Bournemouth 8.-10. april 2013

Badehus

Badehus

Open Access Storbritannia

Styresmaktene har vært lite positive til Open Access inntil nylig. Man var fornøyd med at alle hadde tilgang til litteratur via fjernlån. 2011 ble det holdt et møte med støttespillere (stakeholders) for universitetsbibliotek hvor det ikke ble stilt spørsmål om OA skulle bli tatt i bruk, men hvor fokus var når og hvordan. Finch group (ledet av Janet Finch) ble nedsatt for å jobbe mot et gjennombrudd. Finch anbefaler å gå for forlagenes løsning – gull. Forlag har god erfaring med publisering, ulempen er at det ofte vil være en tids embargo. Veldig vesentlig med støtte til finansiering. Forskere som får publiseringsstøtte må publisere OA. 45 % av alle artikler skal være open access i 2013-2014, men ikke begrenset til gull eller grønn (institusjonelle arkiv). Ideen om OA er så vesentlig at man ikke kan vente på en perfekt løsning.

Grønn: «Den grønne veien» innebærer at forskeren arkiverer en kopi av en artikkel publisert i et ordinært, abonnementsbasert tidsskrift i et åpent, digitalt arkiv, eks UiS Brage. En del tidsskrift opererer med sperrefrist for kopier, og en del utgivere tillater ikke egenarkivering overhodet.
Gull: «Gullveien» går ut på å publisere artikler i tidsskrift som er åpne for alle lesere på nettet. Disse tidsskriftene finansieres ofte gjennom en avgift artikkelforfatterne må betale.
Hybrid: En del utgivere tilbyr forfatterne å kjøpe fri artikkelen, slik at den er fritt tilgjengelig i ellers tilgangsbegrensede tidsskrift. Forskningsmeldingen åpner også for denne modellen, «så fremt de samlede tilgangskostnadene til hybridtidsskriftene ikke øker.»

Open Access USA
Omstridt avtale mellom National Institutes of health (NIH) og forlag i 2008 om grønn OA publisering innen fagområdet biomedisin med 12 mnd embargo. Etter rundebordskonferanse 2010 ble OA for vitenskapelige publikasjoner nedfelt i loven American Competes Act, undertegnet av Obama i 2011. Direktiv sendt til forlag med bestemte krav. Høring i kongressen 2012 – ledet til avtalen Public Access Memo i 2013 hvor forlag har må oppfylle bestemte krav i løpet av året ang statistikk, arkivering, bruke allerede eksisterende økonomiske midler

Bibliotekets oppgave er å forbedre samfunnet, de skal bryte barrierene av tid og rom, vi ser begynnelse på en ny storhetstid for bibliotek mener Jill Emery fra Portland State University. Bibliotekarer kan organisere all kunnskap som fins. En undersøkelse blant de store tidsskriftforlagene i 2012 spurte hvilken rolle bibliotekarene ville få hvis all vitenskapelige publisering ble OA om kort tid. Bibliotek er interessante i denne sammenheng fordi de kjenner institusjonenes utvikling og behov og har mye kunnskap om publisering. Bibliotekenes strategi må være å ta kontakt, ikke vent på invitasjon, søke økonomisk støtte, gjøre seg kjent med standarder og støttespillere.

Solveig Kavli fra UIB holdt foredrag om nettkurset «Søk og skriv». De har fokus på etikk, hvordan få studentene til å følge de etiske reglene som universitetet har bestemt i oppgaveskriving ? Det teoretiske grunnlaget er hentet fra pedagogen John Dewey: learning by doing. Kurset utfordrer studentene på hva som er ventet av en akademisk tekst. Google analytics ble brukt for å sjekke bruk, det viste seg at studentene ikke brukte søkesiden, dermed måtte kurset evalueres. Brukerne var fornøyde med delen om kilder og referering, men hadde problemer med at det var 2 nivåer for bachelor og master. Ny versjon er på plass med 4 hovedpunkt: søking, lesing skriving, kildebruk og referanser. Studentene må finne ut om informasjonen de har skaffet er brukbar. Stephen Toulmins modell for argumentering er brukt. Kurset lærer om hvordan skrive, strukturering, skriving som prosess, minner om å bruke vitenskapelig litteratur. Studentene må forklare hvorfor de velger sine kilder. Det blir oppfordret til å bruke tid på søking, ikke alle setter av nok tid til dette.

Et foredrag hadde tema om hvorfor forskningsevaluering, dvs måling av forskeres prestasjoner – er relevant for bibliotekarer. Institusjonelle arkiv og forskningsinformasjonssystem som CRIStin er ofte drevet fra fagbibliotekene, derfor er bibliotekarenes rolle økende på dette feltet. Forskere trenger å vite hvilke tidsskrift det er lurt å publisere i, hvilke som blir mest sitert, der har bibliotekene verktøyet, ISI Journal Citation Report. Særlig PhD studenter er uerfarne og trenger støtte. Bibliotekets framtid er å støtte forskere

The new digital student s, Lynn Silipigni, OCLC
http://www.youtube.com/watch?v=SjgzqAjq3Ew

Ho har gjort flere undersøkelser og sett på endringer i bruk av informasjon og informasjons-innhenting.

2006 og 2010. Mange studenter går kun elektronisk, aldri på biblioteket. Bruker google. Mye har endra seg – tidligere lokalt, nå globalt. Fra trykt til elektronisk. 84 % av brukeren starter sitt søk via en søkemotor, ofte google eller Wikipedia. Lettvint og behagelig! Biblioteket må bygge sin service i forhold til studentenes arbeidsmåte (tidligere motsatt). I undersøkelsen svarer studentene at de ikke ser på elektroniske ressurser som bibliotekets ressurser/»materiale». Vi assosieres med bøker. Ofte vanskelig å navigere i bibliotekets web-sider. Flere forskere har lært seg informasjonsinnhenting selv. Lærer dette videre til studentene. Dårlig! Vi må starte opplæring tidligere.

99.5 % av de spurte i undersøkelsen bruker e-tidsskrifter som sin hovedkilde. E-tidsskrifter besøkes kun noen få minutter, enkle søk, ser kun på noen få sider, ofte vanskelig med backfiles. Innholdet blir ofte oppdaget via google. Samtidig svarer 90 % at individuell, personlig ekspertise er en viktig ressurs!!!

«The learning black market» – for eksempel bruker studentene wikipedia, googl og lignende, men ikke legitimt. De velger derfor ikke å sitere derfra.

Hva kan vi endre! Mobil tilgang er viktig. Forbedre og forenkle tilgangen. Fulltekst. Vi må reklamere for oss selv. Være der studentene trenger oss. Ha brukeren i tankene hele tida når vi gjør noe. Treffe så mange som mulig.

University of Washington har de bibliotek-ansatte lagt inn stoff og lenker i wikipedia, som jo studentene bruker, selv om de ikke vil innrømme det. Da blir studentene vist videre til kvalitet.

The student-information relatonship: a perspective of its evolution
Joshua James Harding, Warwick Medical School (slide nr 9, 10, 12, 14)
http://www.slideshare.net/UKSG</a
Studerer medisin. Før bøker, nå bruker han kun Ipad. Bruker penn på Ipad’en og skriver inn notater (huske ved å skrive). Kan søke på tvers av alt ha har. Effektivt! Bruker Ipad’en hele tida; på sykehuset, sjekker notater, fakta, medisiner osv. Dropbox. Synkroniserer alle enheter.

Mange studenter han snakker med, synes måten han jobber på er lur og de har lyst selv, men vet ikke hvordan de skal gjøre det (kan ikke nok).

Han synes ikke forlagene enda har utnytta e-bokas potensiale fullt ut – interaktive lærebøker.

Barrierer og utfordrninger på veien for å bli en hel-digital student: bl.a bibliotekarer, forlag, veiledere, pris, ulike plattformer, gratis offline e-bøker inkl. med papir-utg., ulike app’er for å kunne lese.

Han ønsker interaktive lærebøker i pdf-format. Kunne ta notater i dem. Institusjonelle abon på ulike app’er, en plattform, en online butikk +++
Don’t look at needs: analyse the “jobs-to-be-done»
Ken Chad, konsulent med eget firma, (steppa inn på kort varsel)

Snakket om kundens behov – vårt tilbud – våre konkurrenters tilbud. OVERLAPPINGEN mellom disse. Vi må jobbe mot dette punktet hvor overlappingen er.

Studentene vil ikke ha biblioteket. De er på jakt etter «resultatet», ikke opptatt av de ulike søkeportalene de må via. Jakter kun på resultatet – som til sist er vitnemålet. Vi og andre bedrifter har brukt masse tid på å gjøre ting lettere for studentene.

Vi må stille flere spørsmål i forhold til studentene og vår jobb. Hva vil de, hvor, hvorfor…. Analysere muligheter og løsninger. Hvordan møter vi studentene og deres krav, barrierer, kostnader….. Hva er de viktige jobbene for oss? Vi må tenke «out of the box». Tørre tenke nytt og se på vår rolle i institusjonen. Hvorfor skal våre kunder/lånere bruk oss?
HK KKH

Reklamer
  1. Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: