Open Repositories 2013

8.-12. Juli 2013 ble den 8. Open Repositories-konferansen avholdt på vakre Prince Edward Island ved østkysten av Canada. Konferansen fokuserer hvert år på forskjellige temaer rundt Open Access og åpne vitenarkiv. I år var det hele 305 deltakere fra 24 land.  Konferansen tiltrekker seg vanligvis både bibliotekarer som jobber med arkivene og IT-folk som utvikler systemene og programvaren (DSpace hos oss) og som drifter arkivene.

Hovedtemaet for årets konferanse var «Use, Reuse, Reproduce» altså bruk og gjenbruk av data slik at det blir mulig å reprodusere resultater eller etterprøve vitenskapen. De første årene – frem til nå kan man kanskje si – har nok arkivene først og fremst fokusert på ren tekst slik at det samles og presenteres mange tidsskriftsartikler, masteroppgaver og doktoravhandlinger og lignende. I den senere tid har mange innsett at nå kan og bør vi også bruke arkivene til å presentere forskningsdata – koder, programvare, statistikk, laboratorienotater osv., og begge hovedtalerne hadde interessante tanker om dette som utfylte hverandre.

Konferansen varer en hel uke, og vi begynte med friskt mot med workshops på mandag morgen. Den offisielle åpningen var likevel på tirsdagen, og da fikk vi høre åpningstalen. Den var av Victoria Stodden fra Stanford University, som jobber med statistikk i tillegg til OA. Hennes hovedpåstand var at vi har en troverdighetskrise innenfor vitenskapelig publikasjon. Hun mente at nå er vi kommet dithen at det er ikke lenger nok å bare ha et institusjonelt arkiv der vi samler informasjon og artikler, nå må vi tenke større: vi må tenke over hva vi vil med den informasjonen vi har samlet, og hvordan den kan best utnyttes. Hun argumenterte for at vi kan ikke se isolert på vitenskapelige artikler, vi må også ha dataene som underbygger artikkelen; vi må ha programvare, algoritmer, datasett osv. I vitenskapen er det viktig å ha begge deler – hver for seg er disse av liten nytte eller interesse, det er kun når vi har både artikkelen og datasettet at vi kan se hele bildet. Har vi en påstand i en artikkel uten noe måte å kunne etterprøve den på, eller gjenskape resultatene; ja da har vi en troverdighetskrise!

Mange offentlige forskningsorganisasjoner som deler ut økonomisk bidrag har nå også forstått dette; og krever at der de bidrar med penger, skal både resultat og data gjøres åpent tilgjengelig; uten at dette nødvendigvis blir gjort. Her er det rom for forbedringer! Data kan være alt som støtter opp om eller utdyper de påstander som fremsettes i artikkelen; datasett, programvare etc.

Noen tanker om opphavsrett hadde hun også. Selv om hun først og fremst snakket ut i fra amerikansk lovgivning og et amerikansk perspektiv, er problemstillingene vi møter de samme; de store forlagene sitter med opphavsretten og er ikke alltid villige til å dele på bekostning av sin profitt.

Disse tankene ble så også videreutviklet og utdypet i den avsluttende talen av Jean-Claude Guédon. Dr. Guédon er professor i comparative literature ved Université de Montréal, og en spesialist på området digital kultur, internettstudier og elektronisk publisering.

Han hadde mange interessante tanker om det som Stodden kalte troverdighetskrisen, og henviste til et eksempel der en nederlandsk forsker, Diderik Stapel, hadde jukset i mange år. 30 av hans artikler var baserte på fabrikerte data! Hvordan kunne det ha seg at dette ikke ble oppdaget under fagfellevurderingen eller av redaktørene? Forskeren hevdet at det var så stort press på ham for å publisere gode artikler, i de mest prestisjefylte tidsskriftene, at han ikke klarte å la være. Guédon snakket mye om kvalitet og utmerkelse, og forholdet mellom disse to begrepene. Kan man være en god forsker – og produsere «kvalitetsforskning» uten at man er utmerket? Er det så mye press på forskere at noen føler seg tvunget til å jukse?

Hvis dette er tilfellet, hvordan kan det ha seg, og hvordan kan arkivene bidra med løsningen på problemet? Ved å tilgjengeliggjøre vitenskapelige artikler, demonstrasjoner, koder osv. i åpne arkiv, kan bedrag avdekkes og troverdigheten gjenopprettes, men arkivene må hele tiden passe på balansen mellom enkel tilgjengelighet og graden av attraksjon (hvor attraktivt er det å søke i arkivene for å finne den nødvendige informasjonen). Og ikke minst var han tydelig på at vi må innse at kvaliteten på artikkelen ligger nettopp i artikkelen, ikke i tidsskriftet, og i forfatteren, ikke i redaktøren.

Hvordan kan vi så få forskere til å stole på og støtte opp om vitenarkivene? Mange forskere er fremdeles opptatt av de tradisjonelle tidsskriftene, det er disse de kjenner og leser, og gjerne vil publiseres i. Skal vi bruke pisk eller gulrot? Guédon argumenterte for hvor viktig det er at toppledelsen er involvert og bruker pisken til en viss grad, f eks kan de fatte vedtak om at alt som *kan* legges inn, *skal* legges inn.

En annen ting er holdningsarbeid, men ettersom OA blir mer og mer utbredt, ser vi heldigvis at vitenarkivene vinner frem og mange ser fordelene ved å spre forskningen sin i nye, lett tilgjengelige kanaler. I tillegg er det gjerne konkrete ting vi kanskje kan innføre, i et annet foredrag hørte vi f eks om en ny ISO-standard for vitenarkiv: ISO 16363:2012 Space data and information transfer systems — Audit and certification of trustworthy digital repositories. Å kunne henvise til en offisiell standard kan kanskje være utslagsgivende for enkelte forskere som vurderer om de skal legge ut sine publikasjoner, og hva kan det bety for dem som søker etter informasjon, og finner en artikkel i et arkiv? Har de med vilje søkt i et arkiv, eller har de kommet inn via Google? Spiller det noen rolle? Biblioteket på prestisjetunge Massachusetts Institute of Technology (MIT) er blant dem som har innført denne standarden, og bibliotekar Nancy McGovern fortalte litt om standarden og praksisen.

Foruten de vanlige presentasjonene var det også workshops og posterpresentasjoner og pauser med anledning til å mingle, noe som gir en enestående anledning til å prate uformelt med folk og høre hvordan andre gjør ting, og eventuelt få med seg praktiske tips og råd.

En person fortalte for eksempel at hun konsentrerte seg om PhD-studentene fordi de representerer fremtidens forskere, og hun kan da forhåpentligvis opprette et godt forhold til forskerne tidlig i deres karriere. En annen fortalte at på deres universitet (University of Warwick, England) tvitret de hver eneste artikkel som ble lagt ut – selv om dette ikke alltid falt i god jord hos Twitter, som anklaget dem for «spamming»! Flere andre hadde arkiv som tillot opprettelsen av profiler for forskerne, gjerne med bilde og noen linjer om deres forskningsfelt og hva de selv syntes var de viktigste artiklene, noe forskerne syntes var positivt. I tillegg var det et spennende foredrag om ORCID – en ny ID for forfattere som skal knytte dem sammen på tvers av forskjellige databaser, arkiver og tidsskrift, slik at man lett kan følge en forfatter. Det vil også bidra til å skille mellom forskjellige forfattere med like navn.

Til slutt noen ord om fremtiden. OA er et område som endrer seg raskt, så her gjelder det å forsøke å henge med i svingene. Hva tror vi blir viktig, både for forskerne og bibliotekarene, og hva med brukerne? Hva tror vi blir fremtiden for arkivene? Ingen har noen fasit her, men nøkkelord vi kom opp med inkluderte forskerprofiler, samarbeid med f eks en universitetspresse eller universitetets eget forlag hvis det finnes, fokus på metadata, mer støtte til forskerne i publikasjonsprosessen, forvaltning av ressursene våre, tilgjengelighet og ikke minst, tilrettelegging.

Hvis OA virkelig skal bidra til tilgjengeliggjøring, må det være for alle, og vi må også tilrettelegge for svaksynte og andre med funksjonshemninger. Vi må være årvåkne, for i følge diskriminerings- og tilgjengelighetsloven som nylig ble utvidet, skal eksisterende løsninger for nettsider være tilpasset universell utforming innen 1. januar 2021, og nye nettsider og IT-løsninger skal utvikles med tanke på universell utforming fra 1. juli 2014. For oss betyr det kanskje at vi må se på både oppsettet av arkivet, og også nye dokument som lastes opp. Må f eks PDF erstattes av PDF/A, eller PDF/UA? Her er det mye å tenke over og ta tak i, i løpet av årene som kommer!

Så hva med oss her på UiS? Noen av de tingene jeg har lyst til å innføre kan vi ikke gjøre uten Bibsys, det gjelder f eks ORCID (http://orcid.org/), forskerprofiler og autoritetsregister.

Det kommer forhåpentligvis etter hvert – det blir vel anledning til å diskutere dette neste gang vi treffer noen fra Bibsys, enten det er på OA-dagen i september eller på Munin-konferansen i november.

Ting vi kan begynne å gjøre: Være mer obs på dette med datasett osv. når vi får inn artikler fra Tek-Nat, og vi kan gjerne begynne å tvitre lenkene når vi legger ut nye spennende artikler.

Advertisements

, , ,

  1. Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: