Archive for category Biblioteksøk

Emtacl 2015: Dag 3, 22. april

Alf Inge Wang: Why game-based learning?

Det er viktig for ham å engasjere studentene og få til en toveis kommunikasjon. Han vil gjerne ha tilbakemeldinger fra studenter, og gi dem mulighet til å vurdere sin egen læring. Wang mener at dataspill kan hjelpe med noe av dette: De introduserer økende kompleksitet gradvis, og gir tydlig tilbakemelding på om det du gjør er rett eller galt. De er «Learning machines».

Hva gjør det morsomt å lære?

  • Et klart mål med læringen.
  • Bruk av fantasien.
  • Tilpasset progresjon. Gradvis med kompleksitet og vanskelighetsgrad.
  • Usikre resultater, spenning, uforutsigbarhet.
  • Forskjellige måter å vinne.
  • Klart definert progresjon, med belønning for framgang.
  • Mulighet til å lage nytt innhold.
  • Ikke direkte svar, heller komme med hint om hva som er korrekt.

Wang mener at forskjellige typer dataspill oppfyller disse betingelsene, hver på sin måte.

En utfordring med utvikling og bruk av dataspill for å lære er å balansere læring og underholdning. Pedagoger og spillutviklere bør arbeide sammen om dette. Dersom de jobber hver for seg blir det ofte for mye av det ene eller det andre.

Kahoot! Et program Wang selv har utviklet for å engasjere studenter. Det fungerer som en quiz eller et «gameshow» en kan bruke i klasserommet. Det har til nå blitt brukt 35 millioner ganger i over 150 land. Det sørger for variasjon og repetisjon i læringen. I tillegg er det sosialt, og det gjør at en kan måle studenters kunnskap før og etter forelesningen.

Video av presentasjonen

Tiina Heino: Designing innovative and flexible library systems: Terkko Navigator on-demand and Terkko Kudos visibility services

Terkko Navigator er et søkesystem utviklet I Finland. Det kan minne mye om Oria, men det har en del funksjonalitet en ikke finner i Oria. Kanskje framstår det også noe mer oversiktelig? Systemet kan personaliseres, slik at en legger inn egne feeds, favoritter etc. Systemet har til nå vært spesielt etterspurt av små bibliotek med liten bemanning. Terkko Navigator er fritt tilgjengelig på nettet.

Terkko Navigator har en liste med fagpersoner innenfor ulike fagområder. De har også en liste over de mest siterte artiklene i systemet. Den er hentet fra Scopus, og listen over fagpersoner er også hentet fra en ekstern kilde. De benytter seg av teknologien som ofte omtales som mashups, eller nettfletting på norsk. En kan også hente ut altmetrics, som viser hvor mye en artikkel er blitt sitert, nevnt i sosiale medier, blogger etc.

Johanna Frelin: The gains of being adaptable to change in a disruptive world.

Frelin er CEO i Hyper Island. De utdanner innen digitale tjenester, og hjelper selskap og organisasjoner med å transformere seg til digitale arbeidsmåter. Åpent, brukersentrert, ikke hierarkisk. Frelin har ikke eget kontor eller fast arbeidsplass. Hun sitter blant studentene, fordi hun mener det er viktig å være nær brukerne.

Vi kommer fra en lineær verden, men har nå gått inn i en ikke-lineær og nærmest kaotisk verden. Teknologi driver fram forandring. Det tok bilen 75 år å nå 50 millioner brukere, TV 13 år, internett fire år, Angry Birds 35 dager…

Vi er inne i et paradigmeskifte som endrer alle våre verdier, sosiale omgangsformer etc. I dag kan vi ikke si hvordan vår oppførsel og verden vil være om fem år. Det kunne en på 50- og 60-tallet.

1. Forstå hvordan mennesker reagerer på forandring.
Vanlig spørsmål: Hva vil hende med meg? En føler ofte tristhet og har en følelse av tap, før en forhåpentligvis går over til en ny begynnelse. En må vise forståelse for at for en del kan dette ta litt tid.

2. Alle trenger en prosess.
Agile workflow: Produser –  Reflekter –  Lær av erfaring –  Anvend det du lærer
Gjør noe i liten skala. Se om det fungerer. Dersom det gjør det: Overfør til større skala.

3. Utfordre din egen organisasjonsmodell og organisasjonskultur daglig.
Ikke bli som Kodak! Ikke bygg «fakta» på de menneskene du møter til daglig som faktisk bruker dine tjenester.

4. Endring starter med deg selv.
Ofte må du lede deg selv. Andre ganger må du være en god «follower», for å ikke stå i veien for nødvendig forandring, men heller bidra til å drive endringen.

Ikke planlegg hele endringen fra begynnelse til slutt! Start med en ting om gangen. Hvordan spiser man en elefant? Bit for bit. Slik kan man også gjennomføre en «elefant» av en organisasjonsendring.

JDD

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Emtacl 2015: Dag 2, 21. april.

Andrew Prescott: New Materialities

Conductive ink kan være den neste måten å drive formidling i bibliotek:

Tamara Pianos: EEXCESS: Toolbox for managing and disseminating digital library content

Mye godt innhold er fritt tilgjengelig på nettet, men det er ofte vanskelig å finne fram til. Det er ofte forskjell på hvordan vi i biblioteket prøver å gjøre det tilgjengelig, og hvordan studentene finner fram til det.

De som står bak EEXCESS vil knytte sammen frie databaser og andre ressurser innenfor kultur, utdanning og vitenskap. De gjør dette ved å bruke et felles søk, etter modell fra f. eks. Google og Oria. De vil ta innholdet ut til brukeren, brukeren skal ikke trenge å komme til innholdet. De gjør bl. a. dette ved å knytte seg opp mot en mye brukt kilde som Wikipedia, ved hjelp av et tillegg til Google Chrome. Tjenesten er ennå under utvikling, så flere løsninger kommer.

Video av presentasjonen

Philipp Conzett/ Leif Longva: UiT Open Research Data

Det foregår nå en utvidelse fra Open Access til Open Science. Alle forskningsdata og resultater blir gjort tilgjengelige, ikke bare artikkelen de leder fram til. Bibliotek har verdifull kunnskap å ta med seg inn i dette arbeidet, men foreløpig liten erfaring med åpne data. Vi bør bygge på erfaringer og nettverk vi har fått gjennom arbeidet med OA, og samarbeide tett med forskerne for å gjennomføre denne overgangen.

TROLLing (The Tromsø Repository of Language and Linguistics) ble lansert i juni 2014, med URL. Det er et arkiv for data og statistikk innen fagområdene språk og lingvisitikk. Kun åpne data legges inn i arkivet. Plattformen det bygger på er utviklet ved Harvard University.

For å videreutvikle arkivet er det viktig at de ser etter hvem ved universitetet som trenger og etterspør en slik tjeneste, og at de formidler suksesshistorier. Til nå har de fått bidrag fra 32 institusjoner. Hvem som helst kan bidra med datasett, så lenge det er innenfor de rette fagområdene. For å få til dette er det viktig med internasjonale standarder for metadata. Datasett som legges inn nå er i formatet .csv.

Før alle større prosjekter bør det settes opp en Data Management Plan, der det bestemmes hvordan en skal ta vare på alle data fra prosjektet. Biblioteket bør være i stand til å hjelpe med dette, det er en kompetanse vi på sikt bør tilegne oss.

Video av presentasjonen

Sponsorpresentasjon fra LM: Browzine

LM har aldri hatt et produkt som har hatt slik etterspørsel som appen Browzine, og de har heller aldri opplevd så gode tilbakemeldinger. I Norge brukes Browzine av universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø. Appen utvikles av selskapet Thirdiron i USA.

Opprinnelig var Browzine kun for mobile plattformer, men nå er også en desktopversjon på vei. En kan lage sitt eget private bibliotek, som kan brukes offline. I dette biblioteket kan en ha opp til 65 tidsskrifter. En kan også lagre artikler som en vil lese senere. En annen mulighet er å lage egne lenken til et tema, en samling tidsskrifter, en artikkelliste etc. Søkefunksjonaliteten er ganske enkel, selve søkingen går de ut fra at en gjør andre steder. Dersom en ikke har lisens får en tilgang til alt som er OA. Lisensen baserer seg på IP-gjenkjenning og proxy.

Høsten 2015 lanseres funksjonalitet som gjør at en skal kunne synkronisere mellom desktop og mobil versjon. Browzine fungerer allerede bra mot Zotero, og det jobbes med å tilpasse det til EndNote.

Video av presentasjonen


Daniel Forsman: So we should change the way we work?

Chalmers tekniska högskola: 55 ansatte i biblioteket. 9000 studenter og 3000 ansatte på hele universitetet.

Forsman ville når han ble bibliotekdirektør innføre arbeidsgrupper på tvers av avdelinger og avdelingsbibliotek, men fikk beskjed om at det var viktigere å forandre arbeidsmåter enn organisasjonsmåte. De måtte bevege seg fra å være isolert til å jobbe i nettverk.

Biblioteket kjøpte på et tidspunkt 98 % digitalt materiale, men tenkte fortsatt som om alt skulle vært i analog form. Bibliotekarer vet ikke hva brukerne trenger så lenge vi kun møter dem i det fysiske bibliotek.

I stedet for å lage en fin plan for store endringer: Prøv nye tiltak ut i liten skala, og gjør det større dersom det fungerer i liten skala. Evaluer konstant.

Scrum: Navnet kommer fra rugby. De bruker biter fra dette i alle sine prosesser. Ingen jobber lenger alene eller for seg selv, alle er med i et team. Gruppen deler også ansvaret, det ligger ikke hos en enkelt person. Gruppen velger måten å løse ting på, hvilke verktøy og arbeidsmåter de trenger. Leders jobb er å fjerne hindringer og ha kontakt med sentrale/ eksterne autoriteter. Eldre arbeidstagere er entusiastiske: De får jobbe med prosjekter de ikke tidligere har hatt anledning til. Ledelsen må hjelpe med å finne rett fokus til enhver tid.


Kyrre T. Laaberg/ Line N. Akerholt: A library’s experiences as partner for students of informatics that innovate new library services

12 bibliotek ved UiO ble til tre i 2009-2011. Startet et samarbeid med Institutt for Informasjonsteknologi i 2011. User driven innovation: Studenter utviklet tjenester for medstudenter, ikke for bibliotekarer. Bibliotekarene fikk ikke påvirke designet.

En må huske at studenter er nye i denne settingen, det er ikke lett for dem å komme med kreative ideer til biblioteket. Bibliotekarer kan være «eksperter» i workshops o.l.

Prosjekter fra studenter:

Search and Retrieve: Applikasjon med enkelt og begrenset søkegrensesnitt. Den viser hvor boka er i biblioteket. En kan scanne ISBN på bøker i bokhandelen og se om biblioteket har denne tilgjengelig. Har blitt lastet ned nesten 1000 ganger.

BookMotion: Lar deg velge e-bøker ved hjelp av håndbevegelser, leap motion. Bøker på storskjerm. Tilgjengelig til mobil via QR.

LibraryExplore: Bruker også leap motion. En beveger seg til rett samling, og får fram bøker i denne delen av biblioteket.

Beaconing: Bluetooth på lang avstand, opp til 70 meter. Brukes i utstillinger.

Viktig å ha klare avtaler med studentene ndg. rettigheter. Det er stor variasjon mellom studentgruppene, noen er mer dedikerte og erfarne fra før enn andre. En kan fullføre prosjekter selv, eller leie studentene eller andre til å fullføre. Biblioteket forplikter seg i forhold til studentene: De er avhengige av å fullføre dette for å få karakter. Biblioteket må være minst like motivert som studentene, og aller helst ha kompetanse innen programmering.
JDD

Legg igjen en kommentar

Mer fra Inger i Århus

I dag hadde jeg møter med Ditte, Nicolaj og Pernille.

Ditte:

Utarbeider rapporter for Rektor, Dekaner og Prodekaner.

Til rektor utarbeides det rapporter om universitetsranking. Hvordan klarer Århus universitet seg i forhold til andre universitet. Rapportene brukes bl.a. om rektor skal besøke et universitet eller om rektor mottar besøk fra et annet universitet.

Dekaner, prodekaner spør etter årlige statusrapporter for å finne ut om forskningeintensiteten går opp eller ned på fakultetsnivå. Hvor høy imapctfaktor tidsskriftene det publiseres i har. Det er også interessant å se hvem forskerne samarbeider med.

Instituttleder spør etter rapporter til bruk i utviklingssamtaler. De ber om rapporter på personer.

I Danmark utgjør BFI (bibliografisk forskningsindikator) 25% av statlig tildeling til universitetene. Ved AU er det rektor som fordeler disse midlene til universitetets fire fakulteter: Arts, Science and technology, Health og Business and Social Sciences.

Ve AU arbeides det med å utarbeide en ”Ydelseskatalog”. Formålet er å formidle hva biblioteket kan hjelpe brukerne med m.h.t bibliometri. Det er ikke alltid at brukerne forstår det. Man må intervjue brukerne på samme måte som man gjør i skranken for å formidle hva man kan tilby og for å forstå hva brukeren  ønsker.

AU bibliotek bruker Article Influence Score istedet for Impact faktor ved vurdering av tidsskrifters kvalitet. AIS beregnes ut fra hele ISI WOS, og ikke ut fra  emnegrupper slik som Impact factor. Et gjennomsnittstidsskrift har verdien 1. En AIS på over 1 indikerer at et tidsskrift ligger over gjennomsnittet. En AIS på under 1 at tidsskriftet ligger under gjennomsnittet i ISI WOS. (AIS kan være svært høy, over 20). AIS er en komplisert beregningsmodell som tar hensyn til mange faktorer bl.a. selvsiteringer og lengden på referanselistene. Vi kan finne AIS i ISI Journal Citation Report.

PURE/Nicolaj

PURE brukes til å generere opplysninger om publiseringsproduksjon, på samme måte som Cristin i Norge. Fra PURE hentes informasjon til BFI (bibliografisk forskningsindikator).

For å få gode resultater er det viktig at riktige poster registreres. For eksempel en forskers arbeidsplass (her gjøres det visst mye feil).

Biblioteket kvalitetssikrer at innførslene i PURE er riktige.

PURE generere opplysninger til ansattes hjemmesider.

Pernille

Arbeider i en ”Forskningsstøtte enhet” . Dette er en egen avdeling som støtter forskere med å søke fondsmidler fra EU og nasjonalt.

Pernille arbeider med å lage bibliometri om søkerne. Finne forskernes impact. Hva er forskerens fordel? Hvor har forskeren publisert og ikke minst blir forskningen brukt (sitert av andre).

Hvordan  kan forskeren vurderes i forhold til andre forskere innen samme fagområde?

Søknader til European Research Council (ERC) er krevende og forskere som skal søke bør vurderes på forhånd, rett og slett for å se om de er gode nok. Noen beskjedne forskere er blitt pushet til å søke etter at de har blitt vurdert. Det viste seg at de var bedre enn de selv trodde. Andre blir bedt om å la være. Det er ingen vits, de er ikke gode nok.

Pernille er også blitt bedt om å vurdere impact til personer som er innstilt til priser. Disse er blitt vurdert opp mot tidligere prisvinnere.

Hun vurderer også hele avdelinger. Da prøver hun å finne ut hva denne avdelingens styrke er. F.eks hvor mange nivå 2 tidsskrifter publiseres det i?

Hun har mange oppgaver fra fakultetene Health og Science. Humanistiske fag har få sieringer.

Når Pernille vurderer en forsker, så er hennes rådata:

  • Poster i ISI WOS
  • Siteringer
  • H-indeks

Hun lager grafer over årlige publiseringer og siteringer. Grafene bør ikke gå nedover. Det indikerer at forskeren har gått i stå.

Hvilke impact tidsskriftene forskeren har publisert i har også betydning. Hvor mange av en forskers artikkel er publisert i de 20% av tidsskriftene innen et emne som har høyest impact? Hvor mange artikler i de 50% mest betydningsfulle tidsskriftene?

Hva siteres? Kun en av publikasjonene til forskeren, kun eldre artikler eller er dette en forsker som fremdeles er produktiv og aktuell. Dvs-også nye artikler publiseres.

H-index/antall forskningsår bør være >1. 2 er en god forsker.

Antall siteringer pr. dokument beregnes også.

Pernille understreker at bibliometriske resultater aldri må stå alene, men sees i kontekst.

Pernille bruker ISI WOS, Scopus og verktøyet InCites for å vurdere personer. Vi har ikke InCites et verktøy som brukes mye ved AU. Jeg vil i dag og i morgen prøve ut InCites for å se om det kan brukes ved UIS, men jeg tror ikke vi er stor nok. Det blir spennende å se.

Ditte:

Fortalte om akkrediteringsrapporter som ”AU Business and Social Sciences fakultet” må utarbeide for å oppnå de tre akkrediteringene som må til for å være blant verdens ledende handelshøyskoler

I Norge ser det ut til at kun BI tilfredsstiller disse kravene:

http://www.dn.no/talent/2014/05/12/Utdannelse/n-norsk-skole-med-i-eksklusiv-klubb

Biblioteket bidrar med informasjon om fakultetets publisering til disse søknadene. Informasjonen hentes fra PURE.

Inntil 700 personer blir vurdert m.h.t

  • CV
  • Forskningsaktiviteter
  • Undervisningsaktiviteter

Ditte fortalte at man i Danmark har et nasjonalt nettverk innen bibliometri som har jevnlige møter. Jeg innser at dette er et stort fag, og tror nok dette er svært nyttig.

Ditte fortalte også om the DORA declaration, som er en rapport som er svært kritisk til bibliometri. (Jeg har ikke lest den enda.)
Hilsen

Inger (fremdeles i Århus)

Legg igjen en kommentar

Besøk ved Århus Universitetsbibliotek

Da jeg kom til AU i dag ble jeg tatt godt imot av Ditte Schjødt Svensson. Jeg har fått egen arbeidsplass og har det bra. Alle er svært hyggelige. Jeg ble til og med tilbudt å låne en sykkel. (Noe jeg takket nei til, jeg tør ikke å bevege meg ut på sykkelveiene her.)

En kollega som hadde hatt bursdag i helgen ble feiret med rundstykker og ost til kaffen som de har hver dag kl. 9.30. Det var koselig.

Ved kaffebordet lærte jeg at Århus Universitet har 40000 studenter, og at det jobber 100 stykker ved biblioteket.

Vi snakket litt om bibliometri:

  • om at bibliometri kan brukes for å finne ut hvordan en forsker eller en institusjon har utviklet seg over tid.
  • Jeg lærte at det danske systemet PURE tilsvarer våres Cristin.
  • Om at utvelgelse av fakta til bibliometriske analyser påvirker bibliometrien og at den som arbeider med dette, må stå for det utvalget som blir gjort.
  • ISI Web of Science brukes mye, men har store begrensninger innen mange fagområder. Databasen bør ha en faglig dekning på rundt 50% for å kunne brukes i bibliometrisk sammenheng.
  • Cristin kan brukes for alle fag

Jeg ble gjort oppmerksom på at det ikke er lett å søke opp en institusjon verken i WOS eller i Scopus fordi institusjonsnavnene er registrert på forskjellig måte og fordi de har endret navn over tid.

Det kan vi jo lage en konkurranse om på UIS. Hvem finner flest UIS navn i ISI basen? Jeg fant disse:

  • UNIV STAVANGER
  • STAVANGER UNIV COLL
  • STAVANGER COLL
  • STAVANGER UNIV
  • HOGSKOLEN STAVANGER
  • ROGALANDS DISTRIKTSHOYSKOLE
  • ROGALAND DISTRIKTSHGSK
  • HOGSKOLESENTERET ROGALAN
  • ROGALAND COLL
  • INT RES INST STAVANGER
  • RF ROGALAND RES
  • IRIS
  • ROGALAND RES
  • ROGALAND RES INST
  • ROGALAND RES RF
  • STAVANGER LAERERHOGSKOLE
  • STAVANGER LAERERHOJSKOLE
  • STAVANGER LAERERHGSK

Hvor mange finner du?

Tips: bruk SAME for å få treff på termer som finnes i samme adresse.

Så var det kurs i InCites som leveres av Thomson og som bruker WOS´s siste 10 år som datagrunnlag for bibliometriske analyser.

InCites kan utarbeide rapporter om enkeltforskere, om institusjoner, hvem samarbeider med hvem? En oversiktlig, flott resurs som var lett og bruke.

Et problem i WOS er at der er registrert mange forfattere som heter nøyaktig det samme. Fra 2008 har men derfor prøvd å linke forfatternavn til institusjon for å greie å skille dem fra hverandre.

Jeg ble i løpet av kurset usikker på om InCites kan brukes i Stavanger. Kanskje vi rett og slett er for små. Jeg tror AU har 10 ganger så mange poster i WOS som UIS har. Vi har likevel noen forskere som utmerker seg, men jeg er som sagt usikker.

Hilsen

Inger på besøk ved AU.

Legg igjen en kommentar

Nyttige rapporter

I forrige uke kom det plutselig i løpet av et par dager tre nyttige rapporter med stor relevans for vårt arbeid:

E-bokrapport 2010: Forfatteren Morten Harry Olsen har over en lengre periode hatt engasjement fra Norsk Kulturråd. Han fungerer som en slags konsulent med e-bøker som fagområde. Denne rapporten er en oppfølging og oppdatering av rapporten han skrev i 2009. Han går denne gangen blant annet ganske dypt inn i bibliotekenes rolle i det kommende e-bokmarkedet.

Prosjekt e-pensum NTNU: Sluttrapporten fra e-pensumprosjektet ved NTNU. Dette prosjektet var så vidt jeg vet det første store prosjektet innen norsk høyere utdanning med fokus på e-bøker og lesebrett.

«Den som søker finner«: Rapport laget av Sentio etter oppdrag fra biblioteket på NTNU. Tar for seg studenters og ansattes holdninger, forestillinger og praksis til det å søke etter informasjon. Google står fram som den store vinneren, samme om en liker det eller ikke.

JDD

Legg igjen en kommentar

NB som motor i utviklingen av det digitale biblioteket

Svein Arne Brygfjeld snakket om NBs nye Biblioteksøk. Dette skal gjøre alle bibliotekressurser i Norge synlige og tilgjengelige for befolkningen. Målet er bl. a. å få til brukerinitierte fjernlån, en skal kunne bestille fjernlån uten å gå veien om sitt lokale bibliotek. Både trykt og digitalt innhold skal bli tilgjengelig i denne søketjenesten. Tanken bak hele prosjektet er at en skal samle metadata / katalogdata fra alle norske bibliotek  inn i en sentral søketjeneste.

Biblioteksøk skal kunne forme etter brukerens eget behov. En skal ha muligheten til å opprette sin egen brukerprofil og lage seg sitt eget bibliotek, ha en egen blogg, kunne kommentere andre blogger, legge inn kommentarer og anmeldelser under katalogposter etc.

Dataene i Biblioteksøk skal være frie, det skal være mulig å lage egne tjenester på nettet basert på data fra Biblioteksøk. En slik gjenbruk av metadata må sies å passe bra med ideologien bak linked data.

Det ligger en første pilotutgave av Bibsøk ute nå, den finner du her. Selve prosjektet kan du lese mer om her, men dette er nok ikke helt oppdatert.

Svein Arne Solbakk snakket om NB som en hovedaktør i digitaliseringsarbeidet på bibliotekfeltet. Det er nå 1,5 millioner digitale enheter hos NB, 270 000 av disse er tilgjengelige for alle. De siste 10 åra har det blitt samlet inn to milliarder webfiler som har hatt domenenavn .no, dette er for å dokumentere mest mulig av det som legges ut på internett av norske aktører. Dette er foreløpig ikke data som er tilgjengelige for allmennheten, en er i forhandlinger med Datatilsynet om hvordan en evt. kan gjøre det tilgjengelig på en hensiktsmessig måte.

NB kan gjøre digitalisering på forespørsel, hvis noen vil ha noe materiale digitalisert kan NB prioritere dette høyere enn en ellers ville gjort. En har allerede gjort dette for en del bibliotek og andre institusjoner.

I Bokhylla.no er det i dag 25000 bøker, i løpet av dette året vil dette tallet fordoble seg. Solbakk kunne fortelle at i løpet av historien har det blitt gitt ut ca. 400 000 bøker i Norge, så Bokhylla dekker faktisk etter hvert en god del av denne produksjonen. Mellom 20 og 40 % av bøkene i Bokhylla brukes i løpet av en måned, siden starten er over 70 % blitt brukt. Dette året har det vært en økning i bruken, pga. at bøkene i Bokhylla har blitt mer synlige i folkebibliotekenes kataloger, noe som genererer mange treff. I tillegg prøver NB å gjøre flest mulig titler synlige i Wikipedia, de oppfordret andre til også å være med på dette.

På spørsmål fra salen om Bokhylla på lesebrett fortalte de at de har prøvd ut bøkene på de fleste tilgjengelige lesebrettmodeller. De sliter med å få bra kvalitet på alle modellene. Fra annet hold fikk jeg vite at bøker fra Bokhylla er stort sett helt ubrukelige på lesebrett, så her har de et stykke å gå.

Til slutt kan det sies at de jobber med å gjøre mikrofilm overflødig: De er i forhandlinger med forskjellige aviser for å få til avtaler der avisene legges ut i digital fulltekst. Dette vil fylle samme funksjonen som mikrofilm gjør i dag, så da vil dette formatet ikke lenger ha noen egentlig funksjon. Er det egentlig noen av oss som vil savne mikrofilmen?

John David

Legg igjen en kommentar