Archive for category Bibliotekmøtet 2010

Siste post fra Bibliotekmøtet

Da har jeg omsider fått sagt det meste av det jeg har å si om årets bibliotekmøte, mer informasjon får komme i en infotime eller noe sånt. Jeg understreker at alt jeg har skrevet er så og si utelukkende bygd på mine notater, og kan godt inneholde feil, mangler og misforståelser. Ved å klikke HER kan dere få tilgang til alle presentasjonene fra møtet, hvis dere skulle trenge å dobbeltsjekke eller få mer utfyllende opplysninger.

John David

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fremtidens biblioteksystem – snart en realitet

Arve Olaussen fra Bibsys orienterte om framdriften i anskaffelsen av et nytt biblioteksystem. De går for et standardprodukt, ikke et skreddersydd produkt for Bibsys. De ser for seg en løsning som skal vare i alle fall 10 til 15 år. Systemet må være tilpasset dagens unge, den såkalte Googlegenerasjonen. Det nye systemet skal håndtere forskjellige medietyper og digitale medier bedre enn dagens system.

Budsjettrammen for anskaffelsesprosessen er 65 millioner. Kriteriene for valg av system er vektet slik:

  • Systemarkitektur: 30%
  • Pris:  25%
  • Funksjonalitet: 25%
  • Leveringssikkerhet: 20%

Prosessen har tatt lenger tid enn antatt, men nå regner de med å ta valg av system og leverandør i mai. Implementeringen av systemet kan da starte rett før sommeren. De regner med å fase ut det gamle systemet i 2013.

John David

Legg igjen en kommentar

Norsk Vitenskapsindeks (NVI)

Asgeir Fløtre fra KD snakket om NVI, en felles database for registrering og dokumentasjon av norsk forskning. Bakgrunnen for opprettelsen av denne basen er at finansieringen av norsk forskning er resultatbasert, derfor trenger en god dokumentasjon. Tidligere har det kun vært gode systemer for dette i UH-sektoren, NVI vil dekke all forskning, forhåpentligvis også den som gjøres utenfor offentlig sektor. Det skal bli obligatorisk å registrere sin forskning i NVI, det må det vel være siden basen skal være viktig for fordelingen av forskningsmidler.

NVI er også strategisk viktig for å få mer Open Access inn i norsk forskning. Alle offentlig finansierte forskningartikler skal publiseres OA. I NVI kan artikler registreres i fulltekst, med lenking mot institusjoners åpne arkiv (f. eks. Brage).

Universitetet i Oslo skal ha det daglige driftsansvaret for NVI.

John David

Legg igjen en kommentar

Trekk inn brukerne for bedre markedsføring av biblioteket.

Else H. Norheim fra Høgskolen i Østfold holdt et lite foredrag med dette temaet. De innledet for en tuid siden et samarbeid med Studentparlamentet på HiØ om markedsføring av biblioteket, der parlamentsmedlemmene fikk uttale seg om bibliotekets nåværende markedsføring og komme med forslag til forbedringer. Et kanskje litt overrraskende forslag de kom med var at biblioteket burde lage egne roll-ups, altså slik reklame som en ser stående rundt i kantiner og korridorer og andre steder, også på UiS. Slike analoge markedsføringstiltak fungerer tydeligvis også i våre dager.

For nettsidene til biblioteket hadde de flere endringsforslag: Det måtte brukes mange færre faguttrykk, studentene har problemer med «bibliotekspråket». Språket må ellers være personlig og uformelt, en bør henvende seg direkte til leseren og bruke «du» og «din». Nettsidene burde også være mer visuelle enn de var, med mindre tekst, flere farger og tydelige bokser der en skal trykke seg videre, ikke bare små lenker. Lesetips var også noe studentene ønsket på bibliotekets nettsider. Resultatet av denne prosessen kan du se her.

John David

Legg igjen en kommentar

Forankre bibliotekets strategi i institusjonens ledelse

Elin Opheim fra Sykehuset Innlandet (SI) snakket om dette under Bibsys-møtet på fredag. Opprettelsen av SI gav mulighet for nytenkning og mer samarbeid mellom bibliotekavdelingene på de sykehusene som kom til å utgjøre SI. De fikk inn en ekstern konsulent for å se hvlike sammenhenger biblioteket var i og måtte forholde seg til: Forholdet til ledelsen, IT-avdeling og andre. Dette opplevde de som bevisstgjørende, og det gav dem hjelp til å utvikle et språk og en struktur som gav en bedre linje mot ledelsen og moderinstitusjonen. De utførte også en brukerundersøkelse i forbindelse med denne prosessen.

De opplevde å få et godt omdømme i organisasjonen ved å levere en agenda som bidrar til å oppfylle SIs mål. Det er viktig å ha en sterk forankring i moderorganisasjonens mål og strategi. Strategiarbeid er en stadig pågående prosess, en må bygge og videreutvikle sin kompetanse i forhold til dette.

John David

Legg igjen en kommentar

NB som motor i utviklingen av det digitale biblioteket

Svein Arne Brygfjeld snakket om NBs nye Biblioteksøk. Dette skal gjøre alle bibliotekressurser i Norge synlige og tilgjengelige for befolkningen. Målet er bl. a. å få til brukerinitierte fjernlån, en skal kunne bestille fjernlån uten å gå veien om sitt lokale bibliotek. Både trykt og digitalt innhold skal bli tilgjengelig i denne søketjenesten. Tanken bak hele prosjektet er at en skal samle metadata / katalogdata fra alle norske bibliotek  inn i en sentral søketjeneste.

Biblioteksøk skal kunne forme etter brukerens eget behov. En skal ha muligheten til å opprette sin egen brukerprofil og lage seg sitt eget bibliotek, ha en egen blogg, kunne kommentere andre blogger, legge inn kommentarer og anmeldelser under katalogposter etc.

Dataene i Biblioteksøk skal være frie, det skal være mulig å lage egne tjenester på nettet basert på data fra Biblioteksøk. En slik gjenbruk av metadata må sies å passe bra med ideologien bak linked data.

Det ligger en første pilotutgave av Bibsøk ute nå, den finner du her. Selve prosjektet kan du lese mer om her, men dette er nok ikke helt oppdatert.

Svein Arne Solbakk snakket om NB som en hovedaktør i digitaliseringsarbeidet på bibliotekfeltet. Det er nå 1,5 millioner digitale enheter hos NB, 270 000 av disse er tilgjengelige for alle. De siste 10 åra har det blitt samlet inn to milliarder webfiler som har hatt domenenavn .no, dette er for å dokumentere mest mulig av det som legges ut på internett av norske aktører. Dette er foreløpig ikke data som er tilgjengelige for allmennheten, en er i forhandlinger med Datatilsynet om hvordan en evt. kan gjøre det tilgjengelig på en hensiktsmessig måte.

NB kan gjøre digitalisering på forespørsel, hvis noen vil ha noe materiale digitalisert kan NB prioritere dette høyere enn en ellers ville gjort. En har allerede gjort dette for en del bibliotek og andre institusjoner.

I Bokhylla.no er det i dag 25000 bøker, i løpet av dette året vil dette tallet fordoble seg. Solbakk kunne fortelle at i løpet av historien har det blitt gitt ut ca. 400 000 bøker i Norge, så Bokhylla dekker faktisk etter hvert en god del av denne produksjonen. Mellom 20 og 40 % av bøkene i Bokhylla brukes i løpet av en måned, siden starten er over 70 % blitt brukt. Dette året har det vært en økning i bruken, pga. at bøkene i Bokhylla har blitt mer synlige i folkebibliotekenes kataloger, noe som genererer mange treff. I tillegg prøver NB å gjøre flest mulig titler synlige i Wikipedia, de oppfordret andre til også å være med på dette.

På spørsmål fra salen om Bokhylla på lesebrett fortalte de at de har prøvd ut bøkene på de fleste tilgjengelige lesebrettmodeller. De sliter med å få bra kvalitet på alle modellene. Fra annet hold fikk jeg vite at bøker fra Bokhylla er stort sett helt ubrukelige på lesebrett, så her har de et stykke å gå.

Til slutt kan det sies at de jobber med å gjøre mikrofilm overflødig: De er i forhandlinger med forskjellige aviser for å få til avtaler der avisene legges ut i digital fulltekst. Dette vil fylle samme funksjonen som mikrofilm gjør i dag, så da vil dette formatet ikke lenger ha noen egentlig funksjon. Er det egentlig noen av oss som vil savne mikrofilmen?

John David

Legg igjen en kommentar

Fra det faglige kveldsprogrammet

Ut fra mine tidligere skriblerier kan en få inntykk av at Bibliotekmøtet kun dreier seg om tant og fjas og fest og moro. Dette stemmer selvsagt ikke, det er også et tungt faglig program. På onsdag var jeg med på pub-til-pub-runde i Hamar sentrum, og her fikk vi en særdeles informativ innføring i ølets fortid og nåtid og framtid. Bildet er tatt på Siste Indre.

Ingenting gjør bibliotekarer så glade som å få kvalifisert informasjon.

Legg igjen en kommentar