Inntrykk fra Munin-konferansen 2013

Som alltid var det mange interessante foredrag i Tromsø! Jeg har valgt ut to stykk som jeg skal si litt om her.

2) En annen av mandagens hovedtalere var Britiske David Prosser fra Research Libraries UK, som snakket om opphavsrett og lisenser.

Han var en underholdende og engasjerende taler og kanskje viktigst av alt var at det var et praktisk og håndgripelig tema for oss som jobber med dette til daglig!

Først av alt må vi slå hull på to myter:

  • Embargoperioder er ikke en grunnleggende del av grønn OA.
  • Forfatterbetaling («article processing charges» /APC) er ikke en grunnleggende del av gull OA.

Så gikk han gjennom noen definisjoner som mange kanskje ikke kjenner:

Gratis OA :        kun prisbarrieren har blitt fjernet : dvs. at det er ingen abonnement å betale for adgang, men det er likevel ikke sikkert det hjelper hvis man ikke kan gjøre noe annet med dokumenter – bearbeide det, bruke det i undervisning osv.

Libre OA :           prisbarrieren og (noen) barrierer i forhold til tillatelser har blitt fjernet

Pådrivere for Libre OA :

  • Regjeringers agenda for innovasjon
  • Text & data mining (noe som muliggjør automatisert analyse) – gratis OA vil kanskje ikke tillate dette da det krevet at materialet kopieres og annoteres.
  • Undervisning (ved Libre OA er det ikke noe problem å bruke materialet i undervisning, som kursmateriale osv. Ved Gratis OA er det ikke nødvendigvis klart hva man kan og ikke kan gjøre)
  • Arkivering & presentasjon

Lisenstyper :  Creative commons

–          Gjør det mulig for den som har opphavsretten å si eksakt hvilken lisens de vil benytte for å gjøre materialet tilgjengelig – og dermed kan de si eksakt hva de vil / ikke vil tillate.

–          Opphavsrett og tilhørende moralsk rett beholdes

–          Respekterer unntak og begrensninger

–          Hver lisens er tilgjengelig i tre former : juridisk, lesbar av mennsker og maskinlesbar.

Dette er noe kompliserte greier – det er en del forvirring ute og går. F eks lisensen som styrer «ikke kommersiell» benyttelse – hvordan defineres «kommersiell bruk»? Mange tenker at bruk av en akademisk, ikke-kommersiell institusjon automatisk er ok, men hva med patenter f eks? Det er bruken av lisensen som avgjør, ikke typen institusjon.

Forvirringen trer klart frem hvis vi ser i DOAJ – “Directory of OA journals”. Artikler publisert i tidsskrift som er medlem av DOAJ finnes med alle typer lisenser – inkludert lisenser som i utgangspunktet ikke er kompatible med OA. Det er derfor veldig viktig at alle som skal publisere noe gjør det klart hva slags vilkår og hvilken lisens som benyttes!

Så spurte han (med en liten anmerkning om at kanskje det var litt vel arrogant, og med et lite smil, men likevel!): Er bestemmelser om opphavsrett og lisenser for viktige til at vi kan overlate det til forfatterne? I så fall er ikke «oppfordring» nok, med mindre vi er skikkelig flinke til å forklare fordelene til forskerne, ikke bare til forfatterne.

Det er flere eksempler på at forlagene går inn for å hindre adgang, f eks ved å operere med lange embargoperioder, kreve heftig fofatterbetaling eller lignende. Noen motarbeider institusjoner som har en OA-politikk eller har mandater der det kreves at de ansatte skal benytte seg av OA-publiseringskanaler (gull eller grønn). Disse kan være vanskelige å forstå og kan være juridisk tvilsomme – for eksempel sier Elsevier at forfatteren beholder opphavsretten samtidig som de krever at Elsevier skal ha eksklusiv rett til å utgi og distribuere artikkelen…

Her er det med andre noen utfordringer… vi får nok å tenke på & finne ut av!

En annen av hovedtalerne var Jean Francois Dechamp som er fra Europakommisjonens generaldirektorat for forskning. Det var mye informasjon, og ikke alt som er relevant for oss som ikke er EU-medlemmer, men også mye vi må være klar over – særlig i forhold til Horizon2020!

Han snakket om EUs forhold til OA. Europakommisjonen er organ som kommer med forslag til hva slags politikk EU skal føre, og som også avsetter midler til å gjennomføre dette. Generaldirektoratet avsetter midler til adgang til og spredning av forskning som betales av Europakommisjonen.

Grunnene til at dette tas på alvor i EU er bl.a. økonomisk vekst, synliggjøring av forskning og adgang til forskningsresultater.

Kommisjonens mål er å optimalisere effekten av den forskningen som betales av det offentlige, både innenfor hele EU og innenfor de enkelte medlemslandene.

Kommisjonens strategi er å:

1)      Utvikle og iverksette OA (altså fri adgang) til forskningsresultatene som betales av EUs rammerverkprogram «FP7» (som løp fra 2007 til 2013) og «Horizon 2020» som nå vil løpe fra 2014 til 2020. Dette innebærer også økonomisk støtte til forskning.

2)      Støtte opp om nasjonale initiativ innenfor medlemslandene

3)      Bidra til koordinering mellom medlemslandene, innenfor det Europeiske forskningsområdet (ERA) og videre.

OA i FP7 (Seventh framework program)

  • Et slags “publiseringsfond” – dekker kostnader ved OA-publisering.
  • OpenAIRE – EU-betalt portal som gir adgang til vitenarkiv i Europa

Han nevnte tre viktige dokumenter fra juli 2012, to kommunikeer, og en anbefaling om adgang til og bevaring av vitenskapelig informasjon. Det ene handlet om det Europeiske forskningsområdet (ERA), som er basert på det indre markedet, og en av deres hovedprioriteringer er å sikre optimal sirkulering, adgang til og overføring av vitenskapelig informasjon.

Det andre kommunikeet hadde fokus på Horizon 2020-programmet som handler om adgang til forskningsdata like mye som artikler.

  • Recommendation – focus on EU member states: “Commission recommendation on access to and preservation of scientific information”

Medlemslandene skal selv definer sin politikk for OA og iverksette denne; både adgang til publikasjoner og forskningsdata, samt gjenbruk av vitenskapelige data. Det er likevel viktig at medlemslandenes politikk samsvarer med Horizon 2020! Det skal være strukturert koordinering av dette på EU-nivå. Dette gjelder for 28 medlemsland, samt Norge som deltar på frivillig basis.

Horizon 2020:

Open access to scientific publications from publicly funded research under H2020 shall be ensured [skal sikres]

Open access to research data from publicly funded research under H2020 shall be promoted [skal jobbes for]

Det er altså ikke like lett å sikre åpne tilgjengelige data som å sikre åpent tilgjengelige publikasjoner, men det er blitt mer og mer fokus på dette; det har vi hørt flere ganger på møter og konferanser i det siste.

Han sammenliknet FP7 og H2020:

FP7 var et prøveprosjekt i 7 områder av dette rammverkprogrammet, som fokuserte på grønn OA – det vil si egenarkivering av publikasjoner i et arkiv som Brage. «Best effort» – det var altså om å gjøre å prøve så godt det lot seg gjøre, og akseptable embargoperioder var på 6 – 12 måneder. En embargoperiode er den tiden forlagene krever at man må vente før man kan legge ut artikkelen i et arkiv. Selv om det var fokus på grønn OA, kunne man også få dekket kostnadene for GULL – dvs. publisering direkte i et åpent tidsskrift.

HORIZON 2020 (detaljene er ikke bekreftet enda; gjelder fom. 2014):

OA er nå obligatorisk! Nå er det ikke lenger nok å prøve. Det er valgfritt om man vil gå for gull eller grønn OA – eller begge deler.

Ved grønn OA er det fremdeles tatt høyde for embargo på 6-12 måneder. Kostnadene ved Gull-publisering dekkes.

Forskningsdata og metadata skal også gjøres tilgjengelige, men sensitive informasjon skal selvsagt beskyttes.  Retningslinjene er under utarbeidelse.

Til slutt kan jeg nevne at han også var innom de følgende områdene som kommer til å bli viktige i fremtiden – kanskje i løpet av kort tid:

Vi trenger nye metoder/nye tall for å måle betydning av tidsskriftene og artiklene (impact factor), vi trenger nye metoder / prosesser for fagfellevurdering, det kommer nye forretningsmodeller, og opphavsrettslige spørsmål blir stadig viktigere; i forhold til det vi nå tenker på som OA men også i forhold til data og tekst «mining».

Advertisements

, , ,

  1. Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: