kristin

This user hasn't shared any biographical information

Hva spør studenter og ansatte om, og hvordan hjelper vi de best mulig?

På møte i lesegruppa 30.09.13 tok vi for oss artikkelen «Where do we go from here?: Informing academic library staffing through reference transaction analysis»

http://uknowledge.uky.edu/slis_facpub/1/

University of Kentucky libraries har gjort en systematisk analyse av alle spørsmål og henvendelser i løpet av en treårsperiode. De fant ut at 2/3 av alle henvendelser gjaldt  enkle spørsmål som plassering (hvor er boka, hvor finner jeg…?). 80 % av alle henvendelser ble gitt «ansikt til ansikt». Det var få henvendelser via telefon, chat og e-post.

Artikkelen bekrefter inntrykket vi har på UBIS om at vi oftest får enkle spørsmål og henvendelser i skranken. Vi får også få henvendelser via telefon og e-post. Chattetjenesten la vi ned pga få henvendelser. Artikkelen er aktuell som bakgrunn for videre planlegging av publikumstjenesten på UBIS. Er det behov for at vi har  fagutdannet bibliotekar i hele bibliotekets åpningstid? Hvor mange ansatte trenger vi på vakt samtidig? Skal vi ha egen telefonvakt? Vil utvikling av Apper, som viser vei direkte til boka, redusere behovet for bemanning i biblioteket?

Samtidig viser artikkelen at det fortsatt er behov for direkte kontakt med bibliotekarer («ansikt til ansikt»), men det betinger at vi er tilgjengelige i biblioteket/(service points). Utfordringen er at låneren kan starte med et enkelt spørsmål som leder til et mer omfattende, som krever svar fra en kvalifisert bibliotekar.

Kristin

Nina inviterer til neste møte i lesegruppa 02.12.13.

Legg igjen en kommentar

Fjernlån av e-bøker – er det mulig?

Lesegruppa på UBIS hadde møte 27.09.2011 der vi diskuterte artikkelen:

Ebooks and Interlibrary Loan: Licensed to Fill?

Artikkelen er skrevet av bibliotekarer ved Washington State University i Vancouver. De undersøkte om det stadig økende antall av e-bøker har innvirkning på fjernlån. De gjennomførte en kvantitativ undersøkelse blant ulike biblioteker i USA. Undersøkelsen viste at over 80 % av de akademiske bibliotekene foretrekker å bestille fjernlån fra et bibliotek som har trykt utgave av bøkene. Grunnen er at de er usikre på om «eierbibliotekene» vil eller kan sende utdrag/kapitler fra e-bøker. Informasjon om det er tillatt med  fjernlån av e-bøker er vanskelig tilgjengelig. Det er derfor enklere å bestille utdrag/kapitler fra trykte bøker, og det blir et «underforbruk» av e-bøkene.  Mangel på kunnskap om lisensrettighetene både hos bestillerbiblioteket og  eierbiblioteket gjør dette. Ved overgang til et stadig økende antall av e-bøker får dette betydning for fjernlånet.

Artikkelfortatterne understreker at det er viktig at bibliotekene inngår lisensavtale med forhandlere av e-bøker som også muliggjør fjernlån. Springer Ebooks ble nevnt som et forlag som ivaretar dette. Det er også viktig at biblitoekarene utarbeider «code of best practice»  for fjernlån av e-bøker .

Vi diskuterte hvilke betydning overgangen til e-bøker har for oss.  Universitetsbiblioteket i Tromsø har en klar politikk på å kjøpe e-bøker framfor bøker i trykt utgave. Framover ser vi for oss at flere bibliotek vil følge etter. Vil det bety at hvert universitets- og høgskolebibliotek vil sørge for «sine» studenter og ansatte, men ikke kunne tilby like god fjernlånstjeneste som tidligere?

Vi ønsker å få bedre informasjon om våre lisensavtaler, både for elektroniske tidsskrifter og e-bøker. Kristin undersøker med Heidi om hvilken informasjon som er tilgjengelig, og om evt. å ha en infotime om dette senere. Claire skal delta på Munin-møte i Tromsø, og  vi håper hun kan få litt informasjon om «fjernlånspolitikken» til UBIT. Vi håper ikke minst at arbeidsgruppen for nasjonal lisensordning vil legge vekt på at bibliotekene skal kunne gi fjernlån ved e-bøker og e-tidsskrifter.

 Frederiksen, L., Cummings, J., Cummings, L., & Carroll, D. (2011). Ebooks and Interlibrary Loan: Licensed to Fill? [Article]. Journal of Interlibrary Loan, Document Delivery & Electronic Reserves, 21(3), 117-131. doi: 10.1080/1072303x.2011.585102

, ,

Legg igjen en kommentar

Biblan svarar – ikke lenger chattetjeneste

Åsa Berglund fra Malmö Stadsbibliotek fortalte at interessen for chattetjenesten «Fråga biblioteket» i Sverige minker stadig. Antall henvendelser har gått ned fra ca. 25 000 i 2007 til ca. 18 500 i 2009.  De satte derfor i gang med et prosjekt for å lage en ny tjeneste. Bibliotekene fikk hjelp av et kommunikasjonsbyrå til å lage en virtuell referansetjeneste som skulle ha et nytt navn, ha en bedre og enklere plattform og ikke minst være mer «tiltrekkende». Tjenesten er ennå ikke lansert, men har fått navnet:
BIBLAN SVARAR
Svarene skal kunne gis på Facebook eller på sms. De har valgt å ikke bruke chattetjeneste for at chat ikke egner seg til å gi utfyllende svar. Biblan svarar vil bli betjent av tre kategorier av personer: De som skal videreformidle henvendelser, generalister og spesialister innenfor ulike fagområder. De som vil vite mer kan lese innlegget her:
http://www.nrl.fi/nordicILL2010/berglund.pdf

Kristin

Legg igjen en kommentar

Kulturendring i bibliotekene – samle ressursene

Mange av innleggene på Nordic ILL handlet om en kulturendring i bibliotekene. Et godt bibliotek betyr ikke lenger at samlingen av bøker og tidsskrifter er størst mulig! Bibliotekene må dele på ressursene. Deborah Shorley fra United Kingdom Resource Reserve (UKRR) understreket dette i sitt innlegg. I Storbritannia ble det etter initiativ fra myndighetene opprettet et nasjonalt samarbeidsprosjekt mellom 29 universitetsbibliotek og British Library for å redusere areal brukt til tidsskriftmagasiner. Det er brukt store arealer til å ta vare på tidsskrifter som er i svært liten bruk. Hensikten med prosjektet er todelt: En sikrer at tidsskriftene er tilgjengelige for forskning, samtidig som det frigjør arealer på de ulike universitetene! Britiske myndigheter betaler 29 Euro for hver hyllemeter med tidsskrifter som universitetsbibliotekene leverer til British Library. Bibliotekene er i tillegg garantert å få tilsendt kopi av alle artikler de trenger i løpet av 24 timer. Det er en ide som kan være verdt å tenke på i Norge også. Les mer om UKRR her:
http://www.nrl.fi/nordicILL2010/shorley.pdf

Bildet fra biblioteket ved Imperial College viser et areal som tidligere ble brukt til tidsskrifter.

Kristin

Legg igjen en kommentar

Nordisk konferanse om ressursdeling, referanse og samlingsutvikling

Linda og jeg var på 9th Nordic ILL Conference i Esbo, Finland 04.-06.10.10. Det var en inspirerende og lærerik konferanse, der vi ble kjent med mange nordiske kolleger. Konferansen ble holdt på Hanasaari, et svensk-finsk kultursenter, et fantastisk flott sted.
http://www.hanaholmen.fi/sv/om-hanaholmen/presentation
Vi vil etter hvert legge ut noen av de innleggene som har interesse for flere enn oss på Brukerservice.  Lenke til konferansen finner her http://www.nrl.fi/NordicILL2010/

Kristin

Legg igjen en kommentar

På rett hylle med åndsverkloven

Jeg var på seminar 12. juni i Oslo om åndsverkloven og forskriftene arrangert av ABM-utvikling . Foredragsholderne var Charlotte Børde og Vebjørn Søndersrød. De er begge jurister og forfatterne av veiledningen «På rett hylle med åndsverkloven».

Etter seminaret har jeg fått større forståelse for hva som er opphavsrett. Derimot vil jeg ikke påstå at jeg har blitt noen ekspert på hva som er lovlig  og ikke når det gjelder kopiering.  Forskriftene til åndsverkloven er ikke alltid like klare. Grunnen er at lovgiver med vilje har holdt seg i bakgrunnen, med et ønske om at markedet skal regulere seg selv. En kan derfor vente at det blir flere klargjørende eksempler etter hvert. UHR (Universitets- og Høgskolerådet) forhandler med Kopinor om en avtale som vil gjelde oss.

Spør meg hvis dere lurer på noe, så skal jeg prøve å finne svar.

Åndsverk betyr ikke at kvaliteten må være god, men at det må være nyskapende og orginalt. Ideer og prinsipper har ikke beskyttelse. Ideene må være utformet for at de skal ha beskyttelse. Vitenskapelige artikler regnes som åndsverk.

Merket C for copyright har kun pedagogisk virkning. Et verk trenger ingen registrering eller copyrightmerke for å ha vern.

Her følger noen punkter som er viktige for oss på UBIS.

  • Kopiering må skje til samme format som orginaleksemplaret. Det betyr at vi ikke kan skanne artikler fra trykte tidsskrifter (Vi kan heller ikke videresende pdf-filer av elektroniske artikler. Det er lisensavtaler og ikke selve forskriftene til åndsverkloven som begrenser dette – så vidt jeg vet. Avtalevilkår går foran loven)
  • Vi kan bestille kopi fra NB hvis boken/dokumentet kun finnes i ett eks (konserverings- og sikringsformål). Når vi mottar digital kopi må det skrives ut, og ikke oppbevares eller videresendes digitalt.
  • Eksemplarfremstilling (dvs. kopi) må være «ikke ervervsmessig», noe som betyr at vi kan dekke utgifter til selvkost men ikke tjene på å selge kopier.
  • Offentlige dokumenter er uten vern. Det er fordi staten ønsker spredning av offentlig informasjon. I tillegg er det begrunnet med demokratihensyn (innsyn og kritikk)
  • Det er mye som er lovlig å kopiere til privat bruk (fribruksregelen, paragraf 12), men vi på biblioteket kan ikke hjelpe lånerne med kopiering. Det er heller ikke lovlig å bruke bibliotekets utstyr til dette. Det betyr bla. at det ikke er lovlig å kopiere noter på bibliotekets kopimaskin unntatt til spesielle studieformål.
  • Det er lovlig å vise film (DVD) i en klasse, men ikke på forelesning (det regnes som fremføring).
  • Det krever samtykke fra opphavsmannen å legge ut vernede åndsverk på internett, også på intranett.
  • Pekere er stort sett tillatt å bruke uten samtykke. Likevel er det god skikk å kreditere de som har laget sidene vi peker til.
  • Avtale med opphavsmannen løser de fleste problemer, men en avtale koster ofte penger…

Alle bør lese «På rett hylle med åndsverkloven». Noe å ta seg til i skranken på stille sommervakter? http://www.abm-utvikling.no/publisert/abm-skrift/abm-skrift-45/view

kd

,

Legg igjen en kommentar

Googlegenerasjonen

British Library refererer til en forskningsrapport fra University College London som bekrefter det vi aner: Googlegenerasjonen har ikke så høy informasjonskompetanse som mange tror.

Pressemelding fra British Library

– Kristin

, ,

Legg igjen en kommentar