Mer fra Inger i Århus

I dag hadde jeg møter med Ditte, Nicolaj og Pernille.

Ditte:

Utarbeider rapporter for Rektor, Dekaner og Prodekaner.

Til rektor utarbeides det rapporter om universitetsranking. Hvordan klarer Århus universitet seg i forhold til andre universitet. Rapportene brukes bl.a. om rektor skal besøke et universitet eller om rektor mottar besøk fra et annet universitet.

Dekaner, prodekaner spør etter årlige statusrapporter for å finne ut om forskningeintensiteten går opp eller ned på fakultetsnivå. Hvor høy imapctfaktor tidsskriftene det publiseres i har. Det er også interessant å se hvem forskerne samarbeider med.

Instituttleder spør etter rapporter til bruk i utviklingssamtaler. De ber om rapporter på personer.

I Danmark utgjør BFI (bibliografisk forskningsindikator) 25% av statlig tildeling til universitetene. Ved AU er det rektor som fordeler disse midlene til universitetets fire fakulteter: Arts, Science and technology, Health og Business and Social Sciences.

Ve AU arbeides det med å utarbeide en ”Ydelseskatalog”. Formålet er å formidle hva biblioteket kan hjelpe brukerne med m.h.t bibliometri. Det er ikke alltid at brukerne forstår det. Man må intervjue brukerne på samme måte som man gjør i skranken for å formidle hva man kan tilby og for å forstå hva brukeren  ønsker.

AU bibliotek bruker Article Influence Score istedet for Impact faktor ved vurdering av tidsskrifters kvalitet. AIS beregnes ut fra hele ISI WOS, og ikke ut fra  emnegrupper slik som Impact factor. Et gjennomsnittstidsskrift har verdien 1. En AIS på over 1 indikerer at et tidsskrift ligger over gjennomsnittet. En AIS på under 1 at tidsskriftet ligger under gjennomsnittet i ISI WOS. (AIS kan være svært høy, over 20). AIS er en komplisert beregningsmodell som tar hensyn til mange faktorer bl.a. selvsiteringer og lengden på referanselistene. Vi kan finne AIS i ISI Journal Citation Report.

PURE/Nicolaj

PURE brukes til å generere opplysninger om publiseringsproduksjon, på samme måte som Cristin i Norge. Fra PURE hentes informasjon til BFI (bibliografisk forskningsindikator).

For å få gode resultater er det viktig at riktige poster registreres. For eksempel en forskers arbeidsplass (her gjøres det visst mye feil).

Biblioteket kvalitetssikrer at innførslene i PURE er riktige.

PURE generere opplysninger til ansattes hjemmesider.

Pernille

Arbeider i en ”Forskningsstøtte enhet” . Dette er en egen avdeling som støtter forskere med å søke fondsmidler fra EU og nasjonalt.

Pernille arbeider med å lage bibliometri om søkerne. Finne forskernes impact. Hva er forskerens fordel? Hvor har forskeren publisert og ikke minst blir forskningen brukt (sitert av andre).

Hvordan  kan forskeren vurderes i forhold til andre forskere innen samme fagområde?

Søknader til European Research Council (ERC) er krevende og forskere som skal søke bør vurderes på forhånd, rett og slett for å se om de er gode nok. Noen beskjedne forskere er blitt pushet til å søke etter at de har blitt vurdert. Det viste seg at de var bedre enn de selv trodde. Andre blir bedt om å la være. Det er ingen vits, de er ikke gode nok.

Pernille er også blitt bedt om å vurdere impact til personer som er innstilt til priser. Disse er blitt vurdert opp mot tidligere prisvinnere.

Hun vurderer også hele avdelinger. Da prøver hun å finne ut hva denne avdelingens styrke er. F.eks hvor mange nivå 2 tidsskrifter publiseres det i?

Hun har mange oppgaver fra fakultetene Health og Science. Humanistiske fag har få sieringer.

Når Pernille vurderer en forsker, så er hennes rådata:

  • Poster i ISI WOS
  • Siteringer
  • H-indeks

Hun lager grafer over årlige publiseringer og siteringer. Grafene bør ikke gå nedover. Det indikerer at forskeren har gått i stå.

Hvilke impact tidsskriftene forskeren har publisert i har også betydning. Hvor mange av en forskers artikkel er publisert i de 20% av tidsskriftene innen et emne som har høyest impact? Hvor mange artikler i de 50% mest betydningsfulle tidsskriftene?

Hva siteres? Kun en av publikasjonene til forskeren, kun eldre artikler eller er dette en forsker som fremdeles er produktiv og aktuell. Dvs-også nye artikler publiseres.

H-index/antall forskningsår bør være >1. 2 er en god forsker.

Antall siteringer pr. dokument beregnes også.

Pernille understreker at bibliometriske resultater aldri må stå alene, men sees i kontekst.

Pernille bruker ISI WOS, Scopus og verktøyet InCites for å vurdere personer. Vi har ikke InCites et verktøy som brukes mye ved AU. Jeg vil i dag og i morgen prøve ut InCites for å se om det kan brukes ved UIS, men jeg tror ikke vi er stor nok. Det blir spennende å se.

Ditte:

Fortalte om akkrediteringsrapporter som ”AU Business and Social Sciences fakultet” må utarbeide for å oppnå de tre akkrediteringene som må til for å være blant verdens ledende handelshøyskoler

I Norge ser det ut til at kun BI tilfredsstiller disse kravene:

http://www.dn.no/talent/2014/05/12/Utdannelse/n-norsk-skole-med-i-eksklusiv-klubb

Biblioteket bidrar med informasjon om fakultetets publisering til disse søknadene. Informasjonen hentes fra PURE.

Inntil 700 personer blir vurdert m.h.t

  • CV
  • Forskningsaktiviteter
  • Undervisningsaktiviteter

Ditte fortalte at man i Danmark har et nasjonalt nettverk innen bibliometri som har jevnlige møter. Jeg innser at dette er et stort fag, og tror nok dette er svært nyttig.

Ditte fortalte også om the DORA declaration, som er en rapport som er svært kritisk til bibliometri. (Jeg har ikke lest den enda.)
Hilsen

Inger (fremdeles i Århus)

Advertisements
  1. Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: