lineær verden, men har nå gått inn i en ikke-lineær og nærmest kaotisk verden. Teknologi driver fram forandring. Det tok bilen 75 år å nå 50 millioner brukere, TV 13 år, internett fire år, Angry Birds 35 dager…

Vi er inne i et paradigmeskifte som endrer alle våre verdier, sosiale omgangsformer etc. I dag kan vi ikke si hvordan vår oppførsel og verden vil være om fem år. Det kunne en på 50- og 60-tallet.

1. Forstå hvordan mennesker reagerer på forandring.
Vanlig spørsmål: Hva vil hende med meg? En føler ofte tristhet og har en følelse av tap, før en forhåpentligvis går over til en ny begynnelse. En må vise forståelse for at for en del kan dette ta litt tid.

2. Alle trenger en prosess.
Agile workflow: Produser –  Reflekter –  Lær av erfaring –  Anvend det du lærer
Gjør noe i liten skala. Se om det fungerer. Dersom det gjør det: Overfør til større skala.

3. Utfordre din egen organisasjonsmodell og organisasjonskultur daglig.
Ikke bli som Kodak! Ikke bygg «fakta» på de menneskene du møter til daglig som faktisk bruker dine tjenester.

4. Endring starter med deg selv.
Ofte må du lede deg selv. Andre ganger må du være en god «follower», for å ikke stå i veien for nødvendig forandring, men heller bidra til å drive endringen.

Ikke planlegg hele endringen fra begynnelse til slutt! Start med en ting om gangen. Hvordan spiser man en elefant? Bit for bit. Slik kan man også gjennomføre en «elefant» av en organisasjonsendring.

JDD

Legg igjen en kommentar

Emtacl 2015: Dag 2, 21. april.

Andrew Prescott: New Materialities

Conductive ink kan være den neste måten å drive formidling i bibliotek:

Tamara Pianos: EEXCESS: Toolbox for managing and disseminating digital library content

Mye godt innhold er fritt tilgjengelig på nettet, men det er ofte vanskelig å finne fram til. Det er ofte forskjell på hvordan vi i biblioteket prøver å gjøre det tilgjengelig, og hvordan studentene finner fram til det.

De som står bak EEXCESS vil knytte sammen frie databaser og andre ressurser innenfor kultur, utdanning og vitenskap. De gjør dette ved å bruke et felles søk, etter modell fra f. eks. Google og Oria. De vil ta innholdet ut til brukeren, brukeren skal ikke trenge å komme til innholdet. De gjør bl. a. dette ved å knytte seg opp mot en mye brukt kilde som Wikipedia, ved hjelp av et tillegg til Google Chrome. Tjenesten er ennå under utvikling, så flere løsninger kommer.

Video av presentasjonen

Philipp Conzett/ Leif Longva: UiT Open Research Data

Det foregår nå en utvidelse fra Open Access til Open Science. Alle forskningsdata og resultater blir gjort tilgjengelige, ikke bare artikkelen de leder fram til. Bibliotek har verdifull kunnskap å ta med seg inn i dette arbeidet, men foreløpig liten erfaring med åpne data. Vi bør bygge på erfaringer og nettverk vi har fått gjennom arbeidet med OA, og samarbeide tett med forskerne for å gjennomføre denne overgangen.

TROLLing (The Tromsø Repository of Language and Linguistics) ble lansert i juni 2014, med URL. Det er et arkiv for data og statistikk innen fagområdene språk og lingvisitikk. Kun åpne data legges inn i arkivet. Plattformen det bygger på er utviklet ved Harvard University.

For å videreutvikle arkivet er det viktig at de ser etter hvem ved universitetet som trenger og etterspør en slik tjeneste, og at de formidler suksesshistorier. Til nå har de fått bidrag fra 32 institusjoner. Hvem som helst kan bidra med datasett, så lenge det er innenfor de rette fagområdene. For å få til dette er det viktig med internasjonale standarder for metadata. Datasett som legges inn nå er i formatet .csv.

Før alle større prosjekter bør det settes opp en Data Management Plan, der det bestemmes hvordan en skal ta vare på alle data fra prosjektet. Biblioteket bør være i stand til å hjelpe med dette, det er en kompetanse vi på sikt bør tilegne oss.

Video av presentasjonen

Sponsorpresentasjon fra LM: Browzine

LM har aldri hatt et produkt som har hatt slik etterspørsel som appen Browzine, og de har heller aldri opplevd så gode tilbakemeldinger. I Norge brukes Browzine av universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø. Appen utvikles av selskapet Thirdiron i USA.

Opprinnelig var Browzine kun for mobile plattformer, men nå er også en desktopversjon på vei. En kan lage sitt eget private bibliotek, som kan brukes offline. I dette biblioteket kan en ha opp til 65 tidsskrifter. En kan også lagre artikler som en vil lese senere. En annen mulighet er å lage egne lenken til et tema, en samling tidsskrifter, en artikkelliste etc. Søkefunksjonaliteten er ganske enkel, selve søkingen går de ut fra at en gjør andre steder. Dersom en ikke har lisens får en tilgang til alt som er OA. Lisensen baserer seg på IP-gjenkjenning og proxy.

Høsten 2015 lanseres funksjonalitet som gjør at en skal kunne synkronisere mellom desktop og mobil versjon. Browzine fungerer allerede bra mot Zotero, og det jobbes med å tilpasse det til EndNote.

Video av presentasjonen


Daniel Forsman: So we should change the way we work?

Chalmers tekniska högskola: 55 ansatte i biblioteket. 9000 studenter og 3000 ansatte på hele universitetet.

Forsman ville når han ble bibliotekdirektør innføre arbeidsgrupper på tvers av avdelinger og avdelingsbibliotek, men fikk beskjed om at det var viktigere å forandre arbeidsmåter enn organisasjonsmåte. De måtte bevege seg fra å være isolert til å jobbe i nettverk.

Biblioteket kjøpte på et tidspunkt 98 % digitalt materiale, men tenkte fortsatt som om alt skulle vært i analog form. Bibliotekarer vet ikke hva brukerne trenger så lenge vi kun møter dem i det fysiske bibliotek.

I stedet for å lage en fin plan for store endringer: Prøv nye tiltak ut i liten skala, og gjør det større dersom det fungerer i liten skala. Evaluer konstant.

Scrum: Navnet kommer fra rugby. De bruker biter fra dette i alle sine prosesser. Ingen jobber lenger alene eller for seg selv, alle er med i et team. Gruppen deler også ansvaret, det ligger ikke hos en enkelt person. Gruppen velger måten å løse ting på, hvilke verktøy og arbeidsmåter de trenger. Leders jobb er å fjerne hindringer og ha kontakt med sentrale/ eksterne autoriteter. Eldre arbeidstagere er entusiastiske: De får jobbe med prosjekter de ikke tidligere har hatt anledning til. Ledelsen må hjelpe med å finne rett fokus til enhver tid.


Kyrre T. Laaberg/ Line N. Akerholt: A library’s experiences as partner for students of informatics that innovate new library services

12 bibliotek ved UiO ble til tre i 2009-2011. Startet et samarbeid med Institutt for Informasjonsteknologi i 2011. User driven innovation: Studenter utviklet tjenester for medstudenter, ikke for bibliotekarer. Bibliotekarene fikk ikke påvirke designet.

En må huske at studenter er nye i denne settingen, det er ikke lett for dem å komme med kreative ideer til biblioteket. Bibliotekarer kan være «eksperter» i workshops o.l.

Prosjekter fra studenter:

Search and Retrieve: Applikasjon med enkelt og begrenset søkegrensesnitt. Den viser hvor boka er i biblioteket. En kan scanne ISBN på bøker i bokhandelen og se om biblioteket har denne tilgjengelig. Har blitt lastet ned nesten 1000 ganger.

BookMotion: Lar deg velge e-bøker ved hjelp av håndbevegelser, leap motion. Bøker på storskjerm. Tilgjengelig til mobil via QR.

LibraryExplore: Bruker også leap motion. En beveger seg til rett samling, og får fram bøker i denne delen av biblioteket.

Beaconing: Bluetooth på lang avstand, opp til 70 meter. Brukes i utstillinger.

Viktig å ha klare avtaler med studentene ndg. rettigheter. Det er stor variasjon mellom studentgruppene, noen er mer dedikerte og erfarne fra før enn andre. En kan fullføre prosjekter selv, eller leie studentene eller andre til å fullføre. Biblioteket forplikter seg i forhold til studentene: De er avhengige av å fullføre dette for å få karakter. Biblioteket må være minst like motivert som studentene, og aller helst ha kompetanse innen programmering.
JDD

Legg igjen en kommentar

Emtacl 2015: Dag 1, 20. april

Peter Morville: The Architecture of Understanding

Peter Morville begynte med å fortelle om sitt arbeid med Library of Congress: Han ble kalt inn for å hjelpe dem med å strukturere sin tilværelse på nett. Hundrevis av nettsider tilhørte LC, det var helt umulig å finne fram. Dette viste seg å være vanskelig å få orden på, mest pga. organisasjonskultur og måten LC var organisert på. De måtte ha utallige møter med personer i hele organisasjonen for å kommen noen vei. De klarte etter hvert å oppnå eierskap på høyeste nivå til prosessen, samtidig som de hadde kontakt med lavere nivåer. Når flest mulig får delta i en prosess fører det til eierskap. En må forandre selve kulturen, ikke bare overflaten.

Dan Ward viser i sin bok «The Simplicity Cycle» at jo flere forbedringer som blir gjort, jo mer komplekst blir systemet. Etter hvert når en et «tipping point» der flere forbedringer fører til lavere kvalitet. Da må en gå tilbake og gjøre systemet enklere igjen, og ta bort en del av «forbedringene». Dette er ofte en utfordring for en organisasjons kultur, da en kan ha en «forbedringskultur», eller «kompleksitetskultur». Det er f. eks. pga. dette at det ofte kan være vanskelig å få til nødvendige endringer i programvare: De som utvikler programvaren er vant til å legge til forbedringer og mer kompleksitet, liten kultur for forenkling. Dette har med informasjonsarkitektur å gjøre: Vi må ofte ta veien innom kompleksitet før vi går tilbake til enkelhet.

Å klassifisere og sette alt i kategorier er ikke feil, men det kan være farlig. Det har sine fordeler og ulemper. Kategorisering kan gi et feil eller forenklet bilde av situasjonen. De modellene vi har er ofte for enkle, vi må gå dypere inn i situasjonen. Å sette alt inn i klare kategorier er enkelt og derfor appellerende, men kategorier er som oftest mer «fuzzy» enn et oppsatt bilde gir inntrykk av.

På nettsider er det ofte kategoriene «i midten» brukere faktisk søker etter og trenger, de må framheves mer enn toppmenyene. Vi må forstå den konteksten våre brukere er i: Hva gjør de faktisk, i motsetning til hva de sier til oss?

For å forstå en organisasjon må vi kjenne dens historie: Hva var det som gav suksess tidlig, og senere har blitt «sementert» inn i organisasjonen som «common practice»? De fleste kan være villige til å forandre sine handlinger og sin praksis, men hva med overbevisninger? Dette henger mye hardere i oss, og er vanskelig å endre selv når det er nødvendig.

En må designe for enkelhet. Morville mener at systemer som Oria kan være en god begynnelse, der en legger opp til en søkeinngang, med mulighet for mer avansert bruk. Vi må ikke overvelde våre brukere!

Video av presentasjonen

David Nicholas: Emerging reputational mechanisms and platforms for scholars

Omdømme er ALT for en akademiker og et universitet. Dette har alltid vært veldig smalt definert: Fagfellevurdering, sitering, H-indeks og noen få lignende indikatorer har vært definerende. Dette fører til at en rekke viktige aktiviteter ikke måles eller belønnes.

Open Science forandrer på dette. Flere forsker og underviser enn tidligere, på flere arenaer. De tradisjonelle institusjonene er ikke lenger enerådende. Hvordan skal en måle denne aktiviteten? Hvorfor er vitenskapelige tidsskrifter fortsatt enerådende?

En EU-finansiert studie Nicholas ledet kom fram til 58 aktiviteter som akademikere driver med, og som en kan tenke seg å måle. Hvorfor legger en f. eks. ikke mer vekt på undervisning og veiledning? Hva med engasjement i samfunnsdebatten og samarbeid med amatørforskere? Hvorfor belønnes ikke den formidlingen gjennomslag i sosiale medier gir?

En undersøkelse av hva forskere i dag regner som sin viktigste aktivitet viser at forskning settes høyest. Det bør kanskje forbli slik, men er det ønskelig at administrativt arbeid settes nest nederst, og sosiale medier aller nederst? Burde ikke undervisning komme høyere enn midt på lista, slik det gjør i dag? Det er liten tvil om at hvilket belønningssystem en har i stor grad bestemmer hvilke oppfatninger en får om ulike aktiviteters viktighet.

Nye plattformer viser en større bredde av vitenskapelige aktiviteter. ResearchGate er et godt eksempel, med seks millioner brukere. Kudos vokser veldig raskt. Det finnes en rekke lignende plattformer. Arbeidsgruppen Nicholas ledet fant 25, med til sammen 30 millioner brukere. Disse plattformene viser til sammen 22 av de 58 aktivitetene, noe som er mye mer enn det en får til innenfor det tradisjonelle systemet. Likevel legges det liten vekt på disse plattformene for formidling og samarbeid legges, det samme gjelder sosiale medier. Dette er noe som bør diskuteres, siden de nye plattformene legger vekt på et bredere spekter av indikatorer enn det som har vært vanlig.

Det er interessant at alle de som har startet disse plattformene står utenfor det tradisjonelle publiseringssystemet. Nicholas mener at bibliotek kan bidra på flere måter, bl. a. med bibliometri og statistikk som kan gi bakgrunnsmateriale for nye indikatorer. Dette med bibliometri er jo verdt å merke seg, her bør kanskje ledelsen ved UiS tenke seg om en gang til?

En utfordring ved overgang til Open Science og bruk av nye indikatorer: Kvalitetssikring og integritet. Selv om tradisjonell fagfellevurdering har møtt en del kritikk er det et etablert system, og et «ris bak speilet» for de som vil være uærlige. Dette må en også få til innenfor et nytt system, helst enda bedre og sikrere enn i dag.

Video av presentasjonen

Ros Bell: Digilab; Supporting and encouraging new tehnologies

Hun presenterte Digilab ved universitetet i Manchester. Det er en teknologilab som har som formål å få til samarbeid, diskusjoner og utvikling for studenter og ansatte, i tilknytning til bruk av ny teknologi. De har blant annet 3D-printer, og de utforsker ting som virtuell virkelighet og EEG-hodebånd. De er også opptatt av teknologi som kan hjelpe studenter med ting de sliter med, f. eks. å ta notater. 3D-printeren vekker stor interesse, noe som er lovende for oss.

Bell er ikke selv bibliotekar, men hun er glad for at Digilab er tilknyttet biblioteket. Hun framhever bibliotekets demokratiske natur og tilgjengelighet som en fordel. Slik situasjonen er i dag har de ikke ressurser til å holde Digilab åpen og i daglig drift. Fram til nå har de hatt enkelte «events» som har vært svært godt besøkt. Disse krever mye personale, og mye opplæring av personalet som skal være til stede. Det er altså ganske ressurskrevende å ha en slik lab. Å kjøpe inn avansert teknologisk utstyr er jo heller ikke gratis.

Bell fortalte meg at i dag går mye av hennes daglige jobb ut på å skrive søknader om finansiering, og argumentere for hvorfor Digilab i det hele tatt er nødvendig. Det kan virke som det er en del skepsis, og de har en jobb å gjøre i forhold til å legitimere sin eksistens.

Video av presentasjonen

UiT : Because you’re worth it: how to inspire academic integrity and critical thinking in students

Ved UiT lanserte de en MOOC med navnet iKomp tidligere i år. Den har som mål å lære studenter om informasjonskompetanse. De bruker plattformen edX. Målgruppen er spesielt nye studenter, men ellers kan alle som ønsker det ta kurset helt gratis. Kurset tar for seg ting som læringsstrategier, søking, evaluering av informasjon og akademisk etikk. Noe av bakgrunnen for kurset var at de ville bort fra den noe detaljerte og tekniske undervisningen som ellers ofte kjennetegner de kursene vi holder.

For å få studentene i gang passer de på å ha aktivitet tidlig i hver modul. Det er ellers et kort sett med spørsmål i slutten av hver modul. Når en har gått gjennom hele kurset kan en avlegge en litt større eksamen, og få ut et kursbevis.

Det er viktig å motivere studentene. De har satt opp følgende formel:
Engasjement = Aktivitet X Motivasjon
De prøver å holde seg til en personlig stil, og henvender seg til studentene på en personlig måte. De henvender seg direkte til hver enkelt student. De ser på det som en fordel at på nettet kan studentene være mer ærlige enn i en klasseromssituasjon: Når en sitter alene foran en PC mister en ikke ansikt dersom en svarer feil eller mangler kunnskap.

Ved bruk av MOOCs kan studentene forberede seg for seg selv og lære det grunnleggende på egen hånd. Dermed kan tiden sammen med andre brukes til diskusjoner og samtale, i stedet for enveis kommunikasjon fra kateteret. Dette er noe som ofte framheves som en fordel med MOOCs, det legger forholdene til rette for en mer interaksjonsbasert undervisning.

Til nå har de fått positive tilbakemeldinger på kurset. Både innholdet og den teknologiske løsningen som er valgt har fått mye skryt. De mer negative tilbakemeldingene de har mottatt går på at kurset har for mye tekst, og at oppgavene rett og slett er for enkle. Det er noe å ta med seg.

Video av presentasjonen

Jurgen Appelo: Manage yourself!

Jurgen Appelos hjemmeside

Appelo

Som dette bildet viser er det vanlig å stille spørsmål om hvordan andre kan forandre seg. Det er begrenset hvor mye en kan gjøre med det. Kanskje en heller bør begynne med å forandre seg selv?

Vi lærer av eksperimenter, ikke av å kun gjøre ting som vi på forhånd vet vil lykkes. Det er ikke kun «beste praksis» som bør oppmuntres, da lærer vi lite. Bør vi dermed «feire» når noe går galt? Bare dersom vi lærer av det!

Nettverk er gode til å drive utvikling, og lære av sine feil. Hierarkier er gode på daglig drift, å holde hjulene effektivt i gang. De er også gode til å gjøre de samme feilene flere ganger… Vi trenger kanskje begge.

OKR: Objective Key Results. Dette er en måte å sette klare mål for seg selv: OKR skal være lette å måle og tallfeste. Det er faktisk ikke ideelt å oppnå full måloppnåelse, da har en vært for lite ambisiøs. Mellom 60 og 70 % måloppnåelse regnes som ideelt. Vi er også bedre til å evaluere hverandre enn å evaluere oss selv. I selskapet Appelo leder tar de konsekvensen av dette, ved å la de ansatte bestemme hvordan bonuser skal fordeles, i stedet for å la ledelsen ha all makt.

Avsluttende råd:

1. Stjel gode ideer.
2. Lær av å eksperimentere.

Video av presentasjonen

JDD

Legg igjen en kommentar

Århus 10/11/14

Jeg ble anbefalt å lese:

”Citation analysis in research evaluation” av Henk F. Moed, 2005

Her leste jeg om ISI-basens dekningsgrad. Det er jo slik at artiklene som er registrert i ISI-basen refererer til mange kilder som ikke er registrert i ISI-basen. Dette kan være monografier, bok-kapitler, rapporter, foredrag og tidsskrifter som ikke finnes i ISI- citation index.

Det er blitt utarbeidet en tabell som viser:

1) Hvor viktig er vitenskapelige tidsskrifter som kommunikasjonsmedium? % av referanser til tidsskrifter i forhold til totalt antall referanser

2) Dekning i ISI basen, tidsskrifter? % av referansene til tidsskrifter i ISI basen i forhold til totalt antall referanser til tidsskrifter.

3) Hvor stor andel av som publiseres totalt finnes i ISI-basen? % av referanser til ISI-basen i forhold til totalt antall referanser

Tabellen er delt i 15 emner.

Fag 1 2 3
Molecular biology and biochemistry 96 97 92
Biological sciences related to humans 95 95 90
Chemistry 90 93 84
Clinical medicine 93 90 84
Physics and astronomy 89 94 83
Applied physics and chemistry 83 89 73
Biological sciences-animals and plants 81 84 69
Psychology and psychiatry 75 88 66
Geosciences 77 81 62
Other Social sciences-medicine and health 75 80 60
Mathematics 71 74 53
Economics 59 80 47
Engineering 60 77 46
Other social sciences 41 72 29
Humanities and arts 34 50 17

Forskjell mellom naturvitenskap, samfunnsfag og humanistiske fag: 

Bibliometriske indikatorer er med stor suksess brukt i en del naturvitenskapelige disipliner.

Data hentes fra ISI Citation Index.

Innen humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag møter man imidlertid utfordringer fordi kommunikasjonsformen for disse fagene er annerledes.

Naturvitenskapen er kvantitativ, har høy orden og ganske sikre funn. Kunnskapen endres raskt. De som forsker på naturvitenskap samarbeider og utveksler informasjon hele tiden.

Humanismen forholder seg til fundamentale, bestandige spørsmål og produserer ny kunnskap om dem. Humanister arbeider ofte alene.

Forskjellen mellom humanister og de som forsker på naturvitenskapene reflekteres i litteraturen.

Naturviterne siterer oftere nye publikasjoner enn det humanistene gjør.

Samfunnsfagene er svært sammensatt. Psykologer, psykiatere og økonomer siterer hverandre oftere enn andre samfunnsvitere.

Samfunnsvitere og humanister siterer hyppig monografier, bok-kapitler, rapporter, foredrag og tidsskrifter som ikke finnes i ISI- citation index enn naturviteren.

Konklusjonen er at man skal være forsiktig med å bruke ISI citation index som utgangspunkt for bibliometriske beregninger innen samfunnsfagene og humanistiske fag.

Legg igjen en kommentar

Århus 23/10-14

I dag prøvde jeg ut WOS, Scopus og InCites selv.

WOS viser seg å holde kortene tettere til brystet enn Scopus som gir tilgang til flere analyseverktøy uten ekstra kostnader. WOS er mye brukt i forhold til helse og naturvitenskap. Er ikke særlig god mht til samfunnsvitenskapelige fag og humaniora.  Jeg gjorde et søk i WOS på:

((univ SAME stavanger) or (stavanger SAME univ SAME coll) or (stavanger SAME coll) or (stavanger SAME univ) or (hogskolen SAME stavanger) or (rogaland SAME distriktshoyskole) or (rogaland SAME distriktshgsk) or (hogskolesenteret SAME rogaland) or (int SAME res SAME inst SAME stavanger) or (rf SAME rogaland SAME res) or (iris) or (rogaland SAME res) or (rogaland SAME res SAME inst) or (rogaland SAME res SAME rf) or (stavanger SAME laererhogskole) or (stavanger SAME laererhojskole) or (stavanger SAME laererhgsk) or (museum SAME stavanger SAME arc*)) NOT hosp*

Og avgrenset på NORWAY.

2511 treff

Det er ikke sikkert at søket er helt som det skal være, men basert på dette søket så laget jeg følgende emneanalyse over postene UIS har i WOS:

 

Research Areas records % of 2885
ENGINEERING 829 28.735
BUSINESS ECONOMICS 250 8.666
COMPUTER SCIENCE 234 8.111
ENERGY FUELS 207 7.175
OPERATIONS RESEARCH MANAGEMENT SCIENCE 201 6.967
MATHEMATICS 185 6.412
ENVIRONMENTAL SCIENCES ECOLOGY 172 5.962
GEOLOGY 171 5.927
PSYCHOLOGY 160 5.546
SOCIAL SCIENCES OTHER TOPICS 108 3.744
CHEMISTRY 106 3.674
NURSING 101 3.501
PHYSICS 98 3.397
PUBLIC ENVIRONMENTAL OCCUPATIONAL HEALTH 87 3.016
EDUCATION EDUCATIONAL RESEARCH 81 2.808
MARINE FRESHWATER BIOLOGY 80 2.773
PSYCHIATRY 66 2.288
GENERAL INTERNAL MEDICINE 64 2.218
MATERIALS SCIENCE 58 2.010
FISHERIES 58 2.010
BIOCHEMISTRY MOLECULAR BIOLOGY 56 1.941
EMERGENCY MEDICINE 52 1.802
TOXICOLOGY 50 1.733
SOCIOLOGY 50 1.733
PLANT SCIENCES 50 1.733
NEUROSCIENCES NEUROLOGY 48 1.664
SCIENCE TECHNOLOGY OTHER TOPICS 41 1.421
HEALTH CARE SCIENCES SERVICES 41 1.421
MATHEMATICAL METHODS IN SOCIAL SCIENCES 38 1.317
CARDIOVASCULAR SYSTEM CARDIOLOGY 38 1.317
GEOCHEMISTRY GEOPHYSICS 36 1.248
TELECOMMUNICATIONS 33 1.144
AGRICULTURE 33 1.144
WATER RESOURCES 31 1.075
MECHANICS 31 1.075
ASTRONOMY ASTROPHYSICS 31 1.075
AUTOMATION CONTROL SYSTEMS 29 1.005
REHABILITATION 25 0.867
IMAGING SCIENCE PHOTOGRAPHIC TECHNOLOGY 24 0.832
HISTORY 24 0.832
METALLURGY METALLURGICAL ENGINEERING 19 0.659
LIFE SCIENCES BIOMEDICINE OTHER TOPICS 19 0.659
SURGERY 18 0.624
CELL BIOLOGY 18 0.624
FOOD SCIENCE TECHNOLOGY 17 0.589
ONCOLOGY 16 0.555
ELECTROCHEMISTRY 16 0.555
RESEARCH EXPERIMENTAL MEDICINE 15 0.520
LINGUISTICS 15 0.520
GOVERNMENT LAW 15 0.520
BIOTECHNOLOGY APPLIED MICROBIOLOGY 15 0.520
RADIOLOGY NUCLEAR MEDICINE MEDICAL IMAGING 14 0.485
OCEANOGRAPHY 14 0.485
NUTRITION DIETETICS 14 0.485
ZOOLOGY 13 0.451
PHYSIOLOGY 12 0.416
OPTICS 12 0.416
MATHEMATICAL COMPUTATIONAL BIOLOGY 12 0.416
CRYSTALLOGRAPHY 12 0.416
BEHAVIORAL SCIENCES 12 0.416
PUBLIC ADMINISTRATION 11 0.381
GENETICS HEREDITY 11 0.381
CONSTRUCTION BUILDING TECHNOLOGY 11 0.381
ARTS HUMANITIES OTHER TOPICS 11 0.381
TRANSPORTATION 10 0.347
THERMODYNAMICS 10 0.347
SOCIAL WORK 10 0.347
POLYMER SCIENCE 10 0.347
MINING MINERAL PROCESSING 10 0.347
EVOLUTIONARY BIOLOGY 10 0.347
BIOPHYSICS 10 0.347
ARCHAEOLOGY 10 0.347
SPORT SCIENCES 9 0.312
PHYSICAL GEOGRAPHY 9 0.312
OTORHINOLARYNGOLOGY 9 0.312
HEMATOLOGY 9 0.312
GERIATRICS GERONTOLOGY 9 0.312
GEOGRAPHY 9 0.312
FAMILY STUDIES 9 0.312
ACOUSTICS 9 0.312
PHARMACOLOGY PHARMACY 8 0.277
LITERATURE 8 0.277
INTERNATIONAL RELATIONS 8 0.277
INSTRUMENTS INSTRUMENTATION 8 0.277
URBAN STUDIES 7 0.243
PHILOSOPHY 7 0.243
MICROBIOLOGY 7 0.243
METEOROLOGY ATMOSPHERIC SCIENCES 7 0.243
SOCIAL ISSUES 6 0.208
INFORMATION SCIENCE LIBRARY SCIENCE 6 0.208
ANESTHESIOLOGY 6 0.208
PEDIATRICS 5 0.173
GASTROENTEROLOGY HEPATOLOGY 5 0.173
ORTHOPEDICS 4 0.139
MEDICAL INFORMATICS 4 0.139
IMMUNOLOGY 4 0.139
ENDOCRINOLOGY METABOLISM 4 0.139
ANTHROPOLOGY 4 0.139
VETERINARY SCIENCES 3 0.104
RELIGION 3 0.104
OBSTETRICS GYNECOLOGY 3 0.104
NUCLEAR SCIENCE TECHNOLOGY 3 0.104
MICROSCOPY 3 0.104
HISTORY PHILOSOPHY OF SCIENCE 3 0.104
DEMOGRAPHY 3 0.104
CRIMINOLOGY PENOLOGY 3 0.104
COMMUNICATION 3 0.104
BIOMEDICAL SOCIAL SCIENCES 3 0.104
AUDIOLOGY SPEECH LANGUAGE PATHOLOGY 3 0.104
WOMEN S STUDIES 2 0.069
TRANSPLANTATION 2 0.069
RESPIRATORY SYSTEM 2 0.069
PALEONTOLOGY 2 0.069
ETHNIC STUDIES 2 0.069
ENTOMOLOGY 2 0.069
DEVELOPMENTAL BIOLOGY 2 0.069
CULTURAL STUDIES 2 0.069
ARCHITECTURE 2 0.069

Tilsvarende i Scopus:

Søkte kun på University of Stavanger, avgrenset på country, tok bort hosp*

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Mer fra Inger i Århus

I dag hadde jeg møter med Ditte, Nicolaj og Pernille.

Ditte:

Utarbeider rapporter for Rektor, Dekaner og Prodekaner.

Til rektor utarbeides det rapporter om universitetsranking. Hvordan klarer Århus universitet seg i forhold til andre universitet. Rapportene brukes bl.a. om rektor skal besøke et universitet eller om rektor mottar besøk fra et annet universitet.

Dekaner, prodekaner spør etter årlige statusrapporter for å finne ut om forskningeintensiteten går opp eller ned på fakultetsnivå. Hvor høy imapctfaktor tidsskriftene det publiseres i har. Det er også interessant å se hvem forskerne samarbeider med.

Instituttleder spør etter rapporter til bruk i utviklingssamtaler. De ber om rapporter på personer.

I Danmark utgjør BFI (bibliografisk forskningsindikator) 25% av statlig tildeling til universitetene. Ved AU er det rektor som fordeler disse midlene til universitetets fire fakulteter: Arts, Science and technology, Health og Business and Social Sciences.

Ve AU arbeides det med å utarbeide en ”Ydelseskatalog”. Formålet er å formidle hva biblioteket kan hjelpe brukerne med m.h.t bibliometri. Det er ikke alltid at brukerne forstår det. Man må intervjue brukerne på samme måte som man gjør i skranken for å formidle hva man kan tilby og for å forstå hva brukeren  ønsker.

AU bibliotek bruker Article Influence Score istedet for Impact faktor ved vurdering av tidsskrifters kvalitet. AIS beregnes ut fra hele ISI WOS, og ikke ut fra  emnegrupper slik som Impact factor. Et gjennomsnittstidsskrift har verdien 1. En AIS på over 1 indikerer at et tidsskrift ligger over gjennomsnittet. En AIS på under 1 at tidsskriftet ligger under gjennomsnittet i ISI WOS. (AIS kan være svært høy, over 20). AIS er en komplisert beregningsmodell som tar hensyn til mange faktorer bl.a. selvsiteringer og lengden på referanselistene. Vi kan finne AIS i ISI Journal Citation Report.

PURE/Nicolaj

PURE brukes til å generere opplysninger om publiseringsproduksjon, på samme måte som Cristin i Norge. Fra PURE hentes informasjon til BFI (bibliografisk forskningsindikator).

For å få gode resultater er det viktig at riktige poster registreres. For eksempel en forskers arbeidsplass (her gjøres det visst mye feil).

Biblioteket kvalitetssikrer at innførslene i PURE er riktige.

PURE generere opplysninger til ansattes hjemmesider.

Pernille

Arbeider i en ”Forskningsstøtte enhet” . Dette er en egen avdeling som støtter forskere med å søke fondsmidler fra EU og nasjonalt.

Pernille arbeider med å lage bibliometri om søkerne. Finne forskernes impact. Hva er forskerens fordel? Hvor har forskeren publisert og ikke minst blir forskningen brukt (sitert av andre).

Hvordan  kan forskeren vurderes i forhold til andre forskere innen samme fagområde?

Søknader til European Research Council (ERC) er krevende og forskere som skal søke bør vurderes på forhånd, rett og slett for å se om de er gode nok. Noen beskjedne forskere er blitt pushet til å søke etter at de har blitt vurdert. Det viste seg at de var bedre enn de selv trodde. Andre blir bedt om å la være. Det er ingen vits, de er ikke gode nok.

Pernille er også blitt bedt om å vurdere impact til personer som er innstilt til priser. Disse er blitt vurdert opp mot tidligere prisvinnere.

Hun vurderer også hele avdelinger. Da prøver hun å finne ut hva denne avdelingens styrke er. F.eks hvor mange nivå 2 tidsskrifter publiseres det i?

Hun har mange oppgaver fra fakultetene Health og Science. Humanistiske fag har få sieringer.

Når Pernille vurderer en forsker, så er hennes rådata:

  • Poster i ISI WOS
  • Siteringer
  • H-indeks

Hun lager grafer over årlige publiseringer og siteringer. Grafene bør ikke gå nedover. Det indikerer at forskeren har gått i stå.

Hvilke impact tidsskriftene forskeren har publisert i har også betydning. Hvor mange av en forskers artikkel er publisert i de 20% av tidsskriftene innen et emne som har høyest impact? Hvor mange artikler i de 50% mest betydningsfulle tidsskriftene?

Hva siteres? Kun en av publikasjonene til forskeren, kun eldre artikler eller er dette en forsker som fremdeles er produktiv og aktuell. Dvs-også nye artikler publiseres.

H-index/antall forskningsår bør være >1. 2 er en god forsker.

Antall siteringer pr. dokument beregnes også.

Pernille understreker at bibliometriske resultater aldri må stå alene, men sees i kontekst.

Pernille bruker ISI WOS, Scopus og verktøyet InCites for å vurdere personer. Vi har ikke InCites et verktøy som brukes mye ved AU. Jeg vil i dag og i morgen prøve ut InCites for å se om det kan brukes ved UIS, men jeg tror ikke vi er stor nok. Det blir spennende å se.

Ditte:

Fortalte om akkrediteringsrapporter som ”AU Business and Social Sciences fakultet” må utarbeide for å oppnå de tre akkrediteringene som må til for å være blant verdens ledende handelshøyskoler

I Norge ser det ut til at kun BI tilfredsstiller disse kravene:

http://www.dn.no/talent/2014/05/12/Utdannelse/n-norsk-skole-med-i-eksklusiv-klubb

Biblioteket bidrar med informasjon om fakultetets publisering til disse søknadene. Informasjonen hentes fra PURE.

Inntil 700 personer blir vurdert m.h.t

  • CV
  • Forskningsaktiviteter
  • Undervisningsaktiviteter

Ditte fortalte at man i Danmark har et nasjonalt nettverk innen bibliometri som har jevnlige møter. Jeg innser at dette er et stort fag, og tror nok dette er svært nyttig.

Ditte fortalte også om the DORA declaration, som er en rapport som er svært kritisk til bibliometri. (Jeg har ikke lest den enda.)
Hilsen

Inger (fremdeles i Århus)

Legg igjen en kommentar