Archive for category e-bøker

To gode foredrag fra Munin

Årets Munin-konferanse var den åttende i rekken, og ut fra deltagerlisten og listen over foredragsholdere er det lett å se at de har bygd seg opp et godt renome. Som førstereisgutt på Munin var det en hyggelig og spennende opplevelse for meg å være til stede, både pga. selve konferansen og byen den arrangeres i.

Det var mange gode foredrag under konferansen. Jeg og Linda har bestemt oss for å skrive om enkelte høydepunkter, i stedet for å prøve å dekke alt. Det ville blitt for mye, både for oss som skriver og dere som skal lese. Begge de foredragene jeg har valgt å skrive om ble holdt på konferansens andre dag, tirsdag 26. november.

ferwerdaEelco Ferwerda er øverste leder i OAPEN, en organiasjon som jobber med å utgi bøker og monografier innen humaniora og samfunnsfag som Open Access. De samarbeider med 60 forlag, og har tilgjengeliggjort nesten 2000 bøker. De holder til i Nederland. De er også involvert i driften av DOAB.

Ferwerdas foredrag handlet om innføring av Open Access i humaniora og samfunnsfag. Mange innenfor disse fagene føler at OA er noe for tekniske fag. En må ofte fortsatt argumentere på et mer grunnleggende plan for OA når en kommer utenfor tekniske fag.

I DOAJ tilhører 59 % av tidsskriftene tekniske fag, 41 % hører til innenfor humaniora og samfunnsfag. Når en går ned på artikkelnivå blir forskjellen enda større: 77 % av artiklene er innenfor tekniske fag. De største og mest aktive tidsskriftene hører altså til innenfor tekniske fag, og det samme gjelder de fleste av tidsskriftene som krever forfatterbetaling. Undersøkelser viser at det ofte er tidsskriftene som krever en viss betaling som holder høyest kvalitet.

Mye informasjon innen humaniora og samfunnsfag kommer i bøker, som oftest på papir. Det er ikke en så digitalisert verden som de tekniske fagene er blitt. I tillegg er det en kulturforskjell: Innen HumSam handler forskning ofte mindre om å publisere et resultat, ogmer om å argumentere for et synspunkt. Forskningen blir ofte mer personlig, det handler om å uttrykke seg. Dette kan føre til et behov for å «beskytte» arbeidet sitt, forskere er ofte skeptiske til fri publisering og åpenhet. Det er også en utbredt skepsis til digital publisering og frie lisenser. Mye tyder på at papir og tradisjonell publisering føles tryggest. I forlengelsen av dette kan en spekulere på om en modell som minner mest mulig om den måten en alltid har publisert papirbøker på vil føles tiltrekkende. Med en sånn tankegang går en glipp av de nye mulighetene som åpner seg i en digital virkelighet.

«CC-BY passer best til tekniske fag». En del har forestillinger som rett og slett må sies å være feil, som at frie lisenser legger direkte til rette for plagiat. Mange frykter også for å miste sin akademiske frihet, det er en verdi som settes høyt. Hvis de må velge en åpen lisens velges ofte en ND-lisens. Det er en lisens som forbyr alle endringer og tilrettelegginger av et vitenskapelig arbeid. En ser her at den beskyttende holdningen mange har til sitt eget arbeid igjen dukker fram. Trenger forskere innen HumSam nye lisenser som de kan føle seg tryggere på?

HumSam har ofte mindre tilgang til finansiering av OA enn tekniske fag, som i større grad kan hente inn eksterne midler.  Grønn OA må derfor godtas, altså arkivering i institusjonelt arkiv, som UiS Brage. Over 70 % av forskerne betaler en eventuell forfatteravgift fra sin egen lomme, noe som fører til lav aksept for høy pris.

Det er harde tider for tradisjonelle bøker. Bibliotekbudsjettene er lavere enn før. Dette går ut over salget av fagbøker, som også er dyre å produsere. Kan OA være en løsning? Det kan føre til flere lesere og større påvirkningskraft, eller impact som det ofte kalles innen akademia. Det vanlige i dag er en hybridmodell: Trykt bok sammen med digital OA. En embargoperiode er vanlig, for å beskytte salg av den trykte utgaven.

OAPEN har hatt en undersøkelse for å finne ut hvordan fri digital tilgjengeliggjøring av en bok påvirker salget av trykt utgave. Det koster 6000 Euro å publisere OA, det er halvparten av prisen for vanlig publisering. OA gikk ikke ut over salget av den trykte utgaven. Den holdt seg stabil. Siden det var i gjennomsnitt 20 nedlastinger for hvert salg økte leserskaren dramatisk med OA.

Hva kan bibliotek gjøre? De kan starte konsortier og betale for åpen publisering av bøker. Det vil ofte bli billigere enn vanlige kjøp, og bøkene blir mer tilgjengelige. Bibliotek kan være en viktig driver for OA innen HumSam. En kan drive opplysningsarbeid og støtte initiativ som går i åpen retning.  Bibliotek kan også publisere selv, slik som Library Publishing Coalition.

forskningsradetDet var mange utenlandske foredragsholdere under konferansen, og det er bra. Likevel var det av spesielt stor interesse for oss norske deltakere hva Johannes W. Løvhaug og Rune R. Schjølberg hadde å si om Forskningsrådets OA-policy. Allerede under konferansen «Fremtiden er åpen!» i Bergen for et par måneder siden understreket førstnevnte at Forskningsrådet er opptatt av tilgjengeliggjøring av norsk forskning, og det ble utdypet under denne sesjonen.

De begynte med noen generelle betraktninger: OA er ikke lenger politisk kontroversielt, det er bred politisk enighet om at det er positivt. Likevel er det utfordringer og skepsis knyttet til OA. Spesielt finansiering og kvalitet er omstridte temaer.

Forskningsrådets policy har helt siden 2009 vært  at artikler de gir støtte til skal egenarkiveres, altså grønn OA. Med CRIStin har en fått et verktøy for å finne ut om dette faktisk følges opp. Hvordan finner en ut om dette faktisk følges opp? Ut fra dette har en funnet ut at kun 5 % legges inn i institusjonelle arkiv. Dette er for dårlig, og en vil nå «stramme grepet». En vil gi sterkere økonomiske incentiver for at forskere skal følge opp, støtten kan bli holdt tilbake for artikler som ikke egenarkiveres. Det er også viktig at det dokumenteres at OA fører til mer bruk og sitering, slik at det blir elementer både av pisk og gulerot.

Neste steg: Finansiering av forfatteravgift (APC) for å få til mer gull OA. De fleste som finansierer forskning ser på APC som en naturlig del av forskningsfinansiering, men ikke alle. En må ha klare og ubyråkratiske ordninger for dette. Institusjoner skal betale, ikke forfatterne selv.

Til slutt lekte de litt med tall: I Norge bruker det i dag ca. 200 millioner i året på tidsskriftabonnementer. Hvis det skulle betales APC for alle 15 000 artikler som i dag produseres vil det bli 225 millioner, hvis hver koster 15 000 kroner. Med andre ord ville teoretisk sett ikke bli mye dyrere å gå helt OA enn det dagens system koster. En må også få med at 2/3 av alle OA-tidsskrifter ikke har APC, og blant de som har det ligger et flertall under 15 000 kroner.

Les mer om Forskningsrådets nye retningslinjer for Open Access.

JDD

Advertisements

Legg igjen en kommentar

19th Century Historical Collections App

Samantha Tillett arbeider ved British Library. Det er et av verdens største bibliotek, med avdelinger i London og Yorkshire. Presentasjonen hennes finner dere her.

Hun presenterte applikasjonen med samme navn som foredraget. Den er blitt utviklet med grunnlag i deres arbeid med digitalisering av bøker som er «falt i det fri», altså ikke lenger omfattet av copyright. De samarbeider med kommersielle forlag i dette arbeidet, fra dem får de ofte en god plattform for publisering. I arbeidet med denne applikasjonen samarbeidet de med Microsoft. Dette gigantfirmaet gav dem generøst nok 65 000 allerede digitaliserte bøker, som de kunne gjøre hva de ville med. De aller fleste er fra 1800-tallet.

De bestemte seg for å lage en applikasjon der en får tilgang til alle disse bøkene via abonnement. Applikasjonen ble laget kun for nettbrett, de har ikke tatt noe hensyn til smarttelefoner. Dette er av estetiske hensyn: Deres må ler at leseopplevelsen skal være mest mulig lik den originale, det mener de en ikke kan oppnå på en liten telefonskjerm. De er også svært nøye med fargegjengivelser for illustrasjoner og annet, og har fått det til bedre enn det meste det er naturlig å sammenligne med.

Avgiften er tre Euro i måneden, så det er ikke avskrekkende for noen. For denne prisen kan en laste ned så mange bøker en vil, og en kan ha tilgang til 30 bøker om gangen offline. Applikasjonen har brukere i over 150 land. Norge er på tiendeplass, med over 1000 brukere. I Storbritannia og USA er det til sammen over 60 000 brukere.

Til slutt nevnte hun tjenesten Nuvique. Der kan bibliotek og andre lage sine egne applikasjoner for å gjøre litteratur tilgjengelig. Noe å ha i bakhodet?

JDD

Legg igjen en kommentar

Å leke seg med teksten

Elise Seip Tønnesens foredrag hadde jeg i utgangspunktet moderate forventninger til, siden min interesse for barnelitteratur er relativt liten. Det var derfor en hyggelig overraskelse at dette ble et spennende innblikk i nye måter å formidle en tekst. Presentasjonen hennes finner dere her. (PDF)

Hver tredje barnefamilie i Norge har nå nettbrett, de med høy utdannelse har flest. Dett er de tradisjonelle bibliotekbrukerne. Høytlesning er ikke lenger så nødvendig som det var før.

Barnebokapplikasjoner er fine, men de krever ro. De bryter med barns forventninger til nettbrettet, det forventes interaktivitet. Enkelte applikasjoner driver det litt lenger og har lagt inn litt interaktivitet, men de er gjerne relativt lukkede tekster. De kan bare brukes på en måte. De kommersielle aktørene, som Disney, er flinkere med interaktivitet, men de har lagt inn irriterende reklame og lignende. De gjør dette for å tjene penger, det er det ingen tvil om. Forlagene kunne kanskje lært av dem og gjort sine apper mer interaktive, men er det da bøker eller rent leketøy de formidler?

Kulturer skaper praksis som medier går inn i. I vår kultur regnes bøker som bra, mens det å sitte foran en skjerm tidligere har blitt sett på med en viss skepsis. De digitale mediene bryter med en lineær tenkning, de kan kanskje være bedre for eksempel til assosiering? Lesekulturen er knyttet til en utholdenhetskultur, med utsatt behovstilfredsstillelse. I underholdningskulturen er normen umiddelbar behovstilfredsstillelse og sansepirring.

Caillois har satt opp et system for forskjellige typer lek, de passer med forskjellige medietyper. Konkurranse, tilfeldighet, simulering, vertigo. Gutter liker ofte konkurranse (actionspill), jenter liker simulering (f.eks. Sims). Terningspill er et eksempel på tilfeldighet, en gir seg over til skjebnen. Vertigo er ikke så vanlig, det handler om å skape en helt ny og ofte absurd virkelighet.

Nye literacies: Hardware, software, brainware.

JDD

Legg igjen en kommentar

250 000 bøker på et brett

Stig Bang fra Nasjonalbiblioteket holdt en kort presentasjon av de erfaringene de har gjort seg med Bokhylla, og planene framover. Det meste kan leses i presentasjonen hans (PDF), blant annet er det mye bra statistikk for hvordan Bokhylla brukes der.

Det er også noen hint om videre utvikling av tjenesten. Jeg synes det ser lovende ut. Brukergrensesnittet skal forbedres, og visningen av bøker skal bli bedre. Allerede i løpet av høsten skal 60 000 nye bøker inn i basen, og de neste fem år kan antallet bøker komme opp i 250 000. Da kan en virkelig begynne å snakke om en «nasjonal hukommelse».

Ellers viser brukerundersøkelser at 70 % av de som bruker Bokhylla via diverse nettbrett er fornøyd med leseopplevelsen. Bang synes selv dette er litt rart, siden han uten videre innrømmer at det fram til nå ikke har vært spesielt godt tilrettelagt for slik lesing. Dette er nok et bevis for at ofte er Godt Nok bra nok for de fleste.

JDD

Legg igjen en kommentar

Fremtidens bibliotekbrukere. Mobilbruk, trender og utvikling av det mobile økosystemet.

Siden jeg begynte med det første foredraget på APPetitt ser jeg det som helt logisk å fortsette med det siste. Det var det svenske Anders Mildner som stod for.

Høytlesning har gjennom hele historien vært en måte å dele erfaringer og skape enhet. Det er blant annet grunnsteinen i vårt utdanningssystem: En person snakker til en større forsamling. Å gå på kino eller høre på radio kan faktisk minne litt om å gå i kirken og høre på det som skjer, slik alle gjorde tidligere. Vi har skapt en tilhørerkultur, der publikum er passivt. Tidligere gjorde andre i stor grad valget om hvilken informasjon vi skulle få tilgang til.

Framveksten av internett forandrer dette. Vi kan nå velge selv, bli våre egne medier. Allmennheten er nå blitt det filteret for eksempel journalistene var før. Mindre elitestyrt. I gjennomsnitt ser vi på mobilen vår 150 ganger om dagen. Vi ønsker å dele det vi finner der. Sosiale medier består av sosiale objekter. Eksempel: I Flickr er bilder de sosiale objektene. Verdien av den delte erfaringen øker, den økonomiske verdien synker. Musikkbutikker sliter, bokhandlene kan følge etter. I Sverige og USA flytter nå bokhandlene til mindre attraktive adresser.

Vi går mot en delaktig og mer aktiv lesekultur: Lesing som delt erfaring, i realtid. Vi kan dele sitater og lignende fra bøker med en gang det er lest. Readmill er en ny tjeneste for slik deling. Bøker er identitetsmarkører. Hva er det sosiale objektet i en bok? Alle tanker, funderinger, markeringer osv. vi gjør oss når vi leser en bok. Vi må endre den måten vi ser på bøker: Hva hender når en leser får boken? En bok er ikke ferdig når den er ferdigskrevet. Åpner opp for interaksjon mellom forfatter og leser. Vi kan for all del fortsatt sitte for oss selv og lese i stillhet, her er ingen motsetning. Vi får et maktskifte: De som i dag har makt over hva vi leser mister makt. For eksempel får bokbloggere mer makt, på bekostning av anmeldere.

Bokens økonomiske verdi vil gå nedover. I dag har vi fortsatt få bøker, men det vil gå samme vei som musikk: Vi får en overflod av bøker, da går statusen nedover. Prisen Mildner i gjennomsnitt betaler for å spille en låt på Spotify: Sju øre. Hva når konkurransen blir større, og prisene enda lavere? Hva gjør dette med synet på musikk?

Hvor mye får en gjøre med en bok før en bryter opphavsretten? Verdien av delte litteraturopplevelser vil øke. Vi kan omdefinere hva lesing er, for første gang i historien. Våre samtaler om lesning kan gå mye dypere enn tidligere.

JDD

Legg igjen en kommentar

Bibliotekmøtet 2012. Dag 1

For oss på UBiS er det selvsagt både hyggelig og praktisk at Bibliotekmøtet er like utenfor vår egen dør, og vi er godt representert. Her er mine inntrykk fra dag 1, onsdag 21. mars:

Åpningsmøte:

Etter trombonefanfarer var det tid for åpningstale fra statssekretær Elisabeth Dahle. Den tok hun på rutinen. Etter å ha startet med «Kjære bokfolk» snakket hun lenge og vel om regjeringens skolepolitikk, før hun snakket like lenge om skolebibliotek. Andre bibliotektyper ble ikke nevnt. Så gikk hun og satte seg.

Stavangers varaordfører Bjørg Tysdal Moe hadde i alle fall entusiasmen på plass. Hun skrøt av Sølvberget, Stavanger, kulturlivet i Stavanger, og alt annet vi kan være stolte av i regionen. Kanskje ikke direkte matnyttig, men litt lokalpatriotisme hører vel med i en åpningsseremoni.

Fra nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein burde en derimot forvente hardcore bibliotekprat, og hun har det med å levere fra talerstolen, i alle fall de gangene jeg har hørt henne. Hun var glad for å få prate om bibliotek NÅ, ikke i framtiden. Nøkkelord for bibliotek i dag: Dannelse, inkludering, lavterskeltilbud, gratis. Boka er ikke død, den eksisterer i forskjellige former. Vi er ferdige med paradigmeskiftet, det digitale er ikke lenger en nyhet! Vi må forstå hva som skjer i mediebildet, og vite hvor vi skal plassere oss i forhold til dette. Det digitale må brukes for å oppfylle vår opprinnelige ide og oppgave. Alle kan ikke gjøre alt, nettverk er viktig og nyttig. Vi må finne vår posisjon på nettet. Delta med egne tjenester, organisere det som finnes der fra før. Være kunnskaps- og kulturleverandører i hele landet. Tett sammenheng mellom kunnskap og kultur.

Aslak Sira Myhre var dagens hovedtaler, og han er uten tvil en retoriker av rang og et fyrverkeri på talerstolen. Han begynte med å slå fast at Norge skal ikke bli en kunnskapsnasjon, vi er det allerede. Han nevnte oljeindustrien som det fremste eksempelet på dette, etterfulgt av en ren hyllingstale til «oljå». Det var godt å endelig få høre noen helt ukritisk hylle den inntektskilden vi tross alt lever av her i landet, uten kjedelige motforestillinger. Å snakke om IT og lignende er bare vrøvl, det er naturressursene våre vi skal leve av i minst 100 år til.

Sira Myhre understreket at biblioteket går så det suser! Alle tall peker oppover, biblioteket vikrker faktisk! Det er viktig med tilstedeværelse der folk er. Biblioteket må være der folk er rent fysisk, med filialer og lignende. Vi forvalter kunnskap, som er en viktig ressurs i samfunnet. Biblioteket er ikke Amazon, det har et utdannet og kunnskapsrikt personale. Evnen til å systematisere og forvalte kunnskapen er viktigere enn noen gang før. Amazon og internett har gjort bibliotekaren viktigere. Biblioteket er et bredt tilbud, mye mer enn bøker, men alt har med kunnskap og kultur å gjøre.

Hvordan sikrer vi at vi forblir en kunnskapsnasjon? Den viktigste endringen er at vi har gått fra en følelse av mangel til en følelse av overflod. Dette påvirker biblioteket. Før kjente folk et sug etter å få noe å lese og kunnskap, nå har vi ikke dette suget lenger. Folk har så mye å lese som de vil, men likevel går leseevnen ned. Folk føler ikke at de trenger å lese lenger. Folk må lokkes/lures inn, de kommer ikke lenger av seg selv. Bibliotekaren må ut av biblioteket: Buss, båt, oppsøke forskjellige miljøer.

Minoritetene kommer av seg selv. Hvorfor? De utgjør den nye underklassen, de føler fortsatt det suget som nordmenn følte før. Dette viser at bibliotekets basisfunksjoner fortsatt virker.

Biblioteket skal ikke revolusjoneres, men reformeres. Mange bibliotek trenger nye lokaler, for å kunne være en møteplass. De store bevegelsene er ikke møteplasser lenger, en trenger nye plasser for folk å møtes. En trenger penger og kompetent personale for å få til gode arrangementer. Bibliotek trenger en redaktørplakat. Bibliotek må ha full redaksjonell frihet, må være uavhengig av politikere og andre. Biblioteket må frigjøre seg fra sitt fysiske rom, kan ha arrangementer utenfor sitt eget lokale. Biblioteket er det det gjør, ikke der det er.

Samfunnet blir mer delt enn vi er vant til, kulturelt og klassedelt. Delingen følger hudfarge og språk. Vi gjeninnfører tjenerskapet i Norge. I dette samfunnet er biblioteket viktigere enn før, som dannende og demokratisk institusjon.

Fra papir til digitalt pensum:

Håvard Kolle Riis fra UiO Kunne fortelle at det hadde kommet noen negative reaksjoner på innføring av digitalt pensum. Dette fordi studentene følte seg tvunget til å kjøpe pensum. De må betale en ny pensumavgift, initiert av Kopinor.

De har hatt et samarbeidsprosjekt mellom flere institusjoner, der de har gått gjennom hva som finnes av digitalt pensum. Pensumposter er ganske likt fordelt mellom, bøker, artikler og bokkapitler. Det er store variasjoner mellom institusjonene. BI: 70 % artikler.

42,5 % av pensum er elektronisk tilgjengelig i dag. Også her skiller BI seg ut, med 70 % tilgjengelig. For HiH er tilsvarende 25 %. Potensielt sett kan en få tilgang til 55 % i elektronisk form. Tallet for artikler er nesten 95 %, for bøker er tilsvarende tall 35 %. Av det som er trykt i kompendier er 53 % elektronisk tilgjengelig.

www.tinyurl.com/pensum-prosjekt

Siv Kristoffersen fra Fagbokforlaget fortlate at hun var med i forprosjektet til Bokskya, men ble uendelig skuffet når den kom. Hun uttalte seg kritisk om denne omstridte e-bokløsningen.

Forlagene har kompetanse på å utvikle et manus eller en ide til ferdig utgivelse: Vurdering, bearbeiding, fagfellevurdering, korrektur, kontrakter, layout, royalties osv. Nesten 1000 forlag i Norge, kanskje flere.

Emviem er Fagbokforlagets kanal for e-bøker. Får ikke selge for de tre største forlagene, slik at en må vite hvilket forlag en bok er kommet på for å kjøpe den som e-bok. Dette mener Kristoffersen er helt uholdbart

Det er dyrt å utvikle e-ressurser for fagbøker. Fagbokforlagene utvikler slike ressurser som et tillegg til sine bøker, og  legger det ut gratis for brukerne. Det blir lite brukt. Studenter har lite tid, forelesere mangler ofte kunnskap og interesse. [Er dette egentlig det vi vanligvis forbinder med e-bøker, eller blander de begrepene her? Elektroniske tilleggsressurser til papirbøker er ikke e-bøker!]

De trenger en standardavtale for forfattere for e-bøker. Vil gjerne tilby samlepakker med e-bok og papirbok sammen. Ofte er forfatteren også kunde, og de vil ikke ha e-bøker. Forlagene vil ta hensyn til studenter som ikke har lesebrett, og forfattere som er redd for å tjene mindre på e-bøker.

Papirbøker selger mye bedre enn e-bøker. Avanserte bøker egner seg ikke for e-bøker. En må betale mva for e-bøker.

De har lagt ut en e-bok gratis denne uka, i forbindelse med bibliotekmøtet: www.fagbokforlaget.no/selvik

[Generelt inntrykk: For forlagene er glasset mer halvtomt enn halvfullt. Her stod problemene tydeligvis i kø…]

Daniel Haug Nysted er historiestudent ved UiS, og en traver i studentpolitikken her oppe. Han holdt en underholdende og tankevekkende innlegg om studenters forhold til elektronisk pensum, og var en god vikar for Dagmar Langeggen.

Det er mange antagelser om hvordan studenten er, bl.a. at alle studenter er IT-kompetente. Dette stemmer ikke alltid. Nysted viste til innføring av nytt IT-system ved UiS. Det var ikke veldig vellykket, studentene forstod ingenting.

Det Nysted forbinder med begrepet elektronisk pensum er å få dagens pensum i elektronisk form. Studenter vil være positive til dette. Det vil være mer tilgjengelig, og rettferdiggjøre innkjøp av dyre elektroniske «dingser». Tilleggsfordeler: Universell utforming, miljø, økonomi.

Vil e-bøker slå funksjonaliteten til en trykt bok? Viser til løsningene utviklet av Nettop, en må nesten opp på det nivået for at det virkelig skal være interessant.

Med papirbøker blir en ikke distrahert! En bruker bøker på en annen måte enn andre medier. Nysted tror digitale bøker etter hvert vil dominere, men det vil ikke gå på samme måte som med musikk. Papirbøker har en kulturell kapital som er vanskelig å slå, bygd opp over hundrevis av år.

Nye blikk på bibliotekarers rolle og praksis:

Heidi Kristin Olsen:

Hvilken datakompetanse har forskeren? Hvilke digitale hjelpemidler skal vi tilby brukerstøtte i? Dette vil endre seg hele tiden.

Bibliotekaren bør gå fra ekspeditør til aktør. Fra å komme på bestilling til å bli en selvstendig partner i forskningsarbeidet.

Kan bibliotek gi merverdi i forskningsprosessen? Mange forskere blir overrasket over hva en bibliotekar kan hjelpe med. Vi har ikke hatt god nok markedsføring av hva vi kan. Hva vil og kan vi brukes til? For å komme i tettere kontakt med de vi vil nå må vi ut av skranken, og ut av biblioteket. Dette gjelder både fysisk og digitalt. Hvor skal vi da?

Vi bør ikke tenke lenger enn til 2015, hva som kommer etter det vi veldig lite om.

Jannicke Røgler:

Søkelys på kassering og samlingsutvikling. Kassering burde være en selvfølge, men for mange er det ikke det. Motstanden kan være et hinder for faglighet.  Å kassere øker kjennskapen til egen samling. Samlingen blir mer troverdig, bra for renommeet til biblioteket.  En bør føle mindre og diskutere mer ift. kassering. En må tenke en “livssyklus” når en kjøper inn en bok, fra innkjøp til kassering.

Crew  gir argumenter og støtte til egen kassering. Dette er en manual opprinnelig utviklet i Texas.

John David

1 kommentar

Hamskifte innen 2020?

Tittelen er direkte stjålet fra dette blogginnlegget fra UBA. Det gjorde meg oppmerksom på en meget spennende artikkel: From Stacks to the Web: the Transformation of Academic Library Collecting, av David W. Lewis. Det er en ganske ambisiøs artikkel, slik «spåkuleartikler» ofte er, men jeg er enig i mye av det han skriver. For de av oss som prøver å følge litt med er heller ikke alt helt nytt, mye av dette har naturlig nok vært framme i bibliotekdebattene en stund allerede.

En ting jeg reagerer litt på er at han muligens kan virke litt vel optimistisk i forhold til Open Access og muligheten for å få det aller meste av vitenskapelige publikasjoner ut i det fri. Han mener at OA vil være helt dominerende om 10 år. Jeg håper han har rett, men akademia er sendrektig og forlagene er grådige… Jeg tror på en fortsatt vekst for OA, men jeg frykter nok at en del av de problemene vi sliter med i dag vil forfølge oss litt lenger enn Lewis tror. Jeg håper jeg tar feil.

Jeg håper også han har rett i sine spådommer om at akademia vil bli en mer åpen bransje i de kommende år, med mer av det samarbeidet og delingen som kjennetegner web 2.0. Her er jeg kanskje noe mer optimistisk og enig med ham. Mye av strukturen i dagens akademiske system er ikke på noen måte tilpasset dette, men de som i dag vokser opp, og som er morgendagens akademikere, har dette nærmest i ryggraden. Jeg tror de ikke vil se poenget med å sitte mer eller mindre isolert på kontoret og stelle med sitt, når en hel verden av potensielle lekekamerater er noen tastetrykk unna. En akademisk delingskultur vil tvinge seg fram, og presset vil komme nedenfra.

Han sier også mye om samlingsutvikling de kommende år, bl. a. snakker han om såkalt PDA. Dette er det bare å lese, med markeringstusjen lett tilgjengelig. Jeg tror han treffer bra her.

Ellers virker det som bibliotekaryrket og bibliotekarrollen vil forandre seg ganske mye de kommende år, men jeg for meg virker det som dette fortsatt vil være en morsom jobb. Jeg tror jeg venter litt til med å bli aksjemegler eller fondsforvalter.

John David

Legg igjen en kommentar