14.08: Designing a new concept of work in an academic library

(Lenke til sesjonen, med informasjon om foredragsholder)

Yrjö Engeström holdt denne presentasjonen. Han begynte med å trekke fram at det er ingen automatiske krefter som tvinger universitetsbibliotek til å måtte gi opp i møte med nye utfordringer. Bibliotek kan utvikles og forandres.

Forskere er blitt mindre synlige i biblioteket, de sitter mer på kontoret eller hjemme, og bruker ressurser online. Kan dette føre til at biblioteket blir redusert kun til en lånestasjon for studenter, som stort sett låner pensumlitteratur? Hva kan vi fortsatt tilby forskere?

Engeström foreslo Change labaratory som en løsning:

En begynner med å se på dagens situasjon, hva er bibliotekets og forskernes utfordringer? Så analyserer en dagens situasjon, hvorfor har vi dagens problemer? I bibliotekets strategiarbeid er det viktig med et stort «tomt område» for å komme med ideer og tanker.

Forskjellige typer bibliotek:

1. Et helt tradisjonelt bibliotek, tilhører fortiden.

2. Bokfokusert bibliotek, retter seg mot studenter som trenger bøker. Dette vil fortsatt være et viktig element, men det er ikke nok å bygge framtidens bibliotek på denne modellen. (En del i vår hjemlige debatt bør kanskje bite seg merke i at Engeström mener at det å låne ut bøker fortsatt vil være viktig for bibliotekene, også i framtiden)

3. Virtuelt bibliotek, gir tilgang til en rekke digitale tjenester som en kan få tilgang til også hjemmefra. De fleste universitetsbibliotek er i stor grad her i dag. Dette er bra, men det er en fare for at biblioteket blir anonymisert. Ofte vet ikke brukeren at biblioteket er involvert i de ressursene de jobber med, dermed kan biblioteket få et ufortjent rykte som en perifer tjeneste.

4. Knotworking library: Fellesskap, samarbeid. En knytter sammen personer og aktiviteter som vanligvis ikke har mye kontakt. Bibliotekarer jobber direkte sammen med forskergrupper. En må ofte jobbe innenfor flere forskjellige forskergrupper. Dette krever rask læring og tilpasning. En kontinuerlig læringsprosess.

De brukte to bibliotek i Helsinki for å prøve dette ut. Utviklet nye tjenester for forskergrupper, service trade.

Etter hvert begynte enkelte å stille spørsmål om en del mer standard bibliotektjenester ble ignorert, noe som førte til en litt ny arbeidsmodell. I tillegg er det en del usikkerhet ndg. ressurser, både for biblioteket og universitetet som helhet.

Tjenester forskningsgruppene ønsket fra biblioteket:

1. Hjelp til litteratur- og informasjonssøk.

2. Research data management. Hvordan arkivere og organisere forskningsdata? En quick reference guide ble utviklet. Dette er en stadig viktigere oppgave for bibliotek. Datamengdene er så store at de må lagres i store databaser, på en søkbar og sikker måte.

3. Gjøre forskningen synlig i samfunnet og globalt. Hjelp til å publisere på nettet, utenom vanlig publisering. Å publisere på den tradisjonelle måten, i vitenskapelige tidsskrifter, sprer som sagt kun forskningen til noen få «utvalgte». Derfor kan nok en del ønske seg alternative publiseringsmåter.

En kan sette opp en pyramide, der mer tradisjonelle og rutinemessige bibliotektjenester er nederst, nyere tjenester kommer lenger opp. (Dette er ikke en nedvurdering av tradisjonelle tjenester, tvert i mot er det en anerkjennelse av at de er grunnlaget for nyere og mer nyskapende tjenester. Ikke prøv å fjerne den nederste delen av en pyramide!)

Forskere trenger hjelp til å ta bedre vare på store mengder forskningdata. De må organiseres og lagres på et trygt sted. I følge Engeström har forskere ofte lite kompetanse for dette, her er noe biblioteket kan og bør bidra til!

De satte opp et nytt og flatere organisasjonskart i biblioteket. Mer fleksibelt, mindre spesialisert og hierarkisk. En enklere organisasjon som raskere kan tilpasses en ny situasjon. Når en utfordring dukker opp setter en ned midlertidige ekspertgrupper som å løse denne utfordringen.

Ny modell:

1. Nye tjenester for nye brukergrupper, forskergrupper.
2. Ny organisasjon og ledelsesmodell. Flere initiativ nedenfra, mindre vertikal og ledelsesstyrt modell.
3. Ressurser og fasiliteter er viktige, men en må ikke binde seg til dette. En må være fleksibel, ikke binde seg til f. eks. en bestemt bygning.

Forskere kommer tilbake til biblioteket når en bruker knotworking-modellen, men nå som partnere og kolleger, i stedet for kun brukere.

Advertisements
  1. Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: