Archive for category Opplæring

Erasmus+

På fredag var jeg på et informasjonsmøte om Erasmus+, med tanke på at noen fra vårt bibliotek muligens kunne tenke seg et studieopphold i utlandet før eller senere?

Prorektor Tor Hemmingsen informerte om UiS sin strategi fram mot 2020. Det er tre fagområder det skal satses spesielt på:

  • Petroleumsrelaterte fag
  • Risikostyring og samfunnssikkerhet
  • Utdanningsvitenskap

I forhold til sistnevnte fagområde kan det være praktisk at vi nylig har hatt besøk fra et polsk pedagogisk universitet, og har en stående invitasjon til å sende noen andre veien…

Digitale læringsmiljøer er et satsningsområde, med Universell utforming inkludert i dette. Det skal være høy mobilitet blant ansatte, med spesielt samarbeid med europeiske og nordamerikanske institusjoner. I forhold til studenter er målet i 2020 å ha 15 % internasjonale studenter, og 30 % av de norske studentene skal ha et utenlandsopphold i løpet av tiden de studerer.

Erasmus+ er en utvidelse av tidligere Erasmus, derfor har de lagt til en +. Flere programmer og et større geografisk område er inkludert. Erasmus+ går fram til 2020, og en regner med at fem millioner mennesker vil dra nytte av et eller flere av deres programmer fram til dette. Budsjettet til Erasmus+ er på 16,6 millirder Euro, en økning på 40 % i forhold til dagens situasjon. Dette er verdt å merke seg, siden det ellers kuttes i EU. Utdanning og forskning er noe en satser på i ellers trange tider.

63 % av budsjettet går til mobilitet, 43 % til høyere utdanning. Dette gjør høyere utdanning til den klart største budsjettposten. De fleste land i verden er inkludert, men hovedvekten er fortsatt på Europa.

Søknader til Erasmus+ skal kobles mot institusjonens planer og strategi. Målet er et mer globalt perspektiv. Fra 2014 er Norge 100 % delaktige i programmet, til tross for at vi ikke er med i EU.

Les mer om Erasmus+ på UiS sitt intranett.

JDD

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

UBiS og Forskningsdagene 2011

Forskningsdagene ble markert med en rekke arrangement landet rundt fra 23.9 til 2.10. Universitetsbiblioteket fikk også forespørsel om å bidra i år, i anledning Forskertorget her ved UiS. Forespørselen kom fra Strategi- og kommunikasjonsavdelingen, som har ansvaret for dagene på UiS. 30. september møtte over 400 10.-klasseelever fra noen av byens ungdomsskoler opp for å delta på en forelesning, møte forskere i action på Forskertorget ved Tjodhallen, og for å få en omvisning i biblioteket.

Anne Beth, Inger og Mona laget et opplegg for gruppevis omvisning av klassene hvor vi la vekt på å vise fram biblioteket som det største fagbiblioteket i Rogaland, vise studenter som jobber og leser, og vise biblioteket som et sosialt møtested på campus. Anne Beth sørget for å tilpasse manuset til målgruppen, og Inger laget i tillegg en «mini-kjemiforelesning» på 5 minutter.

Tor og John David stilte sporty opp som gruppeledere, og vi hadde en klasse hver som vi fulgte på tre poster rundt i biblioteket. På den fjerde sto Inger og snakket om mineraler i naturen og knyttet det opp til de to utstillingene vi har i biblioteket.

Det gikk veldig greit å dele de store trinnene inn i grupper i biblioteket, og på hver post måtte gruppeleder holde seg innenfor oppsatt tidsmargin.

De tre postene utenom Ingers  post var fordelt som følger: en post i området ved kjemibøkene (540). Her fortalte vi om hvilken faglitteratur vi har innenfor 500-gruppa, litt hvordan faglitteraturen er organisert og viste en kjemibok. Neste post var nede ved 900-gruppa, i området med skulpturen og gruppebordene. Her fortalte vi litt om hvordan studentene bruker biblioteket, viste dem studenter som satt og jobbet, og fortalte dem  om «det usynlige nettet» . Som et eksempel på dette viste vi et søk i kjemidatabasen «Scifinder».

Neste post var i nærheten av rotundene. Vi fortalte her litt om hvorfor studentene trenger biblioteket, hva de får hjelp til av oss bibliotekarer, litt om skrankene. Presiserte hvor viktige tidsskriftene er for både studenter og ansatte – eks.  «Creen Chemistry». Her ble det også anledning til å snakke litt generelt om hvordan det er å være student ved et universitet, sammenlignet med hvordan de opplever sin hverdag på ungdomsskolen.

På grunn av logistikken startet vi som viste elevene rundt på forskjellige poster, derfor er det ikke noen post som er først eller sist her. Vi la nok også vekt på litt forskjellige ting på de ulike postene. Til tross for enkelte  individuelle tilpasninger sørget det oppsatte manuset for at alle elevene fikk med seg en del felles punkter.

,

Legg igjen en kommentar

Teaching and learning in regard to higher information literacy and diversity – Creating knowledge VI

Ralph Catts (University of Stirling) var en av hovedtalerene på «Creating Knowledge VI«. Har arrangert en rekke workhops i Skandianvia og Europa om implementering, vurdering og evaluering av IK i høyere utdanning.

Snakket om utfordringer med IK sett i relasjon til det økende mangfoldet i høyere utdanning.

Har skjedd en revolusjon i informasjonsstrøm og tilgang: fra begrensa til enorme mengder informasjon, i løpet av en generasjon. Tilgang til informasjon er nøkkelen til høyere utdanning for massen i det 21. århundre, men det krever  studenter som effektivt kan orientere seg og søke på egen hånd + lære noe av dette ;»create knowledge out of complexity». Catts stiller spørsmål ved om vi skal bruke tid og krefter på å arrangere uttalige kurs for å fange opp flest mulig – hvor studentene skal møte opp til fastsatte tider – når tilgangen til informasjon er mulig å skaffe seg uavhengig av tid og sted.

Catts påpekte eks. på økende mangfold i høyere utdanning og hvordan ta hensyn til dette i utformingen av kursplaner:

1. Flere som tar utdanning generelt

2. Flere godt voksne studenter. Denne gruppen har ofte høyt utviklet kunnskap og ferdigheter når det gjelder kommunikasjon, teamarbeid og problemløsning fra lang livserfaring og jobb, samt emosjonell intelligens. Yngre studenter har gjerne med akademiske ferdigheter, inkludert IKT ferdigheter.

3. Svake grupper

4. Økende registrering av internasjonale studenter

5.  Må utarbeide kursplaner som tar hensyn til mangfoldet + ulike behov.

Dette er faktorer vi på UBIS også må ta hensyn til i våre planer/kurser.

Catts snakket videre om fordeler med informasjonskompetente studenter:

For studenten: høyner studiekvaliteten, raske avslutning

For lærere: bruker mindre tid på å rette oppgaver, bedre karakterer.

For bibliotekarer: er bidragsytere – høyner kvaliteten

Catts avluttet med noen refleksjonsspørsmål – også noe vi på UBIS bør diskutere:

1. Hvordan kan vi belønne lærere og bibliotekarer som utvikler ferdigheter i IKT og IK?

2. Kan vi designe/utforme undervisningsplaner som belønner informasjonskompetente studenter?

3. Kan vi overbevise universitetsledelsen om fordelene med et infromasjonskompetent universitet?

(ABV)

Legg igjen en kommentar

Mer fra Creating Knowledge……

Mapping Staff Competencies for Information Literacy Intervention

Sheila Corrall, University of Sheffield

http://ck-vi.uib.no/

Et spennende foredag + workshop om behovet for informasjonskunnskap blant førstelinjepersonell i biblioteket.

I følge Corrall er informasjonskomeptanse et nøkkelbegrep for Universitetsbibliotekarer. Informasjonskompetanse har på enkelte universitet og høyskoler også blitt prioritert på institusjonsnivå – formalisert politikk og strategi for å integrere informasjonskompetanse i lære-/undervisningsplaner.

Hun mener at behovet for informasjonskompetanse også er aktuelt i mer uformelle sammenhenger, ved f.eks henvendelser i skranken, på telefon eller virtuelt. Det oppstår mange situasjoner hvor bibliotekansatte må hjelpe studenter der og da til å utvikle informasjonsferdigheter og forståelse mens de løser sine informasjonsproblemer. Dette er en viktig arena for formidling/opplæring i informasjonskompetanse; men slik førstelinjeopplæring er heller sjeldent innlemmet i bibliotekets undervisningsplaner. Opplæring av kollegaer og utvikling av IK har primært dreid seg om læringsrolle og pedagogiske kunnskap  til bibliotekarer som underviser – liten diskusjon om hvilken kompetanse som er nødvending for de som sitter i skranken eller assisterer på kurs. 

Hvilke ferdigheter, kunnskap og holdninger trenger ansatte i frontlinjetjenesten for å imøtekomme behovet til studentene – Corall mener følgende er viktig:

* Navigere i bibliotekets ressurser

* Foreslå/velge aktuelle databaser for oppgaver

* Formulere søkestrategier og effektive søkeord

* Søke i bibliotekkatalogen

* Bibliografiske siteringer

* Forstå resultat fra en database eller websøk.

Corrall støtter en holistisk (helhetlig) modell når det gjelder opplæring i IK hos bibliotekansatte. Viktig å ha kunnskap om hvordan veilede ulike typer studenter. Ta hensyn til ulike fagområder, sosial, etnisk og kulturell bakgrunn, ulike nivå, eldre/yngre studenter, studenter med ulike typer læringsproblemer.

Workshop:

Mål for worskhop: reflektere over hvilke ferdigheter, kunnskap og forståelse som trengs for bibliotekansatte i førstelinjetjenestern (skranke, telefon, chat….), og som bidrar til å følge opp bibliotekets politikk ang. opplæring i IK. Deltakerne skulle utveksle erfaringer og diskutere ulike typer sprørsmål eller problemer en må forholde seg til i skranken fra ulike brukergrupper.  På min gruppe var det deltakere fra svært ulike typer bibliotek, eks UBO, Botswana (kun 1 ansatt) og fra University West (Sverige). Organisert ulikt: på UBO svarer de ikke på mer enn det mest elementære, og viser studentene videre til fagansvarlige. Mens mindre bibliotek har enten generalister eller fagansvarlige i front – må kunne mer eller alt!

Hva med UBIS: Her sitter de fleste i skranke 1 eller har telefonvakt. Hva bør vi formidle, evt. ha mimimumkunnskap om? Hvor mye opplæring i informasjonskompetanse skal de som sitter i skr. 1 ha ansvar for å kunne tilby ulike brukere, hva skal de kunne veilede i? eks. de mest vanlige databasene? Vi sender vanligvis brukerne inn til skr. 2 dersom de har behov for veiledning, men i noen tilfeller (eks. på kveldsvakter) må de som sitter i skr 1 være forberedt på å håndtere ulike typer veiledninger. (ABV)

Legg igjen en kommentar

Clickers

En delegasjon fra Universitetsbiblioteket i Oslo gav en presentasjon av deres nye undervisningsredskap Clickers. Dette er rett og slett en slags mentomenterknapper som gir studenter mulighet til å besvare spørsmål fra den som underviser ved å velge et svaralternativ og trykke på tilhørende knapp. Clickers fungerer sammen med Powerpoint, så derfor kan en få opp resultatet fra kassen i form av grafer på få sekunder. Dette ble demonstrert i salen, og det fungerte meget bra.

Grunnen til at de begynte med dette var at de så lite studentaktivitet under bibliotekundervisningen. De ville engasjere studentene mer og få til mer kommunikasjon mellom underviser og studentene. Clickers har vært prøvd i USA med stort hell, så de gikk til innkjøp av 50 Clickers (kostet ca 30 000 kr) og satte i gang.

Første gang de brukte Clickers var i et undervisningsopplegg som tok for seg forskningsetikk etikk, plagiering, parafrasering og lignende. Det var et populært tiltak: Mange uttrykte seg positivt, og bare 3 % likte ikke det ikke. Det føltes oogså motiverende og nyttig for læreren med umiddelbar respons, slik Clickers gir store muligheter for.

John David

Legg igjen en kommentar

Åpen Fagdag 2009

Jeg og Espen er akkurat ferdige med våre foredrag på Åpen Fagdag. Det var bra oppmøte og god stemning, med så mye spørsmål og diskusjoner som den knappe tida tillot. Alt i alt en positiv opplevelse!

Min presentasjon (Blogg) er lagt ut på vår ganske nyåpnede konto på Slideshare, Espen sin kommer kanskje etter hvert.

John David

Legg igjen en kommentar

Nordinfolits sommerskole 2009 – «Bibliotekundervisning med strøm til!», 08-12.06

En spennende uke både faglig og sosialt – flott arena for erfaringsutveksling og mulighet for å treffe nordiske kollegaer som driver med brukeropplæring!!

Årets sommerskole ble avviklet i idylliske Nymindegab i Danmark, på Nymindegab kro, høyt på klittens topp og rett ved Vesterhavet i det sørlige Jylland http://www.nymindegabkro.dk/. Inspirasjon, refleksjon, diskusjon, kreativitet og konkretisering var sentrale nøkkelord for årets sommerskole. Målet var at hver deltaker skulle utnytte synergien ved å samarbeide med nordiske kollegaer, og ta en konkret idé med hjem, som handlet om ”bibliotekundervisning med strøm til”.

For å inspirere oss til dette, hadde arrangørene invitert ulike foredragholdere med kunnskap og erfaring i bruken av sosiale teknologier og i undervisning. De arrangerte i tillegg et inspirasjonsbesøk i et medieteknologisk forskningsmiljø i Esbjerg og hadde hyret prosesskonsulenter med innsikt i bibliotekverdenen.

Lenke til program: Sommerskole program+ referat med oppsummerende tanker (dag for dag – i samsvar med programmet): Oppsummering sommerskole 2009 (ABV)

Legg igjen en kommentar