Archive for category Markedsføring

OEB, dag 1: Teens talk tech

Fire tyske elever i videregående skole (tror jeg) snakket om sin hverdag, og hvordan de bruker teknologi både privat og på skolen. De er pålogget fra de står opp til de legger seg. Mobilen er det første de ser på når de våkner, og det siste før de sovner.

Det var interessant å høre hvor naturlig dette er for dem. En del litt eldre mennesker (dvs. 25 år og oppover…) kan ha et nesten litt «tvangsmessig» forhold til sosiale medier og teknologi. Vi MÅ kaste oss over alt som er nytt, for å vise at vi henger med. For «the millenials» (født etter 2000) er dette en ukjent tanke. De forkaster gjerne noe som er nytt og spennende, dersom de ikke ser nytten av det. En av de fire i panelet var stort sett i alle sosiale medier en kan tenke seg, mens en av de andre kun bruker Facebook og Whatsapp. Dersom det ikke funker forkaster de det, no big deal. Dette viser at de er «innbyggere» på nettet på en helt annen måte enn vi andre noen gang sannsynligvis kan bli.

De var tydelige på at de ønsker å få det meste i digital form. En av de fire beklaget seg tydelig over de haugene av papir han aldri får orden i, mens de andre ikke sa så mye om saken. Tradisjonelle medier var ikke noe de kom inn på i det hele tatt, jeg tolket dem dit hen at det er det digitale de naturlig forholder seg til.

Video er veldig populært: Youtube og Khan Academy brukes flittig, også i faglig sammenheng. Et generelt inntrykk er at de stadig kom tilbake til disse kildene, og en av dem innrømte til og med at han stoler mer på Youtube enn på læreren!

Dette ledet naturlig til et spørsmål om kildekritikk. De virker til å ha en viss bevissthet rundt dette: De er klar over at hvem som helst kan legge hva som helst på nettet, og prøver å verifisere dersom de er i tvil. Dette gjør de ved å se hvilke kommentarer en video har fått, og de var faktisk fullt klar over at kildeliste er en fordel. De sjekker gjerne kilder for å forsikre seg om at det de bruker holder mål. Det virker som de har et visst grunnlag når det gjelder kildekritikk, men jeg kunne registrere enkelte mangler. Bibliotekenes opplæring i dette vil derfor fortsatt være av stor betydning.

Et interessant spørsmål de fikk: Hva vil de synes dersom all kommunikasjon i jobben deres foregår via e-post, og ikke via noen mer «moderne» kommunikasjonsformer? De virket nesten overraskende lite negative til dette. Igjen ser en at dersom noe fungerer bryr de seg ikke om det er trendy eller ikke. Teknologien bare er der. En interessant tanke en av dem kom med er hvordan e-post som medium vil forandre seg dersom dette scenarioet skulle vise seg å bli virkelighet: I dag er en gjerne litt formell når en sender e-post, med høflighetsfraser og hele setninger. Han mente at framtidens e-post vil gå mer i retning av dagens chat og SMS, der tradisjonelt språk erstattes av enkeltord og såkalte emojis.

De ble også spurt om dette med datasikkerhet. Her avslørte de en holdning som kanskje er litt foruroligende: En av dem sa at han ikke er så veldig nervøs for dette, siden han ikke har noe spesielt å skjule. Det er godt mulig at han ikke har det, men rent prinsipielt er en slik holdning etter min mening litt tvilsom. De hadde utvilsomt kunnskaper om temaet, og flere av dem henviste til Edward Snowden. De støtter også kampen mot overvåkning prinsipielt og politisk, men som man sier: Det personlige er politisk. Å ikke bry seg om en selv blir kikket i kortene av NSA eller andre fører ikke kampen mot slikt svineri framover. En av dem sa at dersom det var noe viktig og konfidensielt han skulle si til noen sa han det til dem IRL, altså ansikt til ansikt. Det fungerer sannsynligvis fortsatt best.

De ble spurt om sine framtidsplaner- og drømmer. En av dem sa at han hadde ikke peiling på hva han ville bli, og uttrykte bekymring for hvilke jobber som egentlig ville være tilgjengelig i framtiden. En kamerat hadde tipset ham om videoen «Humans need not apply», og den skremte ham. Vil det være jobber for disse tenåringene i framtida, eller vil robotene overta det meste?

Til slutt innrømte de at det av og til kan bli for mye. De finner det litt vanskelig å logge av, og en av dem fortalte at hun akkurat nå har en pause fra alle sosiale medier. Dette blir også en problemstilling i framtiden: Har vi noen gang egentlig fri?

JDD

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Lesegruppa, 25. februar 2013

Jeg hadde valgt ut denne artikkelen til lesegruppa denne gangen:

«You Just Type in What you are Looking for» : Undergraduates’ Use of Library Resources vs. Wikipedia

Som tittelen tilsier handler den om studenters bruk av Wikipedia i forhold til bibliotekets ressurser. I og for seg et viktig tema, som det vel er skrevet en del om før. Likevel er det andre aspekter ved denne artikklen som vi fant det mer interessant å diskutere. Det viste seg nemlig at når de jobbet kvalitativt med å spørre en studentgruppe om spørsmål i forhold til dette kom det fram mye overraskende og oppsiktsvekkende om hvordan de ser på biblioteket generelt sett. Det er store forskjeller balnt studentene, fra «avid users» helt ned til det som de kaller «library avoiders». Sistnevnte gruppe har «lidelsen» library anxiety. Å måtte forholde seg til biblioteket får dem til å føle seg bortkomne, dumme og mindreverdige. Det sier seg selv at dette er noe de helst unngår. Er det noen grunn til å tro at vi ikke også har noen av disse på UiS?

Vi snakket en del om hvordan vi møter studentene. Vi må for all del møte dem på deres nivå, samme hvor lavt det måtte være. Det er viktig at de ikke opplever det å gå på biblioteket som en avsløring av deres manglende kunnskaper. Alle må få likeverdig hjelp på det nivået de er, gjerne gjentatte ganger.

Kontant med de faglig ansatte er viktig, det understrekes både i artikkelen og av våre egne erfaringer. Det er de som er studentenes forbilder og autoritetspersoner, deres ord veier tungt.

Kurs er også viktig, det understrekes i artikkelen at «library anxiety» kureres ikke av digitale tjenester, inkludert fancy nettkurs. Personlig kontakt med levende mennesker er det som må til. For de fleste av oss bør vel akkurat det komme som en helt minimal overraskelse.

Ellers er det viktig at vi arbeider kunnskapsbasert for å videreutvikle våre tjenester, vi må spørre brukerne. Brukerundersøkelsen har vært positiv, og den har vi brukt godt. Den skal gjentas neste år, men det finnes andre måter å få kunnskap om hvordan vi ligger an. Evalueringsskjemaer, avgrensede brukerundersøkelser og intervjuer med en mindre gruppe brukere (f.eks. PhD) ble nevnt. Sistnenvnte metode er brukt i artikkelen vi gikk gjennom i dag, og det har de helt tydelig fått mye ut av.

JDD

Legg igjen en kommentar

Trekk inn brukerne for bedre markedsføring av biblioteket.

Else H. Norheim fra Høgskolen i Østfold holdt et lite foredrag med dette temaet. De innledet for en tuid siden et samarbeid med Studentparlamentet på HiØ om markedsføring av biblioteket, der parlamentsmedlemmene fikk uttale seg om bibliotekets nåværende markedsføring og komme med forslag til forbedringer. Et kanskje litt overrraskende forslag de kom med var at biblioteket burde lage egne roll-ups, altså slik reklame som en ser stående rundt i kantiner og korridorer og andre steder, også på UiS. Slike analoge markedsføringstiltak fungerer tydeligvis også i våre dager.

For nettsidene til biblioteket hadde de flere endringsforslag: Det måtte brukes mange færre faguttrykk, studentene har problemer med «bibliotekspråket». Språket må ellers være personlig og uformelt, en bør henvende seg direkte til leseren og bruke «du» og «din». Nettsidene burde også være mer visuelle enn de var, med mindre tekst, flere farger og tydelige bokser der en skal trykke seg videre, ikke bare små lenker. Lesetips var også noe studentene ønsket på bibliotekets nettsider. Resultatet av denne prosessen kan du se her.

John David

Legg igjen en kommentar